Kategorier
Lest

Record Collector #517, April 2021

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

    • 4 stjerner til Al Stewart: Year Of The Cat (1976), som er nyutgitt på CD av Esoteric, og det viktigste bonusmaterialet her er en konsert fra Seattle, oktober 1976. Lydkvaliteten her er OK, men ikke helt topp. Kommer som 2xCD og en variant med DVD som har flerkanalsmiks og hi-res stereo.
    • 4 stjerner til Nick Cave & Warren Ellis sitt album Carnage, som da ikke er et soundtrack til en film, men det første albumet hvor de framstår som en duo med nye låter hvor Cave også synger. Albumet er et direkte resultat av pandemien og alt det karantenetiltakene har ført med seg, «a feeling of a life being half-lived», i følge Cave selv, som også sier at albumet «just fell out of the sky … like a gift.» Og det har blitt et strålende album: «It’s a majestic pairing, Ellis’ contributions prove every bit as lyrical and compelling as Cave’s, much of the music here holding a hypnotic quality, capturing the circular days of a plague year, but enlivened by unexpectcd flickers of sound, detours, charges.»
    • 4 stjerner også til The Coral sitt nye album: «Coral Island, a double record, recounts the faded glory of an imagined funfair isle … songs a bout migraines, maggots and men who look like plansta have been set to a genre-bendig mix of acid folk, 60’s psych, Mersebeat, stoner rock and spaghetti westerns.» Et vellykket konseptalbum med grom musikk og mye vellyd, som her videre sammenlignes med The Kinks og Village Green Preservation Society. (Anmelderen i Shindig! #116 er mer generøs og gir albumet full pott: «Musically they’ve never sounded more unified and happy. A triumph.»)
    • Nytt album fra Tomahawk, et av Mike Patton sine mange band/prosjekt. Tonic Immobility er det femte i rekken siden debuten fra 2001. Alt fra dem har vært solide metal/hardt-svingende saker med riff og rytmer som tar uventede avstikkere til krinker og kroker, så også dette nye: «The quartet’s not-so-secret weapon is guitarist Duane Denison, who clearly hasn’t lost the ability to churn out deliciously malevolent riffs since his days with legendary noise-rockers The Jesus Lizard.» Får også 4 stjerner her.
    • Enda en 4-stjerners omtale, denne gangen til boka Excavate! The Wonderful And Frightening World Of The Fall: «So while Excavate! is probably aimed more at the initiated than the casual observer, either way it’s a thoroughly engrossing, insightful and immersive trawl through the wonderfuly strange Fall-world.»
Kategorier
Lest

Record Collector #516, March 2021

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

    • 5 stjerner til deluxe-utgaven av Black Sabbath Vol. 4, som kommer som en 5xLP eller 4xCD boks. I likhet med Paranoid boksen så finner vi også et konsertopptak med blant bonusmaterialet som ellers består av noen alternative mikser og studio outtakes, samt en bok/hefte. Prisen på CD-boksen er opp mot smertegrensen.
    • 4 stjerner til den nye 3xCD utgaven av Retrospektïw I-II-III, som er Magma konsertopptak fra 1980: «Boasts the definitive versions of Mëkanik Dëstruktïw Kömmandöh and Theusz Hamtaahk«. Disse sporene klokker da inn på henholdsvis 36 og 40 minutter, og dette var en 3xLP utgivelse da Southern Lord gav den ut på vinyl i 2017, mens da de opprinnelig ble gitt ut i 1981 kom som en separat dobbel-LP (1&2) og enkelt-LP (3). Denne nyutgivelsen på CD har også med et bonusspor.
    • «Second Opinion»-spalten tar for seg album som fikk ufortjent mye tyn opprinnelig, men som i etterpåklokskapens bakspeil blir sett på med nye øyne. Denne gangen er det Lou Reed og Metallica samarbeidet Lulu fra 2011 som får fokus: «Lulu has been unfairly underappreciated … this isn’t meant to be an easy listen, neither Metallica or Reed failed in what they set out to do.» Jeg fikk lyst til å sjekke ut albumet på nytt, men ser at vinylutgaven har begynt å bli ettertraktet nå …
    • 3 stjerner til en ny bok om norsk black metal. Ross Hagen har en mer akademisk tilnærming til stoffet i sin bok A Blaze In The Northern Sky: «His exploration here of black metal’s appeal as a form of contemporary Nordic folk music, and his theoretical deliberations on the scene’s «romantic» and «modernist» aspects, are both forthright and stimulating.»
Kategorier
Lest

