Da Bridges kom med utgivelsen Fakkeltog i 1980 var det få som ante hva som var i gjære, og at Magne Furuholmen og Pål Waaktaar senere skulle være sentrale i Norges mest suksessrike band noensinne. Fakkeltog fikk laber mottakelse, og LPen som ble trykket i 1000 eksemplarer solgte ikke noe særlig, og mange havnet i billigbunkene priset til en tier eller to. I dag må du ut med flere tusen kroner for et eksemplar. Det har heller ikke vært noen nyutgivelser av denne på vinyl, inntil nå. Den italienske labelen Luna Nera står bak denne, som neppe er offisielt lisensiert, men både omslag og vinylpressing holder rimelig bra kvalitet. Forsiden er identisk med originalen, mens baksiden ser ut til å være laget spesielt for denne utgivelsen. Lydkvaliteten er det heller ikke noe å si på, så langt jeg kan bedømme. Sannsynligvis er en strøken LP benyttet som kilde, noe som er et brukbart alternativ når man ikke har tilgang til masterbånd. Musikalsk er dette selvfølgelig interessant på grunn av den etterfølgende historien, men albumet har også status som en «hidden treasure» i enkelte kretser. Kan bestilles fra Panorama Records, men ikke vent for lenge, skarve 300 eksemplarer er neppe nok til å dekke verken den norske eller internasjonale etterspørselen over tid. Sjekk også den artige beskjeden som er ripet inn i matrixen på denne LPen … noen får slenge den inn i kommentarfeltet etter hvert …
Kategori: Norske nyutgivelser
Både Big Dipper og The Garden kjører nå ut de to deluxe-utgavene av Madrugada sine to første album til svært hyggelige priser. Industrial Silence i 3xLP utgave og Nightly Disease i 4xLP utgave, begge selvfølgelig da med mye bonusmateriale, og begge er priset til 199 kroner, noe som må sies å være et svært godt tilbud. Har du ikke disse fra før, er det bare å hive seg over og bestille. Nå har ikke jeg sett noen opplagstall for disse utgivelsene, så det kan jo være at Virgin sitter på et stort lager, og at det er derfor vi nå ser disse prisene i to nettbutikker samtidig, men jeg ville ikke ventet for lenge med å bestille. Noe billigere blir det neppe uansett. Industrial Silence: Big Dipper, The Garden. Nightly Disease: Big Dipper, The Garden.
Ulver har vært innom flere ulike sjangre gjennom sin snart 20 år lange karriere, men for meg står Themes From William Blake’s: Marriage of Heaven fra 1998 som et soleklart høydepunkt. Med utgangspunkt i Blake sine ikke akkurat lett fordøyelige tekster, har de skapt en dyster bauta hvor elektronika møter metal i en slags dystopisk rock-opera. Mye å ta inn på en gang, og spesielt tekstene kan det være en utfordring å følge med på, som også i vinylutgaven ser ut til å være gjengitt som en eneste lang strøm. Jester Records har nå begynt å gi ut Ulver sine tidligere utgivelser på vinyl, men de slippes uten noe særlig oppmerksomhet i Norge. Ingen info hos Jester, og som de tidligere nyutgivelsene av Perdition City og Shadows of the Sun, en utfordring både å få vite om, og å få tak i, hvis du for eksempel ikke følger med hos Neuropa Records, hvor albumet kan bestilles. Her hjemme har Big Dipper tatt inn LPen, sikker ikke mange eksemplarer. Tatt i betraktning den store interessen internasjonalt for Ulver vinyl, vil nok opplaget på 1000 gå unna. Men når det er sagt: Jester presset opp 500 ekstra eksemplarer av Perdition City, som var identisk med det første opplaget som det ble sagt skulle være limitert til 500 eksemplarer, og det er jo en litt ufin ting å gjøre.
Etter feilskjæret med Lukk Opp Kirkens Dører, er det godt å se at Plastic Strip er tilbake på sitt vanlige gode spor med denne nyutgivelsen av The Beste sine to album En Sang For Åtte Kroner (1985) og Blått (1987). To utgivelser som det kan være en utfordring å få tak i på vinyl selv om kanskje ikke samleverdien har gått helt i taket, så at de nå kommer på CD er helt på sin plass. The Beste bestod blant andre av Sverre Knudsen og flere fra The Aller Værste sammen med Kjartan Kristiansen fra Wannskrækk (og senere DumDum Boys) og Sven Kalmar (Holy Toy). En spennende sammensetning, men dessverre var mottakelsen heller lunken fra musikkpressen, og utgivelsene solgte ganske lite. Fint da at når historien skrives i dag så er omtalene overveldende positive, som disse fra Dagbladet og Groove. CD utgaven har remastret lyd, kommer med booklet med tidligere uutgitte bilder, og nye linernotes. Såfremt ikke Plastic Strip kommer med en tilsvarende vinylutgivelse, er dette et anbefalt kjøp fra Big Dipper, Tiger eller Platekompaniet.
08.02.12: Se også JP sin omtale i Luna Kafé (på engelsk).
Vishnu fra Tromsø ga ut Outskirts Of Love i 2010, og albumet som ble produsert av Frode Jacobsen (Madrugada) og Alexander Kloster-Jensen (The Ricochets) fikk en del strålende omtaler, selv om noen mente at Vishnu la seg litt for tett opp til begge disse bandene. Selv synes jeg det må være plass til flere band i landet som spiller mørk americana-inspirert rock, og en viss likhet må vi forvente med dette utgangspunktet. Likhetene til Madrugada er nok der, men de er litt mer rufsete i kantene, og har ikke den samme styrtdype melankolien som Madrugada kunne slå til med på sine rolige låter. Big Dipper har, i likhet med Panorama Records, startet 2012 med et stort bang, og utgivelsen av Outskirts Of Love er et album som absolutt fortjener å eksistere på vinylmediet. LPen er gitt ut på sort vinyl (nummerert, ukjent antall eksemplarer) og hvit vinyl i 200 eksemplarer, og kan bestilles fra Big Dipper.
