Fikk sett Bayou Maharajah i jula, filmen om James Booker (1939-1983), pianist fra New Orleans. En fargerik type som levde et turbulent og til tider hardt liv. Man blir ikke kalt «The Black Liberace» uten grunn. Filmen inneholder intervjuer med blant andre Dr. John (Booker var medlem av hans turneband i 1974), Irma Thomas, Allen Toussaint og Harry Connick Jr., som i sin tid fikk pianotimer av Booker, etter at Booker inngikk avtale om dette som et alternativ til fengselsstraff for diverse dop-relaterte hendelser. Booker har spilt på en del plater til andre artister (Ringo Starr, John Mayall, blant andre), og gav ut to studioalbum selv, pluss flere liveplater. Spillestilen hans kan beskrives som en New Orleans «stew» av blues, jazz, gospel, samtidig som han også mestret klassisk. Det er fascinerende å se/høre hvor uanstrengt han triller fram sin egen svært flytende og melodisk sprudlende stil. Han spiller mer enn Dr. John, flere toner og jevnt over raskere, men stilmessig har de en del til felles. Doktoren er nok en skarpere vokalist, men Booker har sannelig også sjel i stemmen. Innblikkene i Booker sitt personlige liv varierer mellom det morsomme og det tragiske, men filmen er verdt å se like mye på grunn av alle de flotte konsertopptakene, som lett viser hvilken stor artist og musiker han var. I følge Dr. John var Booker «the best black, gay, one-eyed junkie piano genius New Orleans has ever produced». Anbefales!
Kategorier