Kategori: Lest

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• • Tom Jones er nok i grenseland av mitt musikalske interessefelt, men enkelte av hans (mange) hits snek seg inn tidlig i barndommen, gjerne gjennom lytting til radio, eller lytting på singler hos tante og onkel. Ofte var det slik at jeg først mange år senere oppdaget hva jeg faktisk hadde lyttet til. Så låter som «Green Green Grass Of Home» og «Delilah» sitter fremdeles godt hos meg, og det er ikke til å stikke under en stol at Tom Jones har sunget inn mange gode poplåter. Stor artikkel her i anledning 17xCD boksutgivelsen The Complete Decca Studio Albums, hvor Jones også beskriver artige møter med Elvis Presley og Frank Sinatra. Den inneholder også Hide & Seek: The Lost Collection og et hefte, og er såpass rimelig priset at den frister litt.
  • 5 stjerner til Buzzcocks 12×7″ boksen Complete UA Singles 1977-1980: «As a singles band, Buzzcocks were indeed extraordinary as this remastered box set of vinyl 45s once again demonstrates … everyone needs to own this collection in some form or other (but get the albums as well, they’re brilliant).» LP-samleren Singles Going Steady (1979) er et godt alternativ for å få dekket opp en del av låtene her, og senere CD-utgaver av de albumet kommer også i med utvidet innhold. Det finnes også deluxe 2xCD utgaver av albumene som inkluderer singlene, men denne 7″ boksen er selvfølgelig en lekker sak i seg selv, med 36-sider hefte av Clinton Heylin.
  • 4 stjerner til Amy Winehouse: The Collection. Dette er en nyutgivelse på CD-formatet (5xCD) av 8xLP boksen som kom i 2015. Den er vel utgått nå, derfor blir denne ganske rimelige prisede CD-utgivelsen et fint alternativ. Om lydkvaliteten/mastringen er vesentlig bedre for vinylboksen sin del, er vel usikkert. Inneholder en konsert fra 2007 og en CD med remikser, i tillegg til albumene Frank (2003), Back To Black (2006) og Lioness: Hidden Treasures (2011).
  • 5 stjerner til Times & Sounds: Germany’s Journey From Jazz And Pop To Krautrock And Beyond, ny bok fra Jan Reetze: «I’m a huge fan of German music and have shelves full of vinyl and books on the subject from Julian Cope’s Krautrocksampler to David Stubbs’ Future Days. Now, though, all of those book are rendered redundant … Times & Sounds is the best book on German music … a must -have book for anyone interested in modern German music.»
  • 4 stjerner til boka 1984: Pop’s Dividing Year fra David Elliot: «Warm and well-written – Elliot know his onions and revels in joining the dots; esoteric, exhaustive and thoroughly enjoyable, 1984 hits the spot. It is on a par with Jon Savage‘s 1996 and David Hepworth‘s 1971.» De to sistnevnte er også verdt å sjekke ut, om de ikke står i bokhylla di allerede.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Artikkel om The United States Of Existence, Baltimore band som gav ut et album, Introducing, i 1986. Dette blir nå gitt ut på nytt av spanske Guerssen, under tittelen The Psychedelic Yesterdays Of Tomorrow, som da også inkluderer singelen Anything Goes fra 1984. I artikkelen sammenlignes de med The Dukes Of Stratosphear (XTC). USE er også god neo/retro-psykedelia, men jeg synes låtene blir litt for like, kanskje på grunn av den noe masete bruken av orgel/Farfisa. Nå er jo dette ofte en av hovedingrediensene i fuzz/garasje-psykedelia, så andre vil sikkert synes at dette er bare stas. For min del holder det å ha USE representert i samlinga i fine samlinger som Children of Nuggets og Electric Psychedelic Sitar Headswirlers.
• 4 stjerner til Deutsche Elektronische Musik 4: Experimental German Rock And Electronic Music 1971-83, som da er del 4 i en flott serie fra Soul Jazz Records. Utvalget er ikke strengt «elektronisk», her finner vi like mye kraut/prog hvor en vanlig rock-besetning er utgangspunktet. Med navn som Can, Agitation Free, Amon Duul II, Michael Rother, Conrad Schnitzler, Roedelius og Harmonia. Denne serien får mye skryt andre steder også. Alle volumene kommer både som 2xCD med hefte, eller 3xLP/2xLP, med liner notes på innsiden av utbrettsomslaget.
