Kategorier
Lest

Record Collector #515, February 2021

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

    • 5 stjerner til Steven Wilson sitt nye album The Future Bites. Vel, jeg er stor fan av Porcupine Tree, og spesielt psykedelia-perioden fram til og med The Sky Moves Sideways (1994), som står som et høydepunkt for meg. Men jeg har fulgt dem hele veien, selv da de ble litt for opptatt av å føye det amerikanske publikummet som etter hvert omfavnet dem, og det dro litt for mye mot metal, etter min smak. Wilson sin solo-karriere derimot har også fulgt med mer enn et halvt øye, men To The Bone (2017) hoppet jeg over, og det gjelder nok The Future Bites også. Musikalsk sett er det ikke så mye her som fenger meg nok til at jeg biter på. Tekstene ser ut til å være typisk Wilson, lettere angstfylt og fremmedgjort innoversyn, kanskje noe i kontrast til den glatte musikken/produksjonen, eller kanskje ikke. Temaene er relevante, men Wilson er nok en større musiker enn tekstforfatter, og det har jo heller aldri vært tekstene til Porcupine Tree som har vært attraksjonen for min del.
    • De fleste av bøkene i On Track – Every Album, Every Song serien fra Sonicbond får godt skussmål, så også bøkene om The Clash («this well written, absorbing book also covers compilations, rarities, selected bootlegs, films and videos and band member biographies») og Thin Lizzy («puts their 13 albums under the microscope, collecting up the various outtakes and B-sides along the way»), som begge får 4 stjerner her. Sistnevnte er for øvrig skrevet av Graeme Stroud, som også gav ut en lignede bok om Status Quo (Song by Song) for noen år tilbake.
    • UK-zina Grim Humour sine 10 første utgaver er samlet i boka Grim Humour 1983-1987: «One of the best, rising from the undrground to become the go-to place for news on al lthings goth, industrial and post-punk.» Her finner du lange og tilnærmet uredigerte intervjuer med artister som The Fall, Killing Joke, Crass, Coil, 400 Blows, Sonic Youth, In The Nursery, Head Of David, Virgin Prunes, The Damned, Nick Cave, The Ramones, And Also The Trees, Alternative TV og Big Black.
Kategorier
Lest

Shindig! #112

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • En-sides artikkel om Nirvana i anledning den massive 6xLP boksutgivelsen Songlife fra Madfish. Det er selvfølgelig en flott sak, hvor vi også finner et album med uutgitte spor og en 52-siders bok, men for de som er mest interessert i de to første albumene fra 60-tallet (og kanskje spesielt UK psykedelia-klassikeren The Story of Simon Simopath (1967), så er den tidligere nevnte 2xCD utgivelsen Rainbow Chaser fra 2018 et langt rimeligere alternativ, som også har en god del bonusmateriale og et 24-siders hefte. (Får 5 stjerner i Record Collector #515: «For thos less familiar with Nirvana it is the first three albums that hold all the aces.» Det vil si at også tredjealbumet To Markos III aka Black Flower fra 1970 bør sjekkes ut i tillegg til andrealbumet All Of Us fra 1968. Black Flower er for øvirg også gitt ut på nytt av Esoteric, med bonusmateriale.)
  • 4 stjerner til Head Music 2, denne gang en trippel-LP fra Fruits de Mer. Konseptet her er nye cover-versjoner av krautrock-låter fra 70-tallet. Artistene som covres er blant andre Amon Düül I og II, Faust, Kraftwerk og Can. Og som forrige gang er resultatet mer enn godkjent: «Anyone in tune to lengthy guitar solos, bombastic drumming, gypsy violins, and swirling, proggy organ and spacey synth workouts will find much to enjoy.»
  • 4 stjerner til Beeswing: Fairport Folk-Rock And Finding My Voice 1967-75, som er en selvbiografisk bok fra Richard Thompson: «He recounts his immersion in London’s late 60’s underground music scene, the formation of Fairport Convention and their subsequent re-tooling of British folk music in such a matter-of-fact tone that one starts to feel that this stuff simply happened to him, rather than him being one of its key engineers.» Waterstones UK fristet med signerte eksemplarer av denne, men litt skuffende at signeringen her var en lapp som var klistret inn i boka, og selve signaturen var semre greier, noen uleseselige snurrer. Men boka kan selvfølgelig anbefales åkkesom.
Kategorier
Lest

