Kategori: Lest

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Notis om dokumentarfilmen Summer Of Soul, som ble sluppet på diverse strømmetjenester i sommer. Den handler om «The Black Woodstock», The 1969 Harlem Culture Festival, som fant sted gjennom flere uker denne sommeren, hvor mer enn 300.000 publikummere kunne oppleve artister som Stevie Wonder, Gladys Knight & The Pips, Sly & The Familiy Stone, Nina Simone, The 5th Dimension og mange flere. Dette er proffe opptak som av ulike grunner først nå har blitt gjort tilgjengelig. Unik dokumentasjon, en strålende film som dokumenterer en alternativ parallell til den langt mer omtalte Woodstock-festivalen. Her får vi mange smakebiter, heldigvis i form av hele låter med artistene, i tillegg til nye intervjuer med mange av de medvirkende. Denne bør du få med deg, dette er uten tvil en av årets beste, og viktigste, musikkdokumentarer. (Får 5 stjerner i Record Collector #522.)
• 5 stjerner til 50th Anniversary Deluxe Edition av Dé-Já Vu, Crosby, Stills, Nash & Young klassikeren fra 1970 som det visstnok gikk med 800 studiotimer til før de kom i mål. Slikt blir det mye tape i arkivene av, og veldig mye å velge i til bonusmateriale for en slik deluxe-utgivelse. Dette kommer som en LP+4xCD boks, så her man må altså kjøpe vinylen selv om man har den fra før. Pressingen er imidlertid super meldes det om, så for de som ikke har den fra før er dette en flott pakke, med et vell av demoer, outtakes og alternative versjoner av låter. 20-siders hefte/bok i stort format følger også med.
• Den flott svenske (men med internasjonalt fokus) psych-samleserien Fading Yellow har kommet til CD nummer 18, som får 4 stjerner her: «It’s hard to believe these overlooked songs are not revered on a bigger scale. Some of these artists only recorded one or two singles, many of the songs were inexplicably relegated to the B-side and, in one case, appeared on acetate, artist unknown.»
• Del to av den tidligere nevnte nye serien fra Finders Keepers som fokuserer på musikk fra NWW-listen er klar, og Strain, Crack & Break: Music From The Nurse With Wound List Volume 2 fokuserer på Tyskland (volum 1 tok for seg Frankrike). Også denne kommer som en 2xLP, men ikke på CD-formatet tror jeg. Ikke forvent at du kjenner til mye her fra før, eneste kjente for min del var krautrock/rock-relaterte navn som Brainticket, My Solid Ground og Out Of Focus. Får 4 stjerner her: «This isn’t your ‘standard’ krautrock compilation, though, as the skronky avant-jazz of Wolfgang Dauner’s «Output» and the trippy tribal freak-out of Anima-Sound’s «It Loves Want To Have Done It» make clear upfront. But there’s plenty here that isn’t so ear-taxing.»
• 4 stjerner til boka You Are Beautiful  And You Are Alone: The Biography Of Nico, av Jennifer Otter Bickerdicke: «Nico’s life has long been shrouded in myth, and Bickerdicke does an admirable job in establishing verifiable facts … Nico’s life has been documented before, but rarely with such clarity.»

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• • 4 stjerner til Arthur Brown’s Kingdom Come: Eternal Messenger; An Anthology 1970-1973, en 5xCD boks fra Esoteric com samler albumene Galactic Zoo Dossier (1971), Kingdom Come (1972) og Journey (1973) og plusser på med diverse bonusmateriale og hefte: «The albums are joined in this magnificent box set by formative jam recordings, alternate versions and BBC radio sessions … best of all, Kingdom Come’s visionary leader is still here to talk about them in the booklet.»
  • ; En dobbel 5-stjerner til svenske Regain Records for deres nyutgivelser (også på vinyl) av kanadiske Neil Merryweather sine to album Space Rangers (1974) og Kryptonite (1975). Melodisk powerrock med lettere prog/psych elementer, begge får såpass mye skryt her at de bør sjekkes ut nærmere: «Space Ranger is a hoot from beginning to end. Some of the tracks could have been penned by Ziggy Stardust … The songs are tights, the feel is funky and the guitar effects are thoroguhly cosmic … Kryptonite is arguably even more fabulous. Sadly we can’t award anyting six stars.»
