Kategori: Lest

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Stor artikkel om Ian McDonald og Michael Giles, to ex-King Crimson medlemmer som gav ut albumet McDonald And Giles i 1971. En liten prog-klassiker som her får fortjent oppmerksomhet over 2 sider, med intervju med Giles. Her henvises det også til heftet som følger med A Young Person’s Guide to King Crimson, 2xLP samleren fra 1976, som kaster lys over historien.
• Gerry Anderson sin tv-serie UFO fra tidlig 70-tall har jeg så vidt sett litt på tidligere, må være en av de mer visuelt sett fascinerende eksemplene på britisk sci-fi fra perioden. De fargesprakende futuristiske mote- og designfantasiene gjør nesten serien severdig alene. Stor artikkel her om den definitive Blu-ray utgaven som nå er ute. Barry Gray sin filmmusikk er kul den også, sjekk f.eks. «UFO Main Theme».
• Overdrive!, andre del av en svært lang artikkel som går i dybden om Syd Barrett. Ikke så mye vi ikker har lest før, mente en kamerat, men fint lesestoff i anledning Pink Floyd, The Early Years boksen.
• Stor artikkel/intervju med Steve Hillage i anledning den tidligere nevnte 22xCD boksen Searching For The Spark, en av årets lekreste utgivelser.
• Lang artikkel om Tim Buckley, som også inkluderer en gjennomgang av hans albumproduksjon.
• 16xLP boksen The Rolling Stones In Mono får ikke overraskende 5 stjerner. En flott utgivelse på alle måter, selv om boka som følger med ikke er like omfangsrik som den som fulgte med den tilsvarende Beatles boksen. Den sistnevnte hadde også en hel-analog kjede i forhold til lydproduksjonen, mens dette var vanskeligere å gjennomføre for Stones boksen, så her har lyden tatt en tur innom digitalisering. Resultatet er likevel svært bra i følge blant andre Fremer på Analog Planet bloggen.
• Complete Third blir vel den definitive utgaven av Big Star sitt tredje album, en 3xCD boks som inneholder «every demo, rough mix, outtake, alternate take and final master known to exist for Big Star’s legendary Third album». Spilt inn i 1974 under turbulente forhold (bandet var i oppløsning og Alex Chilton var på tung psykisk nedtur), men ble ikke gitt ut før i 1978. Hefte følger med som forteller den noe kompliserte historien om de ulike demoene/miksene og tidligere utgivelsene som finnes. Utgiver er Omnivore Recordings, som i 2011 også gav ut en repro vinylutgave av testpressingen av 3rd som ble sluppet i 1975.
• Det britiske folkrock bandet Eclection sitt selvtitulerte album fra 1968 gis ut på nytt på CD av Esoteric. Verdt å nevne fordi sentral her er nordmannen Georg Hultgreen/Kajanus, som senere ble med i Sailor.
• Nok en utgivelse fra Hendrix-arkivet: Machine Gun; The Fillmore East First Show 12/31/1969. 2xLP med 8-siders hefte. Deler av opptak fra samme konsertserie finnes blant annet på Band Of Gypsys og Live at the Fillmore East, men det meste her er ikke utgitt offisielt tidligere. 5 stjerner.
• 5 stjerner også til nyutgivelsen av Texas-bandet Midlake sitt album The Trials Of Van Occupanther fra 2006, her med bonus 7″ med to uutgitte kutt. Vakker folkrock med flotte harmonier.
• Toppscore også til Pentangle: Finale; An Evening with Pentangle, som dokumenterer reunion turneen fra 2008. Både Bert Jansch og John Renbourn har vært involvert i lydproduksjonen her, men ingen av dem er dessverre lenger med oss når utgivelsen endelig ser dagens lys. Folk/folk-rock blir ikke stor vakrere enn dette.
• Så har turen kommet til Stand Up i serien av deluxe nyutgivelser av Jethro Tull sine klassikere. 2xCD+DVD utgaven har fått undertittelen The Elevated Edition, og med 112-siders hefte, albumet i original stereo miks, ny Stewen Wilson miks, BBC Sessions, konsertopptak fra Stockholm 1969 (også noe som film), singler, radio spots, med mere, så blir dette bonanza for fansen og 5 stjerner her. Likevel så er det verdt å nevne at det finnes en annen 2xCD+DVD utgivelse av Stand Up fra 2010, med litt overlappende bonusmateriale, men som kan skilte med en konsert fra Carnegie Hall i 1970.
• The Lemon Twigs sitt album Do Hollywood får også toppscore for deres eklektiske, springende og smått hektiske psych-pop. Det nærmeste vi kommer her hjemme må være Meta Forever i Metronomicon Audio stallen.
• The Orange Drop (Philadelphia) sitt album Stones In Love bør sjekkes ut hvis du har mer sans for psych-pop av den mer rolige, drømmende, flytende typen. Skikkelig vintage-drag over gitarlydene her. Ikke det første fra UK Mega Dodo labelen som treffer meg rimelig bra. 4 stjerner er vel fortjent.
• The Urges fra Irland får 5 stjerner for albumet Time Will Pass. Autentisk gitar- og keyboardsound, blåsere og gode låter gjør vel dette til en vinnerpakke for fans av 60-talls rock. «Strong lyrics and wonder arrangements make all songs stand out», 5 stjerner, men det er mer godt håndverk enn innovativt. Bør vel sjekke ut debuten Psych Ward også.
• Med artistnavnet Vinyl Williams er det vanskelig å ikke fange min oppmerksomhet. «Dreamy, shimmering synth-pop» fra LA, 4 stjerner for Brunei, som er 3. album fra fyren som egentlig heter Lionel Williams. Referanse som trekkes fra er vel på en måte dekkende men likevel langt fra uttrykket her i sum: Tangerine Dream, Air, Stereolab, Slowdive. For meg ble de noe syntetiske trommelydene litt vel distraherende.
• Som tidligere nevnte ble Wolf People tildelt en lengre artikkel om innspillingen av deres nye album Ruins. Her er albumet anmeldt til 5 stjerner.
• 5 stjerner til DVD+2xCD utgivelsen What Happened, Miss Simone?, som da er en dokumentar om Nina Simone. «A no holds barred masterpiece», inn på må-se lista. (For øvrig 5 stjerner fra Record Collector også.)
• Altamont. «Rock’s darkest day», «the biggest bummer in rock history», mye har vært sagt og skrevet om festivalen som gikk til helvete 6. desember 1969, og markerte mer enn ett vendepunkt i rockhistorien. Den nye boka til Joel Selvin (Altamont) får 5 stjerner, er et resultat av «30 years of research», og er vel da et godt utgangspunkt for å få overblikk over hva som skjedde, og kanskje delvis hvorfor.