Record Collector #514, January 2021

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

    • Tom Jones er nok i grenseland av mitt musikalske interessefelt, men enkelte av hans (mange) hits snek seg inn tidlig i barndommen, gjerne gjennom lytting til radio, eller lytting på singler hos tante og onkel. Ofte var det slik at jeg først mange år senere oppdaget hva jeg faktisk hadde lyttet til. Så låter som «Green Green Grass Of Home» og «Delilah» sitter fremdeles godt hos meg, og det er ikke til å stikke under en stol at Tom Jones har sunget inn mange gode poplåter. Stor artikkel her i anledning 17xCD boksutgivelsen The Complete Decca Studio Albums, hvor Jones også beskriver artige møter med Elvis Presley og Frank Sinatra. Den inneholder også Hide & Seek: The Lost Collection og et hefte, og er såpass rimelig priset at den frister litt.
    • 5 stjerner til Buzzcocks 12×7″ boksen Complete UA Singles 1977-1980: «As a singles band, Buzzcocks were indeed extraordinary as this remastered box set of vinyl 45s once again demonstrates … everyone needs to own this collection in some form or other (but get the albums as well, they’re brilliant).» LP-samleren Singles Going Steady (1979) er et godt alternativ for å få dekket opp en del av låtene her, og senere CD-utgaver av de albumet kommer også i med utvidet innhold. Det finnes også deluxe 2xCD utgaver av albumene som inkluderer singlene, men denne 7″ boksen er selvfølgelig en lekker sak i seg selv, med 36-sider hefte av Clinton Heylin.
    • 4 stjerner til Amy Winehouse: The Collection. Dette er en nyutgivelse på CD-formatet (5xCD) av 8xLP boksen som kom i 2015. Den er vel utgått nå, derfor blir denne ganske rimelige prisede CD-utgivelsen et fint alternativ. Om lydkvaliteten/mastringen er vesentlig bedre for vinylboksen sin del, er vel usikkert. Inneholder en konsert fra 2007 og en CD med remikser, i tillegg til albumene Frank (2003), Back To Black (2006) og Lioness: Hidden Treasures (2011).
    • 5 stjerner til Times & Sounds: Germany’s Journey From Jazz And Pop To Krautrock And Beyond, ny bok fra Jan Reetze: «I’m a huge fan of German music and have shelves full of vinyl and books on the subject from Julian Cope’s Krautrocksampler to David Stubbs’ Future Days. Now, though, all of those book are rendered redundant … Times & Sounds is the best book on German music … a must -have book for anyone interested in modern German music.»
    • 4 stjerner til boka 1984: Pop’s Dividing Year fra David Elliot: «Warm and well-written – Elliot know his onions and revels in joining the dots; esoteric, exhaustive and thoroughly enjoyable, 1984 hits the spot. It is on a par with Jon Savage‘s 1996 and David Hepworth‘s 1971.» De to sistnevnte er også verdt å sjekke ut, om de ikke står i bokhylla di allerede.
Kategorier
Lest