Shindig! #113

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • «Want to listen to some great music and help charity at the same time? Then head to The Psych Lovers’ Bandcamp page and grab the Psych Against Cancer comps.» Her finner du nesten 200 kutt fordelt på 3 volum, men bare digitalt tilgjengelig, ikke noe fysisk format.
  • Michael Bjorn henter fram en soft-rock/pop obskuritet som jeg aldri hadde hørt om, og presenterer den i såpass rosende ordelag over en hel side, at jeg ble interessert: «Full of youthfully vivid yet sepia-toned images of breaking spring. The music is lazy yet brimming with expectation, and thankfully wihout strings and orchestra. Instead, the acoustic pop combo format is enhanced with varied instrumentation across 11 classy originals and one unexpected choice of cover.» Albumet det er snakk om ble gitt ut i 1973 og er An Expensive Pacific Ocean Cruise fra Stapley Markstein, som da er en duo bestående av Stephen Stapley and Richard Markstein. Verdt å sjekke ut.
  • 5 stjerner til det som skal være den mest komplette samlingen med The Misunderstood (psych-garasjerock fra California) til nå, Children Of The Sun: The Complete Recordings 1965-66, en 2xCD utgivelse fra Grapefruit, med 32-siders hefte med liner notes fra Ugly Things-redaktør Mike Stax: «The molten melding of surf, garage, British R&B, ragas and sonic experimentation sounds crunchy, compact and full … to witness the bands’ transformation from the garages of Riverside to the outer galaxies of the nascent British underground in just 18 short months, sit yourself down, strap yourself in, stick on this definitive document and prepeare for mind-melt.»
  • 5 stjerner til Esoteric sin 4xCD+DVD utgivelse av Drastic Plastic (1978), det femte og siste Be-Bop Deluxe albumet som får denne deluxe-behandlingen. Bonusmateriale florerer: Uutgitte kutt, BBC-opptak, nye mikser, singler, EP-spor, Bill Nelson demoer, flerkanalsmiks og noen video/live-opptak. Musikalsk var Bill Nelson godt i gang her med å ta i bruk synther og elektronika, noe som ble enda tydeligere på Bill Nelson’s Red Noise og albumet Sound On Sound som ble gitt ut året etter. Også verdt å sjekke ut, selvfølgelig.
  • Grapefruit 3xCD samleren Oh! You Pretty Things: Glam Queens And Street Urchins 1970-1976 får 5 stjerner: «A riotous celebration of a time whan any kid with a guitar, some green eyeshadow and a pout could be a star.» Med artister som Roxy Music, ELO, Sparks, Ian Hunter, Hawkwind, Slade, Thin Lizzy, Lou Reed, John Cale, Iggy & The Stooges, Troggs, New York Dolls, Strawbs, Kim Fowley, Leo Sayer (Leo Sayer?!) og en drøss med andre kjente og langt mer ukjente navn. Artistutvalget kan synes noe bredt, men forhåpentligvis gjør det 40-siders heftet en god jobb med å knytte de utvalgte kuttene sammen. Og så finner vi enkelte tidligere uutgitte kutt her også, visstnok også fra The Stooges.
  • 4 stjerner til Hilma Nikolaisen sitt album Heritage: «Nikolaisen’s voice has a warm, velvet quality perfectly suited to such gentle folksy songs … elsewhere she comes across as a Scandinavian Joni Mitchell.»
  • 4 stjerner til del 2 av Ian Hunter biografien Rock’n’Roll Sweepstakes, med undertittel Hunter By Proxy, del 1 var Mott’s The Story, og den dekket da perioden fram til Mott The Hoople var historie, dvs. 1974. Det gjør kanskje del 1 enda mer interessant. Jeg stiftet først bekjentskap med Hunter via en nattrock-sending på NRK i 1979, samme år som det doble konsertalbumet Welcome To The Club ble spilt inn (side 4 var riktignok studioinnspillinger), en klassiker med Hunter og Mick Ronson i storform, og med et upåklagelig låtutvalg. Senere jobbet jeg meg bakover til de foregående Hunter-albumene og Mott The Hoople, mye bra. Hunter sine soloalbum etter Welcome To The Club nådde aldri høyder som for eksempel You’re Never Alone With A Schizophrenic fra 1979, men han har en svært omfattende solokarriere også etter 1980, noe Stranded In Reality boksen fra 2016 også dokumenterer, med hele 30 CD-er!
Kategorier
Lest

