Kategorier
Norske utgivelser

Susanne Sundfør: A Night At Salle Pleyel 2×12" ltd 600

Susanne Sundfør: A Night At Salle PleyelSusanne Sundfør er uten tvil en av våre mest interessante artister, og når hun velger å følge opp suksessen med den kritikerroste The Brothel  fra 2010 med en såpass sær og ukommersiell utgivelse som et orkesterverk for fem synther, så er det ganske oppsiktsvekkende. A Night At Salle Pleyel  blir i tillegg kun utgitt fysisk på vinyl, og det i en svært vakker og forseggjort utgivelse. To 12-tommere i rød transparent vinyl, fargerikt omslag og innercovre pluss et stort hefte, alt sammen en fryd for øynene, og man kan nesten vurdere å gå til innkjøp av utgivelsen bare på grunn av denne storslåtte visuelle pakken. Men den fysiske innpakningen bør selvfølgelig nytes sammen med musikken, selv om dette vil være en utfordring for de som forventer rytmisk popmusikk. Kan kjøpes fra Tiger, Platekompaniet, The Garden, og Big Dipper, til noe varierende priser.

Susanne Sundfør: A Night At Salle Pleyel

Kategorier
Norske utgivelser

Janove Ottesen & Kitchen Orchestra: Pumper Julen Rett Inn 7" ltd 1000

Janove Ottesen & Kitchen Orchestra: Pumper Julen rett inn Janove Ottesen står sammen med Stavanger sitt Kitchen Orchestra for det som sannsynligvis blir årets mest populære vinyljulesingel. Den er utgitt av CCAP (Checkpoint Charlie Audio Productions) i et opplag på 1000 eksemplarer. Ikke spesielt lite, men få selger vel mer vinyl av sine utgivelser enn Kaizers Orchestra her i landet, så du skal ikke se bort fra at også denne blir utsolgt etter hvert. Innpakkingen er svært lekker, i samme type pappomslag som Nils & Prepple sin singel kom i, trykket av samme produsent, Stumptown Covers. Omslaget er flott designet av Kjetil Brandsdal, singelen er presset på vakker transparent brunlig splatter vinyl, og det følger med nedlastingskode. Du kan høre A-siden på SoundCloud. Kan kjøpes fra The Garden og Big Dipper, som er utsolgt akkurat nå, men de får sikkert inn flere.

Kategorier
Norske utgivelser

Ryanbanden: Det jeg ønsker meg til jul 7"

Ryanbanden: Det jeg ønsker meg til julEn av årest julesingler kommer fra Ryanbanden i Trøndelag, som foruten hovedperson Øyvind Ryan består av Bent Sæther (Motorpsycho) og Øyvind Holm (Dipsomaniacs). Utgitt på Crispin Glover Records, på gull vinyl og kommer med et plastomslag med gullstjerner. Var du tidlig ute, kunne du kjøpe en nummerert utgave (205 eksemplarer) som også inkluderte en sjokolade (hvit) og noteark. Den fikk ikke jeg tak i, men singelen holder lenge for å komme i julestemning. Vår anmelder i Luna Kafé lot seg i hvert fall begeistre. Utgivelsen omtales også med tittelen Synger julen inn, men dette står ikke på singelen, som har «Det jeg ønsker meg til jul» på side A og «Juggel» på side B. Jeg vet ikke hvor stort opplaget er, Big Dipper er utsolgt nå, men får kanskje inn igjen? Du kan eventuelt forsøke direkte fra Crispin Glover Records.

Ryanbanden: Det jeg ønsker meg til jul

Kategorier
Utenlandske nyutgivelser

A-Austr: A-Austr LP ltd 200 oransj vinyl

A-Austr: A-AustrLike før jul slipper greske Anazitisi Records en nyutgivelse av britiske A-Austr sitt album fra 1970. Opprinnelig utgitt på Holyground Records, en ettertraktet label for samlere. A-Austr sitt album ble gitt ut i et lite opplag, noen sier 250, andre nærmere 100. Samleverdien på originalutgivelsen er uansett stor, den er gitt en R5 rangering i oppslagsverket The Tapestry of Delights, som er et hakk unna ultrasjelden. I følge ToD kom det også en repress i 1989, men også den er vanskelig å få tak i i dag. Den musikalske verdien er heller ikke å kimse av, her eksperimenteres det ganske uhemmet over en lang rekke sjangre, men psykedelisk som beskrivelse kommer man ikke utenom. Du kan lese mer om albumet i omtalen fra Psychedelic MusicStore, eller i Anazitisi sin egen beskrivelse. Kommer i 200 eksemplarer på oransj vinyl og 300 på svart, begge kan bestilles fra Anazitisi Records, og med dagens kurser på Euro havner prisen på den svarte rett under tollgrensa, den oransje rett over …

01.01.2012: Pakken fra Hellas har ankommet, lekker vinyl og innpakning som alltid fra Anazitisi. Med følger også et 4-siders hefte med informasjon om A-Austr, et infoark om avdøde Mike Levon, et 16-siders hefte med tekster, en plakat i A4 størrelse, samt 3 visittkort.

