Forfatter: vinylknut

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• 5 stjerner til Turn Around: The Complete Recordings 1964-1970, som samler alle innspillinger til Merseybeat inspirerte Beau Brummels fra San Francisco: «An eye-popping collection of eclectic, shape-shifting American folk’n’roll». Mer folk/country enn psych/garage, selv om de er representert i den gjeve Nuggets 5xCD boksen fra 1998 (Original Artyfacts From The First Psychedelic Era 1965-1968).
• Faust boksen 1971-1974 fra Bureau B kommer som både 8xCD og 7xLP+2×7″, og får full pott her: «They constructed a bizarre mash-up of musique concrète, baroque pastoralism, ambient soundscapes, tape collage experiments and electronic manipulations, becoming a crucial formative influence on the likes of Eno/Roxy and Pere Ubu … This is fearless and revolutionary music if you have the stomach for it.» Innholdet overlapper imidlertid mye med en annen boks som allerede står i hylla, The Wümme Years 1970-73, en fin 5xCD sak fra britiske ReR, men 1971-1974 inneholder nok mye tidligere uutgitt materiale som fans nok vil sette pris på. (Det ble full pott også i Record Collector #525: «Krautrock motherlode with monumental bonuses.» NB: Opplagene på denne var visstnok 1000 for CD-boksen og 2000 for LP-boksen. Begge ser ut til å være utsolgt, og prisene er godt i gang med å ta av på Discogs.)
• Separate Paths Together: An Anthology Of British Male Singer/Songwriters 1965-1975 er en ny 3xCD boks fra Grapefruit, får 4 stjerner her: «Here are the notable and obscure; the guitar pickers, eccentric poets and deft melodicists, and every shade in between … overall, there’s a range of sound and expression contained here that is remarkable, and which makes this set a pleasure to delve into.» Med artister som Kevin Ayers, Richard Thompson, Kevin Coyne, Meic Stevens, Gerry Rafferty, Ralph McTell, Peter Hammill, Leo Sayer, Bert Jansch, Ralph McTell, Gilbert O’Sullivan, Steve Gibbons, Bill Fay og Donovan.
• 3 litt lunkne stjerner til 3xCD boksen Taking Some Time On: Underground Sounds Of 1970, fra Esoteric: «Another day, another clamshell anthology dedicated to a key year in rock’s rich tapestry». Anmelderen har ikke så mye negativt å si, men denne Underground Sounds Of serien fra Esoteric, som startet med 1968, inneholder såpass mye velkjent stoff at de kanskje egner seg best til de som ikke kjenner så veldig godt til perioden og artistene fra før. Og med «underground» så menes her i stor grad britisk psych/prog/folk.
• Norske Electric Eye får 4 stjerner for sitt nye album Horizons: «The press release for Electric Eye’s fourth full-lengther asserts that Horizons will ‘submerge the listener in a whirlpool of hypnotic space-rock, kosmische garage-blues, dystopian acid-prog and experimental electronica’. Blimey! Heady claims, but can the Norwegian psych-rock combo deliver? Yes, indeed, it transpires, and sometimes over just one song.» På vinyl fra britiske Fuzz Club Records, og fulgte du med i timen fikk du med deg at Big Dipper bød på signerte utgaver på rød limitert vinyl.
• 5 stjerner til Somnia, nytt album fra Hawkwind, som aldri ser ut til å gå tom for space: «The venerable Hawks, led as ever by mainstay and recent octogenarian Dave Brock, return with their 34th studio platter … Somnia vill delight long-serving Hawkfans and provide the curious with an excellent jumping-on point.» Nå er dette neppe det aller beste albumet Hawkwind har gitt ut, men her er det greit med ekstrapoeng for octogenarian: «a person who is between 80 and 89 years old». Imponerende!

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• • 3 stjerner til det nye albumet fra Eivind Aarset, Phantasmagoria (A Different Kind Of Journey): «Tenebrous timbres and brooding filmic soundscapes epitomises the fretboard maven’s ‘Scandi Noir’ style.» Dette er egentlig Eivind Aarset 4-tet, som i tillegg til Aarset består av Audun Erlien (bass), Erland Dahlen (perkusjon, vibrafon) og Wetle Holte (perkusjon, etc.). Er tilgjengelig på 2xLP fra Jazzland.