Record Collector #515, February 2021

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

    • 5 stjerner til Steven Wilson sitt nye album The Future Bites. Vel, jeg er stor fan av Porcupine Tree, og spesielt psykedelia-perioden fram til og med The Sky Moves Sideways (1994), som står som et høydepunkt for meg. Men jeg har fulgt dem hele veien, selv da de ble litt for opptatt av å føye det amerikanske publikummet som etter hvert omfavnet dem, og det dro litt for mye mot metal, etter min smak. Wilson sin solo-karriere derimot har også fulgt med mer enn et halvt øye, men To The Bone (2017) hoppet jeg over, og det gjelder nok The Future Bites også. Musikalsk sett er det ikke så mye her som fenger meg nok til at jeg biter på. Tekstene ser ut til å være typisk Wilson, lettere angstfylt og fremmedgjort innoversyn, kanskje noe i kontrast til den glatte musikken/produksjonen, eller kanskje ikke. Temaene er relevante, men Wilson er nok en større musiker enn tekstforfatter, og det har jo heller aldri vært tekstene til Porcupine Tree som har vært attraksjonen for min del.
    • De fleste av bøkene i On Track – Every Album, Every Song serien fra Sonicbond får godt skussmål, så også bøkene om The Clash («this well written, absorbing book also covers compilations, rarities, selected bootlegs, films and videos and band member biographies») og Thin Lizzy («puts their 13 albums under the microscope, collecting up the various outtakes and B-sides along the way»), som begge får 4 stjerner her. Sistnevnte er for øvrig skrevet av Graeme Stroud, som også gav ut en lignede bok om Status Quo (Song by Song) for noen år tilbake.
    • UK-zina Grim Humour sine 10 første utgaver er samlet i boka Grim Humour 1983-1987: «One of the best, rising from the undrground to become the go-to place for news on al lthings goth, industrial and post-punk.» Her finner du lange og tilnærmet uredigerte intervjuer med artister som The Fall, Killing Joke, Crass, Coil, 400 Blows, Sonic Youth, In The Nursery, Head Of David, Virgin Prunes, The Damned, Nick Cave, The Ramones, And Also The Trees, Alternative TV og Big Black.
Kategorier
Lest

