Mange forbinder nok jazzgitartrioer med litt innadvendt musikk, avrundet gitarlyd og moderat lydnivå, men Scorch Trio er noe annet. Gitarist Raoul Björkenheim og denne trioen står for et uttrykk som ligger langt nærmere Jimi Hendrix enn John Scofield, her er det ut med Roland Jazz Chorus forsterkeren og inn med Marshall stacket. Tre av deres fire tidligere utgivelser er fremdeles tilgjengelige fra Rune Grammofon, og anbefales for alle som liker improvisert gitarmusikk og ikke er redd for litt bråk innimellom. Men dette er ikke musikk som blir ulidelig for ørene, og lange kjedelige jammer tror jeg vi vil unngå også på denne doble live-LPen. Slippes i dag, på hvit vinyl, i 500 nummererte eksemplarer. Kan bestilles nå fra Rune Grammofon, Big Dipper, Tiger, The Garden, eller Platekompaniet.
Circle er en artig gjeng med finner som kan finne på mye rart, både musikalsk og ellers, noe som kommer godt fram på DVD-dokumentaren Saturnus Reality fra 2008. Selv om de av og til definerer seg som NWOFHM (New Wave Of Finnish Heavy Metal), spriker de musikalsk i mange retninger, som for eksempel mot ambient og progrock. Musikken på Taantumus er for det meste instrumental, og basert i minimalistiske riff som gjentas til du enten kjeder deg i hjel eller blir dratt inn i musikken, avhengig av hvor godt utgangspunktet var. Noen vil kanskje kalle dette post-rock. «Morn» heller mot blues og funk, og er et eksempel på noe av det mer vellykkede fra dette albumet. Taantumus ble gitt ut i 2001 på CD, først nå kommer vinylutgaven, presset i 500 eksemplarer på svart vinyl, og 200 på transparent brun. Kan bestilles fra Ektro Records.
Kategorier
Norsktoppen
Velkommen til vår kåring av Norges beste album gjennom tidene!
De som har bidratt er: Anne Mari Mehus, Asle H. Kiran, Bente Bakken, Bjørn Anders Skarsem, Brynjar Bjerkem, Børge Skilbrigt, Egil Morten Raaen, Erland Alexander Heir, Frode Langnes, Geir Gjermstad, Helge Basmo, Håvard Kløften, Håvard Oppøyen, Jan Inge Sommerseth, Johan Schlanbusch, Jon Ragnar Skotte, Knut Tore Breivik, Leif Bolsø, Nils-Petter Wibe, Nina Wennerlund Svensen, Oddvar Karlsmyr, Ola Karlsen, Ole B. Krogstad, Per Terje Smiseth, Rune Fredheim, Stein Viem, Steinar Lundeberg, Tor Sandberg, Trond Midjo Evensen, Øyvind Ryan og Pål Kløften.
Alle deltakere har levert inn rangerte lister på opp til 10 utgivelser. Topp-plassering gir 10 poeng, 2. plass 9 poeng og så videre. Fra og med nummer 50 lister vi også oppnådd total poengsum for hver utgivelse.
Det er lagt inn mulighet for å kommentere listen. Bruk gjerne denne muligheten! Kanskje er det flere enn meg som får en aha-opplevelse av å se resultatet?
