Forfatter: vinylknut

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Marillion er tilbake med nytt album, An Hour Before It’s Dark får gode omtaler fra progrock-pressen, og fansen er nok strålende fornøyd. Et album som lett plasserer seg inn på den øvre halvdelen av en rangert band-diskografi. Jeg er bare middels interessert i dette bandet, men leverer de melankolsk, episk og melodisk prog av høy klasse. 4 stjerner her: «The records has darkness at its heart, but that doesn’t mean it’s gloomy; guitarist Steve Rothery provides echoing, often sweet licks that counterbalance the black vision while the keyboards of Mark Kelly swirl and shimmer.»
• I spalten hvor toppnoteringer fra eBay listes, er Mayhem på topp, med £3703 for et pent eksemplar av Deathcrush med håndsignert brev.
• Svær artikkel om Jethro Tull som bruker plass på både deres nye album The Zealot Gene og resten av diskografien. Jeg må bare innrømme at for min del så er The Zealot Gene en skuffelse. Selv om det alltid er hyggelig å høre Anderson, så havner dette albumet ganske langt ned på min liste hvis jeg skal rangere Tull album. Kjedelig produksjon og slappe, lett forglemmelige låter, og dette konseptet hvor låtene knyttes til tekster fra bibelen fikk jeg ikke særlig mye ut av heller.
• Full pott til nyutgivelsen av Hawkwind sitt album Sonic Attack fra 1981: «Sonic Attack is heavy all right. The production is crisp like Maiden’s … The post-punk scene hadn’t gone unnoticed, either. On «Coded Languages», Michael Moorcock practically sounds like John Lydon.» Synes nok at 5 stjerner er i meste laget for dette albumet, produksjonen er kanskje «crisp», men også litt glatt og puslete, og så veldig «heavy» synes jeg heller ikke dette er. Et ikke-essensielt innslag i Hawkwind-diskografien om sant skal sies, men ikke helt krise heller, en solid 3-er.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• 4 stjerner til Hawkwind 6xCD boksen Dust Of Time 1969-2021, som først og fremst fokuserer på de tidlige albumene: «Four CDs are dedicated to the band’s first dozen years, while the remaining 39 are squeezed onto two.» Dette til tross for at bandet har vært ganske så aktivt med flere gode album også de siste 20 årene. Likevel er dette sikkert en grei introduksjon for de som ikke ønsker å fordype/fortape seg i albumene fra 70-tallet.
• Esoteric sine 3xCD utgaver av Blossom Toes sine to første album, We Are Ever So Clean (1967) og If Only For A Moment (1969), får henholdsvis 4 og 5 stjerner, men bonusmaterialet består mye av konsertopptak med såpass laber lydkvalitet at det nok blir for spesielt interesserte. Men albumene bør stå i hylla til de som har litt interesse for britisk progrock/psych-pop. Sunbeam sine nyutgivelser på vinyl for noen år tilbake er fine i så måte, med fyldige liner notes og et godt utvalg av det beste bonusmaterialet du finner på utgivelsene fra Esoteric.
• 5 stjerner til norske Peau De Peche og The Lost Tapes: «Presenting recordings made in 1994 that were supposed to have been released by a reputable label at the time. For various reasons the project was shelved and the group disbanded shortly afterwards … it’s high-powered garage-style rock’n’roll through and through, owing more to MC5, Radio Birdman, DMZ and perhaps The Nomads … a truly authentic, life-affirming listening experience in every way.»
• 4 stjerner til Esoteric sin 2xCD utgivelse med det britiske progrock-bandet Fields, Feeling Free: The Complete Recordings 1971-1973. Inneholder da debut-albumet, oppfølgeren som ble spilt inn og lagt på hylla av plateselskapet, og noen konsertopptak: «Imagine a nicer Nice, or a less fried Egg». Debuten fra 1971 er kanskje hakket kvassere enn oppfølgeren, og Esoteric har også gitt ut debuten som enkelt CD, med et par bonuskutt, og med liner notes som overlapper med de du finner i 2xCD-en.
• Esoteric er også ute med en 2xCD av Spirit klassikeren Twelve Dreams Of Dr. Sardonicus (1970). Remastringen her skal være god, og bonusmaterialet omfatter blant annet en hel konsert fra Fillmore West i 1970: «Some of it previously bootlegged but presented here in much better quality. It shows how good Spirit was even without the masses of layered guitars and vocals. Absolutely essential.» (Får 5 stjerner i Record Collector #529: «Mk 1 Spirit’s all time classic … a great album.»)
