Forfatter: vinylknut

De norske retro-progrockerne Arabs In Aspic har kommet til album nummer fire (eller er det fem?). Pictures In A Dream glir uansett fint inn i rekken av tidligere utgivelser fra dem, orgel/gitarbasert melodisk progrock med sterk inspirasjon fra 70-tallet. En fin samling låter dette også, bra balansert mellom roligere takter og mer rocka/hardrocka og riffbaserte komposisjoner. Ikke nødvendigvis så nyskapende, men solid håndverk på alle måter, som forventet. Det bør også nevnes at tidligere vokalist i Ruphus, Rune Sundby, bidrar (på et par av låtene tror jeg, dette er ikke spesifisert på vinylutgaven). Tre av de tidligere albumene har kommet på vinyl fra Pancromatic labelen (Panorama Records), Strange Frame Of Mind, Progeria og Far Out In Aradabia (de to siste samlet på en dobbel-LP), mens denne gangen er det italienske Black Widow Records som har fått æren. I følge bandets Facebook-side finnes det en limitert vinylutgave (på blå vinyl?) av albumet, men den regulære utgaven på svart vinyl er fin den også, med fargerikt utbrettsomslag selvfølgelig. Kan bestilles fra Panorama.

22.06.13: Jostein Smeby fra Arabs In Aspic gav meg litt nyttig informasjon. Varianten på farget vinyl kom i et opplag på 100 eksemplarer, og denne kom også med en booklet. Det viste seg også at labelen Black Widow faktisk hadde igjen noen eksemplarer av denne, så det kan være verdt et forsøk å kontakte dem. Vinylen har en dyp blå-grønn transparent farge, kommer dessverre ikke så godt fram på bildet nedenfor, men den ser lekker ut! Bookleten er også en pen sak, nesten i LP størrelse og delvis med fargetrykk.

Etter debutsingelen Salmonsens Hage og albumet Underjordisk Tusmørke fra i fjor, er Tusmørke nå ute med en tolvtommer med to lange låter. Først går turen til «Kairo», hvor vi tekstmessig (på engelsk) begir oss inn i egyptisk mytologi, men musikken er vel ikke spesielt inspirert av arabiske toner, her drar de folk-psych-prog stilen fra debutalbumet ut mot spacerock, eller kanskje det bare føles slik fordi de har 10 minutter til rådighet. Over til norsk på side 2, «En Verden av i Går» går mer i retning av paganisme, eller kanskje norrøn mytologi. Jeg synes det fungerer hakket bedre med norske tekster for Tusmørke, det blir nesten som en kombinasjon av Ym-Stammen og Jethro Tull. Jeg sitter imidlertid med en liten følelse av at begge disse låtene blir litt for lange, men det kan også være sommervarmen som gjør meg litt ør i hodet.

Freshtea står for en fin vinylutgave, bra pressing, innlegg med tekster, i et nummerert opplag på 300 eksemplarer, som det ryktes snart er utsolgt fra labelen.

Mer Svarte Greiner! Denne split-singelen med svenske Lakes of Grass and Gold ble sluppet på årets Record Store Day. Jeg kjenner ikke til LoGaG, aka Erik Enocksson, men leser at han blant annet har produsert musikk til et knippe svenske filmer (Farväl Falkenberg, Man tänker sitt, Apan). «Strands Of Grass/Wake» og «Lament» har kanskje cinematiske trekk, det er tildels dystert, men hakket mindre abstrakt enn Skodvins mer eksperimentelle ambient, med seige forvrengte gitarakkorder/toner, og kanskje er det et dragspel vi hører mot slutten der, litt folk-droneaktig. Svarte Greiner sin «Lightning Cut» minner litt om førstesiden på Black Tie, kanskje fordi Skodvin også her benytter cello. I tillegg har dette et slags etnisk preg, høres ut som det blåses liv i urgamle instrumenter som har vært gravd ned i ørkensanden i århundrer. En 7″ med ambient blir litt som fast food helsekost, men et minneverdig innslag i Erik Skodvin sin etter hvert lange diskografi blir det likevel. Kan bestilles fra Immune Recordings.

Svarte Greiner aka Erik Skodvin er ute med nytt album, Black Tie, som inneholder 2 sidelange stykker opprinnelig laget til en av Marit Følstads kunstinstallasjoner. Svarte Greiner er som alltid i en klasse for seg innen mørk ambient, og også på Black Tie er den visuelle innpakkingen med på å forsterke opplevelsen av en reise inn i et nokså dystert landskap. Dette er likevel en estetisk nytelse, et vakkert svart panorama males fram. På «Black Tie» flyter mørket rundt rustne cellotoner og strenger som plukkes og knipses på, mens «White Noise» er mer dronete, med vibrerende synthtoner i bunn- og mellomtonesjiktet, dissonant men rolig og minimalistisk. Langt fra hvit støy, selv om det nærmer seg en slags behagelig ambient dronestøy som bygger seg opp i metning mot slutten. Andre får utbrodere, jeg bare konstaterer at dette er nok en solid Svarte Greiner utgivelse, og det begynner å bli en del av dem!

Ambient på vinyl krever gode pressinger, og Miasmah skuffer ikke denne gangen heller, selv om mitt eksemplar var en smule ujevnt (pickupen duver litt opp og ned), spiller LPen supert med svært lite rillestøy. Kan bestilles fra Miasmah Recordings. Fin plakat medfølger også. Nå må jeg bare se å få bestilt denne nye zina til Marhaug hvor Skodvin er intervjuet.