Nytt nummer av Flashback, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Det britiske folk-prog bandet Fuchsia sin selvtitulerte utgivelse fra 1971 er nevnt to ganger, først i forbindelse med en stor gjennomgang av David Hitchcock sine albumomslag, pluss at nyutgivelsen av albumet fra Esoteric på CD er omtalt. Musikken får gode skussmål, men CD-utgivelsen har slapp lyd og lite info sies det. Det kom imidlertid en flott vinylutgivelsen av denne på greske Anazitisi Records i 2011, med både hefte og bonus 7″.
• Flott artikkel (alt er for så vidt flott i Flashback!) om «British private pressings», best-of liste av ukjente og litt mer kjente obskuriteter. Kunne brukt mye tid på å utforske utgivelsene her. Felles for alle er at originalene er bortimot umulig å få tak i, typisk utgitt i 100 eksemplarer eller mindre. Her følger et knippe:
• Dark sitt album Round The Edges ble nyutgitt ut på vinyl av US-labelen Machu Picchu i 2013, med booklet. En offisiell utgivelse som er å foretrekke framfor Akarma og andre alternativer. Folk/psych/hardrock.
• Don Bradshaw-Leather sitt dobbeltalbum Distance Between Us fra 1972 er en svært spesiell sak, «featuring multi-tracked piano and synth, primitive percusionn and an occasional ethereal noise, this is a record truly like no other». Det kom en uoffisiell 2xLP av denne i fjor. Høres ut som lydsporet til en mørk og dramatisk for ikke å si demonisk stumfilm. Det ryktes at er Don Bradshaw-Leather er identisk med Robert-John Godfrey (Barclay James Harvest/Enid), men det har visst aldri blitt bekreftet. Albumet er også på Nurse With Wound lista.
• A Fleeting Glance sitt selvtitulerte konseptalbum fra 1970 er så absolutt verdt en lytt, original psych/space/kraut/folk-miks med enkelte Pink Floyd tendenser. Denne er ultrasjelden og heller ikke represset, ikke en gang på CD så langt jeg kan finne ut, men finnes selvfølgelig på YouTube og på diverse blogger.
• Folkal Point sitt selvtitulerte album fra 1972 er et stykke britisk kvalitetsfolk med kvinnelig vokal, mye vakkert å finne her. Offisielt remastret av Hoxa i fjor, men den utgaven er bare tilgjengelig digitalt (med et trettende bonusspor). En uoffisielle CD-utgivelser finnes (Zeitgeist), men er er blant annet pitch ikke korrekt. Så foreløpig er strømming det beste alternativet, forhåpentligvis kommer det en offisiell CD og/eller vinylutgivelse etter hvert.
• Grannie sitt selvtitulerte album fra 1971 fortjener tidvis sammenligningen med Wishbone Ash, men produksjonen er litt tørr og lyden litt grøtete. Flott vinyl-reissue fra Shadoks i 2007.
• Peter Howell er kjent fra BBC Radiophonic Workshop, og dro med seg en del lydeffekter til prosjektet Ithaca sitt eneste album A Game For All Who Know fra 1973. Soft prog-pop med gode melodier, mye vakkert her. Nyutgitt på vinyl i 2014 av Acme Records.
• Parameter sitt album Galactic Ramble fra 1970/71 er amatørmessig produsert psych-folk men med en viss sjarm. Nyutgitt på vinyl av Shadoks i 2001.
• Irske Peggy’s Leg sitt album Grinilla fra 1973 høres ut til å fortjene sin status som en obskur men ganske så interessant og variert prog-utgivelse. Det finnes ikke noen bra vinyl-reissue av denne, en uoffisiell CD-utgivelse kan være et alternativ.
• Over til review-seksjonen: Det har kommet en del samlere med svenske The Tages i det siste, og Go!, som samler alle deres singler med A- og B-sider på lablene Parlophone og Platina, med lyd fra mastertaper, over 2 CD-er. Må være et bra sted å starte hvis man skal sjekke ut dette bandet.
• Stud sitt selvtitulerte album fra 1975 var en privatutgitt sak, sprek miks av hardrock, psych, prog, etc. «All in all, this is one really cool album» er konklusjonen. Nyutgitt på spanske Guerssen sitt underbruk Out-sider nå på både CD og vinyl.
• Esoteric er ute med utvidede utgaver av Procol Harum sine første to album Procol Harum (1967) og Shine On Brightly (1968), førstnevnte over 2 CD-er, oppfølgeren har fått hele 3 CD-er. Begge med masse bonusmateriale selvfølgelig, og 24-siders hefter.
• Polydor sin flotte samleboks med Taste, I’ll Remember, er allerede kjøpt inn. Begge deres to studioalbum fra hhv. 1969 og 1970 er inkludert her (med bonusspor), i tillegg til en konsert fra Stockholm (september 1970), live-opptak fra BBC, «The Belfast (Early) Sessions» og et konsertopptak til, fra Woburn Abbey. Sammen med DVD/Blu-ray utgivelsen What’s Going On; Live At The Isle Of Wight Festival 1970 som omtales senere i bladet skulle dette gi solid dekning av Rory Gallagher sin forhistorie i Taste. Angående den sistnevnte utgivelsen så er det verdt å legge merke til at 2xLP utgaven her inneholder spor som ikke er med i filmen på verken de amerikanske eller europeiske DVD/Blu-ray utgavene, men de er derimot med på den japanske Blu-ray/CD varianten.
  
• Dust On The Nettles er en 3-CD samler med undertittel A Journey Through The British Underground Folk Scene 1967-72, og kommer med et 36-siders hefte. Får bare skryt her, obligatorisk innkjøp.
• Boka Psychedelia & Other Colours av Rob Chapman virker jo i utgangspunktet interessant, fikk gode omtaler i blant annet Mojo og Shindig!, men etter å ha lest Richard Morton Jack sin totale slakt her over 4 hele sider, så bør vel innkjøp revurderes. Underholdenden lesnig. Omtalen her altså.
• Boka Good Night and Good Riddance: How Thirty-Five Years of John Peel Helped to Shape Modern Life av David Cavanagh får god kritikk og er nok underholdende lesning. Kronologisk om hva Peel spilte gjennom årene, supplert med biografisk informasjon, anekdoter og musikkhistorie generelt.
