VinylKnut

Heroinne fra Trondheim har sluppet de to korteste låtene fra sin Sweep Across The Big Black EP på 7″ vinyl. Med inspirasjonskilder som Thulsa Doom, Dozer, Kyuss og Sleep peker pilen definitivt mot stoner rock/metal, og «Purpose of Defeat» drar i gang med et riff som høres klassisk ut etter 10 sekunder. Stor feststemning fra begynnelse til slutt, med Lemmy type vokal, samkjørt riffing, en fryd å høre på. «Run The Show» holder denne stemningen ved like med fullt shuffle-kjør. De to andre låtene fra EPen, som ikke er med på vinylen, er av den seigere typen og atskillig lengre. De kunne like gjerne gitt ut hele EPen som en tolvtommer uten at det hadde gått utover slagkraften, for Heroinne har utvilsomt teft for gode låter, og ikke minst gode riff, som er essensielt i denne sjangeren. Jeg synes også jeg hører en gitarist med god bluesfot her, jeg tenkte på Billy Gibbons mer enn en gang i løpet av de fire låtene på EPen. Uten tvil en utgivelse fans av sjangeren bør forsøke å få tak i.

Singelen er gitt ut på Killed Dead Records, deres eget selskap går jeg ut fra. Jeg kjenner ikke til hvor stort opplaget er, men den kan kanskje ennå skaffes fra bandet selv eller muligens fra Big Dipper Trondheim. Denne burde selvfølgelig også vært til salgs hos Big Dipper i Oslo og deres nettbutikk …

Ørkenkjøtt er snart klar med oppfølgeren til sin fjorårsdebut, en forsmak på det kommende albumet Øyekontrakt er ute i form at en ny vinylsingel med to låter fra albumet. Låtene her har den samme lett gjenkjennelige og lett teatralske vokalstilen ispedd doser av metalvræling. «Øyekontrakt» har også noen av de samme pseudo-arabiske melodilinjene som fantes på debutalbumet, og en spenstig blues-slidegitar får dette til å høres friskt ut. «Med Blikket Ned» følger en lignende oppskrift, med litt mer metaldriv. En fin forsmak på det kommende albumet, kanskje har de litt flere ingredienser å krydre det med. Solid melodisk rock/hard-rock/metal er dette uansett. Igjen er det Freshtea som står bak singleutgivelsen, limitert til 400 nummererte eksemplarer på hvit vinyl. Kan bestilles fra Freshtea og Big Dipper.

Med litt fartstid bak seg som Kenneth Kapstad Group, debuterer de nå på vinyl som Grand General. Kapstad befinner seg bak trommesettet (Motorpsycho, Monolithic, Goat The Head, Resjemheia, God Seed, Møster!), ellers finner vi Even Helte Hermansen på guitar (Shining, Bushman’s Revenge), Erlend Slettevoll på keyboards (The Core, Petter Wettre Quartet), og Trond Frønes på bass (Cadillac, Sunswitch, El Doom & The Born Electric), i tillegg til fiolinist Ola Kvernberg. Et stjernelag av spennende norske artister med andre ord, og her byr de på progressiv jazzrock av den ganske så riffbaserte typen, gjerne med flere instrumenter i unisont samspill. Flere har sammenlignet Grand General med Mahavishnu Orchestra og mid-70-talls King Crimson, men dette drar vel mer i rock-retning. Med volum skrudd opp til 9, forvrengning på mer enn bare gitarene, og ganske mettede arrangementer, kan det bli anstrengende å høre på. Litt for intenst etter min smak, her er det ikke mange luftehull å finne. Når det er sagt, så skorter det verken på musikalsk oppfinnsomhet eller instrumental dyktighet, det finner du også mye av her, pakket godt sammen til en kompakt lytteopplevelse som treffer deg like mye i magen som hodet.