På vegne av arrangementskomiteen
Pål Kløften (kompilatør)
Og Norges aller beste album er …
De Press: Block To Block (1981) 141p
-
2. The Aller Værste!: Materialtretthet (1980) 132p (Min topp – AHK, SL, HO, PK)
-
3. Kjøtt: Kjøtt (1980) 50p
-
4. Motorpsycho: Demon Box (1993) 42p
-
5. deLillos: Suser Avgårde (1986) 40p
-
6. deLillos: Hjernen er alene (1989) 36p
-
7. Knutsen & Ludvigsen: Juba Juba (1983) 36p
-
8. DumDum Boys: Blodig alvor Na na na na na (1988) 34p (Min topp – LB)
-
9. The Tables: Shady Whims and Obstacles (1990) 33p
-
10. Knutsen og Ludvigsen: Brunost no igjæn? 32p
-
11. Madrugada: Industrial Silence (2000) 31p
-
12. Motorpsycho: Timothy’s Monster (1994) 30p
-
13. Ruphus: New Born Day (1973) 28p
-
14. DumDum Boys: Splitter Pine (1989) 25p
-
15. a-ha: Scoundrel Days (1986) 23p
-
16. DumDum Boys: Pstereo 23p
-
17. Jan Garbarek: Belonging (1974) 22p
-
18. Jokke & Valentinerne: Alt Kan Repareres 19p
-
19. Junipher Greene: Friendship (1971) 19p
-
20. Knutsen og Ludvigsen: Fiskepudding! Lakrisbåter! (1980) 19p
-
21. The Dream: Get Dreamy (1967) 19p (Min topp – BS)
-
22. Raga Rockers: Maskiner i Nirvana (1984) 19p
-
23. Radka Toneff: Winter Poem (1977) 18p
-
24. a-ha: Hunting High And Low (1985) 17p
-
25. Midnight Choir: Amsterdam Stranded (1998) 16p
-
26. Prudence: Tomorrow May Be Vanished (1972) 16p
-
27. Raga Rockers: The Return of the Raga Rockers (1983) 16p
-
28. Raga Rockers: Varme dager (1986) 16p
-
29. Ane Brun: It All Starts With One (2011) 14p
-
30. Motorpsycho: Let Them Eat Cake (2000) 14p
-
31. Bakklandet Bassangforening: Ned med Nidaros (1975) 13p
-
32. Ole Paus: Blues for Pyttsan Jespersens pårørende (1973) 13p
-
33. Raga Rockers: Forbudte følelser (1988) 13p
-
34. St. Thomas: I’m Coming Home (2001) 13p
-
35. The Beste: En Sang For Åtte Kroner (1985) 13p
-
36. Jan Garbarek: Dis (1977) 12p
-
37. Motorpsycho: Blissard (1996)12p
-
38. Motorpsycho: Heavy Metal Fruit (2010) 12p
-
39. Radka Toneff: Fairytales (1982) 12p
-
40. Holy Toy: Warszawa (1982) 11p
-
41. Jokke & Valentinerne: Et hundeliv (1987) 11p
-
42. We: Smugglers (2004) 11p
-
43. deLillos: Neste sommer (1993) 10p
-
44. DumDum Boys: Transit (1992) 10p (Min topp – ØR)
-
45. Holy Toy: Why Not In Choir? (1985) 10p
-
46. Jaga Jazzist: A Livingroom Hush (2001) 10p (Min topp – BB)
-
47. Ole Paus: Garman (1972) 10p
-
48. Kjøtt: Op. (1981) 9p
-
49. Popol Vuh: Quiche Maya (1973) 9p
-
50. Prudence: Takk Te Dokk (1975) 9p
-
51. Röyksopp: Melody A.M. (2001)
-
52. Sigh & Explode: These Seem Like Tarantulas (2009)
-
53. Sister Rain: Wild Flowers Grow (1991)
-
54. Supersilent: 4 (Rune Grammofon 1998)
-
55. Terje Rypdal: Odyssey (1975)
-
56. Aunt Mary: Janus (1973)
-
57. De Press: Product (1982)
-
58. Dog Age: On The Garish Isles (2011)
-
59. Dollie: Første Akt (1980)
-
60. Fra Lippo Lippo: Songs (1985)
-
61. Høst: Hardt Mot Hardt (1976)
-
62. Jan Garbarek: Rites (1998)
-
63. Tangle Edge: Kathamkaram (2008)
-
64. The White Birch: Come up for Air (2005)
-
65. Turbonegro: Apocalypse Dudes (1998)
-
66. Ane Brun: Changing Of the seasons (2008)
-
67. Boastein: Urgata Hurgata (1980)
-
68. Gluecifer: Automatic Thrill (2004)
-
69. Jan Eggum: Hjerteknuser (2007)
-
70. Jan Garbarek: I Took Up The Runes (1990)
-
71. Jan Garbarek: Witchi-Tai-To (1973)
-
72. The Monroes: Sunday People (1983)
-
73. Ragnhild Furholt / Helene Waage / Leiv Solberg: … På alle strengjer (2001)
-
74. Seid: Creatures Of The Underworld (2006)
-
75. TNT: TNT (1983)
-
76. Turboneger: Ass Cobra (1996)