• 5 stjerner til dokumentarfilmen om Miles Davis, Birth Of The Cool: «Peppered with insights and reflections from sidemen, contemporaries and fans including Jimmy Cobb, Ron Carter, Herbie Hancock, Wayne Shorter, James Mtume, Quincy Jones and Carols Santana … this is celebration of a musical visionary for whom the very notion of standing still was heresy.»

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Labre 3 stjerner for 50th Anniversay Deluxe Edition av The Doors sitt album Morrison Hotel (1970): There is no way of sugar-coating this; the deluxe package is simply not worth the asking price … of anyone’s money.» Noe av kritikken skyldes nok at man ikke kan få kjøpt bonusmaterialet som strekker seg over 2 CD-er uten samtidig å måtte kjøpe LP-en, som kommer som en samlet pakke. Fans vil nok likevel ha interesse av de ulike studio takes-ene som finnes av ulike låter her.
• 4 stjerner til Esoteric 7xCD boksen Unconscious Power: An Anthlogy 1967-71, som samler alle albumene til Iron Butterfly fra denne perioden, og plusser på med noe bonusmateriale (singler) og konsertopptak (to Fillmore East konserter fra 1968). Jeg har aldri hatt noen album av dette bandet i samlinga, og det har heller ikke fristet spesielt, men det spørs om ikke anmelderen her setter fingeren på noe av årsaken: «The odds are fairly good that you base your opinion of this particular ensemble way to heavily up on one particular 17-minute song. And that’a shame, for there’s a lot more here.» Han snakker da selvfølgelig om «In-A-Gadda-Da-Vida», og jeg må innrømme at jeg føler meg truffet. Prisen på denne boksen er såpass rimelig at dette blir en fin anledning til å bli nærmere kjent med bandet.
• 5 stjerner til nok en svær og omfattende King Crimson boks, The Complete 1969 Recordings inneholder 20 CD-er, 4 Blu-ray disker, en DVD og en DVD-Audio. Jeg går ut fra at noe av bonusmaterialet her også befinner seg på 50th Anniversary Box Set (4xCD+Blu-ray, 2019) av In The Court Of The Crimson King, men dette er en uttømmende samling av studio-takes/sessions, pluss hele sju konserter. Det er også noen få BBC sessions opptak som låter ganske så bra, men av de sju nevnte konsertene er det vel bare en som kan sies å være med noenlunde OK lydkvalitet. De andre er sikkert likevel historisk interessante for blodfansen, som du må være en av for å gå for denne.
• 5 stjerner til dokumentarfilmen om historien om Ronnie Scott’s Jazz Club, legendarisk konsertsted i London som åpnet i 1959. Filmen er regissert av Oliver Murray og heter simpelthen Ronnie’s. Tror ikke den er tilgjengelig på noen strømmetjeneste eller på fysisk format foreløpig, men det kommer nok.
• Helt siden jeg fikk det forrykende debut live-albumet til Nine Below Zero i hus i 1980, har det vært en stor favoritt når vi snakker om britisk gitarbasert bluesrock. Oppfølgeren og studiodebuten Don’t Point Your Finger fra året etter var en ørliten skuffelse, mens Third Degree fra 1982 knapt nok snurret på min platetallerken. Nå er de ute med det som ser ut til å være en super dobbel konsertutgivelse: Live At Rockpalast 1981 & 1996 (2xDVD+3xCD). Får 4 stjerner her: «This complete set is a breath-taking introduction to new fans and a welcome addition for old. With the likes of Gerry McAvoy (Rory Gallagher bassist), Lou Martin (Gallagher keyboardist), Brian Robertson (Thin Lizzy), Robbie McIntosh (Pretenders) and Paul Rose on stage you know this is a musical feast not to be sniffed at.»