Shindig! #111

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Artikkel om The United States Of Existence, Baltimore band som gav ut et album, Introducing, i 1986. Dette blir nå gitt ut på nytt av spanske Guerssen, under tittelen The Psychedelic Yesterdays Of Tomorrow, som da også inkluderer singelen Anything Goes fra 1984. I artikkelen sammenlignes de med The Dukes Of Stratosphear (XTC). USE er også god neo/retro-psykedelia, men jeg synes låtene blir litt for like, kanskje på grunn av den noe masete bruken av orgel/Farfisa. Nå er jo dette ofte en av hovedingrediensene i fuzz/garasje-psykedelia, så andre vil sikkert synes at dette er bare stas. For min del holder det å ha USE representert i samlinga i fine samlinger som Children of Nuggets og Electric Psychedelic Sitar Headswirlers.
  • 4 stjerner til Deutsche Elektronische Musik 4: Experimental German Rock And Electronic Music 1971-83, som da er del 4 i en flott serie fra Soul Jazz Records. Utvalget er ikke strengt «elektronisk», her finner vi like mye kraut/prog hvor en vanlig rock-besetning er utgangspunktet. Med navn som Can, Agitation Free, Amon Duul II, Michael Rother, Conrad Schnitzler, Roedelius og Harmonia. Denne serien får mye skryt andre steder også. Alle volumene kommer både som 2xCD med hefte, eller 3xLP/2xLP, med liner notes på innsiden av utbrettsomslaget.
  • 5 stjerner til dokumentarfilmen om Miles Davis, Birth Of The Cool: «Peppered with insights and reflections from sidemen, contemporaries and fans including Jimmy Cobb, Ron Carter, Herbie Hancock, Wayne Shorter, James Mtume, Quincy Jones and Carols Santana … this is celebration of a musical visionary for whom the very notion of standing still was heresy.»
Kategorier
Lest

Shindig! #110

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Labre 3 stjerner for 50th Anniversay Deluxe Edition av The Doors sitt album Morrison Hotel (1970): There is no way of sugar-coating this; the deluxe package is simply not worth the asking price … of anyone’s money.» Noe av kritikken skyldes nok at man ikke kan få kjøpt bonusmaterialet som strekker seg over 2 CD-er uten samtidig å måtte kjøpe LP-en, som kommer som en samlet pakke. Fans vil nok likevel ha interesse av de ulike studio takes-ene som finnes av ulike låter her.
  • 4 stjerner til Esoteric 7xCD boksen Unconscious Power: An Anthlogy 1967-71, som samler alle albumene til Iron Butterfly fra denne perioden, og plusser på med noe bonusmateriale (singler) og konsertopptak (to Fillmore East konserter fra 1968). Jeg har aldri hatt noen album av dette bandet i samlinga, og det har heller ikke fristet spesielt, men det spørs om ikke anmelderen her setter fingeren på noe av årsaken: «The odds are fairly good that you base your opinion of this particular ensemble way to heavily up on one particular 17-minute song. And that’a shame, for there’s a lot more here.» Han snakker da selvfølgelig om «In-A-Gadda-Da-Vida», og jeg må innrømme at jeg føler meg truffet. Prisen på denne boksen er såpass rimelig at dette blir en fin anledning til å bli nærmere kjent med bandet.
  • 5 stjerner til nok en svær og omfattende King Crimson boks, The Complete 1969 Recordings inneholder 20 CD-er, 4 Blu-ray disker, en DVD og en DVD-Audio. Jeg går ut fra at noe av bonusmaterialet her også befinner seg på 50th Anniversary Box Set (4xCD+Blu-ray, 2019) av In The Court Of The Crimson King, men dette er en uttømmende samling av studio-takes/sessions, pluss hele sju konserter. Det er også noen få BBC sessions opptak som låter ganske så bra, men av de sju nevnte konsertene er det vel bare en som kan sies å være med noenlunde OK lydkvalitet. De andre er sikkert likevel historisk interessante for blodfansen, som du må være en av for å gå for denne.
  • 5 stjerner til dokumentarfilmen om historien om Ronnie Scott’s Jazz Club, legendarisk konsertsted i London som åpnet i 1959. Filmen er regissert av Oliver Murray og heter simpelthen Ronnie’s. Tror ikke den er tilgjengelig på noen strømmetjeneste eller på fysisk format foreløpig, men det kommer nok.
  • Helt siden jeg fikk det forrykende debut live-albumet til Nine Below Zero i hus i 1980, har det vært en stor favoritt når vi snakker om britisk gitarbasert bluesrock. Oppfølgeren og studiodebuten Don’t Point Your Finger fra året etter var en ørliten skuffelse, mens Third Degree fra 1982 knapt nok snurret på min platetallerken. Nå er de ute med det som ser ut til å være en super dobbel konsertutgivelse: Live At Rockpalast 1981 & 1996 (2xDVD+3xCD). Får 4 stjerner her: «This complete set is a breath-taking introduction to new fans and a welcome addition for old. With the likes of Gerry McAvoy (Rory Gallagher bassist), Lou Martin (Gallagher keyboardist), Brian Robertson (Thin Lizzy), Robbie McIntosh (Pretenders) and Paul Rose on stage you know this is a musical feast not to be sniffed at.»
Kategorier
Lest

