Kategorier
Lest

Record Collector #470, September 2017

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Fin artikkel om samleutgivelser i punksjangeren, med fokus på LP-utgivelser fra 1977-1982, hvorav de fleste  fremdeles lar seg skaffe for en rimelig penge på bruktmarkedet. Det er likevel samleutgivelsene på CD-formatet som nevnes avslutningsvis som det frister mest å gå til anskaffelse av. Universal sin 5xCD 1-2-3-4 Punk & New Wave 1976-1979 fra 1999 kommer i både longbox (med 96-siders hefte) og et mindre format. Minst like flott ser Castle Music sin 4xCD longbox-utgivelse fra 2007 ut til å være, med tittel Babylon’s Burning; The Rough’n’Ready Rise Of PUNK RAWK 1973-1978 (også med tykt hefte). Også verdt å sjekke ut er labelsamlerne til Stiff Records (The Big Stiff Box Set) og Chiswick Records (The Chiswick Story: Adventures Of An Independent Record Label 1975-1982).
  • Alt du trenger å vite om mod i en stor artikkel, fra den spede begynnelse i 50-åra til i dag.
  • 4 stjerner for Fire Records sin 2xLP utgave av The Bevis Frond sitt album Triptych (1988), fullt fortjent selvfølgelig. Fire fortsetter her, eller delvis gjentar/republiserer, Cherry Red sin serie av utvidede utgaver av Nick Saloman sin omfattende albumkatalog. Mye snadder for oss som har sansen for hans hjemmesnekrede og utpregede britiske gitarpsykedelia.
  • 5 stjerner til Cheer-Accident sitt album Putting Off Death. Dette eksperiementelle (RIO/avant) progrock-bandet fra Chicago har jeg ikke noe kjennskap til, høres interessant ut de lydsnyttene jeg sjekket ut. Et lite kryss i margen her, må se litt nærmere på katalogen deres ved en passende anledning.
  • Finske Circle er en fin gjeng, ikke redd for å eksperimentere de heller, men på Terminal, deres debutalbum for Southern Lord labelen, går de for det de kan aller best: repetetiv psykedelisk gitarriffing. 5 stjerner her, speisa og variert nok til at dette blir nok et høydepunkt i deres etter hvert svært så omfattende diskografi.
  • 3 stjerner til albumene fra både Deerhoof (Mountain Moves) og Grizzly Bear (Painted Ruins), to amerikanske indieband (uten sammenligning for øvrig) jeg har forsøkt meg på tidligere uten å lykkes. Deerhoof var kanskje nærmest, mens Veckatimest holdt på å ta fullstendig knekken på meg, var vel den kjedeligste timen jeg noensinne har hatt foran et stereoanlegg. Vel, man kan ikke like alt.
  • Cherry Red er superproduktive for tida, det formelig hagler av fete samlebokser. Tittelen på 7xCD boksen Manchester: North Of England; A Story Of Independent Music From Greater Manchester (1977-1993) er ganske selvforklarende. En del kjente navn (Joy Division, The Buzzcocks, The Fall, New Order, Happy Mondays, The Stone Roses, 808 State, A Certain Ratio, Magazine og Oasis for å nevne noen), og mange flere ukjente. Med tykt hefte, selvfølgelig.
  • 4xCD samleren Before During After; The Story of 10cc når ikke helt opp til toppkarakter. Er nok en OK sak med 40-siders hefte, men i følge omtalen er det en del hull i dekningen som gjør at dette ikke blir noen definitiv samleboks. 4 CD-er rett og slett ikke omfattende nok, når dette skal inkludere både før og etter.
  • Lydia Lunch og Cypress Grove har gitt ut et album kalt Under The Covers, som da er en samling av bare coverlåter. Får 3 stjerner her, og jeg vet ikke om jeg er helt klar for å høre alt fra Bon Jovi til Steely Dan låter bli hakket opp og dratt ned i mørket. Er ikke så stor fan av Lynch heller, begrenser seg stort sett til tingene hun gjorde hvor The Birthday Party folk var involvert.
  • Mogwai får 4 stjerner for sitt nye album Every Country’s Sun. De klarte aldri å toppe det fantastiske debutalbumet, som vel egentlig er det eneste essensielle albumet fra dem. Ikke noen lydsnutter fra dette nye som tyder på noe annet heller.
  • Light In The Attic sin 2xLP Don’t Just Sing var en flott samleutgivelse med Karin Krog. De som vil dykke dypere får nå muligheten når Odin gir ut en 6xCD boks som kommer med et 44-siders hefte. Tittel er The Many Faces Of Karin Krog.
  • Så var turen kommet til The Verve sitt tredje album Urban Hymns med hensyn til deluxe-utgivelse. I tillegg til 5xCD+2xDVD utgave (tilnærmet lik de foregående to) så kommer denne også i en 3xLP boks variant. Den inneholder mindre bonusmateriale, så her vil nok CD/DVD-utgaven være å foretrekke. At den får bare 3 stjerner her bryr ikke jeg meg om, her er det mye snadder, BBC-sessions og konsertopptak med mere.
  • Ramones sitt andre album, Leave Home (1977), har fått samme 40th Anniversary deluxe-treatment som debuten, 3xCD+LP+bok, med mye bonus-snadder.
  • Jeg har tidligere nevnte C87, oppfølgeren til den legendariske britiske indiepop-samleren C86 (fra 1986). Cherry Red går nå videre med C88, en ny 3xCD boks som da samler kutt fra 1988. 4 stjerner her, og igjen en fin anledning til å skaffe seg overblikk over ting man ignorerte eller av andre grunner ikke fikk med seg den gang.
  • 4 stjerner også til begge de to samleutgivelsene som gir en innføring i rock fra Zambia på 70-tallet. Welcome To Zamrock! Vol. 1 og Welcome To Zamrock! Vol. 2 kommer både som CD+bok (104 sider!) og som 2xLP (sannsynligvis da med hefte med tilsvarende tekstlig innhold).
  • John Corbett sin bok med tittel Vinyl Freak: Love Letters to a Dying Medium bør kansjke inn på leselista selv om Corbett skriver mest om jazz (Corbett var skribent i Down Beat). Vinyl-samle-genet krysser alle sjangre.
  • Robert Forster sin selvbiografi Grant & I; Inside And Outside The Go-Betweens går rett inn på boklista. «The truest and strangest poet of our generation» (Nick Cave).
  • På baksiden er det reklame for et praktverk av en bok, Mick Fleetwood: Love That Burns; A Chronicle Of Fleetwood Mac; Volume One: 1967-1974. Utgiver er imidlertid Genesis Publications, og da skjønner vel mange at prisnivået her ligger for høyt for de fleste. 2000 nummererte eksemplarer, signert av Fleetwood, innbundet i lær og med bonus 7″. Pris? 325 britiske pund. Så vidt jeg har forstått er det sjelden at det kommer billigutgaver av bøkene til Genesis Publications.