  • 4 stjerner til boksen som dekker Mark Knopfler 11xLP vinylboksen The Studio Albums 1997-2007. Jeg har stor sans for Knopfler solo, hans kombinasjon av det upretensiøse og smakfullt elegante finner absolutt sin plass i min platesamling, selv om det til tider kan bli litt i roligste/koseligste laget. Det meldes om litt svikt i kvalitetskontrollen fra GZ i forhold til pressingene på Hoffman-forumet, og omslagene til originalutgivelsene er nok flottere enn reproduksjonene her, men nesten alt her er vanskelig eller delvis kostbart å oppdrive i originale pressinger, så sånn sett et fint alternativ.
  • 5 stjerner til Judas Priest boksen som dekker hele deres karriere, 50 Heavy Metal Years Of Music, med hele 42 CD-er! Det er langt i overkant for alle andre enn blodfansen. For min del holder det med deres fem første album eller så, men der er det mye tøft å finne hvis man har litt sans for britisk 70-talls metal/NWOBHM.
  • 4 stjerner til boka The Best Of Jamming! Selections And Stories From Th Fanzine That Grew Up, 1977-86: «… present highlights from 36 issues that effectively mirrored the music and times they came out in … Paul Weller was a major supporter, Paul McCartney, Pete Townshend and U2 agreed to be interviewed, and pieces here include The Fall, Rund DMC, Elvis Costello, The Smiths, The Clash, Cocteau Twins, R.E.M.».
  • 5 stjerner til selvbiografien til Barry Adamson, Up Above the City, Down Beneath the Stars. Adamson er kjent som bassist i Magazine og The Bad Seeds (Nick Cave), men han har også en lang solokarriere med en stor katalog av utgivelser: «One of the best music autobiographies ever written, essential reading for anyone who wants to know where the musician’s life can take someone.»

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Artikkel og lite intervju med Bevis Frond/Nick Saloman i forbindelse med at han er ute med nytt album, Little Eden. Det albumet får 4 stjerner lenger bak i bladet: «Existing fans, buy with confidence; curious neophytes, be assured that this is an ideal entry point into a small patch of psychrock paradise.» I artikkelen plukker gitar-psykedelia-kong Saloman ut nøkkelutgivelser i sin diskografi, som også kan være gode startpunkter: Miasma (1987), New River Head (1991), Valedictory Songs (2000) og We’re Your Friends, Man (2018).
• 5 stjerner til Cherry Red 4xCD boksen med Iggy & The Stooges, Born In A Trailer: The Session And Rehearsal Tapes ’72-’73: «Arriving as a companion piece to last year’s mammoth box set of Igg & The Stooges archive live reordings, You Think You’re Bad, Man, Born In A Trailer winds the clock further back to the immediate pre- and post-Raw Power eras with the most complete and comprehensive collection of session and rehearsal tapes ever collected together in one place.» Opptak fra Olympic Studios (1972) og Michigan Rehearsals (1973) fram som de lydkvalitets-messig beste innslagene her, men jevnt over så er det vel den historiske interessen som her trumfer lydkvaliteten, i likhet med den andre boksen som er nevnt her.
• 5 stjerner til Grapefruit sin 4xCD boks som dekker britiske The Sorrows sin karriere, Pink Purple Yellow And Red: The Complete Sorrows: «Anthologist David Wells meticulously details the group’s adventures throughout the accompanying jam-packed booklet. Astonishing.» Min interesse for britiske 60-talls grupper går mer i retning av psykedelia, men for beat/R&B interesserte er nok dette gull.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Nytt album fra Yes, det første helt uten medlemmer fra den originale besetningen, men gitarist Steve Howe har jo vært med nesten fra starten da. Han har også produsert det nye albumet, og sørger for at fans nok er rimelig fornøyd med The Quest. Får 4 stjerner her, og det synes å være i overkant, for dette er rimelig glatt og soft prog-pop som i sammenligningens navn da ville føre til at deres 10 første album må betraktes som solide 5-ere.
• Nytt album fra Iron Maiden, og Senjutsu kommer som en flott 3xLP utgivelse, god dynamisk produksjon og gode låter. Dette er album nummer 17 og Maiden framstår fremdeles som et levende og kreativt band.