A-Austr

Kategorier
Litt av hvert

The Aller Værste!: Materialtretthet (1980)

Dette er en del av Norsktoppen, hvor vi kårer Norges beste album gjennom tidene!

The Aller Værste!: Materialtretthet (1980) 132p

Alle involverte ble oppfordret om å skrive noen ord om sin topplassering. JP har tidligere omtalt Materialtretthet i Luna Kafé, og her skriver Asle H. Kiran, Steinar Lundeberg, Håvard Oppøyen og Pål Kløften om albumet:

Lytefri

The Aller Værste: MaterialtretthetMitt første minne om TAV! er at min far syntes navnet var svært passende en gang vi så de på TV. Selv falt jeg heller ikke nevneverdig for bandet da jeg hørte det første gang som 12-åring i 1980. På det tidspunktet hadde jeg ingen bevissthet omkring »nyveiv», selv om jeg hadde fått med meg, kjøpt plate med, og likte De Press (men ikke nok til å velge bort en konsert med dem i september 1981 til fordel for en konsert med salige Zoo (!) – et valg som i dag, i et rent musikkhistorisk perspektiv, muligens fremstår som noe uoverveid).

Etter noen år i musikalsk landflyktighet ble imidlertid interessen for både norsk og utenlandsk nyveiv vekket, og jeg forsøkte å finne det jeg kunne av LP-er og til en viss grad 7″. Dette var i 1985-86, så løsningen var å finne skivene brukt. Noen var lett å finne, andre verre. TAV! tilhørte siste kategori (selv om jeg på det tidspunktet hadde lykkes med å få tak på den siste 7″-en). TAV!-eiere skilte seg tydeligvis nødig av med Materialtretthet. På en av de mange platekjøp-turer til Oslo fant jeg den omsider en gang på sommeren i 1986. Platebutikken hvis navn jeg har glemt og som opphørte et par år senere, lå i Dronningens gate, ikke langt fra dagens Filmens hus – hadde også en annen ettertraktet plate til salgs, Boasteins Urgata Hurgata. En av de bedre turene til hovedstaden, selv om de to platene blåste av gårde mesteparten av budsjettet for platekjøp på turen; så vidt jeg husker kostet begge nemlig kr. 60,-. Litt dyrt.

TAV!s Materialtretthet er min udiskutable favorittplate blant norsk utgivelser. Ikke bare mener jeg dette ut fra et rent personlig perspektiv, men i den grad man kan ta på seg noen tilnærmet desinteresserte øyne mener jeg også at det finnes grunner for å kalle den tidenes beste norske plateutgivelse. Det har noe med hvor i det musikalske landskapet musikerne kom fra, hvordan de internasjonale impulsene som Knutsen brakte med seg re-konfigurerte de mange Johnny Banan låtene som ble nytenkt innen TAV!-rammen, hvordan fire låtskrivere kan være så forskjellig men allikevel så konsistent gode, og hvordan låtskrivernes ulike uttrykkene passer hverandre i den graden de gjør. Og ikke minst trommingen. Allikevel er det liten tvil om at dynamikken medlemmene i bandet hadde seg imellom gjorde TAV! til mer enn summen av de fem musikerne – ingen av de mange prosjektene medlemmene hadde siden har, til tross for fine øyeblikk, matchet Materialtretthets geni. Jeg er av den oppfatning at det bare finnes 3 LPer internasjonalt sett som er fullstendig uten mangler; Materialtretthet er en av disse, og den eneste norske utgivelsen som er uten feil. Låtmessig, arrangementsmessig, produksjonsmessig og tekstmessig er den lytefri.

Asle H. Kiran


Hvorfor fortjener The Aller Værste Matrialtretthet å bli kåret til tidenes beste norske album? Tja, for meg er det en selvfølge. Det har naturligvis med at plata kom da jeg var i min pure ungdom og traff meg knallhardt under «formative years». Men det er ikke så enkelt. Bandet og plata har udiskutable kvaliteter, som etter min erfaring annerkjennes av de fleste på tvers av generasjoner, musikksmak og kjønn.

