Kategori: Oppsummert

Etterutdanning: Leste kapitlet om Hank Williams i 20-binds verket Historien om rock og hørte gjennom samlealbumet 40 Greatest Hits. Denne utgivelsen inneholder det man trenger for å få et godt overblikk over hans innspillinger, og det er også de originale versjonene, ikke kunstig stereo eller senere remikser. Hele hans produksjon ble spilt inn i årene 1947-1952. Et kort og hardt liv, han ble bare 29 år, men etterlot seg en musikalsk arv som satte dype spor i musikkhistorien. Supplerte med å lese artikkelen om Williams i Wikipedia.

40 Greatest Hits er selvfølgelig en sterk samling, med mange tidlige country/blues klassikere. Det kan likevel bli litt mye jodletendenser i flere av hans største hits, det gjelder f.eks. «Lovesick Blues», «Long Gone Lonesome Blues» og «Moanin’ the Blues». Av andre store hits kan nevnes «Cold Cold Heart», «Why Don’t You Love Me», «Jambalaya (On the Bayou)» og «I’ll Never Get Out of This World Alive». Skjebnen ville det slik at denne siste også ble den siste låten som ble sluppet mens han var i live. Pussig nok er det en av hans første innspillinger, og hans første store hit, «Move It On Over» fra 1947 som ligger nærmest den rock’n’roll musikken som først utkrystalliserte seg på 50-tallet. Den har store likheter med «Rock Around The Clock», og står som et av mange utviklingsledd mot det som skulle bli rock’n’roll. Jeg stiftet først bekjentskap med den gjennom George Thorogood sin spreke versjon, han døpte likegodt sitt andre album etter låten. Tekstlig sett er det også mye rock’n’roll over «Hey Good Lookin'». Ellers er det verdt å legge merke til Williams sin versjon av «My Bucket’s Got a Hole in It». Dette er Williams på sitt aller kuleste, og det er også her han spilte inn sin eneste gitarsolo. Og den stemningsfulle «Ramblin’ Man» (utgitt under psevdonymet «Luke the Drifter») som er en av Williams sine få mollstemte låter. I og med at Williams døde brått og uventet midt på høyde av sin popularitet, ble flere av hans kjente låter først gitt ut etter hans død.

Utvalgte låter: «Move It On Over» (1947), «Lovesick Blues» (1948), «Long Gone Lonesome Blues» (1949), «My Bucket’s Got a Hole in It» (1949), «Moanin’ the Blues» (1950) , «Hey Good Lookin'» (1951), «Cold Cold Heart» (1951), «Ramblin’ Man» (1951), «Why Don’t You Love Me» (1950), «Jambalaya (On the Bayou)» (1952).

Wikipedia: Hank Williams – «Move It On Over«

Etterutdanning: Leste kapitlet om Louis Jordan i 20-binds verket Historien om rock, og lyttet gjennom en 20-låters Best-of samling. Han var en stor og innflytelsesfull artist før rock’n’roll ble født, som (stor)bandleder, vokalist, saksofonist med mere gjorde han en stor karriere innen swing og rhythm & blues etc. Med shuffle, boogie-woogie og «jump blues» forberedte han grunnen for rock’n’roll, og inspirerte artister som Little Richard, B.B. King, Muddy Waters, Bo Diddley og Chuck Berry. Låter som «Caldonia» (1945), «Ain’t That Just Like A Woman» (1945), «Choo Choo Ch’Boogie» (1946) og «Saturday Night Fish Fry» (1950) var praktisk talt rock’n’roll låter før sin tid. Sistnevnte har et refreng som ligner mye på den rock’n’roll stilen som Bill Haley etter hvert skulle utvikle seg mot. Jordan var ganske enkelt et svært viktig og sentralt ledd i pre-rockhistorien. Det skal godt gjøres at man ikke har hørt en eller flere av Jordan sine hits, for eksempel gjennom en gammel film. Det var en hyggelig lyttestund å høre gjennom Best-Of samlingen. Joe Jackson sitt Jumpin’ Jive album fra 1981 er for øvrig i stor grad en hyllest til Louis Jordan.

Utvalgte låter: «What’s the Use of Getting Sober (When You Gonna Get Drunk Again)» (1942), «Five Guys Named Moe» (1943), «G.I. Jive» (1944), «Is You Is Or Is You Ain’t My Baby?» (1944), «Let The Good Times Roll» (1946), «Caldonia» (1945), «Ain’t That Just Like A Woman» (1946), «Choo Choo Ch’Boogie» (1946), «Jack You’re Dead» (1947) og «Beans And Cornbread» (1949), «Saturday Night Fish Fry» (1950).

Wikipedia: Louis Jordan

Etterutdanning: Leste kapitlet om Bill Haley i 20-binds verket Historien om rock og hørte på noen av hans største hits. Supplerte med å lese Wikipedia-artiklene om Haley og «Rock Around The Clock». Har ikke ambisjoner om å lytte gjennom så mye av hans produksjon, har inntrykk av at det er mye resirkulering og lite variasjon. Hans karriere som jodlende cowboy og western swing på 40-tallet står jeg også over å sette meg inn i. Interessant å oppdage at Haley sin versjon av «Rock the Joint» fra 1952 ligner ganske mye på «Rock around the clock» som kom to år senere, og faktisk så er gitarsoloen identisk i begge (spilt av Danny Cedrone). Men «Rock around the clock» ble ingen stor hit 1954, det ble den først da låten ble brukt i filmen Blackboard Jungle (Vend dem ikke ryggen) året etter. I 1956 kom så filmen Rock around the clock, og startskuddet hadde for alvor gått. Verdt å legge merke til at verset til «Rock around the clock» er sterkt inspirert av Hank Williams sin «Move it on over» fra 1947.

Utvalgte låter: «Rocket 88» (1951), «Rock the joint» (1952), «Crazy man crazy» (1953), «Rock around the clock» (1954), «Shake, Rattle and Roll» (1954), «See You Later, Alligator» (1955).

Wikipedia: Bill Haley – «Rock Around The Clock«