Kategorier
Norske utgivelser

Groms Plass: Live i Mørketida 2xLP

Groms Plass: Live i Mørketida Jeg har tidligere omtalt Narvik-bandet Groms Plass sin forrige studioalbum, Båten Børst, som kom i 2018. Nå er de ute med sitt første konsertalbum, og da smeller de like godt til med en utgivelse i det klassiske doble live-LP formatet. Opptakene er gjort i desember 2019, en romjulskonert på hjemmebane, i Folkets Hus i Narvik. Tittelen Live i Mørketida skulle vise seg å få en utvidet betydning, da vi ikke lenge etter gikk inn i en lengre mørketid med tanke på gjennomføringen av konserter i det store og hele. Dermed blir også dette et dokument fra en tid vi allerede savner, og som vi forhåpentligvis er sakte på vei tilbake til, med konsertsaler fulle av publikum.

Besetningen er den samme som på Båten Børst, i tillegg til at de har med seg sin faste blåserrekke bestående av Jan Viggo Fredheim, Anette Olsen og Børre Berglund. Blåserne tilfører bredde i lydbildet og krydrer den musikalske miksen som Groms Plass står for. En miks som kan oppsummeres som halv-akustisk viserock med elementer av country, blues og folkemusikk med både norske, amerikanske og innimellom også spansk-inspirerte innslag. Ut fra det vi hører av publikum sin respons her så har Groms Plass over tiden spilt seg inn i mange hjerter i sitt hjemlige Narvik. Stemningen er trivelig, publikum er kjent med tekstene, som gjerne er små folkelige historier, noen med typisk nordnorsk lynne, andre mer universelle. Skal jeg trekke fram noen personlige favoritter her blir det de roligere og noe mer  ettertenksomme låtene her, som eksempelvis «Blindpassasjer», «Haparanda hotell», og «Krigeren Grom».

Deep Purple sin doble live-LP Made In Japan ble etter sigende ikke utsatt for noe flikking i ettertid i studio. Uten sammenligning for øvrig så har Groms Plass også valgt å beholde «alt av skavanker og små feilskjær», la opptakene være som de er, og heller gi platekjøperne ekte vare, nærmere en opplevelse av å være tilstede på en konsert. Også teknisk sett er dette, som forrige gang, en strålende vinylutgivelse,  gravering er gjort av Tor Harald Degerstrøm i Oslo, pressingene er strøkne, og platene kommer i plastforede innercovre. Utbrettsomslaget er også flott, inne i utbretten finner vi et vell av fargebilder fra ulike tidspunkt i Groms Plass sin historie. Og så må selvfølgelig forsiden av omslaget nevnes. Det er ikke første gang at det ikoniske omslaget på Elvis Presley sitt første album fra 1956 har blitt kopiert, og det er alltid artig å se nye varianter. The Clash med London Calling er et av de mer kjente eksemplene, og det finnes minst to norske utgivelser som har latt seg inspirere på denne måten (DumDum Boys: Schlägers og Bærre På Jævel Vol. 4), kanskje flere også. Omslaget i seg selv er et godt argument for å ha Live i Mørketida i samlinga, i tillegg til at dette er en fin dokumentasjon av Groms Plass sin musikk og en samling av deres beste låter.

LP-en selges lokalt i Narvik (på Rema 1000), og skal også være å finne i BackBeat i Tromsø. Forhåpentligvis vil den dukke opp i andre platebutikker også etter hvert, inntil det skjer kan man sikkert henvende seg direkte til bandet på Facebook for å få tak i et eksemplar.

