Kategori: Norske utgivelser

Rett før jul kom en sterk kandidat til fjorårets samlealbum på vinyl. I samarbeid med Hellish Records markerte Arendal Rock Klubb sitt 30-års jubileum med denne utgivelsen, som må sies å være en av de lekreste vinylproduksjonene som ble gitt ut i Norge i fjor. Med dobbelt utbrettsomslag og trykte innercovre, begge deler stappfulle av informasjon, både om klubben og artistene som er med på utgivelsen, alt nydelig designet og gjennomført. Og når også selve vinylpressingene er upåklagelige, blir dette en utgivelse andre kan strekke seg etter. Musikken er selvfølgelig det viktigste, og her får du en reise fra obskure kassettutgivelser til moderne metal, og mye imellom. Selv kjenner jeg igjen navn som Headcleaners, Famlende Forsøk, Smell of Incense og Seid, men her bør det være noe for enhver smak. Utgivelsen kommer også på CD, og her får du en bonus-CD med enda flere kutt. Det hadde kanskje vært greit om denne bonus-CDen lå ved vinylutgaven også, men slike lokale utgivelser kan man gjerne gå til innkjøp av i begge formater. Rykter sier at en brann har ødelagt mastertapene til denne utgivelsen, samt en del av vinylopplaget, og at denne utgivelsen dermed i praksis bare finnes i 260 eksemplarer. Så ikke vent for lenge med å bestille den fra Hellish Records.

Nils & Prepple sin 7″, presset i 120 eksemplarer, er kanskje årets mest ettertraktede norske vinylsingel, det faktum at den nylig gikk for vanvittige 1600 kroner på QXL kan tyde på det. Men langt under de fleste vinylradarer slapp The Dogs to ultralimiterte vinylsingler på Astma Records, hver i kun 45 eksemplarer, nummerert på både de hvite lablene og omslagene. Hvem er The Dogs? Et av bandene som Kristopher Schau er involvert i, og han kaller det et «soul/garageprosjekt». Hvor mye soul det er her kan sikkert diskuteres, men A-sidene på disse to utgivelsene, «No Refuge» og «Death», er virkelig fengende låter som sparker fra seg og The Dogs høres ut som et rølpete og mørkt 60-talls garageband med tekster som får The Stooges til å høres ut som gladgutter. Lyden er rå og forvrengt, og mitt eksemplar av singel nr 2 var litt usentrert, uten at det har så mye å si. Singlene vil i følge Schau aldri bli trykket opp igjen, så dette er og blir godbiter for samlere. Noen få eksemplarer ble distribuert gjennom Big Dipper, og Death singelen er såvidt tilgjengelig ennå. Jeg vet ikke om det planlegges flere singler fra The Dogs, men det kan også lønne seg å følge med på Astma Records sin Facebook vegg, hvor de poster artige meldinger som dette: «På Big Dipper om 20 min. De siste 5 ex av førstesingelen, og de nest siste 15 av nummer 2. LØP!!!«. De gjør det ikke enkelt for oss!

Susanne Sundfør er uten tvil en av våre mest interessante artister, og når hun velger å følge opp suksessen med den kritikerroste The Brothel  fra 2010 med en såpass sær og ukommersiell utgivelse som et orkesterverk for fem synther, så er det ganske oppsiktsvekkende. A Night At Salle Pleyel  blir i tillegg kun utgitt fysisk på vinyl, og det i en svært vakker og forseggjort utgivelse. To 12-tommere i rød transparent vinyl, fargerikt omslag og innercovre pluss et stort hefte, alt sammen en fryd for øynene, og man kan nesten vurdere å gå til innkjøp av utgivelsen bare på grunn av denne storslåtte visuelle pakken. Men den fysiske innpakningen bør selvfølgelig nytes sammen med musikken, selv om dette vil være en utfordring for de som forventer rytmisk popmusikk. Kan kjøpes fra Tiger, Platekompaniet, The Garden, og Big Dipper, til noe varierende priser.

Janove Ottesen står sammen med Stavanger sitt Kitchen Orchestra for det som sannsynligvis blir årets mest populære vinyljulesingel. Den er utgitt av CCAP (Checkpoint Charlie Audio Productions) i et opplag på 1000 eksemplarer. Ikke spesielt lite, men få selger vel mer vinyl av sine utgivelser enn Kaizers Orchestra her i landet, så du skal ikke se bort fra at også denne blir utsolgt etter hvert. Innpakkingen er svært lekker, i samme type pappomslag som Nils & Prepple sin singel kom i, trykket av samme produsent, Stumptown Covers. Omslaget er flott designet av Kjetil Brandsdal, singelen er presset på vakker transparent brunlig splatter vinyl, og det følger med nedlastingskode. Du kan høre A-siden på SoundCloud. Kan kjøpes fra The Garden og Big Dipper, som er utsolgt akkurat nå, men de får sikkert inn flere.

En av årest julesingler kommer fra Ryanbanden i Trøndelag, som foruten hovedperson Øyvind Ryan består av Bent Sæther (Motorpsycho) og Øyvind Holm (Dipsomaniacs). Utgitt på Crispin Glover Records, på gull vinyl og kommer med et plastomslag med gullstjerner. Var du tidlig ute, kunne du kjøpe en nummerert utgave (205 eksemplarer) som også inkluderte en sjokolade (hvit) og noteark. Den fikk ikke jeg tak i, men singelen holder lenge for å komme i julestemning. Vår anmelder i Luna Kafé lot seg i hvert fall begeistre. Utgivelsen omtales også med tittelen Synger julen inn, men dette står ikke på singelen, som har «Det jeg ønsker meg til jul» på side A og «Juggel» på side B. Jeg vet ikke hvor stort opplaget er, Big Dipper er utsolgt nå, men får kanskje inn igjen? Du kan eventuelt forsøke direkte fra Crispin Glover Records.