• David Stubbs sin bok Future Days: Krautrock and the Building of Modern Germany er ikke helt fersk, men får mer enn godkjent stempel her. Står allerede i hylla.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Artikkel om Giles Martin (jepp, sønnen til George) og hans nye lydrestaurering av The Beatles sine Live At The Hollywood Bowl opptak. Etter sigende skal resultatet nå være at man hører mer Beatles og mindre jentehyling på den nå aktuelle nyutgivelsen. Det blir likevel bare 3 stjerner når utgivelsen omtales lenger bak i bladet, selv om publikumsstøy er redusert til «near constant white noise-like».
• Flying Nun er ute med en ny og utvidet utgave av Kaleidoscope World, utgivelsen fra 1986 som samlet Kiwi-indie bandet The Chills sine tidlige singler, nå sterkt utvidet til 2xLP format med mye bonusmateriale, outtakes og liveopptak.
• Dinosaur Jr. har fremdeles formen inne, 4 stjerner for Give A Glimpse Of What Yer Not, bedre enn I Bet On Sky fra 2012, i følge omtalen her.
• Tittelen Lumpy Money er satt sammen av Lumpy Gravy og We’re Only In It For The Money og er en 3xCD sak som samler en del Zappa-snadder relatert til de to utgivelsene. 4 stjerner her, må sjekkes ut. Det samme får Road Tapes, Venue #1 og #2, mens #3 får 3 stjerner. Dette er alle 2xCD samlere med mer eller mindre obskure Zappa liveopptak, «historical yet sonically less than stellar».
• Round 2 sine nyutgivelser av Undertakers Circus: Ragnarock (1973) og Folque sitt debutalbum fra 1974 får begge 3 stjerner, noe sikkert en del her hjemme vil synes er litt strengt, men norskspråklige tekster gjør vel sitt til at begge disse albumene treffer litt bedre på hjemmebane.
• Goat sitt nye album Requiem får 4 stjerner. Disse svenskene gjør det bra med sin tribal-psych miks, populærer på konsertscenen og selger bra unna med vinyl. Jeg ble revet med av det første albumet, men har mistet litt interessen. Sikkert artig live, men jeg synes det blir litt kjedelig på stereoanlegget.
• Spacerock-fans kan notere seg at Hawkwind-avkommet Hawklords er ute med nytt album, Fusion får 4 stjerner. 
• Jenny Hval får ikke bare gode omtaler her hjemme, Blood Bitch får 4 stjerner, et album som «carefully balances poppier moments with more challenging material».
• De tidligere nevnte 3xCD utgavene av The Verve sine album A Storm In Heaven (1993) og A Northern Soul (1995) får henholdsvis 5 og 4 stjerner.
• 4 stjerner for The Wedding Present som slår til med et konseptalbumet Going, Going … «based around a Jack Kerouac-esque coast-to-coast American road trip». Kommer som 2xLP+7″+DVD, evt. som CD+DVD. Den vakre låten «Marblehead» er et sterkt kjøpsargument i seg selv.
• 2xCD deluxe-utgaven av Uriah Heep sitt album Very ‘Eavy, Very ‘Umble får full score, og kommer med en komplett alternativ utgave av albumet, med mere, og godt remastret lyd.
• Pop Liisa og Jazz Liisa er to utgivelsesserier fra finske Svart Records som bør sjekkes ut av prog- og jazzfolket. Grenseoppgangen er flytende mellom disse seriene så ikke legg alt for mye vekt på «pop» og «jazz» ordbruken her, prog flyter mellom begge seriene. Vi snakker om konsertopptak (live i studio) for finsk radio fra 70-tallet, med navn som Wigwam, Tasavallan Presidentti, Jukka Tolonen og mange flere. Alle utgivelsene kommer med samme stilige omslagsdesign. Vinylutgavene kommer på et mindre opplag farget vinyl, i tillegg til svart. At utgivelsene med de nevnte artistene her alle får 3 stjerner er ikke så mye å bry seg om, dette er interessante opptak og lydkvaliteten er bra.
• Boka In Love With These Times; My Life With Flying Nun Records forteller historien om denne New Zealand indielabelen, fortalt av grunnleggeren Roger Shepherd. Flying Nun ble etablert i 1981, men eksisterer den dag i dag.
• NYC lydtekniker Glenn Berger har jobbet med mange av de største, det ser vi av tittelen på boka hans: Never Say No To A Rock Star; In The Studio With Dylan, Sinatra, Jagger And More. Inneholder tydeligvis en del interessante og underholdende anekdoter.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• White Noise sitt album An Electric Storm fra 1969 er på spillelista til David Holmes. Verdt en lytt hvis du er interessert i UK psych med tidlig elektronika-eksperimentering.
• Presentasjon av de svenske retro-bluesrockerne Svvamp, «fresh and vibrant» sies det er, men dette var vel ikke så veldig spennende,
• Rapport fra Wolf People sin innspilling av det nye album Ruins. Har bare skaffet meg Steeple (2010) foreløpig, men Fain (2013) står på wantlista. Dette nye er kanskje mer heavy enn disse to, men WP står alltid for kvalitetsretro, i retning 70-talls prog//folk/hardrock. Åpningslåten på Fain er kalt «Empty Vessels», må være et hint til Wishbone Ash sin forhistorie.
• I skogen av gode UK psychband står Toy stødig. Forgjengeren Join The Dots var mer inspirert av kraut/shoe-gaze enn det nye albumet Clear Shot, som beveger seg i retning av dark/acid-folk. I følge bandet en konsekvens av å ha lest boka Electric Eden.
• Kort notis om den kommende boka med den talende tittelen Psychedelic Celluloid: British Pop Music in Film & TV 1965-1974 av Simon Matthews.
• Liten artikkel om Sam Evian (Celestial Shore) fra New York, og hans nye album Premium. «Mellow» er nok et nøkkelord her, soft psych for et søvnig øre.
• Utdrag fra boka Playing The Bass With Three Left Hands, historien om Spacemen 3 fortalt av bassist Will Carruthers. Ser artig ut, og boka får også 4 stjerner lenger bak i bladet.
• Lang og svært lesbar artikkel om Andrew Lauder og hans United Artists.
• Before The Void, første del av en svært lang artikkel som går i dybden om Syd Barrett.
• Mono Box; The Complete Speciality & Vee-Jay Albums samler 5 Little Richard LP-er og er utvilsomt en kvalitetssak. 5 stjerner for denne vinylboksen her, som kommer med et 16-siders hefte.
• Nyutgivelsen av The Damned: The Black Album (2xLP fra 1980) får 5 stjerner og beskrives som «a masterpiece of dark, gothic psych-prog». Bør vel inn på wantlista da.
