VinylKnut

Rune Grammofon starter året med det som åpenbart er en sterk debut fra noe som må kalles et superlag, siden alle medlemmer og medvirkende her har lang erfaring fra andre konstellasjoner, blant andre The Cumshots, Thulsa Doom, Big Bang, Elephant9, El Cuero, Supersilent, og ikke minst stiller Jon Eberson på gitar. Og lista legges da også høyt med oppgitte referanser som Deep Purple, Rush, Opeth og Mastodon. Etter å ha hørt kuttene som ligger på SoundCloud vil jeg gjerne legge til Mars Volta eller norske 22. Selv om begge disse bandene er langt mer frenetiske, og ikke kikker like mye tilbake til 70-tallet, så har låter som «It’s Electric» visse fellestrekk. Småavansert fuzzrock som kanskje kunne vært litt mer variert, med en vokal som kan være en utfordring å like. Kan bestilles fra Rune Grammofon, Big Dipper, The Garden og Platekompaniet.

Dette albumet ble sluppet i august i fjor, og det lille opplaget på 100 eksemplarer rapporteres å være utsolgt andre steder, men her om dagen dukket den opp på Looop sin forside. Mulig Looop har hatt den inne tidligere, men det er første gang jeg ble oppmerksom på albumet. Etter å ha lest den svært positive omtalen av albumet på Collecting Records bloggen, hvor albumet kåres til et fjorårets 10 beste album, ble jeg svært nysgjerrig, og er det også etter å ha hørt de to lydkuttene som er lenket opp fra den siden. Med referanser til artister som Jandek, bør du stille med et åpent sinn når du nærmer deg denne musikken. Albumet kommer med håndlaget omslag og er selvfølgelig nummerert, og jeg vil anta at heller ikke Looop sitter på så veldig mange eksemplarer.

Denne er ikke helt ny, men verdt å notere seg, siden Mole i løpet av fjoråret har skiftet navn til Conquistadores Of The Useless og snart er klare med sitt debutalbum. Det vil si, albumet er ute digitalt, og kan kjøpes for en neve dollar direkte fra bandets Facebook side. Albumet, med den enkle tittelen Hot Boots ‘n a Tiny Hat, Red Marble ‘n a Can of Lard, Come on Join the Magic Carpet Ride, slippes på CD i begynnelsen av 2012. «Loner» er også med der, men denne vinylsingelen har en annen og tidligere miks av låten, mens «Linda Loveless» ikke er med på albumet, så dette er en interessant utgivelse å få med seg. Aner ikke hvor mange eksemplarer som ble produsert, men Big Dipper har ennå noen igjen. Mole gav også ut CD-EPen The Power of Bad i 2005, men den er nok vanskelig å oppdrive i dag. Siden den gang har bandet altså omdøpt seg selv og fremstår nå som Norges fremste bærere av den skitne grungerocktradisjonen som Nirvana satte startskuddet for.

De som holder til i hovedstaden kan også sjekke ut Conquistadores Of The Useless live, de spiller to konserter på Skuret, 16.januar og 31.mars.

Rett før jul kom en sterk kandidat til fjorårets samlealbum på vinyl. I samarbeid med Hellish Records markerte Arendal Rock Klubb sitt 30-års jubileum med denne utgivelsen, som må sies å være en av de lekreste vinylproduksjonene som ble gitt ut i Norge i fjor. Med dobbelt utbrettsomslag og trykte innercovre, begge deler stappfulle av informasjon, både om klubben og artistene som er med på utgivelsen, alt nydelig designet og gjennomført. Og når også selve vinylpressingene er upåklagelige, blir dette en utgivelse andre kan strekke seg etter. Musikken er selvfølgelig det viktigste, og her får du en reise fra obskure kassettutgivelser til moderne metal, og mye imellom. Selv kjenner jeg igjen navn som Headcleaners, Famlende Forsøk, Smell of Incense og Seid, men her bør det være noe for enhver smak. Utgivelsen kommer også på CD, og her får du en bonus-CD med enda flere kutt. Det hadde kanskje vært greit om denne bonus-CDen lå ved vinylutgaven også, men slike lokale utgivelser kan man gjerne gå til innkjøp av i begge formater. Rykter sier at en brann har ødelagt mastertapene til denne utgivelsen, samt en del av vinylopplaget, og at denne utgivelsen dermed i praksis bare finnes i 260 eksemplarer. Så ikke vent for lenge med å bestille den fra Hellish Records.

Nils & Prepple sin 7″, presset i 120 eksemplarer, er kanskje årets mest ettertraktede norske vinylsingel, det faktum at den nylig gikk for vanvittige 1600 kroner på QXL kan tyde på det. Men langt under de fleste vinylradarer slapp The Dogs to ultralimiterte vinylsingler på Astma Records, hver i kun 45 eksemplarer, nummerert på både de hvite lablene og omslagene. Hvem er The Dogs? Et av bandene som Kristopher Schau er involvert i, og han kaller det et «soul/garageprosjekt». Hvor mye soul det er her kan sikkert diskuteres, men A-sidene på disse to utgivelsene, «No Refuge» og «Death», er virkelig fengende låter som sparker fra seg og The Dogs høres ut som et rølpete og mørkt 60-talls garageband med tekster som får The Stooges til å høres ut som gladgutter. Lyden er rå og forvrengt, og mitt eksemplar av singel nr 2 var litt usentrert, uten at det har så mye å si. Singlene vil i følge Schau aldri bli trykket opp igjen, så dette er og blir godbiter for samlere. Noen få eksemplarer ble distribuert gjennom Big Dipper, og Death singelen er såvidt tilgjengelig ennå. Jeg vet ikke om det planlegges flere singler fra The Dogs, men det kan også lønne seg å følge med på Astma Records sin Facebook vegg, hvor de poster artige meldinger som dette: «På Big Dipper om 20 min. De siste 5 ex av førstesingelen, og de nest siste 15 av nummer 2. LØP!!!«. De gjør det ikke enkelt for oss!