• Subliminal er ute med 2xLP samleren Frälst! Swedish Christian Grooves 1969-1979, får magre 3 stjerner her, og med den norske tilsvarende samleren fra Plastic Strip friskt i minne (Lukk Opp Kirkens Dører: A Selection Of Norwegian Christian Jazz, Psych, Funk & Folk 1970-1980) er det lov å være litt skeptisk.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• 4 stjerner til nyutgivelsen av Still, dobbel-LP fra 1981 som samlet en del uutgitte studio- og konsertopptak med Joy Division. Innholdet er ubestridelig nødvendig for fans, men dekkes også godt opp av den flotte Heart & Soul 4xCD boksen fra 1997 som har blitt represset flere ganger.
• 4 stjerner til «20th anniversary edition» av The Coral sitt debutalbum, som kommer med diverse bonusmateriale (den første EP-en og en del single B-sider blant annet). Albumet er også remastret, men kvalitetskontrollen på vinylutgaven har ikke vært helt på topp, så kanskje er Music On Vinyl utgaven fra 2011 et bedre valg. Mye av bonusmateralet og mere til finnes for øvrig også på Singles Collection fra 2008, som 3xLP eller 2xCD. (Nyutgivelsen får full pott i Shindig# 124: «… melding 60’s guitar pop, psychedelia and folk-rock under a contemporary umbrella … still sounds fresh and full of promise.»)
• Cherry Red har nå kommet til C91, den sjette utgivelsen i 3xCD serien som samler britisk indiepop. 4 stjerner for denne også, med band som Catherine Wheel, The Cranberries, The Charlatans, Chapterhouse, Saint Etienne, Lush, Slowdive, The Boo Radleys, Manic Street Preachers, Ned’s Atomic Dustbin, og mange andre du sannsynligvis ikke kjenner så godt om du ikke var innbitt UK indie-fan på 90-tallet: «Grunge was on its way from across the Atlantic, and independent British music was in hibernation, ahead of the eventual Britpop explosion later in the decade. What the latest in Cherry Red’s series of year-centric, post-C86 compilations demonstrates, though, is that the year was anything but creatively bankrupt.»
• To 5-stjernere som bør nevnes: Både Johnny Marr og Tears For Fears får toppkarakter for sine nye album, kalt henholdsvis Fever Dreams Pts 1-4 og The Tipping Point. Du finner ikke så mye med disse artistene i min platesamling, men Tears For Fears har vært innom, og dette comebacket skuffer nok ikke de som likte dem på slutten av 80-tallet.
• Spidergawd får positive ord i singlespalten for «Prototype Design»/»Disidentity»: «Touches on early 70’s metal, but with a precision most bands didn’t deliver back then … when the sax arrives it takes you aback; everything else is so sharp-edged that the breathy buzz of brass and reed changes the feel.» I mine ører føles ofte Spidergawd som en noe mettet lydopplevelse, rent dynamisk sett, og beskrivelsen her berører kanskje noe av det samme. Vinylsingelen fra Crispin Glover Records kommer som vanlig i ulike limiterte varianter, og innpakningen er som alltid upåklagelig.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Lang artikkel om 80-talls albumene til The Rolling Stones. Jeg kjøpte aldri noen av disse da de kom ut, det var for mye annet og i hvert fall den gang vurdert som mer interessant, som ble prioritert. Siden har både Emotional Rescue (1980), Tattoo You (1981), Undercover (1983) og Dirty Work (1986) kommet inn i samlinga (om enn tilfeldig via bruktbutikker etc.), mens Steel Wheels fra 1989 fremdeles mangler. Jeg er på langt vei enig med skribenten her: «This period in the Stones’ trajectory has been regarded by critics as a shadow of their 60’s and (early) 70’s glory days, and  many fans have followed suit. Yet for this writer, who has followed the band for 58 years, I’d urge you to reconsider. Their 80’s output shoud be taken as vital chapters in the Stones’ epic never-ending story.»