• «There are a low of bands around doing this kind of heavy/cosmic amplifier worship, but nobody does it better than these guys.» Sitat fra omtalen av Newcastle-trioen Blown Out sitt nye album New Cruiser. Vel, jeg vil snarere si det samme om tyske Electric Moon. Men stilig cover.
• 5 stjerner til The Early Years sitt 2. album/comeback-album II. Kraut/elektronika-psych, ble ikke helt overbevist ved første lytt, litt kjedelig, men kanskje et album som trenger tid.
• Samme antall stjerner til The Ferneh. Bare utgitt på Soundcloud? Får evt. komme tilbake til denne.
• Nok en 5-stjerner til Garden Gate: Dark Harvest. «Recalls the best of 60’s baroque psychedelia», sies det, og låtene er bra, men det er kanskje litt lite variert, spesielt i forhold til en del dominerende keyboard/synth-lyder.
• Ny bok fra Simon Reynolds, som tar for seg glam-rock historien over 600 sider i Shock & Awe. 5 stjerner, den havner nok i bokhylla.

Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Sick On You: The Disastrous Story Of Britain’s Great Lost Punk Band er tittelen på boka fra Andrew Matheson, vokalist i The Hollywood Brats. «Anyone who was ever in a band or is in a band will relate to this book, and, after reading, anyone who was never in a band won’t want to be in a band, but weill be immensely entertained» avsluttes omtalen med her. Av spesiell interesse for oss nordmenn selvfølgelig, Casino Steel var jo medlem her.
• Har omtalt den nye to-binds utgaven av FLEX! på bloggen, her får verket også strålende omtale. Undertittelen sier det meste: Discography Of North American Punk, Hardcore And Powerpop 1975-1985. Dette er livsverket til Burkhard Jaerisch, en ufattelig enmannsjobb med diskografisk informasjon, bilder og omtaler av mer enn 10.000 utgivelser. Omtalen her ledsager avet intervju med mannen, som starter med det åpenbare spørsmålet «Why did you do this?». Omtalen avsluttes med «I’ve gotten tons of great stuff in my 15 years in the reviewing game, but this is the first book I’ve received that left me shaking my head in amazement. Buy it.»
• Lang artikkel om Elliott Murphy, nok et sort hull i min samling som det kanskje bør gjøres noe med. I det minste bør jeg vel høre gjennom hans 70-talls album. Låtskriver av rang.
• Hver gang jeg ser en reklame for eller omtale av Bear Family sine utgivelser blir jeg fristet. 18-CD samlingen Jerry Lee Lewis at Sun Records er selvfølgelig for spesielt interesserte, men med 2 medfølgende bøker setter denne tyske labelen nok en gang standarden for hvordan definitie arkivutgivelser skal gjennomføres. Som de selv sier i reklamen: «This is the sort of project that only Bear Family delivers.»
• Jeg kjøpte aldri samlealbumet Beatles 1, følte vel at jeg hadde det mest nødvendige av The Beatles fra før. Den oppdaterte utgaven 3-disk utgaven kalt 1+ er imidlertid noe annet, med promovideoer til de 27 låtene pluss ytterligere 23 videoer på den tredje disken. I følge omtalen her både ser og høres alle disse bedre ut enn noen gang tidligere, for materialet har selvfølgelig eksistert der ute. Obligatorisk kjøp.
• Alternative TV samleren Viva La Rock’n’Roll får god omtale, den samler alt disse britiske punkrockerne gav ut i årene 1977 til 1981 over 4 CD-er, og inkluderer et 20-siders hefte.
• C.A. Quintet sitt album Trip Thru Hell har stått på ønskelista en god stund. US psych-utgivelse fra 1969. Her er det den nye nyutgivelsen fra Sundazed (de har gitt den ut tidligere også) på gullfarget vinyl som blir omtalt i positive ordelag.
• Clear Light sitt selvtitulerte album fra 1967 er ute i remastret stereo på CD fra Big Beat, med 20-siders hefte. Omtalen fra AllMusic som Tidal også videreformidler starter med å si at de var en fattigmannsutgave av The Doors. Det blir litt for lettvint og urettferdig. Den remastrede lyden her omtales som «sparkling», og det låter ganske så friskt fra dette vestkyst/LA-bandet.
• Sundazed er ute med en 2xLP som samler The Electric Prunes:Singles 1966-1969. Originale mikser fra mastertaper, noen mono, noen i stereo, låter visst knallbra. Sannsynligvis en god introduksjon til et band jeg dessverre ikke har noe av i samlingen på vinyl fra før.
• Light In The Attic gir ut på nytt Lee Hazlewood sine tre album for MGM fra perioden 1967-68, The Very Special World of Lee Hazlewood, Lee Hazlewoodism: Its Cause And Cure, Something Special. Obligatoriske supplement til LiTA sin fantastiske There’s A Dream I’ve Been Saving boks.
• Gearbox sin 12-tommer Nico: BBC Session 1971 er en nyutgivelse av The Peel Sessions 12-tommeren fra 1988, men da med ny tittel.
• Har et litt slapt forhold til Ten Years After, blir fort litt masete blues/boogie i mine ører (enda mer så med gitarhelt Alvin Lee solo), men de ser flotte ut disse 2xCD nyutgivelsene av den selvtitulerte debuten fra 1967, live-LPen Undead fra 1968 og Stonedhenge fra 1969, alle med monomikser og/eller diverse bonusmateriale. Så har man historikken på plass før de to neste albumene, høydepunktene i diskografien til TYA, Ssssh (1969) og Crickewood Green (1970).
• Big Beat tar for seg San Francisco psykedelia fra 1966-68 på samle-CD-en Golden State Psychedelia. Kommer med grundig bakgrunnsinfo i heftet og lyden er knall sies det her.
• Dokumentaren All Things Must Pass – The Rise & Fall of Tower Records som jeg nevnt tidligere har jeg nå sett, og er vel litt enig i den litt lunkne omtalen her. Det stilles ikke mange kritiske spørsmål, og filmen virker mer å være en tribute («feel of an informercial»), men greit å kjenne til historien, og helt OK tidtrøyte.
  

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Sweet Smoke fra Brooklyn, flyttet til Tyskland i 1969, står på spillelista til redaksjonen med deres første album Just A Poke fra 1970. Jazz-prog-psych-rock som kan være verdt sjekke ut.
• Også på spillelista er 3xCD samleren The Complete Them 1964-1967. Kom på tampen av 2015, med 16-siders hefte. Tommelen opp på Hoffman-forumet for lyden også.
• Artikkel om Bayou Maharajah, filmen om James Booker, pianist fra New Orleans som nå er ute på DVD. I følge Dr. John var Booker «the best black, gay, one-eyed junkie piano genius New Orleans has ever produced». Inn på må-se lista.