• Så har vi kommet til kapittel 16 av bootleg-arkivserien til Dylan. Springtime In New York: The Bootleg Series Vol. 16 1980-1985 får 4 stjerner her, og inneholder da outtakes og konsertopptak rundt albumene Shot Of Love (1981), Infidels (1983) og Empire Burlesque (1984). En periode hvor Dylan etter hvert beveget seg bort fra den foregående religiøse perioden med Slow Train Coming og Saved. Dylan selv ser ikke ser tilbake på 80-tallet med stor glede: «By Dylan’s own account, this was a decade of near-fatal creative malaise. After Infidels and Emprire Burlesque failed to restore his status, he all but gave up. But here in the flush of swaggeringly staking his 80’s claim, he’s on what should have been undeniable form.» Ikke den mest essensielle utgivelsen i bootleg-serien, men en flott (og litt kostbar) sak dette også, kommer som 5xCD boks eller 4xLP utgave produsert av Third Man Records.
• 4 stjerner til selvbiografien til Bernie Marsden, Where’s My Guitar?: An Inside Story of British Rock and Roll. Boka til Micky Moody fra noen år tilbake var topp underholdning, og begge disse gitaristene med god fartstid i britisk rock og felles karrierehøydepunkt i Whitesnake, har mange gode historier å fortelle. «Honest reflections from a lengthy career» sies det her, og det stemmer også for Moody sin bok. Gleder meg til å lese denne.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Ikke så ofte man ser Darkthrone nevnt i Shindig! men i spalten hvor artister plukker fram sine favoritter og inspirasjonskilder så finner vi Darkthrone i utvalget til Daniel Romano’s Outfit: «Darkthrone is the coolest band ever, end of story. From genre shifts, refusing to play live or tour, Fenriz’s commitment to being a mailman and Nocturno Culto having the best voice in black metal. New album Eternal Hails returns sonically to the cold and murky ferocity of their early ’90s albums and absolut crushes. All hail Darkthrone!’
• Grapefruit labelen sin utgivelse nummer 100 er en fin sak, en 5xCD boks/bok med 60 sider med liner notes som dekker alle de 122 sporene som er med i Think I’m Going Weird: Original Artefacts From The British Psychedelic Scene 1966-68. Undertittelen her med mer enn et hint til de ikoniske Nuggets utgivelsene. Men innholdet er ikke bare gjenbruk, vi finner hele 50 minutter med tidligere uutgitte kutt her. «For anyone even remotely interested in British psychedelia, it’s simply an essential purchase», sies det i label presentasjonen. Regner med at denne får 5 stjerner når den blir omtalt, foreløpig er det bare snakk om en liten forhåndspresentasjon. (Ja, og 5 stjerner ble det, i Shindig! #120: «Vastly impressive … a wonderfully imperfect window into what once was.»
• Deluxe-utgaver av Rory Gallagher og Eric Clapton sine solo debutalbum er omtalt sammen, begge får 4 stjerner. Den 4xCD store Clapton boksen inneholder stort sett ulike mikser av låtene, mens 4xCD-ene til Gallagher i større grad inneholder alternative studioopptak og konsertopptak, pluss en DVD med et konsertopptak fra fransk TV. Begge kommer med fine bøker, men av disse så er det nok Gallagher som frister mest. Her har også Universal vært greie og produsert en 2xCD utgave som inneholder mye av det beste bonus-snadderet, den kan trygt anbefales.
• 4 stjerner til dokumentaren Sisters With Transistors, som tar for seg de kvinnelige pionerene innenfor elektronika, altså fra tiden da man først begynte å eksperimentere med elektronikk og maskiner for å produsere lyder og komponere musikk. «As only the best documentaries do, Sister With Transistors ends by leaving it’s viewers wanting for more.»