• 5 stjerner til nytt album fra Elvis Costello (& The Imposters), The Boy Named If. Det finnes lite med Costello utgitt etter 1980, men dette er altså hans 32. album! Det er nok et album som vil plassere seg midt på treet i hans rangerte katalog, så 5 stjerner her baker nok inn en for lang og tro tjeneste. De fire første Costello albumene, My Aim Is True, This Year’s Model, Armed Forces og Get Happy!!, gitt ut i perioden 1977-1980 er nok der de fleste vil plassere de virkelige toppkarakterene, med Imperial Bedroom (1982) som en god femte kandidat.
• Mark Lanegan er ute med en oppfølger til selvbiografien Sing Backwards and Weep. Den kom for bare et par år siden, men anledningen er at Lanegan har blitt hardt rammet av Covid, både akutt og livstruende, og langtids-virkninger. Devil In A Coma får 4 stjerner her: «Lanegan doesn’t tread softly or treat himself easily … he presents himself as a nighmare hospital patient anda flawed human being.» (Og bare en uke etter at jeg publiserte dette så kom den triste beskjeden om at Lanegan har gått bort. R.I.P.)
• 5 stjerner til The Legendary 1979 No Nukes Concerts, som da «bare» omfatter Bruce Springsteen og hans E Street Band sitt bidrag. Noen smakebiter finnes på No Nukes 3xLP-en, som ellers vel må sies å være en litt slapp affære rent musikalsk. Men denne konserten med Springsteen som nå er ute på DVD/Blu-ray og diverse strømmetjenester, var nok et av høydepunktene: «It’s a precious piece of E Stree history. Here is a tight, spirited band at the peak of their power, inluding the late Danny Federici and a brigtly-suited Clarence Clemons captured in youthful glory, fresh form the triumphant Darkness On The Edge Of Town tour.»

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• 50-års jubileums-utgavene av The Band sine første album har fått litt lunkne omtaler enkelte steder, kanskje mest pga. lite spennende bonusmateriale. Nå er turen kommet til det lite kritikerroste (ja, nærmest slaktede) fjerde-albumet Cahoots fra 1971, og her blir det litt overraskende 5 stjerner, mye pga. av den nye remiksen: «The klaxon-like harshness is nearly gone here … on the other hand, the mix is very different in some spots … time to re-assess.» Jeg er ikke så veldig interessert i remikser i utgangspunktet, og albumet i seg selv havner litt ned på lista over må-ha album av The Band. Og skal det først inn i samlinga, så spørs det nok om det ikke er like greit å snappe opp en brukt tidlig pressing. (Anmelderen i Record Collector #527 er ikke enig og deler ut bare 2 stjerner, og mener at selv ikke remiksen kan gjøre noe med det dårlige låtmaterialet: «Ultimately, despite consummate performances and arrangements, Cahoots is let down more by the weakness of the compositions … in fact, despite the inner turmoil, the performances are exemplary. It was the songwriting that was sloppy.»)
• Gene Clark: Collected  kommer som 3xLP, eller 3xCD, med hhv. 42 og 60 spor: «Both editions of Collected boast perfunctory liner notes and a selection of photos of the many faces of Gene, yet track details are sketchy … one is left pining for a deluxe box set that rounds up all the odds an ends.» Får likevel 5 stjerner her.
• Kraut-rock pionerene Popol Vuh får 5 stjerner for The Essential Album Collection Vol.2, som har undertittelen Acoustic & Ambient Spheres. Inneholder albumene: Cobra Verde (1987), Agape-Agape Love-Love (1983), Coeur De Verre (1977) og Seligpreisung (1973). Dette er da en vinylboks (finnes kanskje på CD også), og volum 1 inneholdt Affenstunde (1970), Hosianna Mantra (1972), Einsjäger & Siebenjäger (1974), Aguirre (1976) og Nosferatu. Tilbakemeldinger på Discogs og Hoffman-forumet tyder på at dette er vinylbokser av god kvalitet, men sannsynligvis ikke vesentlig mye bedre enn nyutgivelsene fra Wah Wah fra noen år tilbake.
• 5 stjerner til 7″ boksen Preaching The Blues med The Gun Club, som samler 7 singler fra 1981-1993 i en pen boks: «Also included is a 52-page booklet adorned with rare images, gig posters, flyers, and tickets, plus remembrances from Sonic Youth’s Thurston Moore, Green On Red’s Dan Stuart, Henry Rollins, X’s John Doe, and Mark Lanegan, a copy of the Fire Of Love fanzine, promo postcard and button badge.»

