Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:
- 2-siders rapport om innspillingen av Foxygen sitt nye album Hang. Vet at de er kritikerfavoritter i denne blekka, men heller ikke denne gangen fenger prøvelyttene jeg tar. Bandet går nok inn på listen over artister som av en eller annen grunn ikke fenger mine ører.
2 sider også om Cockney Rebel sitt album The Psychomodo fra 1974 som her nærmest blir tildelt klassikerstatus, ikke helt ufortjent. Ikke det eneste Steve Harley gjorde på 70-tallet som jeg gjerne hører igjen, kan f.eks. anbefale 4xCD-en Cavaliers: An Anthology 1973-1974 og 3xCD utgaven av The Best Years Of Our Lives; Definitive Edition fra et par år tilbake, som inneholder noen svært gode konsertopptak. Med begge disse er man godt dekket opp.- Fin artikkel om Wales psykedelia, som minte meg på at jeg fremdeles har en del utgivelser på ønskelista av eminente Gorky’s Zygotic Mynci. Er mer oppdatert på en annen favoritt, Colorama.
- Stor artikkel om The Flaming Lips som er aktuelle med det nye albumet Oczy Mlody. Ikke helt mitt band dette heller, men jeg likte deres versjon av Dark Side Of The Moon.
Den mono vinylboksen til The Kinks var flott den, men boka var litt tynn, så da er det flott at Shindig! kjører en svært lang artikkel i den anledning.- Bare 2 stjerner til The Band med gjester sin The Last Waltz; 40th Anniversay Collectors Edition virker litt surmaget, spesielt tatt i betraktning hvor løst stjernene ellers sitter her. Ta f.eks. 5 stjerner til Terry Dolan sitt til nå uutgitte album fra 1972 som nå er ute på High Moon. Sikkert en fin utgivelse på mange måter, men de 5 stjernene som tildeles den tidligere nevnte Bert Jansch boksen Living In The Shadows virker mer på sin plass!
- Funkadelic: Live; Meadowbrook, Rochester, Michigan 12th September 1971 som kom på CD i 1996 er nå trykket på dobbel vinyl. Staselig musikk, men lydkvaliteten er vel ikke så bra at man får så veldig mye mer ut av vinyl i forhold til CD her. Men 5 stjerner blir det likevel her.
- Nok et eksempel på at 5-erne sitter løst: Tall Tales Of Trauma ble opprinnelig gitt ut på kassett i 1986 av outsider folk/psych artisten Tommy Jay, og her får altså den nye 2xLP utgaven på Assophon toppkarakter, og for fans av mer eksentriske produksjoner er det muligens en godbit.
Grateful Dead sitt debutalbum fra 1967 er ute i 2xCD utgave fra Rhino. CD nummer 2 er et konsertopptak fra Vancouver, Canada, juli 1966. Og lydkvaliteten er god så her snakker vi om en skikkelig bonus godbit, og de 5 stjernene her er på sin plass.
Shindig! er litt snillere med Oriental Sunshine enn Record Collector, og gir Round 2 sin nyutgivelse av Dedicated To The Bird We Love 4 stjerner. «A lone, brilliant artefact» avslutter de omtalen med.- Husker du Lukk Opp Kirkens Dører; A Selection Of Norwegian Christian Jazz, Psych, Funk & Folk 1970-1980 fra noen år tilbake som etter sigende skulle samle kul norsk kristenmusikk? Vel, markedsføringsfeilskjær til side, nå er en tilsvarende samler med tysk kristenrock her, og det er ingen stor overdrivelse å si at underholdningsverdien er langt større på Music With A Message fra den tyske Tramp Records labelen.
- Brent Cash sitt album The New High får 5 stjerner, og jeg sjekker ut. Multiinstrumentalist Cash fra Georgia gjør det meste selv her på det som er hans tredje album. Lett soft-pop, luftig og melodiøst, men litt for flyktig og nettopp lett til at det napper helt fra min side.
- Â
Langt spenstigere toner fra australske King Gizzard And The Lizard Wizard og deres nye album Flying Microtonal Banana, visstnok det første av 4 eller 5 (!) planlagte album fra den kanten i 2017. Låta «Rattlesnake» er alene såpass fengende uptempo psych/kraut/garasjerock at dette frister til mer inngående utsjekking. Som tittelen antyder begir de seg inn på mikrotonale stemminger av instrumentene her, noe som gir en corny og speisa effekt, men det fungerer veldig bra. Av deres tidligere album som skal sjekkes ut er Quarters og Paper Mâché Dream Balloon, begge fra 2015. - Vi kan visstnok finne spor av både The Doors, Santana og Dire Straits i Lily & The Caves (UK). Jeg liker alle disse tre, så kan EP-en deres Wake Up Mr. Cave innfri forventningene jeg da sitter med? Vel, det var nok en god klype hype med namedroppingen her ja, og 4 stjerner var litt i overkant for dette som var litt pregløst og anonymt.
Hvis summen av Steely Dan, ELO og 70’s fusion høres fristende ut kan man sjekke ut Once & Future Band sitt selvtitulerte album. Glatt powerpop/jazz/prog miks, originalt nok til at man kan låne et øre, og de referer til og med Le Orme som inspirasjonskilder. Som labelen Castle Face Records sier: «making prog cool again, and then slightly more complicatedly, again.» Pen «mesospheric azur» vinyl også.
The Pavillion Of Magic And Trials Of The Seven Surviving Elohim er den nette tittelen på et Sendelica album fra 2011, som først nå kommer på vinyl, i flere ulike limiterte fargevarianter. Sannelig har de ikke klart å putte inn en Sun Ra referanse i omtalen også. 4 stjerner – space is the place!
Den svenske folk/psych duoen Us And Them er ute med to vinylutgivelser på to av de flotteste UK lablene for tida. Fading Within The Dwindling Sun kommer på Fruits de Mer og er en Sandy Denny tribute-EP, mens singelen «When I Was Walking» / «Green Couch» er ute på Mega Dodo. Staselige saker, 4 stjerner til begge to her.- DVD-en Man Of The World; The Peter Green Story går selvfølgelig inn på skal-se lista. 4 stjerner.
- Boka Lindo Sonho Delirante; 100 Psychedelic Records From Brazil 1968-1975 får 5 stjerner og 10 av albumene som er plukket ut av forfatteren Bento Araujo er også presentert over en 2-siders artikkel lengre fram i bladet.
- Filminteresserte musikkfans bør notere seg boka Psychedelic Celluloid av Simon Matthews, som presenterer 300+ britiske og europeiske filmer.