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Artikkel om en ny dokumentarfilm om garasje/psych (og litt prog/hardrock) bandet Witch fra Zambia, som gav ut en rekke album på 70-tallet. Utgivelsene verdsettes høyt på samlemarkedet, men heldigvis er de fleste gitt ut på nytt flere ganger, blant annet av tyske Shadoks og amerikanske Now-Again, så de er forholdsvis tilgjengelige for de som ønsker å ha musikken i hyllene. Filmen heter We Intend to Cause Havoc (som for øvrig også er tittelen på en Witch samleboks som Now-Again kom med i 2012) og den bør du se om du får sjansen. Den er tilgjengelig på diverse strømmetjenester nå. Verdt å nevne i denne sammenhengen er også de flotte samlerne Welcome To Zamrock (vol. 1 & 2), som finnes både på vinyl- og CD-formatet, med tykke hefter, også utgitt av Now-Again.
• Svenske Andreas Aarflot og albumet Det Rivna Pianot fra 1978 hentes fram i spalten Vinyl Clicks, som har som mål å sette søkelys på «worthy albums that have somehow eluded reissue, compliation or acclaim». Albumet presenteres med referanser til Canterbury-scenen og jazzrock av det lettere og lekende slaget. Ikke uten grunn, og dette var et nytt og hyggelig bekjentskap for min del: «Recorded using the Nacksving label’s mobile recording bus, mainly in Aarflot’s childhood Gammelstad home after his parents had agreed to move out for two weeks, the album sounds surprisingly crisp and detailed … the Swedish Hatfield & The North? Hell, yeah!»
• Greske Sound Affects er ute med nok en nyutgivelse på vinyl fra Green Pajamas katalogen. Denne gangen er det Box Of Secrets: Northern Gothic Season 2 fra 2007 som står for tur. Kommer som 2xLP, på vanlig svart vinyl og en limitert farget variant: «Despite the dark subjet matter, the Pajamas lift us out of the gloom and doom with tender acoustic murder ballads … and psychedelic rockers … proving Jeff Kelly to be one of our most underrated guitar gods, a man who could easily give Neil Young a run for his money.»
• 5 stjerner til nyutgivelse av Ian Carr albumet Belladonna fra 1972: «Musicians from Nucleus, Soft Machine and Stan Tracy Group, including guitarist Allan Holsdworth, cook up a funky, strutting stew.» Originalen med Vertigo swirl label er vanskelig å komme over, så denne nyutgivelsen på vinyl er velkommen. Labelen Mr Bongo er ikke så suspekt som navnet kanskje kan gi inntrykk av, dette er en offisiell utgivelse som er «half-speed mastered» i Abbey Road studioet. Sannsynligvis ikke en hel-analog nyutgivelse, og da kan det også være verdt å nevne den fine 6xCD boksen Torrid Zone; The Vertigo Recordings 1970-1975 fra Esoteric, som samler Ian Carr/Nucleus utgivelsene i denne perioden. Mange av disse LP-ene er kostbare samleobjekter, så denne boksen er også et bra alternativ.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Lang artikkel og intervju med Peter Hammill, som er aktuell med nye samarbeidsprosjekter med både The Amorphous Androgynous og Isildurs Bane, i tillegg til at den svære og lekre CD-boksen The Charisma Years 1970-1978 har kommet, som oppsummerer Van der Graaf Generator i disse årene. Den boksen får fortjente 5 stjerner lenger bak i bladet: «The seven studio records and one live album the group made for Charisma between 1970 and 1978 are the yardstick for art meeting prog meeting jazz … This is a body of work to this writer’s ears as important as that ot David Bowie, Kraftwerk and Chic.» Om H To He Who Am The Only One (1970): The album that set the template for what was to come: dark, dense, bleak, ominous, this is Exhibit A in the case against anyone who thinks prog is ‘whimsical’. Denne 17xCD+3xBlu-ray boksen inneholder også en flott bok i LP-format/størrelse, men dessverre ser det ut til at Universal har kraftig undervurdert etterspørselen, for boksen ble utsolgt omtrent på dagen, og jeg tror ikke en eneste norsk leverandør fikk inn noen eksemplarer. Forhåpentligvis kommer det et nytt opplag, hvis ikke blir det ikke lett å snappe opp denne til en rimelig pris. (Boksen får 5 stjerner i Shindig! #120: «Does its job immaculately.»)