• Cool Ghouls beskrives som «The Bay Aea’s latest sensations». Psychrock med jangly gitarer, høres ganske ordinært ut.
• CD-samlerne fra The Liverpool International Festival Of Psychedelia er vedt å sjekke ut, nå er 2016-utgaven ute.
• Cherry Red/Grapefruit er ute med 3xCD samleren Let’s Go Down and Blow Our Minds; The British Psychedelic Sounds Of 1967. Frister like mye som deres 3xCD samler I’m A Freak Baby: A Journey Through The British Heavy Psych & Hard Rock Underground Scene 1968-72. Det vil si: veldig! Førstnevnte med 44-siders booklet, sistnevnte med 36 sider og 5 stjerner her i Shindig!.
  
•  Stor artikkel/intervju med vokalist og låtskriver Peter Daltrey. Kaleidoscope er dekket opp i samlinga med Sunbeam nyutgivelser på vinyl, men burde nok gjøre noe med at etterfølgeren Fairfield Parlour sitt album mangler. Originalen på Vertigo swirl er nok ikke oppnåelig, 2xLP-en med bonusmateriale på Get Back labelen begynner også å bli vanskelig å få tak i, så kanskje CD-utgaven fra Repertoire fra 2004 er et bra alternativ, den har mye av det samme bonusmaterialet ser det ut til (singlene m.m.).
• Betty Davis blir også behørig presentert i anledning Light In The Attic sin utgivelse The Columbia Years 1968-1969. Med Miles Davis som produsent og musikere som Billy Cox, Mitch Mitchell, Herbie Hancock og John McLaughlin i studio er det selvfølgelig mye funky snadder for øret på denne samleutgivelsen. «Utterly compelling» er konklusjonen i omtalen av utgivelsen lenger bak i bladet.
• Stor artikkel om tidlig britisk tidlig elektronika/elektronikk-eksperimentering (BBC Radiophonic Workshop m.m) i anledning bokutgivelsen Tape Leaders; A Compendium Of Early British Electronic Music Composers av Ian Helliwell. Med innslag som Daevid Allen, William Burroughs, Brian Eno, Beatles, Hawkwind og medfølgende CD ser dette interessant ut også for de mer rock-interesserte.
• 40th Anniversary Deluxe Edition av Ramones sitt debutalbum får 5 stjerner og en helside omtale. 3xCD+LP+bok utgaven er limitert til 19.760 nummererte eksemplarer, med mye bonusmateriale inkludert begge settene fra deres konsert på Roxy, LA, fra august 1976.
• 4 stjerner til nyutgivelsen av The Early Acid Mothers Temple Recordings 1995-1997. Den gang som nå på norske Synesthetic Records (og [OHM] Records). For vinylsamlere er selvfølgelig den ekstra limiterte 3xLP utgaven fra 2007 mest ettertraktet.
• Eden Ahbez sitt album Eden’s Island får 5 stjerner. Det er Captain High labelen som nå trykker opp et nytt opplag av sin nyutgivelse fra 2014 av denne eksotika-obskuriteten/klassikeren, for å dekke etterspørselen. Originalutgivelsen fra 1960 kan du se lenger etter.
• Cherry Red sin Hollywood Brats 2xCD samler Sick On You får 5 stjerner, og burde vel dermed være et obligatorisk kjøp for mange nordmenn, på linje med den tidligere nevnte boka med samme tittel. Den norske LP-utgivelsen Whatever Happened To … på Sonet fra 1986 har vokst til et solid samleobjekt siden jeg kvittet meg med et eksemplar på 90-tallet.
• The Stooges live 73/74 er dokumenert på Metallic KO, lett tilgjengelig på diverse vinylutgivelser fra blant andre franske Skydog og spanske Munster. I følge Jungle Records så er deres nyutgivelse den første med korrekt pitch fra tapene, men hvor mye det har å si er vel diskutabelt. Denne nye fra Jungle er en enkelt-LP, mens Skydog/Munster er 2xLP utgaver (Metallic 2xKO) med litt mer materiale fra de to konsertene.
• Rhino er ute med nyutgivelse av MC5 sitt album High Time. De tidligere og fremdeles noenlunde tilgjengelige nyutgivelsene av MC5 sine album fra Sundazed har fått anbefalt stempel fra Fremer/Analog Planet, så om disse nye fra Rhino er noe særlig bedre er vel tvilsomt.
• Sugarbush sin nyutgivelse på vinyl av Pugwash sitt første album Almond Tea har jeg nevnt tidligere. Får 5 stjerner her, skulle borge for et anbefalt kjøp.
• Tidligere så vidt nevnte Yardbirds: Live At The BBC 2xCD fra Repertoire får 4 stjerner. Verdt å plukke opp.
• Om ikke evig unge så i hvert fall evig relevante og kreative Van der Graaf Generator er ute med nytt album. Do Not Disturb får helt fortjent 4 stjerner. Imponerende fra det som nå er en trio: Peter Hammill, Hugh Banton og Guy Evans.
• I omtalen av danske Baby Woodrose sitt nye album Freedom (4 stjerner) får vi vite at det har blitt laget en dokumentarfilm om hovedpersonen Lorenzo Woodrose, Born To Lose handler om ham og hans andre band Spids Nøgenhat. Foreløpig ikke tilgjengelig på DVD.
• Matt Berry sitt album The Small Hours får 5 stjerner. Godt gjort å nevne Genesis, Supertramp og Miles Davis som referanser. Behagelig poprock, men overvurdert her.
• Gong sitt første post-Daevid Allen (RIP) album får fullt fortjent 4 stjerner. Tommelen gikk opp i været for Rejoice! I’m Dead! fra JP i Luna Kafé også.
• 5 stjerner for Silver Apples sitt første album på nær 20 år er vel et resultat av en god dose høflighet, Clinging To A Dream vil neppe nå samme status som deres skeive elektronika-klassikere fra 60-tallet. Record Collector gir albumet 3 stjerner som nok er en mer objektiv vurdering.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Reklame for The Pineapple Thief sitt nye album Your Wilderness. «Their greatest masterpiece yet» sies det. Mulig det, men norske Gazpacho og Airbag er like gode valg hvis man først skal begi seg inn i den smektende melankoli-prog-popens verden.
• En-sides fin innføring i Soft Machine sin bortimot essensielle diskografi, mangler noen her, har stått på wantlista en stund.