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Nok et konsertopptak fra Wishbone Ash sine arkiver har dukket opp, Portsmouth 1980 tilbyr et supert opptak fra turneen til Just Testing, et brukbart album før besetningen begynte å knake i sømmene. Med Martin Turner (bass), Laurie Wisefield (gitar), Steve Upton (trommer) og Andy Powell (gitar). Tilgjengelig som 2xLP fra Madfish. Litt synd at de ikke gjenbruker den klassiske Live-Dates layouten. Ikke sikkert at det hadde vært mulig, men visuelt sett er både denne, og Live At Glasgow Apollo 77, såpass simple vinylutgivelser at jeg heller går for CD-utgavene. Omslagene ser ut som lavbudsjett førsteutkast til bootlegs, det er tilnærmet null informasjon i form av liner notes, og minimalt med bilder. Men tommelen opp for det musikalske innholdet.
• 4 stjerner til ny utgivelse fra Frank Zappa sine arkiver, 50 års jubileumsutgaven av 200 Motels kommer som en 6xCD boks: «Full to the brim with unreleased material, demos, out-takes … the thoroughly ambitious 200 Motels is not for the faint-hearted or even Zappa-curious, but it remains endlessly absorbing.»
• 4 stjerner til oppfølgeren til Raising Sand, albumet fra 2007, et samarbeid mellom Robert Plant og Alison Krauss. Raise The Roof er tittelen på det nye albumet, som tilbyr mer vellyd og gode låter fra det som i utgangspunktet var en noe overraskende duo: «The dense, organic production of T Bone Burnett was – and is again here – crucial … The mood of Raise The Roof is a fair few notches darker and edgier than its predecessor.»
• 4 stjerner til det nye albumet fra Neil Young & Crazy Horse, som ganske enkelt heter Barn: «Young’s 40th album and the follow-up to 2019’s Colorado, was recorded live in Studio In The Clouds, a restored barn built with Ponderosa pines in the mountains in Colorado … it’s a triumphant return for Young and Crazy Horse, capturing a band in simpatico and firing on all cylinders.»

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Nick Cave & The Bad Seeds sin utgivelse B-Sides & Rarities ble først gitt ut i 2005, men da bare på CD-formatet, i form av en 3xCD boks. Nå er oppfølgeren Pt II her, og den kommer også på vinyl (2xLP). Samtidig slippes en 5xLP boks med begge volumene samlet, en flott sak med hefte i LP-format. Pt II får 4 stjerner her, men begge er fulle av nødvendig innhold for Cave fans.
• En ny dokumentarfilm om Velvet Underground er tilgjengelig på diverse strømmetjenester, regi av Todd Haynes: «The director offers up a labour of love that, while celebrating the Velvets with fanboy fervour, does so in a manner as barbed, bold and brilliant as the group itself. It’s a must-watch.» Filmen heter ganske enkelt Velvet Underground.
• Must-see er også den tre-delte dokumentarserien Get Back, regissert av Peter Jackson, hvor vi får komme svært tett innpå hvordan Beatles jobbet med Let It Be (1970) i studio. Et album som også har fått mye oppmerksomet i det siste på grunn av nye gilde deluxe-utgaver. Lett å la seg friste, med tykke bøker både i LP- og CD-boksene.
• Full pott til vol. 2 av Joni Mitchell sin pågående Archives serie, The Reprise Years 1968-1971, med live-opptak, studio outtakes, etc. rundt albumene Song To A Seagull (1968), Clouds (1969), Ladies Of The Canyon (1970) og Blue (1971). 10xLP boks blir litt voldsomt, så her er kanskje 5xCD varianten et like godt valg. (Denne får også 5 stjerner i Shindig #123.)

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Intervju med Lenny Kaye (Patti Smith Group gitarist og ikke minst mannen bak den originale Nuggets samleren) i forbindelse med at han er ute med ny interessant samleutgivelse på CD og parallell bokutgivelse. Lightning Striking er tittelen på både boka og 2xCD-en fra Ace Records, og har undertittelen Transformative Moments Of Rock’n’Roll. Kaye fokuserer her på artister, låter og hendelser som tok rocken et steg videre, og setter alt inn i et større perspektiv. Boka får 5 stjerner her: «Beginning in Memphis in 1954, the narrative laeds us all th eay through to Cobain’s Seattle in 91 by way of 50’s Philadelphia, 60’s Liverpool, San Francisco, Detroit, and 70’s London and New York … Lightning Striking is a triumph.»