Groms Plass: Live i Mørketida

Groms Plass: Live i Mørketida

Groms Plass: Live i Mørketida

Kategorier
Lest

Shindig! #109

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • 5 stjerner til Munster Records sin nyutgivelse av Kim Fowley albumet Living In The Streets, som opprinnelig ble gitt ut i 1977: «This LP collects a string of glorious 45s that all bombed … it’s hard to think of anyone else who so ably bridged the gap between sleazy rock’n’roll snotty and teenage garage bands and the coming punk tsunami … evil genius.» UK originalen på Sonet er ikke veldig vanskelig å få tak i, men spanske Munster har sikkert gjort en god jobb med nyutgivelsen også.
  • 5 stjerner også til nyutgivelsen av Crimson Moon, Bert Jansch sitt album fra 2000. Earth Recordings står bak denne, og Crimson Moon inngikk også i 4xLP samleren On The Edge Of A Dream fra 2017. Denne serien av 4xLP boks/bok samleutgivelsene med Jansch fra Earth er flott saker og svært gunstig priset, så fans kan likegodt plukke opp disse som de enkeltstående utgivelsene.
  • 5 stjerner går også til Live At Chateauvallon, August 1972, og da snakker vi legendarisk fusion med The Mahavishnu Orchestra: «Heard here performing expanded selection from their explosive ’71 debut The inner Mounting Flame and also premiering compositions which would later appear on ’73s Bird Of Fire.» Opptakene er fra fransk TV og skal i følge anmelderen her være av høy kvalitet, men ut fra lydkutt jeg har funnet fram til (Juno Records, som ofte tilbyr pålytt på utgivelser de selger) er det en middels stor overdrivelse. Tror de samme opptakene ligger som video på YouTube også, men sikker er jeg ikke. 2xLP utgivelsen ser for øvrig ut til å være av den uoffisielle typen, fra Alternative Fox.
  • Earth Recordings er også ute med en 4xCD/4xLP utgivelse som samler det aller meste av det britiske Trees gjorde i studio. Det vil si albumene On The Shore og The Garden Of Jane Delawney, begge opprinnelig gitt ut i 1970. Bonusmateriale følger med, og dette ser ut til å være det samme som fulgte med Sunbeam sine nyutgivelser av disse albumene fra noen år tilbake. Disse er nå utgått, så denne utgivelsen fra Earth er sånn sett velkommen. Får 4 stjerner her, og psych-folk interesserte bør melde sin interesse: «Trees were too interested in exploring what the sound of a folk band could be to waste time outlining what it shouldn’t. How sublime to experience it all again.» (Utgivelsen får 5 stjerner i Record Collector #512: «An essential compendium for a fantastic band.»)
  • 4 stjerner til Uffe Lorenzen sitt nye soloalbum Magisk Realisme: «A return to the harder sound of Uffe’s earlier bands On Trial and Baby Woodrose.» Psykedelisk rock i ypperste skandinaviske klasse, tidvis litt mørkt, fengende låter med vibrerende gitarer og lydbilder det er lett å fortape seg i. Hans beste så langt.
Kategorier
Lest