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Større Elton John artikkel i forbindelse med den nevnte Jewel Box utgivelsen. Her fokuseres det blant annet på Elton John som platesamler. Tidlig på 90-tallet solgte han sin enorme samling (66.000 enheter) for å finansiere grunnleggingen av The Elton John AIDS Foundation. Samleinteressen forsvant imidlertid ikke, så han har langt på vei bygget opp igjen en tilsvarende samling i ettertid. Han forteller villig vekk musikalske favoritter, som Bob Dylan, Nick Cave og Prince, mens han kommer med et stikk til U2 for å samarbeide med Kygo: «I’ve had so many requests to make records with [Norwegian superstar DJ] Kygo, and [wearily] I don’t want to do that! But U2 did it on their last fucking record … I’m not a snob, but it’s just not what I want to do.» Videre sier han om platesamling som hobby: «I’m so glad that I’ve collected records all my life … the love of records saved me, not just as a musician, it saved me as a person.» (Positiv omtale også i Shindig! # 110: «You could construct at least one great pre-fame Elton album from the jewels in this box.»)
• 5 stjerner til Joni Mitchell som har åpnet sine arkiver og gitt oss Archives Vol. 1: The Early Years (1963-1967), en 5xCD utgivelse fra Rhino: «Up until now, her archive has been fiercely guarded, each album speaking for itself while setting a new bar for its creator. In launching Archives, Mitchell – who, naturally, is overseeing every aspect of its curation – is lowering that guard; in doing so, she is deeply enriching her legacy.» Inneholder et vell av demo-opptak og konsertinnspillinger med Joni og gitaren, her finner du også tidlige versjoner av låter som dukker opp først på album flere år etter. Kommer med 40-siders hefte/bok. Deler av innholdet blir også gitt ut separat på vinyl, for eksempel Live At Canterbury House 1967. 
• 4 stjerner også til 50th Anniversary Edition av The Kinks sitt album Lola Versus Powerman And the Moneygoround, som kommer med diverse demoer, konsertopptak og enkelte nye mikser fordelt på 3xCDer og 2×7″ singler. I hvert fall en del av bonussporene her finnes også på 2xCD deluxe-utgivelsen fra 2014, men den 60-siders medfølgende boka frister jo. (Utgivelsen får også mye skryt i Ugly Things #57: «Exclusive to this set are Ray and Dave’s audio reminiscences of the individual tracks, featuring home demo snippets and other sound bites, all put together in radio documentary programme form.»
• 4 stjerner til Halcyon Days: 60s Mod, R&B, Brit Soul & Freakbeat Nuggets, en 3xCD samler fra Strawberry, som er en ny Cherry Red underlabel: «Shining new light on the evolution of British R&B into fullblown psych … immaculate.»
• 4 stjerner til den nye dokumentaren om Frank Zappa, simpelthen kalt Zappa: «While calling it definitive might be a stretch, Zappa is a definite must-see.» Inneholder tidligere uutgitte sekvenser fra Zappa-arkivet. Jeg har sett denne, og den kan selvfølgelig anbefales. Zappa var muligens et musikalsk geni, selv om ikke all musikken han produserte gjennom årene var like genial. Det kommer fram at Zappa behandlet av og til sine medmusikanter, om ikke kynisk, så i hvert fall krevende, i forhold til å få virkeliggjort sine musikalske visjoner. På den andre siden har han også mange åpenbare sympatiske sider, som for eksempel hans bidrag i kampen for kunstnerisk frihet og ytringsfrihet generelt. Ikke så mye nytt her for fans kanskje, men et fascinerende portrett er dette uansett. (Filmen får 5 stjerner i Shindig! # 114: «While this is by no means the first Zappa documentary to make it into the public domain, it’s the one that offers the most complete perspective on his life and incredible career.»)