Så hva er det som gjør TAV/Materialtretthet så bra? Her er noen grunner: TAV var unike. I mitt hode må det skyldes at de «oppfant seg selv». Jeg antar at de var influert av andre band og musikere, men de lagde musikk som ikke lignet på noe annet. Når man kan si det om band eller artister betyr det vanligvis at de virkelig har noe å melde – og det hadde TAV. Etter min mening både musikalsk og tekstlig. Musikalsk var det driv og trøkk, uvanlige arrangementer/instrumentering (farfisaorgel!) og rett og slett steingode låter! Tekstene sto ikke noe tilbake, og de var selvfølgelig på norsk, som må ha vært den eneste grunnen til at TAV ikke ble et internasjonalt
fenomen. (Skjønt jeg er slett ikke overbevist om at de var interessert i det.) Det er også verdt å nevne at selv om alle låtene var umiskjennelig TAV så var det likevel en viss variasjon. Noe som utvilsomt skyldtes at de var et kollektiv der flere bandmedlemmer bidro med gode låter.

Og hva mer? Materialtretthet er en plate ingen kunne forholde seg likegyldig til. TAV mente virkelig alvor og ingen som hørte dem var i tvil om det.

Steinar Lundeberg


Jeg har kjøpt Materialtretthet 5 ganger. Og hørt den i hundrevis av timer. Så bra er den! Den er minst like energisk, frisk og freidig i dag som da den kom ut. Låtene koker hodet mitt. Melodiene går rett i blodet, rytmene tar full kontroll over kroppen, tekstene risser som pirquetprøver. Materialtretthet slår like inn i hjernen min. Vidundermedisin.

PS! Sjekk tav.no for bilder og lyd, bl.a. på visitt hos Erik Bye og i Halvsju.

Håvard Oppøyen


Jeg mener å huske at Geir Rakvaag i Nye Takter skrev noe sånt som: «Er The Aller Værste egentlig de aller beste?» i den ene av mange artikler de skrev om TAV! i løpet av deres korte levetid. Og til det er det bare å svare et rungende JA! Selv om vår lille avstemming her gir dem en andreplass, er debuten deres i følge kompilatøren den mest formfullendte langspilleren som har kommet ut her til lands, og det i konkurranse med favoritter siden Barnetimen i 1970, Knutsen og Ludvigsen.

Materialtretthet var uten tvil den første norske langspillplaten som tok inn over seg impulsene fra det som skjedde i Storbritannia samtidig (og kom ikke drassende med Young Lords nå da…). Uten XTC, Clash og 2-Tone, ingen TAV! Dette mener jeg altså i dag. Tar jeg en titt i den blå skriveboken jeg hadde ved min side hver eneste gang Harald Are Lund (og i og for seg Ivar Dyrhaug & Sigbjørn Nedland) var på luften, sier den noe helt annet. HAL hadde spilt «Sheriff of Hong Kong» med Captain Beefheart og spilte så Hong Kong med TAV! Med rød kulepenn står det «Jævla norsk drit!!! (tre utropstegn der altså). Hos meg var det Rough Trade-artister som f.eks. Young Marble Giants og TV Personalities som gjaldt på den tiden (når jeg ikke gikk tilbake til 70-tallets ekvilibrister som f.eks. Gentle Giant og Rick Wakeman). Enhver ska-lignende takt var ikke til å utstå. Heldigvis ble jeg gjort oppmerksom på denne platen igjen mot slutten av 80-tallet og jeg fikk med meg et gjenforent TAV! på Rockefeller rundt 1990.

Bandet hadde fire tekst- og låtskrivere som på nettopp dette albumet var på sitt aller beste. Materialtretthet er stort sett Chris og Lasses låter etter det jeg kan forstå, men det er helheten de fem skapte som gjorde TAV! så utrolig gode. Chris Erichsen var gitarist og rockeren (i hvert fall i det ytre; skinnjakken var alltid på plass på bildene. Tror han hadde en revehale på gitarhalsen også, men det var kanskje ironi?). Den andre gitaristen Lasse Myhrvold var norsk rocks fremste ordkunstner. Han skrev dønn ærlig og inntrengende – ofte politisk – og han hadde en utrolig evne til å vri på kjente ordtak, eller enda bedre: lage nye. I år er det 5 å siden han gikk bort. Harald Øhrn og Sverre Knudsen bytter på å spille Farfisa og bass, og leker seg i alle ender av skalaen mens Ketil Kern spiller de mest lett gjenkjennelige trommene som er å høre i norsk rock. Det kunne ha blitt så utrolig kleint hvis de ikke hadde vært så utrolig dedikerte og ikke minst fantasifulle. De fikk utvikle sin helt egen stil, og de mange timene i øvingslokalet gav dem anledning til å bli usedvanlig samspilte, noe som også høres på livealbumet som ble gitt ut for noen år siden.

Musikken de fem skapte med Materialtretthet startet en ny bølge i norsk musikk, og ingen her hjemme – knapt utenlands – har overgått den hverken før eller siden.