• Artikkel om Alligator Records, blues-labelen fra Chicago som feirer 50 år i disse dager. Minst halvparten av bluesplatene som kom tidlig inn i min samling stammer herfra, med artister som Hound Dog Taylor, Son Seals, Johnny Winter, og ikke minst den flotte Living Chicago Blues serien, som over 6 LP-er presenterte 18 aktuelle artister/band fra slutten av 70-tallet. I forbindelse med jubileet er det gitt ut en 3xCD som samler mye bra blues: Alligator Records – 50 Years Of Genuine Houserockin’ Music. Kommer også i 2xLP format, men her har CD-formatet veldig mye mer musikk å by på.
• Lang artikkel om George Harrison i forbindelse med deluxe-utgivelsen av hans album All Things Must Pass , opprinnelig gitt ut som en 3xLP boks i 1970. Deluxe-utgivelsen får også 5 stjerner lenger bak i bladet, kommer i mange ulike varianter og størrelser med diverse bonusmateriale. Det er også laget en ny miks av albumet, for de som er interessert i slikt. Til tross for de mange variantene må man ut med ganske mye for å få med det mest interessante bonusmaterialet. Boka/heftet som følger med f.eks. 5xCD+1Blu-ray varianten er ikke spesielt imponerende, så en noe kostbar fornøyelse.
• Den tidligere nevnte 9xCD boksen The Decca/Deram Years var en fin oppsummering av Caravan i perioden 1970-1975, med et nøkternt utvalg av bonusmateriale. Det virker litt ulogisk da at det kort tid etter kommer en 35xCD boks som har mye av det samme materialet (men ikke alt) pluss et lass av konsertopptak, også fra senere år. For oss som kjøpte The Decca/Deram Years virker det unødvendig å kjøpe mye av det samme på nytt, men de som ikke kjøpte den finner f.eks. ikke Live At The BBC 1970-1975 i den nye massive Who Do We Think We Are? boksen. Jeg holder et kort på at det er mest fornuftig å gå for The Decca/Deram Years hvis du ikke er veldig interessert i å ha god dekning av konsertopptak. Klassikeren In The Land Of Grey And Pink fra 1971 bør uansett finnes i platesamlingen hvis du er middels prog-jazz-rock interessert.
• Beach Boys utgivelsen Feel Flows: The Sunflower & Surfs Up Sessions 1969-1971 får fire stjerner her, og tilbyr mye bonusmateriale fra innspillingene rundt de to albumene fra 1970 og 1971. Alt etter hvor interessert man er, så kommer denne også i ulike varianter. 2xCD utgaven er nok den som gir mest for pengene, men 5xCD boksen inneholder mye mer tidligere uutgitt materiale, outtakes og mikser. Det finnes også en 4xLP boks som da ikke dekker så veldig mye av dette innholdet, men her rapporteres det om varierende kvalitetskontroll i forhold til pressingene. (Utgivelsen får 5 stjerner i Shindig! #118: «If anyone tries to tell you that the Beach Boys were a spent force in the early ’70s, sit them in front of this box for the day. Essential.»)
• 5 stjerner til The Sparks Brothers, ny dokumentar om Sparks, sprø-popmusikk brødre-duoen fra Los Angeles: «Besides roping in surely every famous fan available as contributors, [Edgar] Wright marshals treasure troves of archive matter to illuminate Spark’s originals before rocketing forward on an album-by-album trajectory … if you want a portrait that bristles with playfulness, passion and popsavvy, it’s all here.»

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• 4 stjerner til det «nye» albumet fra Prince, Welcome 2 America, spilt inn i 2010. Dette er nok ikke det siste albumslippet fra arkivene, det er sikkert nok materiale etter Prince til å gi ut slike album hvert år et par tiår framover, minst. «Engaged, relevant and even a little bit prophetic.» I tillegg til en 2xLP utgave av albumet, kommer det også utgaver med opptak (Blu-ray) fra turneen med samme navn.
• Esoteric avslutter (sannsynligvis) sin serie av deluxe-nyutgivelser av Be Bop Deluxe katalogen med en massiv 15xCD+DVD boks av Live! In The Air Age, konsertalbumet fra 1977. Her plusses det på med hele 6 konserter fra samme turne, og det er kanskje den første i serien som vel må føles som en tanke overkill selv for blodfansen. (Utgivelsen får 4 stjerner i Shindig! #121, hvor anmelderen insisterer på at dette ikke bare er noe for blodfans: «Yes, your friend at Shindig! has listened to the whole boatload and it is not trainspotters only».)