• 4 stjerner til David Byrne‘s American Utopia, en film av Spike Lee som tar utgangspunkt i Byrne sin Broadway oppsetning med samme navn. Jeg har sett denne filmen også, og dette er vel-regissert fra A til Å, en fryd for både øyne og ører. Og det er artig å høre Talking Heads klassikere som «I Zimbra», «Once In A Lifetime» og «Burning Down The House» i nye tapninger, men jeg synes dette blir litt for veloverveid ned til minste detalj, og innimellom satt jeg også og tenkte at dette minner litt om et Eurovision-innslag, dog med kvalitetsmusikk.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Elton John samleboksen Jewel Box får 4 stjerner, den tilbyr blant annet 60 hittil uutgitte spor, demoer og annet som strekker seg helt tilbake til 1965. Pluss et lass med B-sider, et utvalg av Elton John sine egne favoritter, og en CD med låter som ledsager hans selvbiografi Me, fra 2019. Selv på den er det ikke særlig med hits å finne, så noen hitsamling er dette ikke. Store deler av innholdet er kurert av John Higgins, selv en ivrig platesamler: «Jewel Box wilfully sidesteps the demands of any archetypal greatest hits collection, containing only two singles that breached the Top 20 anywhere in the world … what concers us here are the more forensic, forgotten chapters, the overwhelming majority of which are worthy of retelling.» Kommer som 8xCD boks, men også som 9xLP boks med et litt mindre utvalg av «rariteter» og B-sider, i tillegg til at innholdet også er delt opp i tre separate vinylutgivelser.
• 3xCD samleren Dust On The Nettles: A Journey Through The British Underground Folk Scene 1967-72 var en flott sak, og nå er Grapefruit ute med en oppfølger kalt Sumer Is Icumen In: The Pagan Sounds Of British And Irish Folk 1966-75. 3 CD-er, 60 spor og 40-siders hefte. (Utgivelsen får 5 stjerner i Shindig! #111: «This is a freshly-plucked classix, a pan-season essential that wil take you from dark spell-casting and sacrifices to joyful, sky-clad frolicking at the drop of a bippity boppity hat.»)
• Historien bak Jimi Hendrix sin deltagelse i filmen Rainbow Bridge er rimelig spesiell, noe tittelen på dokumentarfilmen som kom i fjor også indikerer: Music, Money, Madness: Jimi Hendrix In Maui. Filmen kan trygt anbefales, og det kan også de medfølgende konsertopptakene. Lydkvaliteten er prima (takket være ny restaurerings-teknologi) og omstendighetene til tross, Hendrix er i storform. Konsertopptakene kommer også som rene lydutgivelser på CD- og vinylformatet, men her må nok Blu-ray utgivelsen få den varmeste anbefalingen. Essensielt for fans. (Blu-ray utgivelsen får 5 stjerner i Shindig #110: «Shines a light on the goings on behind this bizarre episode which saw Hendrix playing an open air show amid high winds in front of a surreal gathering of spaced-out freaks on a cattle ranch on the side of Maui’s Haleakala volcano on 30th July 1970.»

Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Steven H. Gardner fra San Diego stod bak en av de bedre musikkfanzinene i USA, kanskje ikke av de mest kjente, men Noise For Heroes dekket mye interessant alternativ rock fra 80-tallet og utover, ikke minst også dekket han den australske scenen inngående. Zina gikk inn i 1993, men ble tidvis videreført på nett til et stykke ut på 2000-tallet. Nå har Gardner samlet det meste av dette innholdet i 3 svært tykke bøker, som da dekker perioden 1980-2004: «Gardner’s collection offers profile to a lot of the forgotten indie bands of the latter ’80s/early ’90s who … created lasting music an stories well worth rediscovering.»
• Som om ikke det var nok, så er Gardner også ute med de to første bindene av Another Tuneless Racket; Punk And New Wave In The Seventies. Begge på nesten 500 sider, og to bind til er planlagt. «Each page in each volume is packed, stem to stern, with prose, footnoes, and more prose, but less-than-zero illustrations, lists or cutesy sidebars of any kind. This is, in other words, a serious, borderline-scholarly undertaking by someone who has obviously invested his entire soul, if not his life savings, into the project … not only does Garner write well, in an engaging, witty, often self-deprecating style, he is obviously comfortable with the material.»
• Jeg har tidligere nevnt Dark sitt album Round The Edges ved et par anledninger. Nå er Void ute med en 2xLP utgave av denne britiske prog-obskuriteten fra UK, hvor den andre LP-en består av live-opptak fra en gjenforeningskonsert i 2011. Den er i følge skribenten her ikke så essensiell, men han skryter uhemmet av det originale albumet: «A veritable progressive masterpicece that is still finding new listeners after all this time, and rightfully so.»