-
77. Vømmøl Spellmannslag: Vømmøl’n (1974)
-
78. Wannskrækk: 12″ (1982)
-
79. Aunt Mary: Loaded (1972)
-
80. Backstreet Girls: Boogie ‘Till You Puke (1988)
-
81. Enslaved: Axioma Ethica Odini (2010)
-
82. Erik Bye: En sang under skjorta (1995)
-
83. Erik Bye: Støv og stjerner (2003)
-
84. Fnøs Hose: Halvparten av ingenting (1997)
-
85. Gluecifer: Basement Apes (2002)
-
86. Jahn Teigen: This Year’s Loser (1978)
-
87. Jan Erik Vold / Chet Baker: Blåmann, blåmann (1988)
-
88. Lillebjørn Nilsen: Original Nilsen (1982)
-
89. Nils Petter Molvær: Khmer (1997)
-
90. Seigmen: Total (1994)
-
91. Shining: In the Kingdom of Kitsch You Will Be a Monster (2005)
-
92. Ida Jenshus: No Guarantees (2010)
-
93. Monster Blomster: Stadig flere velger feil (1999)
-
94. Motorpsycho: Angels and Daemons at Play (1997)
-
95. Motorpsycho: Phanerothyme (2001)
-
96. Peru You: In the Sea On the Sea (2002)
-
97. Popol Ace: Stolen From Time (1976)
-
98. Popol Vuh: Popol Vuh (1972)
-
99. Prudence: No. 3 (1974)
-
100. Terje Rypdal: Bleak House (1968)
-
101. Terje Tysland: Stakkars Klovn (1977)
-
102. Thinkerbell: Thinkerbell (1998)
-
103. Tobben & Ero: Fordums frukter, friske frø (1972)
-
104. Øyvind Rauset: 13 Impossible Dances (2002)
-
105. Biosphere: Microgravity (1991)
-
106. De Press: Lars Hertervig (1981)
-
107. Kaizers Orchestra: Ompa til du dør (2001)
-
108. Kari Bremnes: Gåte ved Gåte (1994)
-
109. Lillebjørn Nilsen: Portrett (1973)
-
110. Major Parkinson: Songs From a Solitary Home (2010)
-
111. Ricochets: Slo-Mo Suicide (2000)
-
112. Shining: Blackjazz (2010)
-
113. Snøras: Heart of Weakness (2006)
-
114. Susanna and the Magical Orchestra: Melody Mountain (2006)
-
115. The Boys: The Boys (1977)
-
116. The Smell Of Incense: Through The Gates Of Deeper Slumber (1997)
-
117. A Full Moon in March: Love’s Loneliness (1990)
-
118. Andrej Nebb: Kvite Fuglar (2000)
-
119. Finn Coren: I draumar fær du (2008)
-
120. Harrys Gym: Harrys Gym (2008)
-
121. Jaga Jazzist: One Armed Bandit (2010)
-
122. Jan Erik Vold: Briskeby Blues (1969)
-
123. Jokke med Tourettes: Billig Lykke (1999)
-
124. Kari Bremnes: Ly (2009)
-
125. Kong Lavring: Den 2Den (1978)
-
126. Moddi: Floriography (2010)
-
127. Rockettothesky: To Sing You Apple Trees (2006)
-
128. Terje Rypdal: Chaser (1985)
-
129. Tre Små Kinesere: 365 fri (1990)
-
130. Unni Løvlid: Rite (2008)
-
131. Vømmøl Spellmannslag: Vømlingen (1975)
-
132. Aedena Cycle: Cargo Cult (1999)
-
133. Agnes Buen Garnås: Draumkvedet (1984)
-
134. Chris Erichsen: Eplepaien, Amerika og Gud, alt som er amerikansk (1983)
-
135. Ephemera: Balloons and Champagne (2001)
-
136. Lukestar: Lake Toba (2008)
-
137. Løver og Tigre: Grr (1983)
-
138. Mayhem: De Mysteriis Dom Sathanas (1994)
-
139. Pussycats: Mrrr… Mrrr… (1966)
-
140. Pussycats: Pssst! Pssst! (1966)
-
141. Sidsel Endresen: So I Write (1990)
-
142. Stein Torleif Bjella: Heidersmenn (2009)
-
143. Susanne Sundfør: Susanne Sundfør (2007)
-
144. The Loch Ness Mouse: A Flair For Darjeeling (1999)
-
145. The Vanguards: Comanchero (1986)
-
146. Thomas Dybdahl: One Day You’ll Dance for me, New York City (2004)
-
147. Truls and the Trees: Ailanthus (2007)
-
148. We: Dinosauric Futurobic (2002)
-
149. Øystein Wingaard Wolf: Møt meg på halvveien (1998)
-
150. Ane Brun: Spending Time With Morgan (2003)
-
151. Babij Jar: Stalingrad (1986)
-
152. Bendik Hofseth: Amuse Yourself (1993)
-
153. Conquistadores Of The Useless: Hot Boots n’ a Tiny Hat, Red Marblen’ a Can of Lard, Come on Join the Magic Carpet Ride (2012)
