IFPI Norge har lagt fram sin rapport for musikkåret 2015 og tallene for musikkomsetningen i Norge viser en fortsatt solid vekst for vinylformatet. Det ble i 2015 solgt vinyl for 26,1 millioner, mot 15 millioner i 2014, en vekst på nesten 70%. Omsetningen var på 12 millioner i 2013, så det ser ut som at vi fremdeles er inne i sterk vekstfase her i landet. Gledelig for oss vinylfans! Mer overraskende er det at også CD-salget har gått opp, med hele 26,4% til en omsetning på 79,3 millioner. Strømme-inntektene har også økt med nesten 10% og nådde en omsetning på litt over 500 millioner. Flott begge deler selvfølgelig. Selv om jeg foretrekker vinylformatet, så både kjøper jeg CD-er og abonnerer på strømmetjenester. For en aktiv musikkforbruker er dette en fin tid med stor valgfrihet, og de store trekkene i rapporten til IPFI tilsier vel at denne situasjonen vil vedvare i årene framover. Men igjen kan man stille spørsmål om hvor stor andel av vinylomsetningen her i landet IFPI faktisk fanger opp.
Reell vinylomsetning på nærmere 50 millioner?
IFPI hevder at «det aller meste fanges opp av deres tall» («Knalltall for norsk musikksalg«/NRK). At det ikke kan være tilfelle er lett å vise:
I en artikkel i Klassekampen fra 28. desember 2015 («Flere får vinyl til jul») sies det at Platekompaniet har solgt vinylplater for rundt 30 millioner i 2015. Ser vi på de offisielle regnskapstallene for Big Dipper, hvor vinyl i stor grad står for omsetningen, vil et forsiktig anslag være at de alene solgte vinyl for 15 millioner i 2015. Tar vi med de øvrige forhandlerne av ny vinyl i Norge kan vi med stor sikkerhet legge til noen millioner til. Da nærmer vi oss et tall på rundt 50 millioner for den reelle omsetningern av ny vinyl i Norge i 2015. Med bakgrunn i dette er det grunn til å hevde at IFPI sitt tall på 26,1 millioner er svært lavt. Ligger det reelle tallet nærmere 50 millioner, så tilsvarer dette nærmere 10% av inntektene fra strømming.
For lave tall for CD-omsetningen også?
I den nevnte artikkelen i Klassekampen antyder Steinar Storløkken fra Platekompaniet også at mye av den importerte vinylen ikke kommer med i IFPI sin statistikk. Hvis det er tilfelle kan man stille spørsmål om dette også gjelder omsetningen av CD-er. Uansett årsak så kan man mistenke at IFPI sine tall for CD-omsetningen også har store mangler, hvis det da ikke utelukkende er vinyltallene som samles inn på en måte som gjør disse spesielt mangelfulle.
Et noe diffust strømmeregnskap
I forhold til den fysiske omsetningen er tallene for strømming selvfølgelig vanskeligere å etterprøve. Strømmeregnskapet som legges fram har også en stor svakhet ved at det ikke skiller mellom inntekter fra kollektive avtaler (f.eks. Canal Digital/Tidal) og inntekter fra kunder som aktivt tegner et strømmeabonnement. Det hadde selvfølgelig vært svært interessant å kjenne til hvor stor del av strømmeinntektene som kommer fra disse to helt ulike inntjeningsmetodene. For eksempel så vil jo endringer i kollektive avtaler fra et år til et annet ha stor innvirkning på det samlede regnskapet, og det kan være greit å se separat på tall for kunder som aktivt betaler for strømming når man skal analysere det norske strømmemarkedet. Det er kanskje konkurransehensyn eller andre forhold som gjør at inntektene fra slike kollektive avtaler ikke synliggjøres, men det gjør altså det norske strømmeregnskapet mindre gjennomsiktig.
At dette er en relevant problemstilling ser vi når Jay Z nå har saksøkt de tidligere eierne av WiMP. «Tidals advokater mener nå at antallet abonnenter i virkeligheten var vesentlig lavere enn de 503.000 abonnentene som ble oppgitt i januar 2015 i forbindelse med overtagelsen av Aspiro/Wimp» leser vi i Kampanje. I Dagens Næringsliv sitt oppslag om saken (31. mars 2016) utdypes dette slik: «Brorparten av Wimps abonnenter forut for salget til Jay Z hadde fått abonnementet ‘på kjøpet’ ved andre kjøp hos aktører som Canal Digital, Telenor og den polske mobiloperatøren Play, i følge årsrapport fra 2014«. Hele 391.000 av de 503.000 WiMP-abonnentene var av denne typen, kan vi lese videre i samme artikkel. Hvis det er viktig å skille mellom disse tingene når man skal vurdere inntjeningspotensialet for et selskap som WiMP, bør det også være interessant å kunne skille dem fra hverandre i et nasjonalt strømmeregnskap.