Record Collector #511, November 2020

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Luke Haines slår et slag for The Fall i sin faste spalte, og framholder at album fra dem som i sin tid ble ignorert og fikk til dels dårlige kritikker, i dag framstår som ganske unike utgivelser som er verdt å besøke på nytt. Det gjelder f. eks. flere av deres 90-talls utgivelser, og enkelte fra det siste tiåret. Selv har jeg i lengre tid hatt et slags kompletterings-prosjekt på gang med The Fall, og må se nærmere på om jeg kan ha utelatt noe her som burde være med på min wantliste. Haines trekker også fram to Mark E. Smith soloalbum som er verdt å sjekke ut: The Post Nearly Man (1998) og Pander! Panda! Panzer! (2002). Han anbefaler spesielt det første av disse, som også ble gitt ut på nytt på vinyl i fjor. Når det gjelder The Fall sin katalog av utgivelser så er den svært omfattende, og ganske mange av vinylutgivelsene har blitt vanskelig å få tak i etter hvert.
  • Thin Lizzy var et bra band. Svært få andre band kan vise til en så konsistent rekke av studioalbum, som bare dalte litt i kvalitet helt mot slutten. Så da Universal i fjor gav ut en samleboks med 6 CD-er (pluss en DVD) med hele 74 tidligere uutgitte spor, var det duket for fest hos fansen. Førsteopplaget av Rock Legends ble da også revet bort nærmest før det ble tilgjengelig. Universal presset derfor opp et nytt opplag i år, og nå lar den seg skaffe igjen til en overkommelig pris, enn så lenge. Får 4 stjerner her, jeg oppgraderer det til 5, for det meste her er hentet fra taper/master-taper og er stort sett av høy teknisk kvalitet.
  • Soloalbumet Wildflowers (1994) fra Tom Petty var først tenkt utgitt som et dobbel-album, men plateselskapet synes det ble for mye. Først nå, med utgivelsen Wildflowers & All The Rest får vi albumet i sin helhet slik Petty opprinnelig så det for seg. Flere formater med ulikt omfang av bonusmateriale er tilgjengelig, men kanskje er 3xLP utgaven den mest attraktive varianten for den gjengse fan med vinylspiller.
  • Det pøses virkelig på med sterkt utvidede deluxe-utgaver av tidligere utgitte album for tiden, men ikke alle inneholder så mye veldig interessant bonusmateriale, selv om boks-utgivelsene i seg selv er gilde saker. To eksempler på dette kan være Motörhead: Ace Of Spades (7xLP+10″+7″+DVD) og Black Sabbath: Paranoid (4xCD eller 5xLP). For begge disse består bonusmaterialet stort sett av konsertopptak, men for Sabbath sin del får vi også albumet i en opprinnelig kvadrofonisk miks som da er mikset ned til stereo for anledningen. «Everything just confirms the diamantine brilliance of the original stereo mix» sier anmelderen om det. En del trykt materiale følger også med disse deluxe-utgivelsene, så at noen vil sette pris på dem (og betale en høy pris for dem også), tviler jeg ikke på. Selv klarer jeg meg godt med tidlige pressinger av disse klassikerne, og det er nok disse albumene i seg selv som gjør at de henter inn henholdsvis 4 og 5 stjerner her.
  • 4 stjerner til Ulver sitt nye album Flowers Of Evil: «A refined, almost aristocratic work and Ulver’s finest since 2007’s mid-career peak, Shadows Of The Sun. Det siste er jeg enig i, det er mitt klare favorittalbum fra dem, lavmælt og helstøpt. Ulver er utvilsomt et spennende band på mange måter, og jeg kan sette pris på den emosjonelle monotonien en del av de nyere albumene formidler, men musikalsk synes jeg det kan bli litt kjedelig rett og slett. Mange vil nok være uenige i det, men når skribenten her trekker fram Talk Talk og Japan som referansepunkter blir det litt i overkant.
  • Et par sider lenger bak i bladet får boka om ulvene, Wolves Evolve; The Ulver Story, 3 stjerner: «As this ornate and lavishly illustrated tome attests, the Norwegian collective’s entire shapeshifting history – from early black metal romanticism to current dark-hued pop purveyances – is charaterised by serpentine chicanery and pronounced myth-making.» Boka inneholder visstnok også et vell av anekdoter fra de tidligere årene, så jeg er nok mer interessert i denne boka enn det siste albumet.
  • 5 stjerner til boka Side By Side fra Robert Wyatt og kona Alfie Benge. Den samler tekstene fra albumene til Wyatt, med notater og fotnoter fra begge to i tillegg: «Benge’s illustrations are dotted throughout, the perfect visual compliment to this fantastic body of work.» For de som har en del av Wyatt sine album i platehylla vil dette være en perfekt ledsager til neste lytterunde.
  • Filmen Idiot Prayer: Nick Cave Alone At Alexandra Palace får 5 stjerner. Dette var kanskje en av de sterkeste korona-konsertopplevelsene vi fikk fra fjoråret, Cave alene med flygel, uten publikum. (En god norsk toppkandidat var Backstreet Girls direkte fra Norsk Lydstudio, ligger fremdeles på YouTube som Streaming For Vengeance .) Konserten med Cave ble strømmet direkte, tror ikke den er gitt ut på DVD/Blu-ray foreløpig, men dette ble så bra at filmen har blitt satt opp på kinoer i ettertid, og musikken er nå utgitt på fysiske format som vinyl og CD.
Kategorier
Lest

Shindig! #108

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • To-siders intervju med Deniz Tek (Radio Birdman) og James Williamson (The Stooges) i forbindelse med at de har slått seg sammen og gitt ut albumet Two To One. Resultatet er om ikke spesielt oppsiktsvekkende så likevel et OK gitarrock-album med enkelte gode eksempler på at Tek har sine gitarriff-smed egenskaper i god behold. Artikkelen her er uansett morsom, med små anekdoter relatert til The Stooges og Radio Birdman.
  • Husker ikke om jeg har sett annonser fra Rune Grammofon i Shindig! tidligere, men nå har de i hvert fall funnet veien hit.
  • Fin artikkel om Todd Rundgren som fokuserer på hans tidligste soloalbum, Runt (1970), Something / Anything? (1972) og A Wizard, A True Star (1973). I tillegg forteller også Rundgren fra omstendighetene omkring noen av albumene han har produsert for andre artister, og her får XTC og Skylarking (1986) stor plass. Et slitsomt oppdrag i følge Rundgren, og vi skal vel være glade for at albumet i det hele tatt ble gitt ut. Rundgren tar ikke på seg noe skyld for at albumet i sin tid ble gitt ut med en fatal miks-feil i bassen, noe som først har blitt korrigert i senere nyutgivelser.
  • Tre lunkne stjerner til The Soft Hearted Scientists, for deres 4xLP (!) The Continuing Escapades Of …, utgitt på Fruits de Mer labelen. «It’s not always the very best musical ideas that get worked up into full 10-minute opus form.» Så kanskje dette heller burde vært en litt mer solid dobbel-LP, men dette er uansett blant favorittbandene fra Wales, som regel god folk-psych-pop fra den kanten.
Kategorier
Lest