Rune Grammofon har trykket opp 500 eksemplarer på svart vinyl, fin pressing og medfølgende CD. Fint å se at Rune Grammofon nå har begynt å gjøre som Panorama Records, levere vinylutgivelser med plastforede innercovre. Det både løfter kvalitetsinntrykket og man slipper å måtte dra den nye LPen ut av et papiromslag som sitter klistret til vinylen.

Det er ikke hver dag man kan kjøpe vinyl på Bunnpris i Rana, men her om dagen stod en kar med et knippe LPer som han bød fram til salg. Det viste seg å være Nesnaværingen Vidar Rønning (opprinnelig fra Utskarpen) som nå er ute med sin egen utgivelse Røst. Opprinnelig var planen å gi ut albumet bare på CD, men ryktet om vinylrenessansen nådde fram i tide, så 290 LPer ble også presset opp. Og bra var det, albumet fortjener absolutt å bli presentert på dette formatet. Flere har bidratt på låtskriversiden, men Rønning er hovedpersonen også her, i tillegg til at han synger, spiller bass, gitar og piano. Andre musikere er Vidar Mehus (trommer, perkusjon), Tom Juliussen (gitarer), Audun Skorgen (bass), Tony Waade (synth), Erling Helland (orgel), Toralf Lund (gitar), Lasse Sørilin (bouzouki), Solveig Salthammer Kolaas (fløyte), og vokalgruppen Bare Bær fra Steinkjer. Waade står også bak en god lydproduksjon. Musikalsk sett er dette variert rock av det upretensiøse slaget, en forfriskende miks av folkrock, viser, småfunky pop, tilløp til litt tyngre rock, men uten at albumet virker sprikende. Gitarinstrumentalene/soloene strekker seg fra det lyriske og jazzinspirerte til det spenstige og lett eksentriske. Det fremgår ikke av omslaget hvem som spiller gitarsoloene, men jeg går ut fra at det kanskje er Juliussen, uansett er gitararbeidet her av det solide slaget. Dette er en utgivelse som naturligvis har sitt største nedslagsfelt lokalt, men det er et fargerikt album med gode låter og ikke minst gode tekster, som jeg gjerne gir en generell anbefaling.

Vinylutgivelsen har fått et flott utbrettsomslag med tekster trykket på innsiden, et innercover med fargetrykk, og labler utformet med utgangspunkt i en slitt smergelskive, og pressingen er også bra. Utgivelsen kan  bestilles via Rønning sin Facebook-side.

Manes var en av de tidlige norske black metal bandene, og nå videreføres arven i Manii, som er ute med debutalbumet Kollaps. Her består besetningen av Cernunnus (music & equipment), Sargatanas (vocals), Yvindd (additional guitars) og en fyr kalt Garborg (lyrics). Det dreier seg selvfølgelig om Arne Garborg, og tekstene her er hentet fra I Helheim. Man trenger bare se på tittelen til dette diktverket for å forstå at dette er interessant å ta i bruk i black metal sammenheng, og kanskje har andre allerede gjort det. Musikalsk er dette selvfølgelig langt unna Bjørnstad/Treekrem sine tolkninger av Garborg sin diktsamling Haugtussa, utgitt i 1995. Melankolien har de kanskje til felles, men Kollaps er selvfølgelig en langt mer dyster affære, noe som kanskje kan sies å gi en mer korrekt formidling av det tekstlige innholdet. Gitarene maler spisse mollakkorder i komposisjoner som sleper seg rolig framover, mens det som er igjen av vokalen bare er hes, kviskrende skriking. Arrangementene er enkle, med sparsomt utporsjonerte synther/keyboards som effektivt forsterker stemningen av øde og fortapelse. Variasjonen mellom låtene er ikke stor, manende og knugende, men uten å bli anstrengende. Synd at ikke tekstene til Garborg følger med, men de finner du lett på nettet. Liker du atmosfærisk, rolig black metal, er Kollaps et album som bortimot treffer blink i skoddeheimen.

