Robert Dyrnes, mannen som ikke bare har tusen jern i ilden men også en imponerende evne til å få ting gjennomført, er nå ute med ny bokutgivelse. For et par år siden var han delaktig i Gleder meg til år 2000; norsk pønk- og hardcorediskografi 1979-2014, men nå er altså fokuset på Tromsø, med Tromsø Brenn!; Rock-, pop- og visediskografi 1963-2016. Begge disse bøkene er layoutmessig bygd opp over samme lest, og dette nye oppslagsverket blir en like essensiell tilvekst til den norske rock-bibliografien. Diskografiene utgjør selvfølgelig hoveddelen av innholdet og er eksemplarisk utarbeidet, men den 10-siders lange innledningen som forteller Tromsøs rockhistorie fra 50-tallet til i dag er også gull verdt. Det samme kan man si om Tromsø Rock 58-75, et 40-siders hefte som opprinnelig ble gitt ut i 1975 og som er reprodusert bakerst i boka. Det er en tidsreise i seg selv, samtidig som det inneholder et vell av artig lesestoff, blant annet artikler med The Pussycats, Modsmen Sect, Tobben & Ero og Erter, Kjøtt og Flesk. Helt bakerst finner vi en vinylsingel, en nyutgivelse av Søt Hævn sin 4-sport EP Asfaltparasitta fra 1981. Singelen er bare med i førsteopplaget som er trykket i 300 eksemplarer, så ikke vent for lenge om du vil sikre deg et eksemplar, bestille kan du gjøre hos Backbeat.
Mick Harvey sitt nye album Delerium Tremens får 4 stjerner her, har allerede sikret meg et signert eksemplar av dette, tilgjengelig via forhåndsbestilling fra Mute Records. Dette er del tre i serien av album hvor han oversetter Serge Gainsbourg sanger til engelsk og gjør sine versjoner. Samtidig slippes de to første albumene i serien, 
Sverre Knudsen sin bok var trivelig ferielektyre! Kapitlene om The Aller Værste! mot slutten bygger det selvfølgelig opp mot, men ellers er det fornøyelig lesning hele veien i boka som lanseres som en «oppvekstfortelling fra 70-tallet». Det står mye om klær (Knudsen virker nesten like opptatt av klær og ytre framtoning som Patrick Bateman!), men mer interessant er det å lese om hva slags musikk han lyttet på gjennom årene, hvordan tidene forandret seg, spesielt da punken kom. TAV! framstår her mer som et prosjekt som så dagens lys gjennom en del tilfeldigheter enn et sammensveiset band, i hvert fall sammenlignet med andre store band i norsk rock, men det gjør selvfølgelig ikke klassikeren Materialtretthet noe mindre. Bakerst finner vi en liste over utvalgte låter og album som kommer anbefalt av Knudsen, delt inn i før/etter 1977. Albumene i før-77 lista kjenner jeg meg godt igjen i, med innslag som Wishbone Ash (Pilgrimage) og Van der Graaf Generator (Pawn Hearts), Derek and the Dominos (Layla), Pink Floyd (Atom Heart Mother og Meddle) og hele tre album med Cockney Rebel, fullt fortjent. I etter-77 lista finner vi både The Clash og Sex Pistols, sammen med Talking Heads, The Birthday Party, Psychedelic Furs og XTC, for å nevne noen av de jeg også har et sterkt forhold til. Begge albumlistene fungerer bra som en generell lytteguide til god musikk. Det er også en god del svart-hvitt bilder/illustrasjoner i boka, men gjengivelseskvaliteten kunne vært bedre. Klart anbefalt lesning!
