Kategori: Norske utgivelser

Den utvidede Kristiansands-duoen Girls On Bikes låter ikke så ulikt vokalist Lyd sitt Lovlydia & The Cast of Ludo, men er til tider mer rocka, mer fuzzgitarer. Lyd sin vokal setter sitt umiskjennelige preg på det hele, på en god måte, jeg har stor sans for stemmen og hans litt småsutrete stil, med et visst slektskap til Robert Smith i The Cure. Et par av låtene her kjører på med gitarriff som nesten befinner seg i Nirvana-land, men musikalsk sett ligger låtene stor sett i grenselandet mellom rolig indiepop og lett rufsete og alternativ powerpop. En miks som fungerer bra, ikke minst fordi låtene er varierte og jevnt over sterke. I følge informasjon fra Fedi Forma er dette utgivelse nummer to fra Girls On Bikes, og det kan da se ut som om Nils Olav Drivdal, som i tillegg til Lyd utgjorde duoen bak den første utgivelsen (Look Mom, No Plans, 2004), er identisk med J. Walker, som spiller gitar, bass og synger også på GOB Rules OK. Eventuelt så er Lyd selv eneste fellesnevner. Uansett så er duoen her utvidet med Magnar Lofthus (Dirty Meadow) på trommer.

Ellers er dette en flott utgivelse på transparent vinyl og trykt innercover. Selve omslaget legger man også kjapt merke til, lattervekkende, litt homoerotisk, men kanskje også litt vemodig. Utgivelsen kan bestilles direkte fra Fedi Forma eller fra Big Dipper.

Oslo-bandet Hanny har to album bak seg på Metronomicon Audio labelen med melankolsk og var indie-folk-pop-rock. Moderning fra 2005 var noe vaklende, men låtene satt bedre på Sceneity fra 2008. Nå er de ute med to nye låter i form av en vinylsingel, begge med lette hip-hop elementer, som i følge Metronomicon kan fungere som «soundtrack of Oslo’s light and rainy summers». Vakkert og koselig er det i hvert fall, en fin liten alternativ sommersingel. Som vanlig har Metronomicon gjort noe spesielt med innpakkingen også denne gangen, med et lekkert reflekshologram på forisden, som jeg har forsøkt å ta bilder av fra ulike vinkler, se nedenfor. Selve vinylsingelen er presset på rødlig transparent og etter sigende fluorescerende vinyl, og ligger i et innercover med trykte tekster. Lekkert! Kan bestilles fra Metronimicon Audio eller Tiger.

De norske retro-progrockerne Arabs In Aspic har kommet til album nummer fire (eller er det fem?). Pictures In A Dream glir uansett fint inn i rekken av tidligere utgivelser fra dem, orgel/gitarbasert melodisk progrock med sterk inspirasjon fra 70-tallet. En fin samling låter dette også, bra balansert mellom roligere takter og mer rocka/hardrocka og riffbaserte komposisjoner. Ikke nødvendigvis så nyskapende, men solid håndverk på alle måter, som forventet. Det bør også nevnes at tidligere vokalist i Ruphus, Rune Sundby, bidrar (på et par av låtene tror jeg, dette er ikke spesifisert på vinylutgaven). Tre av de tidligere albumene har kommet på vinyl fra Pancromatic labelen (Panorama Records), Strange Frame Of Mind, Progeria og Far Out In Aradabia (de to siste samlet på en dobbel-LP), mens denne gangen er det italienske Black Widow Records som har fått æren. I følge bandets Facebook-side finnes det en limitert vinylutgave (på blå vinyl?) av albumet, men den regulære utgaven på svart vinyl er fin den også, med fargerikt utbrettsomslag selvfølgelig. Kan bestilles fra Panorama.

22.06.13: Jostein Smeby fra Arabs In Aspic gav meg litt nyttig informasjon. Varianten på farget vinyl kom i et opplag på 100 eksemplarer, og denne kom også med en booklet. Det viste seg også at labelen Black Widow faktisk hadde igjen noen eksemplarer av denne, så det kan være verdt et forsøk å kontakte dem. Vinylen har en dyp blå-grønn transparent farge, kommer dessverre ikke så godt fram på bildet nedenfor, men den ser lekker ut! Bookleten er også en pen sak, nesten i LP størrelse og delvis med fargetrykk.