Big Dipper har lenge planlagt nyutgivelser av en del Jokke album, og endelig ser det ut til at de begynner å bli klare. Et Hundeliv med Jokke og Valentinerne dukket opp i nettbutikken deres i dag, og nå kan også Alt Kan Repareres forhåndsbestilles, med slippdato 20. januar. Senere i år kommer III, Frelst og Alt Kan Repeteres, som slippes med et par måneders mellomrom framover. Disse to første albumene har remastret lyd fra originale mastertaper, audiofilt optimalisert for vinylmediet og presses selvfølgelig på 180 grams vinyl. Christopher Nielsen har også «remastret» omslaget, eller «fått en oppussing», som Big Dipper sier. Og selvfølgelig får vi tegneseriene som på originalutgivelsene, også disse restaurert av Nielsen, til «all sin fordums prakt». Les mer i Big Dipper sin utførlige presentasjon av disse nyutgivelsene, og sjekk ut intervjuet med Nielsen i Dagbladet («… faen heller, bare skriv at CD-en har skylda, for alt!»). Ellers er det bare å gratulere og glede seg, for dette er gode nyheter for både vinylsamlere og Jokke-fans! Kan også bestilles fra Tiger, The Garden og Platekompaniet.
Panorama Records starter året friskt med blant annet nyutgivelser av Kerrs Pink og ikke minst Høst sine to smått legendariske LPer. Debuten På sterke vinger fra 1974 inneholder melodisk twin-lead gitarsoloer som minner sterkt om Wishbone Ash, og med mange bra låter er dette en av mine norske favoritt-LPer fra 70-tallet. På Hardt mot hardt forlot de twin-gitarene, inn kom gitar-wizard Fezza Ellingsen og tungrock-megatrommis Willy Bendiksen. Tekstene ble litt mer kryptiske, musikken mer intrikat, låtene mindre umiddelbare, men etter noen runder skjønner man at også dette er en LP som står seg over tid, og i minst like stor grad fortjener stadige gjensyn. Begge LPene er tidligere reutgitt av Panorama, i 1991, men disse utgivelsene er vanskelig å oppdrive i dag, så det er fint at de kommer på nytt nå. På sterke vinger kommer med poster og Hardt mot hardt med tekstvedlegg. Som vanlig så slipper Panorama 100 eksemplarer på farget vinyl (i tillegg til 400 eksemplarer på svart vinyl), som kan forhåndsbestilles direkte fra labelen.
I tillegg til å gi ut de to Høst LPene på nytt, starter Panorama Records året med å slippe Kerrs Pink sitt album Tidinigs fra 2002 på vinyl. Kerrs Pink har røtter tilbake til 70-tallet, men debuterte på vinyl rundt 1980, på en tid da progrock ikke akkurat fikk så mye oppmerksomhet av musikkjournalister her hjemme, men progfans kjenner selvfølgelig til utgivelsene deres. Jeg skal ikke påstå at jeg kjenner denne utgivelsen fra før, men jeg satser på at dette er velspilt og velarrangert melodisk progrock som vil gjøre seg bra på vinyl med utbrettsomslag. Lydsnutter hos Amazon tyder på at dette er progrock av den symfoniske og noe softe typen, men for en som har Camel som en gammel favoritt gjør ikke det noe, og noen av omtalene på Prog Archives er svært positive. 400 eksemplarer kommer på svart vinyl, 100 eksemplarer på farget, som du kan få fatt i ved å bestille direkte fra Panorama.
Første del av Kaizers Orchestra sin Violeta Violeta trilogi ble trykket i 1700 eksemplarer på svart vinyl og 300 på transparent brun. Siden begge disse er mer eller mindre utsolgt, trykkes det nå et nytt opplag på gul vinyl, denne gangen i 500 eksemplarer. Bortsett fra vinylfargen er utgivelsen identisk med første opplag. Ikke alle samlere er spesielt begeistret for denne måten å gi ut «limiterte» opplag på. «Limitert» brukes jo som et effektivt salgsargument, og selve begrepet uthules jo hvis en label ett år etter bare trykker opp et nytt «limitert» opptrykk i en annen farge. Det er jo ikke snakk om en nyutgivelse, men bare et nytt opptrykk av samme utgivelse, som da fører til at den opprinnelige markedsførte opplagsbegrensningen utvides. På den annen side så er det jo en effektiv måte å dempe vinylspekulasjon på, og høye priser på QXL, og det er vel på en måte positivt.
Beatniks var en av de «fire store» norske rockebandene på 60-tallet, sammen med The Cool Cats, The Pussycats og The Vanguards. Fly Middle East ble gitt ut i 1963 som en følge av at de vant Nordisk Shadowmesterskap med tre av disse låtene. EPen beskrives av Willy B. (RIP) som «den beste plata som noensinne ble laget av et norsk shadows-band», og selv om jeg må innrømme at jeg er for ung til å ha den store lidenskapen for denne musikken, så låter dette fremdeles friskt i dag. Låta «Istanbul» kan sikkert brukes i filmer til evig tid. Sandem Records slapp denne nyutgivelsen på platemessen i Folkets Hus i Oslo 5. november, med 300 eksemplarer på svart vinyl og 200 på rød vinyl, til priser som var litt i overkant av hyggelige. Rune Halland har ennå noen eksemplar igjen på rød vinyl i sin nettbutikk Cruisin’ Records.