  • 4 stjerner til 3xCD samleren Beyond The Pale Horizon: The British Progressive Pop Sounds Of 1972, fra Grapefruit. Mye kjent her, men vanskelig å ikke like denne, med artister som Van der Graaf Generator, Roxy Music, The Strawbs, Family, Free, Thin Lizzy, ELO, Yes, Caravan, og så videre: «The usual delicious obscurities, rarities and detailed annotation combine to form another thoughtfully compiled winner.»
  • 4 stjerner til nytt album fra Peter Hamill, In Translation, som er første gang han begir seg inn på coverlåter over et helt album: «It’s almost as if In Translation has tied up all the strange, raw emotions of the past year and made som sense of them.» Foreløpig bare ute på CD, men albumet kommer visstnok på vinyl senere.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Super Deluxe Edition av The Who Sell Out får 5 stjerner, og dette er da 5xCD utgaven som også inneholder to 7-tommere, en 80-siders innbundet bok og en god del annet trykt snadder: «Contains virtually every worthwhile second the band put on tape from mid-1967 up until right before the Tommy sessions began. There are 112 tracks here, 47 of them previously unreleased.» (Utgivelsen får tommel opp i Ugly Things #57: «The 82-page bound-in LP-size mini-boko has plenty of cool photos and ad repros … it’s a pricey package, yes, but good value for money in the end.»)
• 5 stjerner til C.O.B.: Spirit Of Love fra East Central One labelen, som da er første offisielle nyutgivelse på vinyl av dette albumet fra 1971. COB står for Clive’s Original Band, og dette er bandet Clive Palmer startet etter The Incredible String Band: «Producer Ralph McTell’s sleeve notes offer recollections as to the chaotic nature of the recording … intentional or not, Spirit Of Love is something approaching a masterpiece.»
• 5 stjerner til Now-Again sin nyutgivelse på vinyl av Mark Fry sin psych-folk klassiker Dreaming With Alice fra 1972. Den store nyheten her er at dette er en hel-analog pressing med utgangspunkt i nylig oppdagede mastertaper, og mastringen er gjort av Bernie Grundman, som burde borge for kvalitet: «The release reveals previously unheard nuances that make this a definite headphone experience.» Kommer både som en 2xLP utgivelse som også inkluderer 6 bonusspor, og som enkelt-LP, på labelen Now-Again Reserve, som indikerer en litt eksklusiv utgivelses-serie fra Now Again, med nummererte utgaver.
• Nok en 5-stjerner går til Esoteric sin 3xCD utgave av It’ll All Work Out In Boomland, opprinnelig utgitt av T2 i 1970: «Something quite unique: a combination of congested, degenerate riffing … with a jazzy, restrained and regretful dignity.» (Omtales også veldig positivt i Ugly Things #57, av sjefen sjøl, Mike Stax: «I’ve read about this album over the years, and had it recommended to me by several friends whose tastes I trust, but for some reason it wasn’t until a couple of years ago that I finally gave it a proper listen. I immedieately regretted my earlier hesitancy: this is a fantastic album … If you’ve ever been on the fence with this one, the time to hesitate is through.»)
• Over til nye utgivelser, her får «baroque pop group» Electric Looking Glass fra California 5 stjerner for sitt debutalbum Somewhere Flowers Grow: «Despite hailing from LA, the band’s dandified stain of psych-pop owes more to Carnaby Street than it does to the Sunset Strip … will sitt nicely alongside your Dukes of Stratosphear and Green Seagull LPs.» Sammenligningen med Dukes er litt flatterende, Electric Looking Glass har litt for lite variasjon i både låter og arrangement til å nå helt opp dit, som for så vidt er en list lagt høyt.
• 5 stjerner til den utvidede og reviderte utgaven av boka Beefheart: Through The Eyes Of Magic av John ‘Drumbo’ French: «This writing project organically grew out of the booklet that accompanied the acclaimed 1999 Grow Fins box set. Drumbo’s unique status as both a long serving member of the Magic Band and Beefheart’s ‘musical director’ lends extra authority to his exhaustively comprehensive insider account … rest assured there will never be another book on Beefheart quite like Drumbo’s revelatory narrative.» Av det nye innholdet kan nevnes nesten 100 sider med ‘track notes’, beskrivelser og kommentarer til nesten hvert eneste innspilte spor for de fleste Beefheart-albumene.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• • En liten notis om en ny bokutgivelse med Jethro Tull tekster, Silent Singing, avslutter med å nevne at det kommer et nytt Jethro Tull album neste år! Tittelen er The Zealot Gene og det kommer på InsideOutMusic. Bare å glede seg!