Etter debutsingelen Salmonsens Hage og albumet Underjordisk Tusmørke fra i fjor, er Tusmørke nå ute med en tolvtommer med to lange låter. Først går turen til «Kairo», hvor vi tekstmessig (på engelsk) begir oss inn i egyptisk mytologi, men musikken er vel ikke spesielt inspirert av arabiske toner, her drar de folk-psych-prog stilen fra debutalbumet ut mot spacerock, eller kanskje det bare føles slik fordi de har 10 minutter til rådighet. Over til norsk på side 2, «En Verden av i Går» går mer i retning av paganisme, eller kanskje norrøn mytologi. Jeg synes det fungerer hakket bedre med norske tekster for Tusmørke, det blir nesten som en kombinasjon av Ym-Stammen og Jethro Tull. Jeg sitter imidlertid med en liten følelse av at begge disse låtene blir litt for lange, men det kan også være sommervarmen som gjør meg litt ør i hodet.

Freshtea står for en fin vinylutgave, bra pressing, innlegg med tekster, i et nummerert opplag på 300 eksemplarer, som det ryktes snart er utsolgt fra labelen.

Mer Svarte Greiner! Denne split-singelen med svenske Lakes of Grass and Gold ble sluppet på årets Record Store Day. Jeg kjenner ikke til LoGaG, aka Erik Enocksson, men leser at han blant annet har produsert musikk til et knippe svenske filmer (Farväl Falkenberg, Man tänker sitt, Apan). «Strands Of Grass/Wake» og «Lament» har kanskje cinematiske trekk, det er tildels dystert, men hakket mindre abstrakt enn Skodvins mer eksperimentelle ambient, med seige forvrengte gitarakkorder/toner, og kanskje er det et dragspel vi hører mot slutten der, litt folk-droneaktig. Svarte Greiner sin «Lightning Cut» minner litt om førstesiden på Black Tie, kanskje fordi Skodvin også her benytter cello. I tillegg har dette et slags etnisk preg, høres ut som det blåses liv i urgamle instrumenter som har vært gravd ned i ørkensanden i århundrer. En 7″ med ambient blir litt som fast food helsekost, men et minneverdig innslag i Erik Skodvin sin etter hvert lange diskografi blir det likevel. Kan bestilles fra Immune Recordings.

Svarte Greiner aka Erik Skodvin er ute med nytt album, Black Tie, som inneholder 2 sidelange stykker opprinnelig laget til en av Marit Følstads kunstinstallasjoner. Svarte Greiner er som alltid i en klasse for seg innen mørk ambient, og også på Black Tie er den visuelle innpakkingen med på å forsterke opplevelsen av en reise inn i et nokså dystert landskap. Dette er likevel en estetisk nytelse, et vakkert svart panorama males fram. På «Black Tie» flyter mørket rundt rustne cellotoner og strenger som plukkes og knipses på, mens «White Noise» er mer dronete, med vibrerende synthtoner i bunn- og mellomtonesjiktet, dissonant men rolig og minimalistisk. Langt fra hvit støy, selv om det nærmer seg en slags behagelig ambient dronestøy som bygger seg opp i metning mot slutten. Andre får utbrodere, jeg bare konstaterer at dette er nok en solid Svarte Greiner utgivelse, og det begynner å bli en del av dem!

Ambient på vinyl krever gode pressinger, og Miasmah skuffer ikke denne gangen heller, selv om mitt eksemplar var en smule ujevnt (pickupen duver litt opp og ned), spiller LPen supert med svært lite rillestøy. Kan bestilles fra Miasmah Recordings. Fin plakat medfølger også. Nå må jeg bare se å få bestilt denne nye zina til Marhaug hvor Skodvin er intervjuet.

Heroinne fra Trondheim har sluppet de to korteste låtene fra sin Sweep Across The Big Black EP på 7″ vinyl. Med inspirasjonskilder som Thulsa Doom, Dozer, Kyuss og Sleep peker pilen definitivt mot stoner rock/metal, og «Purpose of Defeat» drar i gang med et riff som høres klassisk ut etter 10 sekunder. Stor feststemning fra begynnelse til slutt, med Lemmy type vokal, samkjørt riffing, en fryd å høre på. «Run The Show» holder denne stemningen ved like med fullt shuffle-kjør. De to andre låtene fra EPen, som ikke er med på vinylen, er av den seigere typen og atskillig lengre. De kunne like gjerne gitt ut hele EPen som en tolvtommer uten at det hadde gått utover slagkraften, for Heroinne har utvilsomt teft for gode låter, og ikke minst gode riff, som er essensielt i denne sjangeren. Jeg synes også jeg hører en gitarist med god bluesfot her, jeg tenkte på Billy Gibbons mer enn en gang i løpet av de fire låtene på EPen. Uten tvil en utgivelse fans av sjangeren bør forsøke å få tak i.