Vinylutgaven er en splittutgivelse mellom finske Blood Music og italienske Avantgarde Music, i et opplag på til sammen 300 eksemplarer, nummerert hver sin bolk på 150. Blood Music har kanskje noen få igjen, mens Avantgarde Music nå bare ser ut til å ha tilby eksemplarer i en bundle sammen med andre av sine utgivelser. (Jeg tipset tidlig om denne utgivelsen til medlemmer av forumet, så det kan lønne seg å følge med der.)

Jørgen Sissyfus Skjulstad, sentral i Metronomicon Audio, er også i praksis Center of the Universe (C.O.U.), som har mer enn to håndfull utgivelser bak seg bak det navnet, samtidig som han har vært involvert i mange av de andre utgivelser på labelen. C.O.U. har vel stått for mye hjemmesnekret og tildels syntetisk lo-fi pop, litt vel mye blip-blop og videospill-synthlyder etter min smak, men likevel en imponerende katalog av utgivelser hvor det ikke er vanskelig å finne noen gullkorn innimellom. Borgen er André Hardang Borgen, aktiv innen støy/improv-scenen, og styret i Metronomicon ble så imponert over hans debut-CD Staying Old (2009) at de umiddelbart signerte ham til labelen med kontrakt på fire kassettutgivelser, to VHS-taper og en laserdisc. Resultatet av kombinasjonen Borgen vs. C.O.U. har blitt lavmælt og småleken elektronika-pop med cheesy synther kombinert med organiske innslag. Litt disco, litt trip-hop, ganske nakent produsert med vokal og andre lyder plassert langt fremme i lydbildet. Borgen har trolig lagt støyvåpnene igjen hjemme, ikke så mye av det å høre her, EPen føyer seg derimot fint inn i rekken av C.O.U. sine utgivelser. Metronimocon fans bør selvfølgelig skaffe seg denne.

Utgivelsen kommer på blå transparent vinyl, med svart omslag som vel er en slags type innercover, enkelt og stilig. Kan bestilles fra Metronomicon Audio, og sikkert andre forhandlere etter hvert.

Den legendariske Bodø-punkeren Skjit-Lars har vært ganske så aktiv med utgivelser de siste årene. I 2011 kom Bodycocktail starring Skjit-Lars med utgivelsen Shoving Icebergs, i 2012 samarbeidet han med Ronny Wærnes som Psykisk Tortur på den mørke støy-utgivelsen Nightrider. Retrospektivt kom punksamleren The Last Shit i 2011, med opptak fra 1981-1985. Alle disse utgitt på tyske Pure Pop For Now People/Pure Punk For Now People i svært små nummererte opplag. Senere i år kommer ny utgivelse med Bodycocktail starring Skjit-Lars, og nylig gav samme label ut The Absolutely Last Shit, en ny ensiders LP med flere opptak fra 1981-1985. Mens The Last Shit inneholdt opptak som også finnes på samle-CDen Shit Happens (1995), ser det ut til at The Absolutely Last Shit for det meste inneholder tidligere uutgitte opptak. Noen få låter har blitt gitt ut på obskure samlere, eller er kjent fra Terror For Jesus, i følge Tore Stemland sin omtale. Uansett, det meste her er unikt materiale og burde være bortimot obligatorisk for de som er interessert i norsk punk/hardcore. Tittelen indikerer at dette er siste utgivelsesverdige rest fra arkivene, men det er likevel spenstige saker på alle måter. Når opplaget i tillegg er på skarve 100 nummererte eksemplarer, spørs det om ikke dette blir en av de mer ettertraktede utgivelsene fra denne tyske labelen. Det bør også nevnes at alle omslagene kommer med unike «bloddråper» på forsida, ingen er like. Det kan se ut som om utgiver fremdeles har noen eksemplarer igjen, men det varer garantert ikke lenge!