• Lou Reed sitt album New York fra 1989 var med en smule skam å melde det første Reed albumet jeg kjøpte da det kom ut. Til gjengjeld ble dette et album jeg spilte mye, kjenner og liker svært godt. Nå har turen kommet for deluxe-treatment av albumet, og som bonusmateriale i denne 2xLP+3xCD+DVD pakken får vi blant annet demospor (både «work-tapes» og råmikser) og  konsertopptak. Mange kunne nok ønsket å få det førstnevnte bonusmaterialet tilgjengelig litt rimeligere bare på CD-formatet, men her må man altså kjøpe full pakke. Den originale LP-pressingen er bra, selv om den presser inn ca. 58 minutter over 2 LP-sider, som er i overkant. Den remastrede nyutgivelsen her fordeler dette over 4 LP-sider, noe som isolert sett er en fordel, og kanskje et godt argument for å gå til anskaffelse av denne nyutgivelsen selv om man har den originale LP-en.
• Det skotske post-punk/new wave bandet Scars gav ut bare en LP (Author! Author!, 1980) og noen singler. Nå er Cherry Red ute med en 3xCD utgave av albumet som da kommer med mye  bonusmateriale som singler, demoer og konsertopptak: «They were certainly among Scotland’s greatest punk-era acts …  the real jewels in this crown lie in the unearthing of earlier demos and live cuts … Tim Barr’s well-written essay and a cache of cool images make up the accompanying booklet. Indispensible!». Den første singelen mangler her, og det finnes visstnok også opptak fra The Peel Show som ikke med her, men ellers en bortimot komplett pakke.
• Rolling Stones albumet Goats Head Soup (1973) har kommet i diverse utvidede utgaver, men kanskje ikke med så mye essensielt bonusmateriale: «If we’re being honest, it seems like this whole package – also available in even more expanded editions with live tracks – was just a vehicle for the three unreleased tracks.» Et godt argument for å gå for den rimeligste 2xCD utgaven.
• Ny Esoteric 3xCD samler: Living On The Hill: A Danish Underground Trip 1967-1974. Omtalen her noe kritisk, utgivelsen gir en fin oversikt over det danskene hadde å by på av psych/prog-relaterte band i perioden, men mye her er ikke så veldig interessant, en del blues/heavy prog som framstår som noe identitetsløse kopier av britiske band, i følge omtalen: «Some of the soloing’s as tedious and overlong as any pedestrian British blues-rock band managed … it’s best heard one disc at a time, though, to steer clear of getting overwhelmed by too much somber, ponderous riffage and winding near-epics at once.» Likevel, det finnes sannsynligvis neppe noen bedre samleutgivelse som dekker den samme materien, og som skandinaver er vi sikkert ørlite mer interessert i dansk rock enn anmelderen her. 36-siders hefte følger med. (Anmelderen i Shindig #110 er mer positiv, og gir 4 stjerner.)
• 3xCD utgivelsen 1978: The Year The UK Turned Day-Glo samler 79 punk/new wave/m.m. singler (A-sidene) fra det året, og det følger med et 48-siders hefte: «A really effective, evocative capsule of that years’ best British music.»

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• 5 stjerner til Munster Records sin nyutgivelse av Kim Fowley albumet Living In The Streets, som opprinnelig ble gitt ut i 1977: «This LP collects a string of glorious 45s that all bombed … it’s hard to think of anyone else who so ably bridged the gap between sleazy rock’n’roll snotty and teenage garage bands and the coming punk tsunami … evil genius.» UK originalen på Sonet er ikke veldig vanskelig å få tak i, men spanske Munster har sikkert gjort en god jobb med nyutgivelsen også.
• 5 stjerner også til nyutgivelsen av Crimson Moon, Bert Jansch sitt album fra 2000. Earth Recordings står bak denne, og Crimson Moon inngikk også i 4xLP samleren On The Edge Of A Dream fra 2017. Denne serien av 4xLP boks/bok samleutgivelsene med Jansch fra Earth er flott saker og svært gunstig priset, så fans kan likegodt plukke opp disse som de enkeltstående utgivelsene.