  • 5 stjerner til det første av en serie av konsertutgivelser med Can, Live In Stuttgart 1975. Det eksisterer visstnok ikke et profesjonelt utført opptak av bandet live, og opptaket her ble gjort av «superfan» Andrew Hall, som snek seg inn med mikrofoner innenfor jakka. Har sirkulert som bootleg tidligere, men nå er opptaket pusset opp i studio, og resultatet høres ganske så bra ut, omstendighetene tatt i betraktning. Musikken strekker seg over 5 låter («Eins», «Zwei», «Drei», «Vier» og «Fünf») som varer fra 10 til 35 minutter: «Familiar themse loon only fleetingly as the quartet’s time-suspending internal momentum darts between featherlight funk,, astral catharsis or communal «Godzilla» meltdowns … mind-blowing on any level. Colossally vital.» Kommer som 3xLP eller 2xCD, og her vil jeg nok anbefale CD-formatet, både pga. lydkvaliteten og låtlengdene. (Denne får også 5 stjerner i Shindig! #117: «This is an essential document for even the most casual of Can listeners, the music of ’75 sounding more urgent and visionary than ever.»)

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Halvsides artikkel om Hilma Nikolaisen i forbindelse med hennes nye album Heritage, som fikk 4 stjerner og positiv omtale i forrige nummer. Også her er det mye skryt å finne: «Hilma Nikolaisen’s new album waves themes of continuity and loss through a flute-dappled haze of psychedelic dream-folk … has a more stripped-back, acoustic feel than the upbeat dream-pop of its predecessors.»
• Ny Jon Savage tidsepoke samler, 2xCD utgivelsen Jon Savage’s 1972-1976: All Our Times Have Come fra Ace Records får god omtale og 5 stjerner: «The collection succeeds by steering clear of distinctive genres such as prog and reggae, and eschews the golden age of the singer-songwriter … it was a hugely inventive and exiting period for popular music.» Som for tidligere Savage-samlere så har mange kanskje større deler av innholdet fra før i samlingen, med kjente og kjære artister som Little Feat, Mott The Hoople, Big Star, Free, The Byrds, Lou Reed, Roxy Music, New York Dolls, Sparks, John Cale, Hawkwind, Dr. Feelgood, Pere Ubu, og Blue Öyster Cult. Det er nok i stor grad liner notes i det medfølgende heftet som er kjøpsargumentet her, hvor Savage beskriver og setter ting i sammenheng og inn i et historisk perspektiv. (4 stjerner for utgivelsen i Record Collector #518: «A fascinating musical story, brilliantly curated.»)
• 4 stjerner til Ryley Walker sitt nye album Course In Fable, lett eksperimentell og småprogga indie-folk-rock, laidback og sofistikert, behagelig men interessant lytting: «Whatever you want to call it, music like this is too inspirited and free to follow expectations … effortlessy elegant, each song filled with spacious nuances. It often conjures an imagery of unexpected beauty, sun-soaked sereneity in the wake of dusky days.» Et spennende nytt bekjentskap for min del, til tross for at Walker gjennom 10 år har skapt en ganske stor katalog av utgivelser. Her kommer mer til å måtte sjekkes ut, men det vil forundre meg om ikke Course In Fable blir stående som en av hans beste i mine ører. (Albumet får 5 stjerner i Record Collector #518: «Increasingly, he has folded jazz-informed jam band wig-outs, a proggy taste for tricky time signatures and heavy psych sounds into a distinctive mixture … we have his first masterpiece.»)

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• • 4 stjerner til Al Stewart: Year Of The Cat (1976), som er nyutgitt på CD av Esoteric, og det viktigste bonusmaterialet her er en konsert fra Seattle, oktober 1976. Lydkvaliteten her er OK, men ikke helt topp. Kommer som 2xCD og en variant med DVD som har flerkanalsmiks og hi-res stereo.