Record Collector #513, Christmas 2020

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Større Elton John artikkel i forbindelse med den nevnte Jewel Box utgivelsen. Her fokuseres det blant annet på Elton John som platesamler. Tidlig på 90-tallet solgte han sin enorme samling (66.000 enheter) for å finansiere grunnleggingen av The Elton John AIDS Foundation. Samleinteressen forsvant imidlertid ikke, så han har langt på vei bygget opp igjen en tilsvarende samling i ettertid. Han forteller villig vekk musikalske favoritter, som Bob Dylan, Nick Cave og Prince, mens han kommer med et stikk til U2 for å samarbeide med Kygo: «I’ve had so many requests to make records with [Norwegian superstar DJ] Kygo, and [wearily] I don’t want to do that! But U2 did it on their last fucking record … I’m not a snob, but it’s just not what I want to do.» Videre sier han om platesamling som hobby: «I’m so glad that I’ve collected records all my life … the love of records saved me, not just as a musician, it saved me as a person.» (Positiv omtale også i Shindig! # 110: «You could construct at least one great pre-fame Elton album from the jewels in this box.»)
  • 5 stjerner til Joni Mitchell som har åpnet sine arkiver og gitt oss Archives Vol. 1: The Early Years (1963-1967), en 5xCD utgivelse fra Rhino: «Up until now, her archive has been fiercely guarded, each album speaking for itself while setting a new bar for its creator. In launching Archives, Mitchell – who, naturally, is overseeing every aspect of its curation – is lowering that guard; in doing so, she is deeply enriching her legacy.» Inneholder et vell av demo-opptak og konsertinnspillinger med Joni og gitaren, her finner du også tidlige versjoner av låter som dukker opp først på album flere år etter. Kommer med 40-siders hefte/bok. Deler av innholdet blir også gitt ut separat på vinyl, for eksempel Live At Canterbury House 1967. 
  • 4 stjerner også til 50th Anniversary Edition av The Kinks sitt album Lola Versus Powerman And the Moneygoround, som kommer med diverse demoer, konsertopptak og enkelte nye mikser fordelt på 3xCDer og 2×7″ singler. I hvert fall en del av bonussporene her finnes også på 2xCD deluxe-utgivelsen fra 2014, men den 60-siders medfølgende boka frister jo. (Utgivelsen får også mye skryt i Ugly Things #57: «Exclusive to this set are Ray and Dave’s audio reminiscences of the individual tracks, featuring home demo snippets and other sound bites, all put together in radio documentary programme form.»
  • 4 stjerner til Halcyon Days: 60s Mod, R&B, Brit Soul & Freakbeat Nuggets, en 3xCD samler fra Strawberry, som er en ny Cherry Red underlabel: «Shining new light on the evolution of British R&B into fullblown psych … immaculate.»
  • 4 stjerner til den nye dokumentaren om Frank Zappa, simpelthen kalt Zappa: «While calling it definitive might be a stretch, Zappa is a definite must-see.» Inneholder tidligere uutgitte sekvenser fra Zappa-arkivet. Jeg har sett denne, og den kan selvfølgelig anbefales. Zappa var muligens et musikalsk geni, selv om ikke all musikken han produserte gjennom årene var like genial. Det kommer fram at Zappa behandlet av og til sine medmusikanter, om ikke kynisk, så i hvert fall krevende, i forhold til å få virkeliggjort sine musikalske visjoner. På den andre siden har han også mange åpenbare sympatiske sider, som for eksempel hans bidrag i kampen for kunstnerisk frihet og ytringsfrihet generelt. Ikke så mye nytt her for fans kanskje, men et fascinerende portrett er dette uansett. (Filmen får 5 stjerner i Shindig! # 114: «While this is by no means the first Zappa documentary to make it into the public domain, it’s the one that offers the most complete perspective on his life and incredible career.»)
  • 4 stjerner til David Byrne‘s American Utopia, en film av Spike Lee som tar utgangspunkt i Byrne sin Broadway oppsetning med samme navn. Jeg har sett denne filmen også, og dette er vel-regissert fra A til Å, en fryd for både øyne og ører. Og det er artig å høre Talking Heads klassikere som «I Zimbra», «Once In A Lifetime» og «Burning Down The House» i nye tapninger, men jeg synes dette blir litt for veloverveid ned til minste detalj, og innimellom satt jeg også og tenkte at dette minner litt om et Eurovision-innslag, dog med kvalitetsmusikk.
Kategorier
Lest