• 5 stjerner går også til Live At Chateauvallon, August 1972, og da snakker vi legendarisk fusion med The Mahavishnu Orchestra: «Heard here performing expanded selection from their explosive ’71 debut The inner Mounting Flame and also premiering compositions which would later appear on ’73s Bird Of Fire.» Opptakene er fra fransk TV og skal i følge anmelderen her være av høy kvalitet, men ut fra lydkutt jeg har funnet fram til (Juno Records, som ofte tilbyr pålytt på utgivelser de selger) er det en middels stor overdrivelse. Tror de samme opptakene ligger som video på YouTube også, men sikker er jeg ikke. 2xLP utgivelsen ser for øvrig ut til å være av den uoffisielle typen, fra Alternative Fox.
• Earth Recordings er også ute med en 4xCD/4xLP utgivelse som samler det aller meste av det britiske Trees gjorde i studio. Det vil si albumene On The Shore og The Garden Of Jane Delawney, begge opprinnelig gitt ut i 1970. Bonusmateriale følger med, og dette ser ut til å være det samme som fulgte med Sunbeam sine nyutgivelser av disse albumene fra noen år tilbake. Disse er nå utgått, så denne utgivelsen fra Earth er sånn sett velkommen. Får 4 stjerner her, og psych-folk interesserte bør melde sin interesse: «Trees were too interested in exploring what the sound of a folk band could be to waste time outlining what it shouldn’t. How sublime to experience it all again.» (Utgivelsen får 5 stjerner i Record Collector #512: «An essential compendium for a fantastic band.»)
• 4 stjerner til Uffe Lorenzen sitt nye soloalbum Magisk Realisme: «A return to the harder sound of Uffe’s earlier bands On Trial and Baby Woodrose.» Psykedelisk rock i ypperste skandinaviske klasse, tidvis litt mørkt, fengende låter med vibrerende gitarer og lydbilder det er lett å fortape seg i. Hans beste så langt.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Luke Haines slår et slag for The Fall i sin faste spalte, og framholder at album fra dem som i sin tid ble ignorert og fikk til dels dårlige kritikker, i dag framstår som ganske unike utgivelser som er verdt å besøke på nytt. Det gjelder f. eks. flere av deres 90-talls utgivelser, og enkelte fra det siste tiåret. Selv har jeg i lengre tid hatt et slags kompletterings-prosjekt på gang med The Fall, og må se nærmere på om jeg kan ha utelatt noe her som burde være med på min wantliste. Haines trekker også fram to Mark E. Smith soloalbum som er verdt å sjekke ut: The Post Nearly Man (1998) og Pander! Panda! Panzer! (2002). Han anbefaler spesielt det første av disse, som også ble gitt ut på nytt på vinyl i fjor. Når det gjelder The Fall sin katalog av utgivelser så er den svært omfattende, og ganske mange av vinylutgivelsene har blitt vanskelig å få tak i etter hvert.
• Thin Lizzy var et bra band. Svært få andre band kan vise til en så konsistent rekke av studioalbum, som bare dalte litt i kvalitet helt mot slutten. Så da Universal i fjor gav ut en samleboks med 6 CD-er (pluss en DVD) med hele 74 tidligere uutgitte spor, var det duket for fest hos fansen. Førsteopplaget av Rock Legends ble da også revet bort nærmest før det ble tilgjengelig. Universal presset derfor opp et nytt opplag i år, og nå lar den seg skaffe igjen til en overkommelig pris, enn så lenge. Får 4 stjerner her, jeg oppgraderer det til 5, for det meste her er hentet fra taper/master-taper og er stort sett av høy teknisk kvalitet.
• Soloalbumet Wildflowers (1994) fra Tom Petty var først tenkt utgitt som et dobbel-album, men plateselskapet synes det ble for mye. Først nå, med utgivelsen Wildflowers & All The Rest får vi albumet i sin helhet slik Petty opprinnelig så det for seg. Flere formater med ulikt omfang av bonusmateriale er tilgjengelig, men kanskje er 3xLP utgaven den mest attraktive varianten for den gjengse fan med vinylspiller.