Shindig! #112

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • En-sides artikkel om Nirvana i anledning den massive 6xLP boksutgivelsen Songlife fra Madfish. Det er selvfølgelig en flott sak, hvor vi også finner et album med uutgitte spor og en 52-siders bok, men for de som er mest interessert i de to første albumene fra 60-tallet (og kanskje spesielt UK psykedelia-klassikeren The Story of Simon Simopath (1967), så er den tidligere nevnte 2xCD utgivelsen Rainbow Chaser fra 2018 et langt rimeligere alternativ, som også har en god del bonusmateriale og et 24-siders hefte. (Får 5 stjerner i Record Collector #515: «For thos less familiar with Nirvana it is the first three albums that hold all the aces.» Det vil si at også tredjealbumet To Markos III aka Black Flower fra 1970 bør sjekkes ut i tillegg til andrealbumet All Of Us fra 1968. Black Flower er for øvirg også gitt ut på nytt av Esoteric, med bonusmateriale.)
  • 4 stjerner til Head Music 2, denne gang en trippel-LP fra Fruits de Mer. Konseptet her er nye cover-versjoner av krautrock-låter fra 70-tallet. Artistene som covres er blant andre Amon Düül I og II, Faust, Kraftwerk og Can. Og som forrige gang er resultatet mer enn godkjent: «Anyone in tune to lengthy guitar solos, bombastic drumming, gypsy violins, and swirling, proggy organ and spacey synth workouts will find much to enjoy.»
  • 4 stjerner til Beeswing: Fairport Folk-Rock And Finding My Voice 1967-75, som er en selvbiografisk bok fra Richard Thompson: «He recounts his immersion in London’s late 60’s underground music scene, the formation of Fairport Convention and their subsequent re-tooling of British folk music in such a matter-of-fact tone that one starts to feel that this stuff simply happened to him, rather than him being one of its key engineers.» Waterstones UK fristet med signerte eksemplarer av denne, men litt skuffende at signeringen her var en lapp som var klistret inn i boka, og selve signaturen var semre greier, noen uleseselige snurrer. Men boka kan selvfølgelig anbefales åkkesom.
Kategorier
Lest

Record Collector #514, January 2021

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

    • Tom Jones er nok i grenseland av mitt musikalske interessefelt, men enkelte av hans (mange) hits snek seg inn tidlig i barndommen, gjerne gjennom lytting til radio, eller lytting på singler hos tante og onkel. Ofte var det slik at jeg først mange år senere oppdaget hva jeg faktisk hadde lyttet til. Så låter som «Green Green Grass Of Home» og «Delilah» sitter fremdeles godt hos meg, og det er ikke til å stikke under en stol at Tom Jones har sunget inn mange gode poplåter. Stor artikkel her i anledning 17xCD boksutgivelsen The Complete Decca Studio Albums, hvor Jones også beskriver artige møter med Elvis Presley og Frank Sinatra. Den inneholder også Hide & Seek: The Lost Collection og et hefte, og er såpass rimelig priset at den frister litt.
    • 5 stjerner til Buzzcocks 12×7″ boksen Complete UA Singles 1977-1980: «As a singles band, Buzzcocks were indeed extraordinary as this remastered box set of vinyl 45s once again demonstrates … everyone needs to own this collection in some form or other (but get the albums as well, they’re brilliant).» LP-samleren Singles Going Steady (1979) er et godt alternativ for å få dekket opp en del av låtene her, og senere CD-utgaver av de albumet kommer også i med utvidet innhold. Det finnes også deluxe 2xCD utgaver av albumene som inkluderer singlene, men denne 7″ boksen er selvfølgelig en lekker sak i seg selv, med 36-sider hefte av Clinton Heylin.
    • 4 stjerner til Amy Winehouse: The Collection. Dette er en nyutgivelse på CD-formatet (5xCD) av 8xLP boksen som kom i 2015. Den er vel utgått nå, derfor blir denne ganske rimelige prisede CD-utgivelsen et fint alternativ. Om lydkvaliteten/mastringen er vesentlig bedre for vinylboksen sin del, er vel usikkert. Inneholder en konsert fra 2007 og en CD med remikser, i tillegg til albumene Frank (2003), Back To Black (2006) og Lioness: Hidden Treasures (2011).
    • 5 stjerner til Times & Sounds: Germany’s Journey From Jazz And Pop To Krautrock And Beyond, ny bok fra Jan Reetze: «I’m a huge fan of German music and have shelves full of vinyl and books on the subject from Julian Cope’s Krautrocksampler to David Stubbs’ Future Days. Now, though, all of those book are rendered redundant … Times & Sounds is the best book on German music … a must -have book for anyone interested in modern German music.»
    • 4 stjerner til boka 1984: Pop’s Dividing Year fra David Elliot: «Warm and well-written – Elliot know his onions and revels in joining the dots; esoteric, exhaustive and thoroughly enjoyable, 1984 hits the spot. It is on a par with Jon Savage‘s 1996 and David Hepworth‘s 1971.» De to sistnevnte er også verdt å sjekke ut, om de ikke står i bokhylla di allerede.
Kategorier
Lest