Record Collector #512, December 2020

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Elton John samleboksen Jewel Box får 4 stjerner, den tilbyr blant annet 60 hittil uutgitte spor, demoer og annet som strekker seg helt tilbake til 1965. Pluss et lass med B-sider, et utvalg av Elton John sine egne favoritter, og en CD med låter som ledsager hans selvbiografi Me, fra 2019. Selv på den er det ikke særlig med hits å finne, så noen hitsamling er dette ikke. Store deler av innholdet er kurert av John Higgins, selv en ivrig platesamler: «Jewel Box wilfully sidesteps the demands of any archetypal greatest hits collection, containing only two singles that breached the Top 20 anywhere in the world … what concers us here are the more forensic, forgotten chapters, the overwhelming majority of which are worthy of retelling.» Kommer som 8xCD boks, men også som 9xLP boks med et litt mindre utvalg av «rariteter» og B-sider, i tillegg til at innholdet også er delt opp i tre separate vinylutgivelser.
  • 3xCD samleren Dust On The Nettles: A Journey Through The British Underground Folk Scene 1967-72 var en flott sak, og nå er Grapefruit ute med en oppfølger kalt Sumer Is Icumen In: The Pagan Sounds Of British And Irish Folk 1966-75. 3 CD-er, 60 spor og 40-siders hefte. (Utgivelsen får 5 stjerner i Shindig! #111: «This is a freshly-plucked classix, a pan-season essential that wil take you from dark spell-casting and sacrifices to joyful, sky-clad frolicking at the drop of a bippity boppity hat.»)
  • Historien bak Jimi Hendrix sin deltagelse i filmen Rainbow Bridge er rimelig spesiell, noe tittelen på dokumentarfilmen som kom i fjor også indikerer: Music, Money, Madness: Jimi Hendrix In Maui. Filmen kan trygt anbefales, og det kan også de medfølgende konsertopptakene. Lydkvaliteten er prima (takket være ny restaurerings-teknologi) og omstendighetene til tross, Hendrix er i storform. Konsertopptakene kommer også som rene lydutgivelser på CD- og vinylformatet, men her må nok Blu-ray utgivelsen få den varmeste anbefalingen. Essensielt for fans. (Blu-ray utgivelsen får 5 stjerner i Shindig #110: «Shines a light on the goings on behind this bizarre episode which saw Hendrix playing an open air show amid high winds in front of a surreal gathering of spaced-out freaks on a cattle ranch on the side of Maui’s Haleakala volcano on 30th July 1970.»
Kategorier
Lest