  • 4 stjerner til Nick Cave & Warren Ellis sitt album Carnage, som da ikke er et soundtrack til en film, men det første albumet hvor de framstår som en duo med nye låter hvor Cave også synger. Albumet er et direkte resultat av pandemien og alt det karantenetiltakene har ført med seg, «a feeling of a life being half-lived», i følge Cave selv, som også sier at albumet «just fell out of the sky … like a gift.» Og det har blitt et strålende album: «It’s a majestic pairing, Ellis’ contributions prove every bit as lyrical and compelling as Cave’s, much of the music here holding a hypnotic quality, capturing the circular days of a plague year, but enlivened by unexpectcd flickers of sound, detours, charges.»
  • 4 stjerner også til The Coral sitt nye album: «Coral Island, a double record, recounts the faded glory of an imagined funfair isle … songs a bout migraines, maggots and men who look like plansta have been set to a genre-bendig mix of acid folk, 60’s psych, Mersebeat, stoner rock and spaghetti westerns.» Et vellykket konseptalbum med grom musikk og mye vellyd, som her videre sammenlignes med The Kinks og Village Green Preservation Society. (Anmelderen i Shindig! #116 er mer generøs og gir albumet full pott: «Musically they’ve never sounded more unified and happy. A triumph.»)
  • Nytt album fra Tomahawk, et av Mike Patton sine mange band/prosjekt. Tonic Immobility er det femte i rekken siden debuten fra 2001. Alt fra dem har vært solide metal/hardt-svingende saker med riff og rytmer som tar uventede avstikkere til krinker og kroker, så også dette nye: «The quartet’s not-so-secret weapon is guitarist Duane Denison, who clearly hasn’t lost the ability to churn out deliciously malevolent riffs since his days with legendary noise-rockers The Jesus Lizard.» Får også 4 stjerner her.
  • Enda en 4-stjerners omtale, denne gangen til boka Excavate! The Wonderful And Frightening World Of The Fall: «So while Excavate! is probably aimed more at the initiated than the casual observer, either way it’s a thoroughly engrossing, insightful and immersive trawl through the wonderfuly strange Fall-world.»

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• • 5 stjerner til deluxe-utgaven av Black Sabbath Vol. 4, som kommer som en 5xLP eller 4xCD boks. I likhet med Paranoid boksen så finner vi også et konsertopptak med blant bonusmaterialet som ellers består av noen alternative mikser og studio outtakes, samt en bok/hefte. Prisen på CD-boksen er opp mot smertegrensen.
  • 4 stjerner til den nye 3xCD utgaven av Retrospektïw I-II-III, som er Magma konsertopptak fra 1980: «Boasts the definitive versions of Mëkanïk Dëstruktïẁ Kömmandöh and Theusz Hamtaahk«. Disse sporene klokker da inn på henholdsvis 36 og 40 minutter, og dette var en 3xLP utgivelse da Southern Lord gav den ut på vinyl i 2017, mens da de opprinnelig ble gitt ut i 1981 kom som en separat dobbel-LP (1&2) og enkelt-LP (3). Denne nyutgivelsen på CD har også med et bonusspor.
  • «Second Opinion»-spalten tar for seg album som fikk ufortjent mye tyn opprinnelig, men som i etterpåklokskapens bakspeil blir sett på med nye øyne. Denne gangen er det Lou Reed og Metallica samarbeidet Lulu fra 2011 som får fokus: «Lulu has been unfairly underappreciated … this isn’t meant to be an easy listen, neither Metallica or Reed failed in what they set out to do.» Jeg fikk lyst til å sjekke ut albumet på nytt, men ser at vinylutgaven har begynt å bli ettertraktet nå …
  • 3 stjerner til en ny bok om norsk black metal. Ross Hagen har en mer akademisk tilnærming til stoffet i sin bok A Blaze In The Northern Sky: «His exploration here of black metal’s appeal as a form of contemporary Nordic folk music, and his theoretical deliberations on the scene’s «romantic» and «modernist» aspects, are both forthright and stimulating.»