• The Verve sine album A Storm In Heaven (1993) og A Northern Soul (1995) kommer i 3xCD deluxe-utgaver. Som mye annen vinyl fra den tiden så er også originalutgavene her samleobjekter i dag, så dette blir gode alternativer til de som ikke har dem fra før. Kommer også på nytt på vinyl, da uten bonusmateriale.
• Lengre artikkel om det franske 70-talls progrock-bandet Moving Gelatine Plates. Deres to første album er absolutt verdt å sjekke ut, Moving Gelatine Plates (1971) og The World Of Genius Hans (1972).
• Lang artikkel om progrock i England, komprimert historiefortelling fra 1966-1970, med en ganske grundig «selected discography». En artikkel som kan ta lang tid å fordøye hvis man skal følge den til bunns.
• Way Down In The Jungle Room er visstnok det mest komplett dykket ned i opptakene gjort av Elvis Presley i hans «jungle room» studio på Graceland i 1976. 2xCD-utgaven inneholder langt flere spor enn 2xLP-utgaven, og sistnevnte får litt tyn på Hoffman forum for dårlige pressinger.
• Britiske Be With Records fortsetter å ta for seg kvalitetsmusikk fra 70-tallet til nyutgivelser på vinyl. Air (jazzrock-band som opprinnelig var Herbie Mann sitt backingband) sitt selvtitulerte album fra 1971 får 5 stjerner her. Synes det blir litt i overkant, for eksempel sett i forhold til Be With sine nyutgivelser av Ned Doheny. Alt musikk som jeg nok ville avfeid som glatt og noe uinteressant tidligere, men som jeg skjønner å sette pris på i dag.
• Howe Gelb (Giant Sand) sine album ‘Sno Angel Like You og ‘Sno Angel Winging It fra 2006 blir nå gitt ut samlet på nytt i to formater: 2xCD+DVD og på dobbel vinyl. Dette er Howe med gospelkor (Voices Of Praise), resultatet av den kombinasjonen blir som om et gospelkor hadde ramlet inn på Lou Reed sitt New York album. Ganske glimrende.
• Nikki Sudden sitt album Treasure Island fra 2004 kommer nå i 3xCD utgave fra Troubadour. Har 2xLP-en fra Munster Records, som er flott på alle måter, bonus på denne nye er et konsertopptak (Live In Moscow) og noen outtakes.
• 5 stjerner til UK Subs sitt nye album Ziezo er garantert i overkant. Artig at de kjører på fremdeles, men kjøp heller debuten Another Kind of Blues fra 1979, den må da i så fall også være verdt minst 5 stjerner.
• Scott Walker sitt soundtrack The Childhood Of A Leader får 4 stjerner: «Got a hold of your happy thought? That’s the spirit. Now hold on tight … TCOAL is a score that really takes it out of you.»
• Songs From The Black Meadow er tittelen på en dark-folk samler fra den flotte britiske Mega Dodo labelen som vanligvis serverer mer upbeat psykedelia. 4 stjerner, limitert til 150 eksemplarer og overskuddet går til kreftforskning. Ikke noe å vente på, kjøp.
• Bayou Maharajah, den tidligere nevnte filmen om James Booker, får her fullt fortjent 5 stjerner. «Astonishing tale of New Orleans’ Black Liberace«. Må få sett den.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Reklame for en del nyutgivelser av The Damned som kom for en stund siden. Mangler et par tidlige album, men bør kanskje gå for tidligere pressinger her. Men The Chiswick Singles …And Another Thing samleren på 2xLP ser interessant ut, på Let Them Eat Vinyl. Finnes som 7″ boks fra Chiswick, men dyrere og mindre praktisk.
• Australske Wesley Fuller anbefaler låter, og blant dem dukker Sagittarius opp. Deres Present Tense album fra 1968 er en US psych-pop klassiker som godt kan anskaffes som CD-nyutgivelser. I flertall, for amerikanske Sundazed og britiske Rev-Ola/Cherry Red sine respektive utgaver skilter med ulikt bonusmateriale.
• Liten notis om ny filmtjeneste fra The British Film Institute kalt Other Grooves, med mange dokumentarer om «alternative» miljøer og tilstander fra 70-tallet med mere. Men, dessverre ikke tilgjengelig til norske IP-adresser …
• Lang artikkel/intervju med Ebbot Lundberg. Vel, jeg fikk aldri helt fot for verken Union Carbide Productions eller The Soundtrack Of Our Lives og det samme gjelder nok også Lundbergs nye soloalbum. Men jeg skjønner jo at det ikke er dårlig.
• Guerssen er ute med 3xLP boks evt. 2xCD med Uther Pendragon kalt San Francisco Earthquake. Bandet gav ikke ut noe i sin levetid, men spilte likevel inn nok i perioden 1966-75 til at det kan samles på denne måten. Mest for de som er spesielt interesssert i underskogen av US vestkyst-gitarpsykedelia, men sikkert en flott sak. Lydkvaliteten tilsier kanskje at CD-utgaven er mest aktuell i så fall.
• Stor artikkel og intervju med Lenny Kaye, gitaristen i The Patti Smith Group som er minst like kjent for å stå bak den legendariske samleutgivelsen Nuggets: Original Artyfacts from the First Psychedelic Era.
• Artig artikkel om The Fraternity of Man, bandet med forbindelser til både Zappa & Mothers of Invention, Captain Beefheart’s Magic Band og Little Feat. Var ikke klar over at «Don’t Bogart That Joint» som jeg kjenner fra Little Feat sitt fantastiske doble live-album Waiting For Columbus (1978), var deres.
• 4 stjerner for norske Round 2 sin vinylnyutgivelse av Firebeats, Inc. og 3 stjerner for den parallelt utgitte samleren med singler og outtakes, Let Me Tell You. Vel fortjent, kvalitetsutgivelser.
• Omtaler av to album med William S. Burroughs: Call Me Burroughs (LP fra Superior Viaduct) og Let Me Hang You (CD fra Khannibalism). Begge får 4 stjerner, men to ganske ulike utgivelser. På den sistnevnte setter den eminente jazzgitaristen Bill Frisell m/flere toner til høytlesning av Burroughs fra The Naked Lunch gjort sent på 90-tallet, mens den førstnevnte er en nyutgivelse av en fransk utgivelse fra 1965 hvor Burroughs leser uten noe musikalsk bakteppe.
• Mer fra Round 2, deres nyutgivelse av Kåre & The Cavemen albumet Jet Age får også 4 stjerner. En nyere norsk klassiker i følge enkelte, men deres retro gitar-twang fenger ikke meg så veldig. Har forsøkt, men det blir både litt for polert og fingerspiss-derivert, og dermed litt kjedelig.