Ugly Things #55

Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Steven H. Gardner fra San Diego stod bak en av de bedre musikkfanzinene i USA, kanskje ikke av de mest kjente, men Noise For Heroes dekket mye interessant alternativ rock fra 80-tallet og utover, ikke minst også dekket han den australske scenen inngående. Zina gikk inn i 1993, men ble tidvis videreført på nett til et stykke ut på 2000-tallet. Nå har Gardner samlet det meste av dette innholdet i 3 svært tykke bøker, som da dekker perioden 1980-2004: «Gardner’s collection offers profile to a lot of the forgotten indie bands of the latter ’80s/early ’90s who … created lasting music an stories well worth rediscovering.»
  • Som om ikke det var nok, så er Gardner også ute med de to første bindene av Another Tuneless Racket; Punk And New Wave In The Seventies. Begge på nesten 500 sider, og to bind til er planlagt. «Each page in each volume is packed, stem to stern, with prose, footnoes, and more prose, but less-than-zero illustrations, lists or cutesy sidebars of any kind. This is, in other words, a serious, borderline-scholarly undertaking by someone who has obviously invested his entire soul, if not his life savings, into the project … not only does Garner write well, in an engaging, witty, often self-deprecating style, he is obviously comfortable with the material.»
  • Jeg har tidligere nevnt Dark sitt album Round The Edges ved et par anledninger. Nå er Void ute med en 2xLP utgave av denne britiske prog-obskuriteten fra UK, hvor den andre LP-en består av live-opptak fra en gjenforeningskonsert i 2011. Den er i følge skribenten her ikke så essensiell, men han skryter uhemmet av det originale albumet: «A veritable progressive masterpicece that is still finding new listeners after all this time, and rightfully so.»
  • Lou Reed sitt album New York fra 1989 var med en smule skam å melde det første Reed albumet jeg kjøpte da det kom ut. Til gjengjeld ble dette et album jeg spilte mye, kjenner og liker svært godt. Nå har turen kommet for deluxe-treatment av albumet, og som bonusmateriale i denne 2xLP+3xCD+DVD pakken får vi blant annet demospor (både «work-tapes» og råmikser) og  konsertopptak. Mange kunne nok ønsket å få det førstnevnte bonusmaterialet tilgjengelig litt rimeligere bare på CD-formatet, men her må man altså kjøpe full pakke. Den originale LP-pressingen er bra, selv om den presser inn ca. 58 minutter over 2 LP-sider, som er i overkant. Den remastrede nyutgivelsen her fordeler dette over 4 LP-sider, noe som isolert sett er en fordel, og kanskje et godt argument for å gå til anskaffelse av denne nyutgivelsen selv om man har den originale LP-en.
  • Det skotske post-punk/new wave bandet Scars gav ut bare en LP (Author! Author!, 1980) og noen singler. Nå er Cherry Red ute med en 3xCD utgave av albumet som da kommer med mye  bonusmateriale som singler, demoer og konsertopptak: «They were certainly among Scotland’s greatest punk-era acts …  the real jewels in this crown lie in the unearthing of earlier demos and live cuts … Tim Barr’s well-written essay and a cache of cool images make up the accompanying booklet. Indispensible!». Den første singelen mangler her, og det finnes visstnok også opptak fra The Peel Show som ikke med her, men ellers en bortimot komplett pakke.
  • Rolling Stones albumet Goats Head Soup (1973) har kommet i diverse utvidede utgaver, men kanskje ikke med så mye essensielt bonusmateriale: «If we’re being honest, it seems like this whole package – also available in even more expanded editions with live tracks – was just a vehicle for the three unreleased tracks.» Et godt argument for å gå for den rimeligste 2xCD utgaven.
  • Ny Esoteric 3xCD samler: Living On The Hill: A Danish Underground Trip 1967-1974. Omtalen her noe kritisk, utgivelsen gir en fin oversikt over det danskene hadde å by på av psych/prog-relaterte band i perioden, men mye her er ikke så veldig interessant, en del blues/heavy prog som framstår som noe identitetsløse kopier av britiske band, i følge omtalen: «Some of the soloing’s as tedious and overlong as any pedestrian British blues-rock band managed … it’s best heard one disc at a time, though, to steer clear of getting overwhelmed by too much somber, ponderous riffage and winding near-epics at once.» Likevel, det finnes sannsynligvis neppe noen bedre samleutgivelse som dekker den samme materien, og som skandinaver er vi sikkert ørlite mer interessert i dansk rock enn anmelderen her. 36-siders hefte følger med. (Anmelderen i Shindig #110 er mer positiv, og gir 4 stjerner.)
  • 3xCD utgivelsen 1978: The Year The UK Turned Day-Glo samler 79 punk/new wave/m.m. singler (A-sidene) fra det året, og det følger med et 48-siders hefte: «A really effective, evocative capsule of that years’ best British music.»
Kategorier
Norske utgivelser