Singelen er gitt ut på Killed Dead Records, deres eget selskap går jeg ut fra. Jeg kjenner ikke til hvor stort opplaget er, men den kan kanskje ennå skaffes fra bandet selv eller muligens fra Big Dipper Trondheim. Denne burde selvfølgelig også vært til salgs hos Big Dipper i Oslo og deres nettbutikk …

Ørkenkjøtt er snart klar med oppfølgeren til sin fjorårsdebut, en forsmak på det kommende albumet Øyekontrakt er ute i form at en ny vinylsingel med to låter fra albumet. Låtene her har den samme lett gjenkjennelige og lett teatralske vokalstilen ispedd doser av metalvræling. «Øyekontrakt» har også noen av de samme pseudo-arabiske melodilinjene som fantes på debutalbumet, og en spenstig blues-slidegitar får dette til å høres friskt ut. «Med Blikket Ned» følger en lignende oppskrift, med litt mer metaldriv. En fin forsmak på det kommende albumet, kanskje har de litt flere ingredienser å krydre det med. Solid melodisk rock/hard-rock/metal er dette uansett. Igjen er det Freshtea som står bak singleutgivelsen, limitert til 400 nummererte eksemplarer på hvit vinyl. Kan bestilles fra Freshtea og Big Dipper.

Med litt fartstid bak seg som Kenneth Kapstad Group, debuterer de nå på vinyl som Grand General. Kapstad befinner seg bak trommesettet (Motorpsycho, Monolithic, Goat The Head, Resjemheia, God Seed, Møster!), ellers finner vi Even Helte Hermansen på guitar (Shining, Bushman’s Revenge), Erlend Slettevoll på keyboards (The Core, Petter Wettre Quartet), og Trond Frønes på bass (Cadillac, Sunswitch, El Doom & The Born Electric), i tillegg til fiolinist Ola Kvernberg. Et stjernelag av spennende norske artister med andre ord, og her byr de på progressiv jazzrock av den ganske så riffbaserte typen, gjerne med flere instrumenter i unisont samspill. Flere har sammenlignet Grand General med Mahavishnu Orchestra og mid-70-talls King Crimson, men dette drar vel mer i rock-retning. Med volum skrudd opp til 9, forvrengning på mer enn bare gitarene, og ganske mettede arrangementer, kan det bli anstrengende å høre på. Litt for intenst etter min smak, her er det ikke mange luftehull å finne. Når det er sagt, så skorter det verken på musikalsk oppfinnsomhet eller instrumental dyktighet, det finner du også mye av her, pakket godt sammen til en kompakt lytteopplevelse som treffer deg like mye i magen som hodet.

Rune Grammofon har trykket opp 500 eksemplarer på svart vinyl, fin pressing og medfølgende CD. Fint å se at Rune Grammofon nå har begynt å gjøre som Panorama Records, levere vinylutgivelser med plastforede innercovre. Det både løfter kvalitetsinntrykket og man slipper å måtte dra den nye LPen ut av et papiromslag som sitter klistret til vinylen.

Det er ikke hver dag man kan kjøpe vinyl på Bunnpris i Rana, men her om dagen stod en kar med et knippe LPer som han bød fram til salg. Det viste seg å være Nesnaværingen Vidar Rønning (opprinnelig fra Utskarpen) som nå er ute med sin egen utgivelse Røst. Opprinnelig var planen å gi ut albumet bare på CD, men ryktet om vinylrenessansen nådde fram i tide, så 290 LPer ble også presset opp. Og bra var det, albumet fortjener absolutt å bli presentert på dette formatet. Flere har bidratt på låtskriversiden, men Rønning er hovedpersonen også her, i tillegg til at han synger, spiller bass, gitar og piano. Andre musikere er Vidar Mehus (trommer, perkusjon), Tom Juliussen (gitarer), Audun Skorgen (bass), Tony Waade (synth), Erling Helland (orgel), Toralf Lund (gitar), Lasse Sørilin (bouzouki), Solveig Salthammer Kolaas (fløyte), og vokalgruppen Bare Bær fra Steinkjer. Waade står også bak en god lydproduksjon. Musikalsk sett er dette variert rock av det upretensiøse slaget, en forfriskende miks av folkrock, viser, småfunky pop, tilløp til litt tyngre rock, men uten at albumet virker sprikende. Gitarinstrumentalene/soloene strekker seg fra det lyriske og jazzinspirerte til det spenstige og lett eksentriske. Det fremgår ikke av omslaget hvem som spiller gitarsoloene, men jeg går ut fra at det kanskje er Juliussen, uansett er gitararbeidet her av det solide slaget. Dette er en utgivelse som naturligvis har sitt største nedslagsfelt lokalt, men det er et fargerikt album med gode låter og ikke minst gode tekster, som jeg gjerne gir en generell anbefaling.

Vinylutgivelsen har fått et flott utbrettsomslag med tekster trykket på innsiden, et innercover med fargetrykk, og labler utformet med utgangspunkt i en slitt smergelskive, og pressingen er også bra. Utgivelsen kan  bestilles via Rønning sin Facebook-side.