• Andre utgivelse i serien av Can live-opptak fra arkivene er ute, Live In Brighton 1975 får 4 stjerner: «Another mesmerising set of improvised compositions … these are riveting performances.» Kommer som 2xCD og 3xLP.
• 5 stjerner til 50th Anniversary Edition av If I Could Only Remember My Name, David Crosby sitt debutalbum fra 1971, med bidrag fra Jefferson Airplane, Santana, Grateful Dead, CSNY & Joni Mitchell. Vinylutgaven får mye skryt, gravert for vinyl av Chris Bellman, på høyde med også den tidligere Classic Records utgaven gravert av Bernie Grundman mener enkelte på Hoffman-forumet. 2xCD utgaven tilbyr bra bonusmateriale: «The real gold here is found in the six other sketch demos of songs that were obviously intended to be fleshed out later … brilliant.»
• Spirit-boksen Sunrise & Salvation; The Mercury Era Anthology som dekker perioden 1974 til 1985 over 8 CD-er, er nok ikke like essensiell som 5xCD boksen It Shall Be: The Ode & Epic Recordings 1968-1972, begge fra Esoteric, men tilbyr likevel mye for fans: «An extensive selection of alternate versions, out-takes, demos, previously unreleased studio material and live recordings … the prayers of all Spirit completists have well and truly been answered.»
• Et lite og ganske så positivt norsk avsnitt i jazz-avdelingen, fire album som alle får 4 stjerner. Flukten: Velkommen Håp («adding sparkle to some almost post-bop sounds with jazzy/rockabilly guitar work»), Bendik Giske: Cracks («mixing ethereal ambient soundscapes with the spectral whispers of jazz in the hinterland»), Eivind Aarset 4tet: Phantasmagoria, Or A Different Kind Of Journey («pushes his instrument into wild, almost psychedelic dance territories») og Hedvig Mollestad: Tempest Revisited («bends straight-up jazz into rock formations»).
• 5 stjerner til Grapefruit 3xCD boksen Once Upon A Time In The West Midlands – The Bostin? Sounds Of Brumrock 1966-1974: «There’s something for everyone from thumping proto-metal to pastoral flute and dainty marimba but somehow it all hangs together … the superbly researched 48-page booklet that accompanies the three CDs is the ketchup on the bacon cake.»

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• 5 stjerner til Then Came The Dawn: Complete Recordings 1966-69, en 6xCD boks fra Grapefruit som samler opptak med The Electric Prunes fra denne perioden, inkludert album i stereo/mono-mikser, A/B-sider fra singler, demoer og et konsertopptak fra Stockholm 1967. Sistnevnte skal være knallbra, og ellers er nok dette en flott dokumentasjon av et av de mer interessante psych/garasje-bandene fra California, som gjennomgikk store personell-skifter i denne perioden: «The package itself is stellar, with a 36-page booklet and an informative set of liner notes by Gary Newell.»
• 4 stjerner til Esoteric sin nye 8xCD boks med Steppenwolf, Magic Carpet Ride: The Dunhill/ABC Years 1967-1971. Inneholder også en del stereo/mono-mikser og diverse bonusmateriale, men jeg tror jeg klarer meg med de to første LP-ene som står i hylla. Begge er solid og klassisk amerikansk blues/hardrock psykedelia, fra et band som har mye mer å by på enn bare «Born To Be Wild».
• 4 stjerner til det nye albumet fra The Green Pajamas, Sunlight Might Weigh Even More: «The latest album from Paisley Underground veterans and longtime Shindig! faves is a bountiful song cycle … well worth 56 minutes of anybody’s time.» Foreløpig bare på CD ser det ut til, det kommer nok en vinylutgave senere.
• 5 stjerner og store ord til polske More Experience og deres fjerde album Electric Laboratory Of High Space Experience: «The band has moved on light years from that 60’s-influenced debut and created a record that this writer predicts will become a cult classic … the reference points fly all over the map, from Brainticket to Steve Hillage, Traffic, Kingdom Come, Amon Düül and beyond … psychedelic album of the year and begging for a vinyl release.» At dette er noe av det mest spennende i psykedelisk retning som kommer fra Polen er vel ganske sannsynlig, så verdt å sjekke ut, selv om kanskje det vokale trekker helhetsinntrykket noe ned.