Kategorier
Lest

Record Collector #460, December 2016

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • I anledningen 40-års jubileum for den legendariske avskjeds-konsertfilmen The Last Waltz (The Band med et lass meg gjester) kommer den i sterkt utvidet utgave på lydsiden, vi får alle opptak over 4 CD-er eller 6 LP-er. Disse inneholder da «complete audio» fra konserten, inkludert øvinger. CD-utgaven inkluderer også filmen på Blu-ray, kanskje den er mest aktuell for de som har en vinylutgave fra før.
  • Det ser ut som at Kickstarter-kampanjen for den offisielle dokumentarfilmen om Psychic TV er i mål, det betyr vel at A Message From The Temple etter hvert blir mulig å få sett.
  • Living In The Shadows er tittelen på en boks som samler 3 av den skotske folk/folk-rock gitarist/sangeren Bert Jansch (Pentangle) sine album fra 90-tallet. Inneholder The Ornament Tree, When The Circus Comes To Town, og Toy Balloon pluss et fjerde album med outtakes, mest opptak fra Jansch sitt hjemmestudio og private arkiv. Kommer både på CD-formatet og som 4xLP, ser lekkert ut begge deler.
  • Elvis Presley: Memphis Recording Service; The Complete Works 1953-1955 ser ut til å være en fin sak for de som ikke har Sun Sessions opptakene i en eller annen form fra før. Kommer med 100-sider bok/hefte og 2 CD-er. Inkluderer da en rekke ulike takes, men neppe noe som ikke er utgitt tidligere. I følge rapportene er lyden her imidlertid remastret etter alle kunstens regler og er etter sigende bedre enn på f.eks. den tilsvarende A Boy From Tupelo samleboksen.
  • Sveitsiske Brainticket sitt album Cottonwoodhill fra 1971 er en psych/kraut-klassiker, «one of the trippiest records ever made» sier Allmusic. Lang artikkel om både den og bandets øvrige utgivelser, som etter å ha lest dette også bør sjekkes ut.
  • Alltid artig å lese intervjuer med John Lydon, her i anledning deluxe-nyutgivelsene av Public Image Ltd. sine album Metal Box og Album. Begge disse er også omtalt lenger bak i bladet, til hhv. 5 og 4 stjerner, begge kommer her i 4xLP og 4xCD utgaver. CD-utgavene inneholder mye mer bonusmateriale enn vinylutgavene.
  • Må vel nevne igjen den svære boksen til Pink Floyd, The Early Years 1965-1972, som fullt fortjent får full pott her.
  • Jeg er nok ikke fan nok til å skaffe meg Trials Of Eyeliner; Anthology 1979-2016, som oppsummerer Marc Almond sin produksjon, inkludert Soft Cell. Men en flott utgivelser er det nok, 10 CD-er og 64-siders bok.
  • 4 stjerner til You Want It Darker som ble Leonard Cohen sitt siste album. Som tidligere er det ikke noe fancy over Cohen sine vinylutgivelser. Cohen-fans som liker vinylformatet har vært spart for de store utgiftene, alle hans album tar tilsammen ca. 6 cm i platehylla,(ingen utbrettsomslag så vidt jeg kan se), og de fleste albumene er vel fremdeles forholdsvis lett tilgjengelige.
  • Round 2 sin nyutgivelse av Firebeats Inc. og den tilhørende single/outtakes-samleren Let Me Tell You får nokså streng bedømmelse her, henholdsvis 3 og 2 stjerner. «We’re being somewhat harsh.» sier de selv også.
  • 4 stjerner for Pixies sitt nye album Head Carrier er nok alt for mye sett i lys av deres tidligere langt sterkere saker, det er i hvert fall ikke Nimrod’s Son hos Luna Kafé i tvil om.
  • Jeg trodde først det var en stygg skrivefeil da jeg så omtalen av Mick Harvey sitt album Intoxicated Women. Intoxicated Men fra 1995 står allerede i hylla, det er det første av tre album hvor Harvey synger engelske versjoner av utvalgte Serge Gainsbourg låter. Men neida, Intoxicated Women er et nytt Gainsbourg-album fra Harvey det, denne gangen blant annet med et utvalg av Gainsbourg sine duetter, da med ulike kvinnelige vokalister, som tittelen henspeiler på. Som vanlig så får de som forhåndsbestiller fra Mute muligheten til å sikre seg en signert vinylutgave.
  • Det sier litt om hvor sørgelig det står til med norsk musikkpresse når man blir oppmerksom på norske artister via Record Collector. Spring Vibes Arkestra er en norsk psych-trio får vi vite, aktuelle med albumet George & Jaqueline; A Love Story Set in Kaleidoscope Dreams. 3 stjerner her, «not everthing works, but they definitely have a psychedelic mind-set». Kan ikke finne at albumet er sluppet på noe fysisk medium så langt, dessverre.
  • Australske Paul Kelly har jeg noen album av fra 80-tallet og der er det mye bra. På Death’s Dateless Night backes han av gitaren til Charlie Owen og tar for seg kjente låter som «Let It Be» (Beatles), «Bird On A Wire» (Cohen) og «Don’t Fence Me In» (Cole Porter) i tillegg til noen av sine egne. 4 stjerner ble det her, et sobert album for kveldslytting.
  • The Magnetic Fields/Stephen Merritt sitt album 69 Love Songs blir også her hyllet som et indie-pop mesterverk, med 5 stjerner. Vel, album er vel å ta lite i, det er faktisk 69 låter fordelt over 3xCD-er eller 6×10-tommere. Opprinnelig gitt ut i 1999 på CD, mens vinylutgaven kom først i 2010, og blir nå gitt ut på nytt. Sjekk også ut intervjuet med Merritt i Luna Kafé hvor han snakker om denne utgivelsen.
  • Padang Food Tigers har slått seg sammen med Sigbjørn Apeland på det nye albumet Bumblin’ Creed, som blir tildelt 4 stjerner. Filmmusikk-aktig og stemningsfull strengeplukking med Apeland sine organiske orgeltoner, det går ganske så rolig for seg.
  • Har ikke noe bøker om Bruce Springsteen så når han nå er ute med sin selvbiografi blir det en bok som kommer på ønskelista. Tittelen? Born To Run, selvfølgelig. 704 sider og 4 stjerner.
  • Opptaket av Peter Hammill & The K Group: Live At Rockpalast Hamburg 1981 har nok vært tilgjengelig der ute, men nå er den offisielt utgitt på DVD+2xCD. Obligatorisk for Hammill/Van der Graaf Generator fans. Bildet på omslaget ligner mer på en Michael Palin parodi av Mark Knopfler, men la ikke pannebåndet til Hammill stoppe deg i å skaffe deg denne.