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• «Want to listen to some great music and help charity at the same time? Then head to The Psych Lovers’ Bandcamp page and grab the Psych Against Cancer comps.» Her finner du nesten 200 kutt fordelt på 3 volum, men bare digitalt tilgjengelig, ikke noe fysisk format.
• Michael Bjorn henter fram en soft-rock/pop obskuritet som jeg aldri hadde hørt om, og presenterer den i såpass rosende ordelag over en hel side, at jeg ble interessert: «Full of youthfully vivid yet sepia-toned images of breaking spring. The music is lazy yet brimming with expectation, and thankfully wihout strings and orchestra. Instead, the acoustic pop combo format is enhanced with varied instrumentation across 11 classy originals and one unexpected choice of cover.» Albumet det er snakk om ble gitt ut i 1973 og er An Expensive Pacific Ocean Cruise fra Stapley Markstein, som da er en duo bestående av Stephen Stapley and Richard Markstein. Verdt å sjekke ut.
• 5 stjerner til det som skal være den mest komplette samlingen med The Misunderstood (psych-garasjerock fra California) til nå, Children Of The Sun: The Complete Recordings 1965-66, en 2xCD utgivelse fra Grapefruit, med 32-siders hefte med liner notes fra Ugly Things-redaktør Mike Stax: «The molten melding of surf, garage, British R&B, ragas and sonic experimentation sounds crunchy, compact and full … to witness the bands’ transformation from the garages of Riverside to the outer galaxies of the nascent British underground in just 18 short months, sit yourself down, strap yourself in, stick on this definitive document and prepeare for mind-melt.»
• 5 stjerner til Esoteric sin 4xCD+DVD utgivelse av Drastic Plastic (1978), det femte og siste Be-Bop Deluxe albumet som får denne deluxe-behandlingen. Bonusmateriale florerer: Uutgitte kutt, BBC-opptak, nye mikser, singler, EP-spor, Bill Nelson demoer, flerkanalsmiks og noen video/live-opptak. Musikalsk var Bill Nelson godt i gang her med å ta i bruk synther og elektronika, noe som ble enda tydeligere på Bill Nelson’s Red Noise og albumet Sound On Sound som ble gitt ut året etter. Også verdt å sjekke ut, selvfølgelig.
• Grapefruit 3xCD samleren Oh! You Pretty Things: Glam Queens And Street Urchins 1970-1976 får 5 stjerner: «A riotous celebration of a time whan any kid with a guitar, some green eyeshadow and a pout could be a star.» Med artister som Roxy Music, ELO, Sparks, Ian Hunter, Hawkwind, Slade, Thin Lizzy, Lou Reed, John Cale, Iggy & The Stooges, Troggs, New York Dolls, Strawbs, Kim Fowley, Leo Sayer (Leo Sayer?!) og en drøss med andre kjente og langt mer ukjente navn. Artistutvalget kan synes noe bredt, men forhåpentligvis gjør det 40-siders heftet en god jobb med å knytte de utvalgte kuttene sammen. Og så finner vi enkelte tidligere uutgitte kutt her også, visstnok også fra The Stooges.
• 4 stjerner til Hilma Nikolaisen sitt album Heritage: «Nikolaisen’s voice has a warm, velvet quality perfectly suited to such gentle folksy songs … elsewhere she comes across as a Scandinavian Joni Mitchell.»
• 4 stjerner til del 2 av Ian Hunter biografien Rock’n’Roll Sweepstakes, med undertittel Hunter By Proxy, del 1 var Mott’s The Story, og den dekket da perioden fram til Mott The Hoople var historie, dvs. 1974. Det gjør kanskje del 1 enda mer interessant. Jeg stiftet først bekjentskap med Hunter via en nattrock-sending på NRK i 1979, samme år som det doble konsertalbumet Welcome To The Club ble spilt inn (side 4 var riktignok studioinnspillinger), en klassiker med Hunter og Mick Ronson i storform, og med et upåklagelig låtutvalg. Senere jobbet jeg meg bakover til de foregående Hunter-albumene og Mott The Hoople, mye bra. Hunter sine soloalbum etter Welcome To The Club nådde aldri høyder som for eksempel You’re Never Alone With A Schizophrenic fra 1979, men han har en svært omfattende solokarriere også etter 1980, noe Stranded In Reality boksen fra 2016 også dokumenterer, med hele 30 CD-er!