…og så er den pakket inn i det flotteste plateomslaget som noen gang er lagd…

Pål Kløften

Kategorier
Utenlandske nyutgivelser

Mellow Candle: Swaddling Songs Plus 2xLP +2×7"

Mellow Candle: Swaddling SongsDet irske folkrock bandet Mellow Candle gav bare ut LPen Swaddling Songs, som til gjengjeld både har blitt et ettertraktet samleobjekt på vinyl, og et kritikerrost album som har tålt tidens tann. Ofte har obskure 70-talls utgivelser en samleverdi som ikke nødvendigvis gjenspeiler musikalsk verdi, men dette er en virkelig nydelig utgivelse. Har du et snev at interesse for britisk folkrock bør du sjekke ut denne. Albumet ble blitt gitt ut på nytt på vinyl for noen år siden av den britiske labelen Acme, men nå kommer Rise Above Records med en definitiv nyutgivelse, som inkluderer en ekstra LP med demo-opptak, to 7-tommere og en 12-siders booklet. Big Dipper lister denne som 3xLP, men jeg går ut fra at det er denne utgivelsen de har, og de har satt en noe hyggeligere pris enn Platekompaniet.

Kategorier
Lesestoff

RaumaRock – 10 år

RaumaRock - 10 år RaumaRock har på 10 år vokst fra det som sikkert er utgangspunktet for mange festivaler, en vennegjeng som begynner å arrangerer konserter, til en etablert og ikke minst velorganisert festival på alle måter. Nå er boken her som dokumenterer disse 10 årene, mest i form av bilder, sammen med korte og oppsummerende historier. Mange av bildene er nærbilder av enkeltpersoner, det kunne gjerne vært flere bilder av hele band i aksjon, men på plussiden får vi en fin oversikt over plakater og t-skjorter gjennom årene. Artig er det også å lese om den spede begynnelse, om tenåringene som klarer å booke DumDum Boys i 1987, med bilde av bandet i gymsalen sammen med nyetablerte Rauma Rockeklubb. Alt i alt en velfortjent dokumentasjon av historien til en festival som forhåpentligvis vil få nye 10 år, minst. Boken kan bestilles fra RaumaRock.

Kategorier
Norske utgivelser

When: Misshimmisshimmisshim… CD

When: Misshimmisshimmisshim Et nytt album med When er alltid verdt å få med seg, uansett om det går i eksperimentell retning med mørke lydkollasjer eller mot mer fargerik psykedelia. På Misshimmisshimmisshim… samarbeider Lars Pedersen igjen med Haakon Ellingsen, og de som kjenner til deres utgivelser under navnet Last James, gjetter vel da at vi kan forvente oss et album med melodiøs popmusikk. Om albumet kan matche Dog Age sin On The Garish Isles utgivelse som kom tidligere i år skal vel noe til, men tilgjengelige lydsnutter tyder på at dette blir et godt norsk år for de som liker britisk 60-talls inspirert pop-psykedelia. Ikke på vinyl foreløpig denne, men CDen kan bestilles fra Platekompaniet.

Kategorier
Litt av hvert

DumDum Boys: Blodig alvor Na na na na na (1988)

Dette er en del av Norsktoppen, hvor vi kårer Norges beste album gjennom tidene!

Alle involverte ble oppfordret om å skrive noen ord om sin topplassering. Her skriver Leif Bolsø om …

DumDum Boys: Blodig alvor Na na na na na

DumDum Boys: Blodig AlvorBapshuari (1986) var brua mellom det gamle og det som skulle komme, og Blodig alvor … var det absolutt tøffeste som kunne komme fra et norsk rockeband 1988. Knivskarpe låter med überkule tekster servert med en arroganse verdig en Iggy Pop. Som 20-åring var albumet med å gi meg følelsen av å være «tøff & uovervinnelig», i motsetning til alle de andre «streitingene». Etter 23 år høres fortsatt denne skiva ut som en knall biltur en sommerdag. Nidelven stille og blod er ketchup når jeg maner deg fram mens du kjører ihundre, og jeg viser hva jeg kan; i en drøm.

Leif Bolsø

Kategorier
Norske utgivelser

Biosphere: Mysterier 7"

Biosphere: Mysterier Den britiske labelen Touch slipper nå en 7″ med Biosphere. Tittelen er Mysterier, og innholder opptak gjort for Hålogaland Teater i 2006, nå remastret spesielt for denne utgivelsen, og slippes bare på vinyl. Kan bestilles direkte fra Touch. Når du først er der kan du også sjekke ut to andre fine vinylutgivelser med Biosphere, Substrata Deluxe Vinyl Edition (med et 14 minutters bonusspor), og N-Plants, et album fra i år inspirert av japansk kjernekraftindustri i lys av katastrofen som Japan ble rammet av. Men skal du kjøpe disse, kan det lønne seg å handle direkte fra Biosphere sin egen nettbutikk, hvor prisene er hyggeligere.

Biosphere: Mysterier