Record Collector #510, October 2020

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Luke Haines tar for seg Sham 69 i sin spalte, og fokuserer spesielt på deres andre album That’s Life (1978) i en artikkel der han argumenterer sterkt og godt for en revisjon og oppvurdering av både bandet og spesielt dette albumet. Det er jeg ikke uenig i, faktisk så får alle deres tre første album mer enn godkjent fra meg, og That’s Life rullet rett som det var på spilleren hos meg på tampen av 70-tallet.
  • Fin artikkel om David Crosby, med gjennomgang av alle hans soloutgivelser, fra If I Only Could Remember My Name (1971) til Here If You Listen (2018). Med tanke på Crosby sin helsehistorikk så er det godt å se at han fremdeles har formen inne i en alder av 79 år. Her kommenterer han selv alle utgivelsene og forteller litt om  historikken og omstendighetene rundt dem. Bare solodebuten fra 1971 står i min platehylle, så her må flere sjekkes ut, kanskje bør flere inn.
  • Artikkel om Bobbie Gentry med fokus på konseptalbumet The Delta Sweete (1968), som nylig også ble gitt ut på nytt på vinyl, dobbel-LP med en del demo-spor som bonusmateriale. Det samme bonusmaterialet er også inkludert på den flotte og tidligere nevnte 8xCD samleboksen The Girl From Chickasaw County fra 2018
  • 5 stjerner til Super Deluxe Edition av Sign O’ The Times, Prince-klassikeren fra 1987, som her ledsages av en enorm mengde tidligere uutgitt materiale, det må vel være verdensrekord i så måte, med blant annet flere titalls låter som tidligere ikke har sett dagens lys. Kommer både i CD og vinylformat (8 CD-er eller 13 LP-er, begge pluss DVD). Bonanza for fans.
  • Mye fokus på Eddie Piller Presents The Mod Revival i dette nummeret, annonse, intervju med Piller og en omtale av samleutgivelsen, som kommer som 4xCD eller en 2xLP med en del færre kutt. Piller står bak Acid Jazz labelen og er åpenbart en iherdig platesamler, men av typen som kan finne på å kjøpe 9.000 singler usett («… from a dealer in Florida, they took four months to get here and, when they finally arrived, I realised that they were all country-and-western … shockingly crap!») og enda mer suspekt: «I don’t have a record-player». Uansett, mod revival samleren er sikkert en fin sak, får 4 stjerner her, men hvor mange utgivelser av denne typen ser man hvor kompilatoren velger å avbilde seg selv på coveret?! Virker en tanke selvsentrert …
  • 4 stjerner til dokumentarfilmen om Swans, Where Does A Body End?: «Throughout the film, Swans’ trajectory is framed as a spiritual journey.» Denne filmen fra Marco Porsia har jeg ventet på lenge, det tok nesten et par år fra den ble lansert som et crowd-fundet prosjekt, til filmen var klar. Den ble lang, over to og en halv time, pluss diverse bonusmateriale, og dette er selvfølgelig en etterlengtet utgivelse for fans. Dessverre finnes det ikke så mye footage fra de første årene, det meste her har vi sett før, men ellers kan jeg gjerne sitte i timevis og høre på Michael Gira snakke om musikk og relaterte (og urelaterte) filosofiske betraktninger. Swans er et stort band, Gira er en stor artist. Denne går inn på topplisten over musikkdokumentarer fra fjoråret.
Kategorier
Lest