Shindig! #111

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Artikkel om The United States Of Existence, Baltimore band som gav ut et album, Introducing, i 1986. Dette blir nå gitt ut på nytt av spanske Guerssen, under tittelen The Psychedelic Yesterdays Of Tomorrow, som da også inkluderer singelen Anything Goes fra 1984. I artikkelen sammenlignes de med The Dukes Of Stratosphear (XTC). USE er også god neo/retro-psykedelia, men jeg synes låtene blir litt for like, kanskje på grunn av den noe masete bruken av orgel/Farfisa. Nå er jo dette ofte en av hovedingrediensene i fuzz/garasje-psykedelia, så andre vil sikkert synes at dette er bare stas. For min del holder det å ha USE representert i samlinga i fine samlinger som Children of Nuggets og Electric Psychedelic Sitar Headswirlers.
  • 4 stjerner til Deutsche Elektronische Musik 4: Experimental German Rock And Electronic Music 1971-83, som da er del 4 i en flott serie fra Soul Jazz Records. Utvalget er ikke strengt «elektronisk», her finner vi like mye kraut/prog hvor en vanlig rock-besetning er utgangspunktet. Med navn som Can, Agitation Free, Amon Duul II, Michael Rother, Conrad Schnitzler, Roedelius og Harmonia. Denne serien får mye skryt andre steder også. Alle volumene kommer både som 2xCD med hefte, eller 3xLP/2xLP, med liner notes på innsiden av utbrettsomslaget.
  • 5 stjerner til dokumentarfilmen om Miles Davis, Birth Of The Cool: «Peppered with insights and reflections from sidemen, contemporaries and fans including Jimmy Cobb, Ron Carter, Herbie Hancock, Wayne Shorter, James Mtume, Quincy Jones and Carols Santana … this is celebration of a musical visionary for whom the very notion of standing still was heresy.»
Kategorier
Lest

Shindig! #110

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Labre 3 stjerner for 50th Anniversay Deluxe Edition av The Doors sitt album Morrison Hotel (1970): There is no way of sugar-coating this; the deluxe package is simply not worth the asking price … of anyone’s money.» Noe av kritikken skyldes nok at man ikke kan få kjøpt bonusmaterialet som strekker seg over 2 CD-er uten samtidig å måtte kjøpe LP-en, som kommer som en samlet pakke. Fans vil nok likevel ha interesse av de ulike studio takes-ene som finnes av ulike låter her.
  • 4 stjerner til Esoteric 7xCD boksen Unconscious Power: An Anthlogy 1967-71, som samler alle albumene til Iron Butterfly fra denne perioden, og plusser på med noe bonusmateriale (singler) og konsertopptak (to Fillmore East konserter fra 1968). Jeg har aldri hatt noen album av dette bandet i samlinga, og det har heller ikke fristet spesielt, men det spørs om ikke anmelderen her setter fingeren på noe av årsaken: «The odds are fairly good that you base your opinion of this particular ensemble way to heavily up on one particular 17-minute song. And that’a shame, for there’s a lot more here.» Han snakker da selvfølgelig om «In-A-Gadda-Da-Vida», og jeg må innrømme at jeg føler meg truffet. Prisen på denne boksen er såpass rimelig at dette blir en fin anledning til å bli nærmere kjent med bandet.
  • 5 stjerner til nok en svær og omfattende King Crimson boks, The Complete 1969 Recordings inneholder 20 CD-er, 4 Blu-ray disker, en DVD og en DVD-Audio. Jeg går ut fra at noe av bonusmaterialet her også befinner seg på 50th Anniversary Box Set (4xCD+Blu-ray, 2019) av In The Court Of The Crimson King, men dette er en uttømmende samling av studio-takes/sessions, pluss hele sju konserter. Det er også noen få BBC sessions opptak som låter ganske så bra, men av de sju nevnte konsertene er det vel bare en som kan sies å være med noenlunde OK lydkvalitet. De andre er sikkert likevel historisk interessante for blodfansen, som du må være en av for å gå for denne.
  • 5 stjerner til dokumentarfilmen om historien om Ronnie Scott’s Jazz Club, legendarisk konsertsted i London som åpnet i 1959. Filmen er regissert av Oliver Murray og heter simpelthen Ronnie’s. Tror ikke den er tilgjengelig på noen strømmetjeneste eller på fysisk format foreløpig, men det kommer nok.
  • Helt siden jeg fikk det forrykende debut live-albumet til Nine Below Zero i hus i 1980, har det vært en stor favoritt når vi snakker om britisk gitarbasert bluesrock. Oppfølgeren og studiodebuten Don’t Point Your Finger fra året etter var en ørliten skuffelse, mens Third Degree fra 1982 knapt nok snurret på min platetallerken. Nå er de ute med det som ser ut til å være en super dobbel konsertutgivelse: Live At Rockpalast 1981 & 1996 (2xDVD+3xCD). Får 4 stjerner her: «This complete set is a breath-taking introduction to new fans and a welcome addition for old. With the likes of Gerry McAvoy (Rory Gallagher bassist), Lou Martin (Gallagher keyboardist), Brian Robertson (Thin Lizzy), Robbie McIntosh (Pretenders) and Paul Rose on stage you know this is a musical feast not to be sniffed at.»
Kategorier
Lest