• I jazz-spalten finner vi 4 stjerner til Harbour, nytt album fra Daniel Herskedal: «Wonderfully evocative … a collection of marine-themes pieces.»
• Jackson Browne er ute med nytt album, er hovedanmeldelsen her, under vignetten «An American icon delivers his sermon». Downhill From Everywhere får 4 stjerner, men man trenger ikke høre mange låter her får man forstår at det i så fall betyr at alle albumene hans fra 70-tallet er solide femmere. Noe de for så vidt er da … men absolutt hyggelig å høre fra ham, en engasjert og godhjertet singer/songwriter fra den solfylte vestkysten i USA, som fant tonen, stemningen og låtene bedre enn de fleste andre der på 70-tallet. Hans fem første album bør finnes i enhver møblerte platesamling.
• Sendelica får 4 stjerner for sitt nye album And Man Created God: «Welsh space-rockers make their masterpiece … Like a Norse god shifting his cheeks on the cosmic throne to realign Earth’s orbit, few records of recent times have sounded so joyously epic.» Psych-rock interesserte som ikke har stiftet bekjentskap med Sendelica tidligere kan likegodt starte her. Og så se fram mot å jobbe seg bakover i en svær katalog med smått ettertraktede og lekre vinylutgivelser på den samleverdige britiske Fruits de Mer labelen.

Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Helsides reklame for The Pretty Things Live At The BBC, som kommer som både 3xLP og 6xCD utgivelse. Sistnevnte som 3 digisleeve 2xCD-er, som kanskje frister mest her siden vinylutgaven inneholder langt færre kutt. Kommer sikkert tilbake til denne senere med en omtalereferanse, men er rimelig trygg på at denne kan anbefales. (Joda, denne får 5 stjerner i Shindig #123: «Without doubt this latest package comprised of three double-disc CDs and extensive accompanying booklet is the most comprehensive document of The Pretty Things’ BBC legacy thus far.»
• 35-siders (!) artikkel om Elmer Gantry’s Velvet Opera, britisk band som gav ut et selvtitulert album i 1969 pluss et knippe singler. Medlemmer her dukket senere opp i Strawbs, som i seg selv er et godt argument for å sjekke ut bandet. Vet ikke om det er noen nyutgivelse på gang nå, men det finnes CD-utgaver av albumet som inkluderer i hvert fall deler av singel-låtene som bonusmateriale. Psykedelisk rock med mye energi (og tøff basslyd) og ganske oppfinnsomme og varierte låter.
• Gang Of Four boksen 77-81 får mye skryt: «Informed by diverse influences including Dr. Feelgood, funk and dub reggae, Gang Of Four’s sonic attack is one in which all elements, including Andy Gill’s virtuosic yet defiantly anti-hero guitar work, fight for equal footing, creating not only tension bur a menacing sense of barely controlled chaos … in 2019, Gang Of Four regained control of their recordings in the US, resulting in this lovingly compiled and beautifully constructed box set.» Boksen kommer både som 5xLP og 4xCD, og vinylutgaven inneholder noe ekstra materiale i form av en kassett/MC med diverse demo-opptak. Ellers finner vi de to første albumene, Entertainment! (1979) og Solid Gold (1981), singler fra perioden, pluss et konsertopptak fra 1980. Man kan sannsynligvis få tak i strøkne tidlige utgaver av de to første albumene for godt under prisen til den nokså kostbare LP-boksen, og CD-boksen kan også være et godt alternativ, remastringene skal være bedre og mer dynamiske enn tidligere CD-utgaver. Så har man ikke noe av dette fra før, bør man nok avveie litt før man eventuelt investerer.