Et nytt album med When er alltid verdt å få med seg, uansett om det går i eksperimentell retning med mørke lydkollasjer eller mot mer fargerik psykedelia. På Misshimmisshimmisshim… samarbeider Lars Pedersen igjen med Haakon Ellingsen, og de som kjenner til deres utgivelser under navnet Last James, gjetter vel da at vi kan forvente oss et album med melodiøs popmusikk. Om albumet kan matche Dog Age sin On The Garish Isles utgivelse som kom tidligere i år skal vel noe til, men tilgjengelige lydsnutter tyder på at dette blir et godt norsk år for de som liker britisk 60-talls inspirert pop-psykedelia. Ikke på vinyl foreløpig denne, men CDen kan bestilles fra Platekompaniet.

Den britiske labelen Touch slipper nå en 7″ med Biosphere. Tittelen er Mysterier, og innholder opptak gjort for Hålogaland Teater i 2006, nå remastret spesielt for denne utgivelsen, og slippes bare på vinyl. Kan bestilles direkte fra Touch. Når du først er der kan du også sjekke ut to andre fine vinylutgivelser med Biosphere, Substrata Deluxe Vinyl Edition (med et 14 minutters bonusspor), og N-Plants, et album fra i år inspirert av japansk kjernekraftindustri i lys av katastrofen som Japan ble rammet av. Men skal du kjøpe disse, kan det lønne seg å handle direkte fra Biosphere sin egen nettbutikk, hvor prisene er hyggeligere.

En av fjorårets store konsertbegivenheter var Rock på Torget i Bodø, hvor storheter fra 70-tallet samlet seg til festkveld. Junipher Greene, Ruphus, Høst (i to ulike utgaver) og Aunt Mary stod alle for sin del av høydepunktene denne kvelden. Begivenheten ble filmet profesjonelt, og nå er endelig DVDen her. Dette var en litt småkald og regnvåt høstkveld og selvfølgeilg blåste det noe også, og selv om det innebar en del stive fingre for artistene, gikk det ikke utover innsats og humør. Ikke mange minuttene med tilsvarende konsertdokumentasjon finnes av disse bandene, så dette blir et bortimot obligatorisk innkjøp hvis du er noenlunde interessert i norsk rock fra 70-tallet. Dessverre ville ikke Junipher Greene ha sine opptak med på DVDen, noe som er synd, fordi de spilte også et bra sett denne kvelden. Du kan lese mer om DVDen i min omtale i Luna Kafé. Kan bestilles fra RPRK eller Big Dipper, og dette er å betrakte som et hett julegavetips!

Mange forbinder nok jazzgitartrioer med litt innadvendt musikk, avrundet gitarlyd og moderat lydnivå, men Scorch Trio er noe annet. Gitarist Raoul Björkenheim og denne trioen står for et uttrykk som ligger langt nærmere Jimi Hendrix enn John Scofield, her er det ut med Roland Jazz Chorus forsterkeren og inn med Marshall stacket. Tre av deres fire tidligere utgivelser er fremdeles tilgjengelige fra Rune Grammofon, og anbefales for alle som liker improvisert gitarmusikk og ikke er redd for litt bråk innimellom. Men dette er ikke musikk som blir ulidelig for ørene, og lange kjedelige jammer tror jeg vi vil unngå også på denne doble live-LPen. Slippes i dag, på hvit vinyl, i 500 nummererte eksemplarer. Kan bestilles nå fra Rune Grammofon, Big Dipper, Tiger, The Garden, eller Platekompaniet.

Ane Brun fikk gjennomgående strålende kritikker for sitt nye album It All Starts With One. Albumet kommer i to ulike utgaver på CD, en regulær og en «special edition» som inneholder en ekstra CD med 8 bonuskutt, samt en lekrere innpakning. Aller lekrest er selvfølgelig vinylutgaven, hvor de 10 låtene fra albumet er fordelt over 3 LP-sider, og 5 av bonuslåtene fra «special edition» CDen er plassert på den siste vinylsiden. Dette er fine pressinger (*) på tykk vinyl, med utbrettsomslag og tekstene trykt på innercovrene. Kan kjøpes fra Big Dipper, The Garden eller Platekompaniet.

* Eneste minus må være at LPene kommer i omslag av papir, og når disse ikke er 100 smussfrie, kan det fort oppstå lette riper i vinylen. Alle som har opplevd «sandpapir»-lyden som kommer av å dra nye LPer ut av omslag som sitter limt til platene på grunn av statisk elektrisitet, vet at dette er en uting. Det skal ikke store støvkornet til, eller rester fra produksjonen, før du får en ripe i LPen. Transport kan også forårsake riper under slike forhold. Det kan ikke koste stort mer enn ei krone ekstra å legge LPene i forede inneromslag, så her bør lablene, både store og små, skjerpe seg. Dette bør man kunne forvente for vinylutgivelser i denne prisklassen. Den ene LPen min her hadde slike riper, selv om utgivelsen kom forseglet i plast. Opplever du dette, bør du ta kontakt med butikken og be om et nytt eksemplar – nye LPer skal ikke ha riper!