Record Collector #513, Christmas 2020

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Større Elton John artikkel i forbindelse med den nevnte Jewel Box utgivelsen. Her fokuseres det blant annet på Elton John som platesamler. Tidlig på 90-tallet solgte han sin enorme samling (66.000 enheter) for å finansiere grunnleggingen av The Elton John AIDS Foundation. Samleinteressen forsvant imidlertid ikke, så han har langt på vei bygget opp igjen en tilsvarende samling i ettertid. Han forteller villig vekk musikalske favoritter, som Bob Dylan, Nick Cave og Prince, mens han kommer med et stikk til U2 for å samarbeide med Kygo: «I’ve had so many requests to make records with [Norwegian superstar DJ] Kygo, and [wearily] I don’t want to do that! But U2 did it on their last fucking record … I’m not a snob, but it’s just not what I want to do.» Videre sier han om platesamling som hobby: «I’m so glad that I’ve collected records all my life … the love of records saved me, not just as a musician, it saved me as a person.» (Positiv omtale også i Shindig! # 110: «You could construct at least one great pre-fame Elton album from the jewels in this box.»)
  • 5 stjerner til Joni Mitchell som har åpnet sine arkiver og gitt oss Archives Vol. 1: The Early Years (1963-1967), en 5xCD utgivelse fra Rhino: «Up until now, her archive has been fiercely guarded, each album speaking for itself while setting a new bar for its creator. In launching Archives, Mitchell – who, naturally, is overseeing every aspect of its curation – is lowering that guard; in doing so, she is deeply enriching her legacy.» Inneholder et vell av demo-opptak og konsertinnspillinger med Joni og gitaren, her finner du også tidlige versjoner av låter som dukker opp først på album flere år etter. Kommer med 40-siders hefte/bok. Deler av innholdet blir også gitt ut separat på vinyl, for eksempel Live At Canterbury House 1967. 
  • 4 stjerner også til 50th Anniversary Edition av The Kinks sitt album Lola Versus Powerman And the Moneygoround, som kommer med diverse demoer, konsertopptak og enkelte nye mikser fordelt på 3xCDer og 2×7″ singler. I hvert fall en del av bonussporene her finnes også på 2xCD deluxe-utgivelsen fra 2014, men den 60-siders medfølgende boka frister jo. (Utgivelsen får også mye skryt i Ugly Things #57: «Exclusive to this set are Ray and Dave’s audio reminiscences of the individual tracks, featuring home demo snippets and other sound bites, all put together in radio documentary programme form.»
  • 4 stjerner til Halcyon Days: 60s Mod, R&B, Brit Soul & Freakbeat Nuggets, en 3xCD samler fra Strawberry, som er en ny Cherry Red underlabel: «Shining new light on the evolution of British R&B into fullblown psych … immaculate.»
  • 4 stjerner til den nye dokumentaren om Frank Zappa, simpelthen kalt Zappa: «While calling it definitive might be a stretch, Zappa is a definite must-see.» Inneholder tidligere uutgitte sekvenser fra Zappa-arkivet. Jeg har sett denne, og den kan selvfølgelig anbefales. Zappa var muligens et musikalsk geni, selv om ikke all musikken han produserte gjennom årene var like genial. Det kommer fram at Zappa behandlet av og til sine medmusikanter, om ikke kynisk, så i hvert fall krevende, i forhold til å få virkeliggjort sine musikalske visjoner. På den andre siden har han også mange åpenbare sympatiske sider, som for eksempel hans bidrag i kampen for kunstnerisk frihet og ytringsfrihet generelt. Ikke så mye nytt her for fans kanskje, men et fascinerende portrett er dette uansett. (Filmen får 5 stjerner i Shindig! # 114: «While this is by no means the first Zappa documentary to make it into the public domain, it’s the one that offers the most complete perspective on his life and incredible career.»)
  • 4 stjerner til David Byrne‘s American Utopia, en film av Spike Lee som tar utgangspunkt i Byrne sin Broadway oppsetning med samme navn. Jeg har sett denne filmen også, og dette er vel-regissert fra A til Å, en fryd for både øyne og ører. Og det er artig å høre Talking Heads klassikere som «I Zimbra», «Once In A Lifetime» og «Burning Down The House» i nye tapninger, men jeg synes dette blir litt for veloverveid ned til minste detalj, og innimellom satt jeg også og tenkte at dette minner litt om et Eurovision-innslag, dog med kvalitetsmusikk.
Kategorier
Lest