-
154. Farmers Market:Â Musikk fra Hybridene (1997)
-
155. Jazzkammer: Timex (2000)
-
156. Kjetil Bjørnstad: Leve Patagonia (1978)
-
157. Monopot: Something is like Nothing Was (1999)
-
158. Polkadottene: Den uheldige treuenighet
-
159. Prudence: Drunk and Happy (1973)
-
160. Lillebjørn Nilsen: På stengrunn (1973)
-
161. Saturday Cowboys: We Like To Watch (1981)
-
162. Silje Nes: Ames Room (2007)
-
163. Thule: Natt (1990)
Ane Brun fikk gjennomgående strålende kritikker for sitt nye album It All Starts With One. Albumet kommer i to ulike utgaver på CD, en regulær og en «special edition» som inneholder en ekstra CD med 8 bonuskutt, samt en lekrere innpakning. Aller lekrest er selvfølgelig vinylutgaven, hvor de 10 låtene fra albumet er fordelt over 3 LP-sider, og 5 av bonuslåtene fra «special edition» CDen er plassert på den siste vinylsiden. Dette er fine pressinger (*) på tykk vinyl, med utbrettsomslag og tekstene trykt på innercovrene. Kan kjøpes fra Big Dipper, The Garden eller Platekompaniet.
* Eneste minus må være at LPene kommer i omslag av papir, og når disse ikke er 100 smussfrie, kan det fort oppstå lette riper i vinylen. Alle som har opplevd «sandpapir»-lyden som kommer av å dra nye LPer ut av omslag som sitter limt til platene på grunn av statisk elektrisitet, vet at dette er en uting. Det skal ikke store støvkornet til, eller rester fra produksjonen, før du får en ripe i LPen. Transport kan også forårsake riper under slike forhold. Det kan ikke koste stort mer enn ei krone ekstra å legge LPene i forede inneromslag, så her bør lablene, både store og små, skjerpe seg. Dette bør man kunne forvente for vinylutgivelser i denne prisklassen. Den ene LPen min her hadde slike riper, selv om utgivelsen kom forseglet i plast. Opplever du dette, bør du ta kontakt med butikken og be om et nytt eksemplar – nye LPer skal ikke ha riper!
50 år etter at The Shadows slapp sin «Kon-Tiki» singel, kommer Peter Berry & The Shake Set med sin versjon, som et resultat av et samarbeid mellom Jansen Plateproduksjon og Kon-Tiki Museet i Oslo. Dette er en EP som skal spilles av på 33 1/3 rpm, så i tillegg til «Kon-Tiki» har det også blitt plass til låtene «Coral Reef», «Pacific Rag» og «The Knack», som jeg tror er Peter Berry & The Shake Set sine egne, men nå er ikke jeg noen ekspert, verken på The Shadows eller 60-tallet generelt. Det opplyses ikke hvor mange eksemplarer som er presset, men noe som uansett gjør dette til en utfordring for vinylsamlere er at singelen kun selges i butikken til Kon-Tiki Museet på Bygdøy!
Første del av Kaizers Orchestra sin Violeta Violeta trilogi ble trykket i 1700 eksemplarer på svart vinyl og 300 på transparent brun. Siden begge disse er mer eller mindre utsolgt, trykkes det nå et nytt opplag på gul vinyl, denne gangen i 500 eksemplarer. Bortsett fra vinylfargen er utgivelsen identisk med første opplag. Ikke alle samlere er spesielt begeistret for denne måten å gi ut «limiterte» opplag på. «Limitert» brukes jo som et effektivt salgsargument, og selve begrepet uthules jo hvis en label ett år etter bare trykker opp et nytt «limitert» opptrykk i en annen farge. Det er jo ikke snakk om en nyutgivelse, men bare et nytt opptrykk av samme utgivelse, som da fører til at den opprinnelige markedsførte opplagsbegrensningen utvides. På den annen side så er det jo en effektiv måte å dempe vinylspekulasjon på, og høye priser på QXL, og det er vel på en måte positivt.