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• • 5 stjerner til Steven Wilson sitt nye album The Future Bites. Vel, jeg er stor fan av Porcupine Tree, og spesielt psykedelia-perioden fram til og med The Sky Moves Sideways (1994), som står som et høydepunkt for meg. Men jeg har fulgt dem hele veien, selv da de ble litt for opptatt av å føye det amerikanske publikummet som etter hvert omfavnet dem, og det dro litt for mye mot metal, etter min smak. Wilson sin solo-karriere derimot har også fulgt med mer enn et halvt øye, men To The Bone (2017) hoppet jeg over, og det gjelder nok The Future Bites også. Musikalsk sett er det ikke så mye her som fenger meg nok til at jeg biter på. Tekstene ser ut til å være typisk Wilson, lettere angstfylt og fremmedgjort innoversyn, kanskje noe i kontrast til den glatte musikken/produksjonen, eller kanskje ikke. Temaene er relevante, men Wilson er nok en større musiker enn tekstforfatter, og det har jo heller aldri vært tekstene til Porcupine Tree som har vært attraksjonen for min del.
  • De fleste av bøkene i On Track – Every Album, Every Song serien fra Sonicbond får godt skussmål, så også bøkene om The Clash («this well written, absorbing book also covers compilations, rarities, selected bootlegs, films and videos and band member biographies») og Thin Lizzy («puts their 13 albums under the microscope, collecting up the various outtakes and B-sides along the way»), som begge får 4 stjerner her. Sistnevnte er for øvrig skrevet av Graeme Stroud, som også gav ut en lignede bok om Status Quo (Song by Song) for noen år tilbake.
  • UK-zina Grim Humour sine 10 første utgaver er samlet i boka Grim Humour 1983-1987: «One of the best, rising from the undrground to become the go-to place for news on al lthings goth, industrial and post-punk.» Her finner du lange og tilnærmet uredigerte intervjuer med artister som The Fall, Killing Joke, Crass, Coil, 400 Blows, Sonic Youth, In The Nursery, Head Of David, Virgin Prunes, The Damned, Nick Cave, The Ramones, And Also The Trees, Alternative TV og Big Black.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• En-sides artikkel om Nirvana i anledning den massive 6xLP boksutgivelsen Songlife fra Madfish. Det er selvfølgelig en flott sak, hvor vi også finner et album med uutgitte spor og en 52-siders bok, men for de som er mest interessert i de to første albumene fra 60-tallet (og kanskje spesielt UK psykedelia-klassikeren The Story of Simon Simopath (1967), så er den tidligere nevnte 2xCD utgivelsen Rainbow Chaser fra 2018 et langt rimeligere alternativ, som også har en god del bonusmateriale og et 24-siders hefte. (Får 5 stjerner i Record Collector #515: «For thos less familiar with Nirvana it is the first three albums that hold all the aces.» Det vil si at også tredjealbumet To Markos III aka Black Flower fra 1970 bør sjekkes ut i tillegg til andrealbumet All Of Us fra 1968. Black Flower er for øvirg også gitt ut på nytt av Esoteric, med bonusmateriale.)
• 4 stjerner til Head Music 2, denne gang en trippel-LP fra Fruits de Mer. Konseptet her er nye cover-versjoner av krautrock-låter fra 70-tallet. Artistene som covres er blant andre Amon Düül I og II, Faust, Kraftwerk og Can. Og som forrige gang er resultatet mer enn godkjent: «Anyone in tune to lengthy guitar solos, bombastic drumming, gypsy violins, and swirling, proggy organ and spacey synth workouts will find much to enjoy.»
• 4 stjerner til Beeswing: Fairport Folk-Rock And Finding My Voice 1967-75, som er en selvbiografisk bok fra Richard Thompson: «He recounts his immersion in London’s late 60’s underground music scene, the formation of Fairport Convention and their subsequent re-tooling of British folk music in such a matter-of-fact tone that one starts to feel that this stuff simply happened to him, rather than him being one of its key engineers.» Waterstones UK fristet med signerte eksemplarer av denne, men litt skuffende at signeringen her var en lapp som var klistret inn i boka, og selve signaturen var semre greier, noen uleseselige snurrer. Men boka kan selvfølgelig anbefales åkkesom.