• Det pøses virkelig på med sterkt utvidede deluxe-utgaver av tidligere utgitte album for tiden, men ikke alle inneholder så mye veldig interessant bonusmateriale, selv om boks-utgivelsene i seg selv er gilde saker. To eksempler på dette kan være Motörhead: Ace Of Spades (7xLP+10″+7″+DVD) og Black Sabbath: Paranoid (4xCD eller 5xLP). For begge disse består bonusmaterialet stort sett av konsertopptak, men for Sabbath sin del får vi også albumet i en opprinnelig kvadrofonisk miks som da er mikset ned til stereo for anledningen. «Everything just confirms the diamantine brilliance of the original stereo mix» sier anmelderen om det. En del trykt materiale følger også med disse deluxe-utgivelsene, så at noen vil sette pris på dem (og betale en høy pris for dem også), tviler jeg ikke på. Selv klarer jeg meg godt med tidlige pressinger av disse klassikerne, og det er nok disse albumene i seg selv som gjør at de henter inn henholdsvis 4 og 5 stjerner her.
• 4 stjerner til Ulver sitt nye album Flowers Of Evil: «A refined, almost aristocratic work and Ulver’s finest since 2007’s mid-career peak, Shadows Of The Sun. Det siste er jeg enig i, det er mitt klare favorittalbum fra dem, lavmælt og helstøpt. Ulver er utvilsomt et spennende band på mange måter, og jeg kan sette pris på den emosjonelle monotonien en del av de nyere albumene formidler, men musikalsk synes jeg det kan bli litt kjedelig rett og slett. Mange vil nok være uenige i det, men når skribenten her trekker fram Talk Talk og Japan som referansepunkter blir det litt i overkant.
• Et par sider lenger bak i bladet får boka om ulvene, Wolves Evolve; The Ulver Story, 3 stjerner: «As this ornate and lavishly illustrated tome attests, the Norwegian collective’s entire shapeshifting history – from early black metal romanticism to current dark-hued pop purveyances – is charaterised by serpentine chicanery and pronounced myth-making.» Boka inneholder visstnok også et vell av anekdoter fra de tidligere årene, så jeg er nok mer interessert i denne boka enn det siste albumet.
• 5 stjerner til boka Side By Side fra Robert Wyatt og kona Alfie Benge. Den samler tekstene fra albumene til Wyatt, med notater og fotnoter fra begge to i tillegg: «Benge’s illustrations are dotted throughout, the perfect visual compliment to this fantastic body of work.» For de som har en del av Wyatt sine album i platehylla vil dette være en perfekt ledsager til neste lytterunde.
• Filmen Idiot Prayer: Nick Cave Alone At Alexandra Palace får 5 stjerner. Dette var kanskje en av de sterkeste korona-konsertopplevelsene vi fikk fra fjoråret, Cave alene med flygel, uten publikum. (En god norsk toppkandidat var Backstreet Girls direkte fra Norsk Lydstudio, ligger fremdeles på YouTube som Streaming For Vengeance .) Konserten med Cave ble strømmet direkte, tror ikke den er gitt ut på DVD/Blu-ray foreløpig, men dette ble så bra at filmen har blitt satt opp på kinoer i ettertid, og musikken er nå utgitt på fysiske format som vinyl og CD.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• To-siders intervju med Deniz Tek (Radio Birdman) og James Williamson (The Stooges) i forbindelse med at de har slått seg sammen og gitt ut albumet Two To One. Resultatet er om ikke spesielt oppsiktsvekkende så likevel et OK gitarrock-album med enkelte gode eksempler på at Tek har sine gitarriff-smed egenskaper i god behold. Artikkelen her er uansett morsom, med små anekdoter relatert til The Stooges og Radio Birdman.
• Husker ikke om jeg har sett annonser fra Rune Grammofon i Shindig! tidligere, men nå har de i hvert fall funnet veien hit.