Stina Stjern ga ut Days Like Waves tidligere i år, et fint album med dempet indiepop, som fikk gode omtaler, blant annet fra Groove. Nå er Stina Stjern på flyttefot fra Danmark til Norge, og i den forbindelse arrangerer hun flyttesalg. Days Like Waves LPen får du nå for 15 Euro. En hyggelig pris, som også inkluderer porto. I vinylsammenheng har Stina Stjern ellers bemerket seg ved å gi ut det som sannsynligvis er verdens første 7″ med strikket omslag! Og da snakker vi ikke om et masseprodusert maskinstrikket produkt, men ekte håndarbeid, i hundre ulike utgaver. De fleste av omslagene er dokumentert i denne videoen på YouTube. Selvfølgelig utsolgt nå, men singelen er fremdeles tilgjengelig, med et vanlig omslag.
Tidligere i år slapp Nils (Petter Aune – Raga Rockers) & Prepple (DumDum Boys) singelen «Reiser Alene» som en rød 7″ limiitert til 120 nummererte eksemplarer. Nå slippes LPen Brent & Resirkulert, også den på Crispin Glover Records. Den kommer i to varianter, en utgave på rød vinyl, limitert til 310 nummererte eksemplarer, og en boks som ser ut til å inneholde LPen på blå vinyl, «Reiser Alene» 7″ på rød vinyl, en CD-utgave av albumet, samt fyrstikker! Du kan se mange bilder av boksen på Nils & Prepple sine Facebook sider. Dette ser svært lekkert ut, og selv om boksen er ganske kostbar, forsvinner den nok som dugg for solen, når den er begrenset til bare 70 nummererte eksemplarer. Men den vanlige LP-utgivelsen er heller ikke å forakte, den er fremdeles tilgjengelig hos både Big Dipper og The Garden.
05.07.12: Det eksisterer sannsynligvis 312 nummererte eksemplarer av Brent & Resirkulert LPen, har jeg nå fått bekreftet fra Crispin Glover Records. Takk også til Kenneth fra Porsgrunn som tipset meg om dette.
Et nytt album med Jono El Grande er alltid spennende. Man legger lista høyt når man lister Frank Zappa som en stor inspirasjonskilder, og slenger man med Captain Beefheart blir ikke forventningene akkurat mindre. Men Jono El Grande sine album har innfridd hele veien, både debuten Utopian Dances (som ble gitt ut på vinyl på labelen Krusedull Productions i 1999, med to ulike omslag, et norsk og et engelsk, begge med samme nydelige vinyl, blank transparent med grønn splatter), og de tre foregående albumene på Rune Grammofon. Av disse er både Neo Dada (2009) og Phantom Stimulance (2010) fremdeles tilgjengelig på vinyl, mens Fevergreens (2003) er såvidt jeg vet bare gitt ut på CD foreløpig. The Choko King er limitert til 300 eksemplarer, noe som er mindre enn alle de foregående albumene til Jono El Grande. Utgivelsen er attpåtil nummerert. Kan også bestilles hos Big Dipper.
International Artists har de siste årene kommet med flere ulike 13th Floor Elevators utgivelser. I 2009 kom Sign Of The 3 Eyed Men, en definitiv 10xCD boks, med albumene The Psychedelic Sounds of the 13th Floor Elevators, Easter Everywhere og Bull Of The Woods i både mono og stereoutgaver, og mye mer. Nylig ble Music Of The Spheres sluppet, og for å ikke gjøre det alt for enkelt for kompletister, er musikken i de to boksene ikke helt identisk. Mens CD-boksen inneholder alternative stereomikser, får vi remastrede utgaver av de originale stereomiksene i vinylboksen, som selvfølgelig også inneholder monoutgaver av LPene. De ulike miksene diskuteres behørig i en del nettfora, er du spesielt interessert, kan du sikkert finne nyttig informasjon i trådene i Steve Hoffman forumene for Sign Of The 3 Eyed Men og Music Of The Spheres. Men hvis du ikke er über-blodfan, vil vinylboksen holde i bøttevis. En flott 48-siders booklet følger også med, i tillegg til en ekstra 10″ og noen stilige 3-D opptrykk. Music Of The Spheres kan bestilles fra Burning Shed (UK), som distribuerer utgivelsen i Europa. CD-boksen var limitert til 4000 eksemplarer, og er utsolgt nå, og det er vel ikke usannsynlig at det samme vil skje med vinylboksen, som er limiteret til 3000 eksemplarer.