Record Collector #509, September 2020

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • 4 stjerner til Hard Luck Stories 1972-1982, en 8xCD boks som samler Richard & Linda Thompson sine seks album utgitt i den perioden, alle med diverse bonumateriale som demo-versjoner og konsertopptak. Med 72-siders hefte blir dette en samleutgivelse som frister. Et lite (eller potensielt sett stort) skjær i sjøen er at den første pressingen kan ha en alvorlig feil på flere CD-er, sjekk Discogs og kommentarene der for mer info. Eventuelt Hoffman-forumet. Siden boksen nå er utsolgt fra Universal, må det være lov å håpe på at det kommer et nytt opplag av denne. (Utgivelsen får 5 stjerner i Shindig! #108, i en omtale som ganske enkelt oppsummeres med ett ord, «essential». Og Record Collector følger opp med en artikkel og album-gjennomgang i #513.)
  • Walisiske El Goodo fikk mye skryt for sitt album Zombie i Shindig!, men jeg ble ikke helt overbevist av deres noe døsige psych-pop/rock miks, og sier meg heller mer enig med anmelderen her, som gir albumet tre stjerner: «13 tracks of hazy-headed tunefulness, rich in melody and harmony … the band get a litte Britpop-ish in places, without rivalling the (admittedly unreachable) standards of their chums, Super Furry Animals.
  • 4 stjerner til Peephole In My Brain: The British Progressive Pop Sounds Of 1971, en 3xCD samler fra Cherry Red labelen Grapefruit. Kommer med hefte selvfølgelig, og selv om enkelte klager på en noe billig innpakning er det lite å si på det musikalske utvalget: «From the riff-based stompers to after-acid ballads, the quality remains pretty high throughout.» (Får også mye skryt i Ugly THings #55: «The real beauty is that it offers a rainbow of sounds so reflective of the music, moods and lifestyles of the UK at that time, you’ll feel like you’re there!»)
  • Husker ikke om jeg har nevnt den pågående serien med nyutgivelser på vinyl av PJ Harvey sin katalog. Flere album her er vanskelige å oppdrive i originale pressinger, så dette er kjærkomne nyutgivelser som det er bare å snappe opp. De fleste (kanskje alle) ledsages av en parallell LP med albumet i demo-utgave, som selvfølgelig er gull for fans.
  • Den skandinaviske jazz-trioen Rymden er ute med album nummer to, og Space Sailors får 4 stjerner: «Sonically adventurous … featuring keyboardist Bugge Wesseltoft together with erstwhile E.S.T. members Dan Berglund and Magnus Öström.» Om Rymden når samme eminente høyder som E.S.T. er kanskje tvilsomt, men det er en høyt lagt list, og kanskje en litt annen kopp te også.
  • NWOBHM kan være skikkelig gøy det, og labelen Hear No Evil er ute med sin andre 3xCD samler som presenterer noe av det bedre fra skogen og underskogen av band som florerte i Storbritannia i glansperioden. Den første var Winds Of Time: The New Wave Of British Heavy Metal 1979-1985, nå er oppfølgeren her, NWOBHM Thunder: New Wave Of British Heavy Metal: 1978-1986. Den får 4 stjerner her: «… offering a consistent, varied selection of material from major players and mid-level contenders, and buried treasure from local heroes … showcases the movement’s energy and scope.»
Kategorier
Lest

Shindig! #107

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Paul Molloy, gitarist i The Coral, er ute med sitt første soloalbum, godt hjulpet av Coral-trommis Ian Skelly (begge for øvrig også sammen i Serpent Power). Som Skelly sine soloalbum kan The Fifth Dandelion fra Molloy også trygt anbefales for fans av 60-talls inspirert britisk psykedelisk pop: «A sublime, candy-coated selection of psychedelic pop, beneath which runs a river of unsettling gloom … bracing in parts, splendid and absorbing, this lower is a must.» Vinylutgaven ser dessverre ut til å være utsolgt nå.
  • 5 stjerner til Esoteric sin 5xCD+DVD utgivelse Lonely Boy, som samler det aller meste som er verdt å høre fra Andrew Gold, blant annet hans fire første album (1975-80), pluss en rekke outtakes og konsertopptak. Mye her blir nok i slappeste laget for min del fra denne California soft-rock/pop singer/songwriteren, men uansett en fin samler: «Unfairly maligned by critis, most notably Robert Christgau, he had an exeptional ear for the sweet spot where melody, lyric, rhythm and chord progression unite to make magic.»
  • 4 stjerner til Motorpsycho albumet The All Is One: «The powerful sound unleashed by the band’s arsenal of keyboards, percussion and guitars is enhanced by strings, superb production and distinctive vocal harmonies … an epic triumph.»
  • Ready Steady Go! var et britisk tv-program som gikk fra 1963-66, som nå har fått historien dokumentert i egen bok: Ready Steady Go! The Definitive Story Of The Show That Changed Pop TV. I tillegg til utførlige spillelister for hver episode, finner vi mange intervjuer og ikke minst mange flotte bilder: «The photographs are relentlessly jawdropping … lengthy memories from Mick Jagger, Andrew Oldham, RayDavies, Pete Townshend, Eric Burdon, Donovan …». Boka får også 5 stjerner i Record Collector #509.
Kategorier
Lest