Record Collector #512, December 2020

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Elton John samleboksen Jewel Box får 4 stjerner, den tilbyr blant annet 60 hittil uutgitte spor, demoer og annet som strekker seg helt tilbake til 1965. Pluss et lass med B-sider, et utvalg av Elton John sine egne favoritter, og en CD med låter som ledsager hans selvbiografi Me, fra 2019. Selv på den er det ikke særlig med hits å finne, så noen hitsamling er dette ikke. Store deler av innholdet er kurert av John Higgins, selv en ivrig platesamler: «Jewel Box wilfully sidesteps the demands of any archetypal greatest hits collection, containing only two singles that breached the Top 20 anywhere in the world … what concers us here are the more forensic, forgotten chapters, the overwhelming majority of which are worthy of retelling.» Kommer som 8xCD boks, men også som 9xLP boks med et litt mindre utvalg av «rariteter» og B-sider, i tillegg til at innholdet også er delt opp i tre separate vinylutgivelser.
  • 3xCD samleren Dust On The Nettles: A Journey Through The British Underground Folk Scene 1967-72 var en flott sak, og nå er Grapefruit ute med en oppfølger kalt Sumer Is Icumen In: The Pagan Sounds Of British And Irish Folk 1966-75. 3 CD-er, 60 spor og 40-siders hefte. (Utgivelsen får 5 stjerner i Shindig! #111: «This is a freshly-plucked classix, a pan-season essential that wil take you from dark spell-casting and sacrifices to joyful, sky-clad frolicking at the drop of a bippity boppity hat.»)
  • Historien bak Jimi Hendrix sin deltagelse i filmen Rainbow Bridge er rimelig spesiell, noe tittelen på dokumentarfilmen som kom i fjor også indikerer: Music, Money, Madness: Jimi Hendrix In Maui. Filmen kan trygt anbefales, og det kan også de medfølgende konsertopptakene. Lydkvaliteten er prima (takket være ny restaurerings-teknologi) og omstendighetene til tross, Hendrix er i storform. Konsertopptakene kommer også som rene lydutgivelser på CD- og vinylformatet, men her må nok Blu-ray utgivelsen få den varmeste anbefalingen. Essensielt for fans. (Blu-ray utgivelsen får 5 stjerner i Shindig #110: «Shines a light on the goings on behind this bizarre episode which saw Hendrix playing an open air show amid high winds in front of a surreal gathering of spaced-out freaks on a cattle ranch on the side of Maui’s Haleakala volcano on 30th July 1970.»