Groms Plass: Live i Mørketida 2xLP

Groms Plass: Live i Mørketida Jeg har tidligere omtalt Narvik-bandet Groms Plass sin forrige studioalbum, Båten Børst, som kom i 2018. Nå er de ute med sitt første konsertalbum, og da smeller de like godt til med en utgivelse i det klassiske doble live-LP formatet. Opptakene er gjort i desember 2019, en romjulskonert på hjemmebane, i Folkets Hus i Narvik. Tittelen Live i Mørketida skulle vise seg å få en utvidet betydning, da vi ikke lenge etter gikk inn i en lengre mørketid med tanke på gjennomføringen av konserter i det store og hele. Dermed blir også dette et dokument fra en tid vi allerede savner, og som vi forhåpentligvis er sakte på vei tilbake til, med konsertsaler fulle av publikum.

Besetningen er den samme som på Båten Børst, i tillegg til at de har med seg sin faste blåserrekke bestående av Jan Viggo Fredheim, Anette Olsen og Børre Berglund. Blåserne tilfører bredde i lydbildet og krydrer den musikalske miksen som Groms Plass står for. En miks som kan oppsummeres som halv-akustisk viserock med elementer av country, blues og folkemusikk med både norske, amerikanske og innimellom også spansk-inspirerte innslag. Ut fra det vi hører av publikum sin respons her så har Groms Plass over tiden spilt seg inn i mange hjerter i sitt hjemlige Narvik. Stemningen er trivelig, publikum er kjent med tekstene, som gjerne er små folkelige historier, noen med typisk nordnorsk lynne, andre mer universelle. Skal jeg trekke fram noen personlige favoritter her blir det de roligere og noe mer  ettertenksomme låtene her, som eksempelvis «Blindpassasjer», «Haparanda hotell», og «Krigeren Grom».

Deep Purple sin doble live-LP Made In Japan ble etter sigende ikke utsatt for noe flikking i ettertid i studio. Uten sammenligning for øvrig så har Groms Plass også valgt å beholde «alt av skavanker og små feilskjær», la opptakene være som de er, og heller gi platekjøperne ekte vare, nærmere en opplevelse av å være tilstede på en konsert. Også teknisk sett er dette, som forrige gang, en strålende vinylutgivelse,  gravering er gjort av Tor Harald Degerstrøm i Oslo, pressingene er strøkne, og platene kommer i plastforede innercovre. Utbrettsomslaget er også flott, inne i utbretten finner vi et vell av fargebilder fra ulike tidspunkt i Groms Plass sin historie. Og så må selvfølgelig forsiden av omslaget nevnes. Det er ikke første gang at det ikoniske omslaget på Elvis Presley sitt første album fra 1956 har blitt kopiert, og det er alltid artig å se nye varianter. The Clash med London Calling er et av de mer kjente eksemplene, og det finnes minst to norske utgivelser som har latt seg inspirere på denne måten (DumDum Boys: Schlägers og Bærre På Jævel Vol. 4), kanskje flere også. Omslaget i seg selv er et godt argument for å ha Live i Mørketida i samlinga, i tillegg til at dette er en fin dokumentasjon av Groms Plass sin musikk og en samling av deres beste låter.