• Britiske Toe Fat gav ut to album i 1970, og på den selvtitulerte debuten finner vi både Ken Hensley på vokal og Lee Kerslake på trommer, begge senere Uriah Heep medlemmer, pluss John Glascock på bass, som senere endte opp i Jethro Tull. Omslagene både på debuten og oppfølgeren Toe Fat Two, ble designet av Hipgnosis, og er vel noe av det mer spesielle de stod bak.  Andrealbumet er minst like bra som debuten, selv om alle de tre nevnte medlemmene forsvant ut før det ble spilt inn. Covrene bidro nok ikke til økt salg, begge albumene solgte dårlig, men originalutgivelsene er ganske etterspurt på samlemarkedet i dag. Fint at Esoteric nå har samlet begge albumene (pluss en single) i Bad Side Of The Moon: An Anthology 1970-1972, en utgivelse som får skryt her. Musikalsk finner vi en god del sprek og bredbent hardrock/heavy her, mye fet fuzzgitar. Skribenten her mener noe kan defineres som proto-metal, og han trekker fram referanser som Sir Lord Baltimore, Deep Purple, Rory Gallagher, Free og Steppenwolf før han også påpeker at lyden på denne nyutgivelsen er «full and crunchy.»

Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Burkhard Jaerisch er ute med del to av Flex Discography Of Japanese Punk, Hardcore, Mod, Post-punk, som tar for seg perioden 1987-1992. I likhet med del en er også dette en murstein av et oppslagsverk, og essensielt for interesserte, selv om det nok kanskje ikke er så veldig mange. Kan ellers gjenta anbefalingen av Jaerisch sine tilsvarende mursteiner som fokuserer på amerikansk punk, hardcore og powerpop: «Flex discographies of early North American punk have a long and winding history, from humble beginnings as fanzines, through earlier, less-exhaustive books and a now-dormant website, but the arrival of his Japanese volume a couple years back was a whole new avenue for this obsessive vinyl documentarian.» I forhold til anbefalingen bør jeg vel nevne en viss inhabilitet, siden jeg i sin tid stod bak den nevnte «now-dormant» nettutgaven av Flex.
• Cherry Red sin 5-CD utgivelse Halfway Dreaming: Anthology 1969-75 samler og oppsummerer britiske Byzantium, og omtaleren her er ganske entusiastisk: «Most titles are brimming over with breathtaking vocal harmonies … Byzantium are definitely a group worth hearing.» Det kan jeg være enig i, hvis man har sansen for litt softere pop/rock fra denne perioden. Det er tilløp til prog-rock her og der, men alt i alt blir dette litt for uinteressant til at utgivelsen havner på min wantliste, men jeg tar gjerne gjennomlytt på en strømmetjeneste.
• Esoteric har samlet danske Culpeper’s Orchard sine tre første  album i en 2xCD utgivelsen Mountain Music: The Polydor Recordings 1971-1973: «One could call Culpeper’s Orchard ‘eclectic’, but it almost wouldn’t do justice to a band whose self-titled 1971 debut has elements of English folk, hard rock, prog, psychedelia an even a flash of bluegrass.» Oppfølgeren Second Sight er ikke like interessant, og tredjealbumet Going For A Song en skuffelse i hvert fall for prog-interesserte, med mer fokus på countryrock. Men den selvtitulerte debuten holder i bøttevis.
•   3xCD-en Seasons Of Change: The Complete Recordings 1970-1974 med australske Fraternity er en flott sak, ikke bare fordi vi finner AC/DC vokalist Bon Scott blant medlemmene: «The Australian progressive rock scene was a rich one, and even if they weren’t near its summit, Fraternity merits more notice than a footnote in Bon Scott’s career, something this lovingly complied box delivers.»
• Live At Alice Tully Hall, en 2xLP med Lou Reed konsertopptak fra 1973 er noe av det mer interessante som har dukket opp av Record Store Day utgivelser det siste året: «This is a great double live in it’s own right, a great document of why Reed was considered a pervader of punk … highly recommended.»
• Britiske UFO er muligens et litt undervurdert band, og som kanskje også underpresterte i studio, men de var et kanon liveband med blant andre supergitarist Michael Schenker og Phil Mogg på vokal. Den doble live-LP-en Strangers In The Night fra 1979 dokumenterer det godt, men en 8xCD boks som samler alle de 6 konsertene det albumet er hentet fra er nok i overkant for alle andre enn blodfansen. Da er nok 5xCD boksen At The BBC On Air 1974-1985 et bedre alternativ for de som ønsker et mer variert utvalg av UFO live. Sammen med den gode 2xLP samleren Headstone: The Best Of UFO fra 1983 blir det langt på vei det jeg trenger med dette bandet, siden studioalbumene ikke fenger meg spesielt, med unntak av en og annen enkeltlåt.