• Fin artikkel om Todd Rundgren som fokuserer på hans tidligste soloalbum, Runt (1970), Something / Anything? (1972) og A Wizard, A True Star (1973). I tillegg forteller også Rundgren fra omstendighetene omkring noen av albumene han har produsert for andre artister, og her får XTC og Skylarking (1986) stor plass. Et slitsomt oppdrag i følge Rundgren, og vi skal vel være glade for at albumet i det hele tatt ble gitt ut. Rundgren tar ikke på seg noe skyld for at albumet i sin tid ble gitt ut med en fatal miks-feil i bassen, noe som først har blitt korrigert i senere nyutgivelser.
• Tre lunkne stjerner til The Soft Hearted Scientists, for deres 4xLP (!) The Continuing Escapades Of …, utgitt på Fruits de Mer labelen. «It’s not always the very best musical ideas that get worked up into full 10-minute opus form.» Så kanskje dette heller burde vært en litt mer solid dobbel-LP, men dette er uansett blant favorittbandene fra Wales, som regel god folk-psych-pop fra den kanten.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Luke Haines tar for seg Sham 69 i sin spalte, og fokuserer spesielt på deres andre album That’s Life (1978) i en artikkel der han argumenterer sterkt og godt for en revisjon og oppvurdering av både bandet og spesielt dette albumet. Det er jeg ikke uenig i, faktisk så får alle deres tre første album mer enn godkjent fra meg, og That’s Life rullet rett som det var på spilleren hos meg på tampen av 70-tallet.
• Fin artikkel om David Crosby, med gjennomgang av alle hans soloutgivelser, fra If I Only Could Remember My Name (1971) til Here If You Listen (2018). Med tanke på Crosby sin helsehistorikk så er det godt å se at han fremdeles har formen inne i en alder av 79 år. Her kommenterer han selv alle utgivelsene og forteller litt om  historikken og omstendighetene rundt dem. Bare solodebuten fra 1971 står i min platehylle, så her må flere sjekkes ut, kanskje bør flere inn.
• Artikkel om Bobbie Gentry med fokus på konseptalbumet The Delta Sweete (1968), som nylig også ble gitt ut på nytt på vinyl, dobbel-LP med en del demo-spor som bonusmateriale. Det samme bonusmaterialet er også inkludert på den flotte og tidligere nevnte 8xCD samleboksen The Girl From Chickasaw County fra 2018. 
• 5 stjerner til Super Deluxe Edition av Sign O’ The Times, Prince-klassikeren fra 1987, som her ledsages av en enorm mengde tidligere uutgitt materiale, det må vel være verdensrekord i så måte, med blant annet flere titalls låter som tidligere ikke har sett dagens lys. Kommer både i CD og vinylformat (8 CD-er eller 13 LP-er, begge pluss DVD). Bonanza for fans.
• Mye fokus på Eddie Piller Presents The Mod Revival i dette nummeret, annonse, intervju med Piller og en omtale av samleutgivelsen, som kommer som 4xCD eller en 2xLP med en del færre kutt. Piller står bak Acid Jazz labelen og er åpenbart en iherdig platesamler, men av typen som kan finne på å kjøpe 9.000 singler usett («… from a dealer in Florida, they took four months to get here and, when they finally arrived, I realised that they were all country-and-western … shockingly crap!») og enda mer suspekt: «I don’t have a record-player». Uansett, mod revival samleren er sikkert en fin sak, får 4 stjerner her, men hvor mange utgivelser av denne typen ser man hvor kompilatoren velger å avbilde seg selv på coveret?! Virker en tanke selvsentrert …
• 4 stjerner til dokumentarfilmen om Swans, Where Does A Body End?: «Throughout the film, Swans’ trajectory is framed as a spiritual journey.» Denne filmen fra Marco Porsia har jeg ventet på lenge, det tok nesten et par år fra den ble lansert som et crowd-fundet prosjekt, til filmen var klar. Den ble lang, over to og en halv time, pluss diverse bonusmateriale, og dette er selvfølgelig en etterlengtet utgivelse for fans. Dessverre finnes det ikke så mye footage fra de første årene, det meste her har vi sett før, men ellers kan jeg gjerne sitte i timevis og høre på Michael Gira snakke om musikk og relaterte (og urelaterte) filosofiske betraktninger. Swans er et stort band, Gira er en stor artist. Denne går inn på topplisten over musikkdokumentarer fra fjoråret.