Shindig! #106

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • To-siders artikkel om Alison Elwood sin dokumentarfilm Laurel Canyon: A Place In Time: «Brilliantly chronicles the evolution of the musical revolution that took place over a 10-year period and birthed everyone from The Byrds and Love to Little Feat and The Eagles.» Filmen er fremdeles tilgjengelig for strømming fra NRK, og anbefales på det varmeste! Laurel Canyon nevnes ofte som referansepunkt i musikkomtaler, og dette er en glimrende mulighet til å fylle på med elementær kunnskap.
  • Stor artikkel om T. Rex i forbindelse med nyutgivelser fra Demon Records av hans seks siste album. Artikkelen avsluttes med en artig sekvens hvor Captain Sensible minnes det noe spesielle møtet som fant sted i 1977, da The Damned slo seg sammen med Bolan på hans Dandy In The Underworld-turne
  • 4 stjerner til Esoteric sin 2xCD+DVD utgave av Barclay James Harvest and Other Short Stories, BJH sitt tredje album, fra 1971. Den inneholder blant annet også en remiks av albumet: «The album was completed in haste, so a new stero mix – richer, more enveloping – is welcome.» Bonusmateriale og flerkanals-miks får du også. Esoteric har også tatt for seg andre album fra BJH på lignende vis.
  • 5 stjerner til Underground London: The Art Music And Free Jazz That Inspired A Cultural Revolution, en 3xCD utgivelse som inneholder mye spennende: «Essential listening for all open minds.» Med navn som Sun Ra, Eric Dolphy, Ravi Shankar, Albert Ayler, John Cage, John Coltrane, Miles Davis og Jack Kerouac. Utgitt på Él Records, en av Cherry Red sine mange underlabler. Som de fleste samlere derfra kommer også denne med hefte, er nok en flott sak, selv om målgruppen kanskje er litt utenfor den gjengse Shindig!-leser.
  • 4 stjerner til Chaos Wonderland, et nytt album fra Colorama, et band fra Wales sentrert rundt Carwyn Ellis, som etter hvert har skapt en lang katalog med utgivelser til glede for de som liker lett fordøyelig  pop med en viss sommerlig og fargerik goodtime følelse. Dette nye albumet føyer seg fint inn i den rekken.
  • I samme musikalske gate finner vi Ian Skelly (The Coral), som får 5 stjerner for sitt andre soloalbum, Drifter’s Skyline. I likhet med hans første, Cut From A Star fra 2012, er dette et album det er veldig lett å anbefale for de som liker gode melodier og harmonier som kiler lett mellom ørene: «Without doubt one of the year’s stand-out LPs so far». Debuten fra 2012 er vanskelig å oppdrive på vinyl nå, snapp opp oppfølgeren før det er for sent.
  • 5 stjerner til Hawkwind-boka Days Of The Underground fra Joe Banks: «Rounded out with countless photographs, flyers and posters, this is thoroughly researched and expertly written … an impressive biography and another excellent release from indie publisher Strange Attractor, which is rapidly becoming one of the most exciting imprints around today.»
Kategorier
Lest

