Kategorier
Lest

Ugly Things #57

Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Helsides reklame for The Pretty Things Live At The BBC, som kommer som både 3xLP og 6xCD utgivelse. Sistnevnte som 3 digisleeve 2xCD-er, som kanskje frister mest her siden vinylutgaven inneholder langt færre kutt. Kommer sikkert tilbake til denne senere med en omtalereferanse, men er rimelig trygg på at denne kan anbefales.
  • 35-siders (!) artikkel om Elmer Gantry’s Velvet Opera, britisk band som gav ut et selvtitulert album i 1969 pluss et knippe singler. Medlemmer her dukket senere opp i Strawbs, som i seg selv er et godt argument for å sjekke ut bandet. Vet ikke om det er noen nyutgivelse på gang nå, men det finnes CD-utgaver av albumet som inkluderer i hvert fall deler av singel-låtene som bonusmateriale. Psykedelisk rock med mye energi (og tøff basslyd) og ganske oppfinnsomme og varierte låter.
  • Gang Of Four boksen 77-81 får mye skryt: «Informed by diverse influences including Dr. Feelgood, funk and dub reggae, Gang Of Four’s sonic attack is one in which all elements, including Andy Gill’s virtuosic yet defiantly anti-hero guitar work, fight for equal footing, creating not only tension bur a menacing sense of barely controlled chaos … in 2019, Gang Of Four regained control of their recordings in the US, resulting in this lovingly compiled and beautifully constructed box set.» Boksen kommer både som 5xLP og 4xCD, og vinylutgaven inneholder noe ekstra materiale i form av en kassett/MC med diverse demo-opptak. Ellers finner vi de to første albumene, Entertainment! (1979) og Solid Gold (1981), singler fra perioden, pluss et konsertopptak fra 1980. Man kan sannsynligvis få tak i strøkne tidlige utgaver av de to første albumene for godt under prisen til den nokså kostbare LP-boksen, og CD-boksen kan også være et godt alternativ, remastringene skal være bedre og mer dynamiske enn tidligere CD-utgaver. Så har man ikke noe av dette fra før, bør man nok avveie litt før man eventuelt investerer.
  • Britiske Toe Fat gav ut to album i 1970, og på den selvtitulerte debuten finner vi både Ken Hensley på vokal og Lee Kerslake på trommer, begge senere Uriah Heep medlemmer, pluss John Glascock på bass, som senere endte opp i Jethro Tull. Omslagene både på debuten og oppfølgeren Toe Fat Two, ble designet av Hipgnosis, og er vel noe av det mer spesielle de stod bak.  Andrealbumet er minst like bra som debuten, selv om alle de tre nevnte medlemmene forsvant ut før det ble spilt inn. Covrene bidro nok ikke til økt salg, begge albumene solgte dårlig, men originalutgivelsene er ganske etterspurt på samlemarkedet i dag. Fint at Esoteric nå har samlet begge albumene (pluss en single) i Bad Side Of The Moon: An Anthology 1970-1972, en utgivelse som får skryt her. Musikalsk finner vi en god del sprek og bredbent hardrock/heavy her, mye fet fuzzgitar. Skribenten her mener noe kan defineres som proto-metal, og han trekker fram referanser som Sir Lord Baltimore, Deep Purple, Rory Gallagher, Free og Steppenwolf før han også påpeker at lyden på denne nyutgivelsen er «full and crunchy.»