• Og enda mer fra Round 2! Nok en gang 4 stjerner, denne gang for nyutgivelsen av Folque sitt selvtitulerte debutalbum fra 1974. Statusen som en norsk folkrock-klassiker er fullt fortjent, og regn med at Round 2 også her har gjort en god jobb med denne nyutgivelsen på vinyl.
• Og sannelig kommer det ikke en omtale av nok en av Round 2 sine nyutgivelser. Undertakers Circus sitt Ragnarock album fra 1973 får imidlertid bare 2 stjerner. Dette albumet nytes nok best når man skjønner de norske tekstene, og jeg ville nok dratt på med en stjerne til for min del, selv om det musikalsk sett kanskje ikke er så spennende.
• Nok en runde med nyutgivelser av Emerson, Lake & Palmer sine album, nå er det 2xCD/DVD utgavene fra noen år tilbake som kommer som 2xCD utgaver, som i praksis vel betyr at de er like, med unntak av at flerkanalsmiksene til Steven Wilson ikke er med.
• Numero Group samler det meste av australske The Scientists i A Place Called Bad. 4xCD boks med hefte og «Perth punk family tree», 2xLP utgaven inneholder da selvfølgelig færre kutt. Kunne tenkt meg CD-utgaven men prisen er litt stiv.
• Gillian «Gilli» Mary Smyth (Gong) forlot oss i august (R.I.P.) sitt soloalbum Mother fra 1978 har visstnok gjennomgått en vellykket remastring når Esoteric nå slipper det på nytt på CD.
• Etter debuten på Trouble In Mind labelen har vestkyst-psykedelikeren Morgan Delt blitt snappet opp av Sub Pop som nå gir ut oppfølgeren kalt Phase Zero. Høres ut som at det Shindig! kaller «homemade bedroom psych and trippy soft-rock»-estetikken er noenlunde intakt. Kanskje litt for lo-fi/forvrengt lyd etter min smak.
• The Dowling Poole (med Jon Poole fra Cardiacs, Dowling fra for meg mer ukjente Jackdaw4 og Honeycrack) holder seg imidertid til Sugarbush-labelen når de er ute med sitt album nummer to, One Hyde Park. Når sammenlignene går til blant andre 10CC og XTC er det vel bare å følge med i timen for de som liker snerten, energisk og melodisk pop.
• Lake Ruth: Actual Entity får 4 stjerner, dream-pop fans bør sjekke den ut, vakkert men kanskje litt ensformig.
• Vinylutgaven (500x 2xLP) av The Luck Of Eden Hall sitt album The Acceleration Of Time er allerede revet bort, men tilgjengelig på Discogs. Melodisk psych-pop med mye gitar og vreng, kanskje litt mettet/overlesset produksjon til tider.
• Bare 3 stjerner til Of Montreal sitt nye album, Innocence Reaches. Vel, jeg kjøper det uansett, liker å utsette meg for deres vimsete popleker.
• 3 stjerner til PSP: Cowboy Cathedral. PSP er en svensk psych-rock duo, Jens Unossen har en fortid i The Spacious Mind , som nok er mer obligatorisk å sjekke ut for de som liker sjangeren. De har blant annet en utgivelse på legendariske Delerium Records (UK), en god grunn nok i seg selv til å undersøke videre.
• Håvard likte det nye albumet fra Teenage Fanclub, Here. Tilbake i god form, melodisk, catchy & jangly gitarrock, 4 stjerner her. Bandet er foreløpig et svart hull i min samling, så jeg bør vel egentlig starte forfra.
• WitchDoktors beskrives som «the missing link between Dr. Feelgood, The Hives and The Clash» (4 stjerner), albumet Voodoo Eye får 4 stjerner. Vel, Clash hører jeg ikke så mye av her, Dr. Feelgood på enkelte spor («Mad Elaine» f.eks.), da er sikkert The Hives faktoren størst her, så hvis de fenger …
• Over til bokseksjonen: Acid Drops: Adventures In Psychedelia (Andy Roberts) ser interessant ut (4 stjerner). Mye om tripping, men også kapitler om musikk, blant annet har han satt av et helt kapittel til The Incredible String Band sitt album The Hangman’s Beautiful Daughter.
• Ny bok om Keith Moon. 4 stjerner til There Is No Substitute: A Tribute To Keith Moon (Ian Snowball & The Estate of Keith Moon).
• Twin Peaks FAQ: All That’s Left To Know About A Place That’s Wonderful And Strange (David Bushman & Arthur Smith). Vel, jeg planlegger å se TP på nytt før den nye serien kommer, men vet ikke om jeg går så langt at jeg kjøper denne boken (4 stjerner) …
• DVD-en The Damned: Don’t You Wish That We Were Dead? blir obligatorisk titting (4 stjerner).

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• En artikkel om PJ Harvey med fokus på at hennes vinylutgivelser fra 90-tallet stort sett er samleverdige minnet meg på at jeg har et par mangler her i samlinga som bør fylles.
• De japanske fuzzgitareksperimentalistene Boris sitt album Pink har fått deluxe-treatment. Nå kan du drukne hjernen over 3 LP-er med gitarlyd som høres ut som Hendrix med seriekoblede Marshall-forsterkere. Tøff og støyende R&R, 4 stjerner her, men jeg tror nesten jeg begynner å bli for gammal for dette…
• Mick Harvey sitt nye album Delerium Tremens får 4 stjerner her, har allerede sikret meg et signert eksemplar av dette, tilgjengelig via forhåndsbestilling fra Mute Records. Dette er del tre i serien av album hvor han oversetter Serge Gainsbourg sanger til engelsk og gjør sine versjoner. Samtidig slippes de to første albumene i serien, Intoxicated Man (1995) og Pink Elephants (1997), også på vinyl. 
• «I really wanted to make a statement about some of the nasty things I see going on in the world today», sier Jeff Beck om sitt nye album Loud Hailer. Flott det. Rosie Bones tar seg av vokalen så Beck kan konsentrere seg om gitaren. 4 stjerner her synes jeg blir i overkant, det musikalske her frister ikke meg annet enn unntaksvis, sett i forhold til hva han har levert tidligere.
• Grapefruit: Yesterday’s Sunshine; The Complete 1967-68 London Sessions får 5 stjerner, og ser ut til å være snadder for UK psychpop fans. Denne samleren inneholder flere låter fra albumet Around Grapefruit (1968), men delvis i andre versjoner etter det jeg forstår, og pluss mye annet.