Record Collector #508, August 2020

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Stor artikkel om Steve Hackett, i forbindelse med at han er klar med sin selvbiografi, A Genesis In My Bed. Selv om han har en lang karriere med mange utgivelser etter Genesis-tida, er det stort sett 70-talls utgivelsene med Genesis det er fokus på her. Boka får 4 stjerner lenger bak i bladet: «A idiosyncratic and packed with detail as the man himself, A Genesis In My Bed is a recommended read.»
  • 5 stjerner til ABBA: The Studio Albums, en 8xLP boks som først ble gitt ut i 2014, men nå er presset på nytt. En fin to-siders omtale om det musikalske innholdet, men her ser vi også en svakhet med Record Collector, som smykker seg med «The Home Of Vinyl» på omslaget, men ikke nevner verken utgivelsen fra 2014 eller om det er noen vesentlig forskjell på den og denne nye repressen. Nå er jo ikke ABBA albumene spesielt vanskelige å få tak i på vinyl, men litt jobb er det jo å finne rimelig strøkne eksemplarer av tidlige utgaver. Lydkvaliteten på mastringene til vinylboksen skal visstnok være kurant, og boksen er OK priset, så den er sannsynligvis et greit alternativ hvis man skulle ønske å ha ABBA i samlingen. Det ble også gitt ut en 40×7″ singleboks i 2014, men den ser foreløpig ikke ut til å ha blitt represset.
  • 5 stjerner til Bob Dylan sitt nye album Rough And Rowdy Ways: «Musically, it follows on from 2008’s Together Through Life and 2012’s Tempest, besing bluesy, direct and recorded in a timeless Bob world where the past and the present co-exist simultaneously … a stunning, confident and even funny album.» Obligatorisk for Dylan fans, selvfølgelig.
  • 4 stjerner til Hedvig Mollestad sitt album Ekhidna, et bestillingsverk til Vossajazz: «Tracks such as A Stone’s Throw, Antilone and the distended title tune explode with thunderous prog-jazz ferocity, Van der Graaf dynamics, unison late 60s riffage and open-the-gate soloing.»
  • I likhet med del 1 så blir det også 5 stjerner til Just A Shot Away: 1969 Revisited Part Two, ny bok fra Kris Needs: «Whether you missed or just miss the late 60s, Kris needs is here with the second half of his guided tour of 1969.» Stikkord: The Doors, Syd Barrett, Pink Floyd, Woodstock, Altamont, David Bowie, The Stooges, Tim Buckley, The Last Poets, Graham Bond, Mott The Hoople, Sun Ra, The Flamin’ Groovies, Rolling Stones og Jimi Hendix. Og mye mer.
Kategorier
Lest

Record Collector #507, July 2020

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Artig anekdote fra månedens samler, Brent Newitt (Vinyl Fanatiks), som forteller at han en gang solgte en svært ettertraktet LP til en russisk oligark, som hadde såpass store ressurser til rådighet at han hadde egne agenter som reiste rundt og hentet samleobjekter for ham. Newitt lurte på om LP-en noensinne ble spilt igjen …
  •  Homegrown er tittelen på et nytt Neil Young album, men opptakene er fra 1974. Av en eller annen grunn ble prosjektet skrinlagt, og albumet så aldri dagens lys, før nå. «It turns out Homegrown was more of a natural continuation of the weird, stoned splendour of Times Fades Away and On The Beach than the lush singer-songwrite fare of Harvest.» En gavepakke til fans fra arkivene til Young.
  • The Complete Mercury Recordings 1986-1991 samler sju Johnny Cash album fra denne perioden, som nok ikke er hans mest interessante. Anmelderen her anbefaler heller samleutgivelsen Easy Rider , som kom i fjor og inneholder de beste sporene fra dette materialet.
  • 4 stjerner til Daymare fra I Like To Sleep, en ny utgivelse fra Rune Grammofon. Nok en norsk energisk jazz/frijazz/progrock-konstellasjon: «Vibraphonist Amund Storløkken Åse (son of Scandinavian jazz polymath and Rune Grammofon mainstay, Ståle Storløkken), thermonuclear baritone guitarist Niclas Leirtø and drummer Øyvind Leite».
  • 5 stjerner til The Life & Times Of Malcolm McLaren, ny bok fra Paul Gorman: «At last, the consummate mega-biog … a major work.» Omstridt var nok McLaren, men man kan ikke ta fra ham betydningen han hadde for punken, som neppe hadde sett slik ut uten ham.
  • 5 stjerner til boka om Lydia Lunch også, The War Is Never Over: «This affectionate, brutally vivid oral history is the first time Lunch’s taboo-breaking fearless onslaught of a life has been captured in one gloriously jaw-dropping procession.» Jeg kjenner først og fremst til Lunch via hennes samarbeid med The Birthday Party-medlemmer i ulike sammenhenger (ikke minst Rowland S. Howard), men det holder til at jeg vil være interessert i denne boka, som er utgitt i sammenheng med dokumentarfilmen om Lunch, med samme tittel.