LP-en selges lokalt i Narvik (på Rema 1000), og skal også være å finne i BackBeat i Tromsø. Forhåpentligvis vil den dukke opp i andre platebutikker også etter hvert, inntil det skjer kan man sikkert henvende seg direkte til bandet på Facebook for å få tak i et eksemplar.

Groms Plass: Live i Mørketida

Groms Plass: Live i Mørketida

Groms Plass: Live i Mørketida

Kategorier
Lest

Shindig! #109

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • 5 stjerner til Munster Records sin nyutgivelse av Kim Fowley albumet Living In The Streets, som opprinnelig ble gitt ut i 1977: «This LP collects a string of glorious 45s that all bombed … it’s hard to think of anyone else who so ably bridged the gap between sleazy rock’n’roll snotty and teenage garage bands and the coming punk tsunami … evil genius.» UK originalen på Sonet er ikke veldig vanskelig å få tak i, men spanske Munster har sikkert gjort en god jobb med nyutgivelsen også.
  • 5 stjerner også til nyutgivelsen av Crimson Moon, Bert Jansch sitt album fra 2000. Earth Recordings står bak denne, og Crimson Moon inngikk også i 4xLP samleren On The Edge Of A Dream fra 2017. Denne serien av 4xLP boks/bok samleutgivelsene med Jansch fra Earth er flott saker og svært gunstig priset, så fans kan likegodt plukke opp disse som de enkeltstående utgivelsene.
  • 5 stjerner går også til Live At Chateauvallon, August 1972, og da snakker vi legendarisk fusion med The Mahavishnu Orchestra: «Heard here performing expanded selection from their explosive ’71 debut The inner Mounting Flame and also premiering compositions which would later appear on ’73s Bird Of Fire.» Opptakene er fra fransk TV og skal i følge anmelderen her være av høy kvalitet, men ut fra lydkutt jeg har funnet fram til (Juno Records, som ofte tilbyr pålytt på utgivelser de selger) er det en middels stor overdrivelse. Tror de samme opptakene ligger som video på YouTube også, men sikker er jeg ikke. 2xLP utgivelsen ser for øvrig ut til å være av den uoffisielle typen, fra Alternative Fox.
  • Earth Recordings er også ute med en 4xCD/4xLP utgivelse som samler det aller meste av det britiske Trees gjorde i studio. Det vil si albumene On The Shore og The Garden Of Jane Delawney, begge opprinnelig gitt ut i 1970. Bonusmateriale følger med, og dette ser ut til å være det samme som fulgte med Sunbeam sine nyutgivelser av disse albumene fra noen år tilbake. Disse er nå utgått, så denne utgivelsen fra Earth er sånn sett velkommen. Får 4 stjerner her, og psych-folk interesserte bør melde sin interesse: «Trees were too interested in exploring what the sound of a folk band could be to waste time outlining what it shouldn’t. How sublime to experience it all again.» (Utgivelsen får 5 stjerner i Record Collector #512: «An essential compendium for a fantastic band.»)
  • 4 stjerner til Uffe Lorenzen sitt nye soloalbum Magisk Realisme: «A return to the harder sound of Uffe’s earlier bands On Trial and Baby Woodrose.» Psykedelisk rock i ypperste skandinaviske klasse, tidvis litt mørkt, fengende låter med vibrerende gitarer og lydbilder det er lett å fortape seg i. Hans beste så langt.