• Bob Lind sitt nye album Magellan Was Wrong får også 5 stjerner. Lind er en amerikansk singer-songwriter som startet på 60-tallet, men var lenge borte fra musikken til han gjorde comeback på 2000-tallet. Fenger ikke meg helt dette, men så er jeg også bortimot allergisk mot scat-synging.
• Mer Fuzzy Warbles fra Andy Partridge (XTC), nå har vi kommet til nyutgivelsen av nummer 7/8+Hinges (4 stjerner) i denne serien, som jeg også tidligere har nevnt. Her samlet i en 3xCD utgave.
• Jeg burde hatt noen Rose Tattoo LP-er i samlinga, oppstilt ved siden av Backstreet Girls. Dessverre kjøpte jeg deres fjerde album, Southern Stars, først, og ble ikke inspirert nok til å undersøke videre bakover. For Southern Stars er et slapt album i forhold til de foregående, og spesielt den selvtitulerte debuten og oppfølgeren Assault & Battery. Når Repertoire UK nå kommer med disse i utvidede CD-utgaver, med bonusmateriale og hefter, blir det fristende. Alle deres tre første får 4 stjerner her.
• Bevis Frond sine utgivelser blir for tiden nyutgitt med mye bonusmateriale, til gode kritikker (4 stjerner for både Any Gas Faster, New River Head og London Stone her). For virkelig å tømme lommebøkene til fansen så kommer enkelte av dem med ulikt utvalg bonusmateriale på hhv. vinyl- og CD-formatet, så skal du få med deg alt må du skaffe deg begge varianter. Har man de originale vinylutgivelsene blir dette litt i overkant, så jeg står over foreløpig og satser på at det kommer en CD-boks som samler det meste av bonusmaterialet senere. Det er lov håpe …
• Earth, det nye albumet til Neil Young & Promise Of The Real kommer jeg til å stå over. Det meste fra Young havner i platehylla, men POTR fyller nok neppe Crazy Horse sine sko på denne konsert-3xLPen.
• Cherry Red følger opp den svært utvidede nyutgivelsen av den legendariske britiske indiepop-samleren C86 (fra 1986) med C87, som ikke er en nyutgivelse men en ny relatert samler. 4 stjerner her for denne 3xCD boksen som garantert inneholder mye ignorerte i sin tid. Noe bra er det sikkert blant de 74 sporene …
• DJ Format‘s Psych Out A Collection Of International Funky Fuzz Laiden Gems. Tittelen her sier det meste, eller kanskje lite … Oddball fuzzrariteter fra 60- og 70-tallet, sjansen er liten for at du har hørt noe av innholdet her før. Artig, men kanskje en noe for ufokusert samling til at den frister til innkjøp. For de som aldri kan få nok av obskure lyder. Kommer som både CD og 2xLP.
• For labelsamlere med fokus på Vertigo Swirl vil den oppdaterte utgaven av boka om denne labelen fra Ulrich Klatte og Marcel Koopman være et must. Denne nye utgaven er gjennomillustrert så her vil nok også andre med mer generell vinylinteresse finne den morstom å bla i. Tittelen er da The Vertigo Swirl Label.
• Mer for spesielt interesserte: Boka Beatles Gear; The Ultimate Edition av Andy Babiuk er en over 500 sider definitiv dokumentasjon av hvilke instrumenter de ulike The Beatles medlemmene brukte til hvilke tider og på hvilke innspillinger. Man blir jo imponert.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• 5 stjerner til deluxe nyutgivelsen av Adam & The Ants: Kings Of The Wild Frontier, men det hjelper ikke for min del, var aldri på min liste. Og bonusmaterialet som medfølger i form av et konsertopptak har ikke akkurat imponerende bra lyd.
• De som ikke fanget opp den originale luksuriøse boksutgaven av Fuzzy Warbles, samlingen med demoer og uutgitt materiale fra Andy Partridge (XTC, Dukes of Stratosphear), har nå muligheten til å snappe opp det eminente innholdet i enklere innpakning, fordelt over to 3-CD utgaver.
• Genesis-komplettister vil sikkert glede seg over en ny 4xCD utgave av Anthony Phillips sitt album Sides (1979), men bonusmaterialet består stort sett av ulike mikser. Står over for min del, jeg har investert i Harvest Of The Heart;  An Anthology (2014), en flott 5xCD boks som dekker hele karrieren og også inneholder de beste låtene fra Sides.
• Nevnte tidligere at jeg angret på at jeg solgte Moon Safari LP-en til Air, men savnet blir litt mindre nå når Twentyears samleren deres er ute. Finnes en del ulike varianter, men jeg klarer meg lenge med den vanlige 2xLP varianten, som også inneholder de kuleste låtene fra debuten.
• Stjernerangering har falt ut for omtalen av Principal Edwards sitt album Round One (1974), nå ute på CD fra Esoteric, men jeg regner med at det minst er snakk om en firer. Oppsummert slik: «At times it sounds like a Play For Tody soundtrack for the underground. Produced by Pink Floyd’s Nick Mason, it teems with whimsy; closer to Syd than Roger, but overall, nearest perhaps to Caravan.» Og i følge brukerkarakterene på Prog Archives er Round One et bedre album enn deres to tidligere, da som Principal Edwards Magic Theatre.
• Swans sitt siste album i nåværende konstellasjon står selvfølgelig allerede i hylla. The Glowing Man er et solid semikolon i Michael Gira sin lange karriere. Nå er det bare å glede seg til hva Swans blir i neste manifestasjon.
• Nyutgivelsen av Todd Rundgren 3xCDen For Lack of Honest Work; A Live History, 1971-2006 som først ble gitt ut i 2010, kan snappes opp for en såpass rimelig penge at det blir vanskelig å holde seg unna. 3 stjerner fra RC er nok i underkant.
• Nå er de tidligere nevnte nyutgivelsene av Yardbirds aka Roger The Engineer ute, får fem stjerner her. Da er det bare å bestemme seg for om man skal gå for 2xCD utgaven eller henholdsvis mono/stereo vinylutgaver. Foreløpig ikke så mye finne på Hoffman forum for å hjelpe til her, men det kommer nok.
• I likhet med Shindig! så omtaler også RC norske Perry Dear & The Deerstalkers sine tre singler på Jansen Plateproduksjon i strålende ordelag.
• Jeg har hørt historien om hvordan man i Sovjetunionen bootlegget musikk ved å utgi musikken på brukte røngtenplater (!). Resultatet ble lo-fi så det holdt, og de glade amatør-produsentene utsatte seg for strålingsskader. Det er denne fascinerende musikkhistorien fra bak jernteppet vi får servert i boka X-Ray Audio; The Strange Story Of Soviet Music On The Bone. Garantert fascinerende lesning.