Den norske 60-talls klassikeren 

The Dogs og Kristopher Schau starter året friskt, med nytt album ute allerede på årets andre dag. Nå er dette neppe for å feire at nok et år har gått eller at et nytt tar til, for Schau sine tekster er i hvert fall ikke noe lystigere enn tidligere. Bildene som tegnes og de små historiene drar så og si alle i en mørk eksistensiell retning, med temaer som ensomhet, isolasjon, savn, tristhet og desperasjon. Mot dette står musikken som en redningsplanke man kan klamre seg til, en distraksjon av rå energi som gjør låtene til små kraftpakker av feltkost. De tunge temaene det synges om er ikke det første man tenker på å kombinere med et såpass festlig musikalsk uttrykk som det The Dogs står for. Denne siden av låtene kommer nok best fram med de trykte tekstene foran seg hjemme i godstolen og LP-en snurrende på platespilleren. På scenen vil nok energien fra et landets mest drivende rockeband overskygge i hvert fall deler av tekstene.

Årets årbok fra Rana historielag inneholder en skikkelig godbit for musikk- og rockinteresserte. Over hele 40 sider får vi presentert Mo i Ranas pophistorie fra 50 til 70-tallet, ført i pennen av Terje Solås, som tok på seg oppgaven med å fullføre dette dokumentasjonsprosjektet som opprinnelig ble startet av Ronal Solås og Torbjørn Meringdal. Første bolk er en lengre artikkel som forteller om utviklingen fra orkestre som stort sett spilte til dans, fester og tilstelninger til etableringen av legendariske Bleak House (som bør få sin egen historie dokumentert langt grundigere enn det har blitt plass til her), konsertlokalet som fikk navn etter Terje Rypdal sitt album, og var hus for mange konserter med storheter fra både inn- og utland, i tillegg til at lokale helter som Music opptrådte der ofte. Andre bolk er bandkatalogen, en oversikt over band i Rana i perioden, med informasjon om besetning i tillegg til historien om hvert band, med bilder. Her finner vi også mange små anekdoter og artige fakta som gjør at også denne delen gjerne kan leses fra begynnelse til slutt, og ikke bare kan brukes som et oppslagsverk.
So Unhip It Hurts er Neperud sitt fjerde album, men det første på vinylformatet så vidt jeg kan se. 3 vinylsingler har imidlertid kommet fra dette bandet fra Skien som ble stiftet rundt årtusenskiftet, den første må vi tilbake til 2001 for å finne, 4-spors EP-en The Murder Act på ScHlup Records. Sin over 15-årige historie og diskografi til tross så har vel navnet Neperud gått mange forbi, selv om de også har dukket opp på hele tre svært så gilde tribute-utgivelser: 

Esben Roos Svendsen og Jan Raymond Svendsen er tilbake med et nytt tilskudd til Howlin’ Of The Wolf-diskografien. De to låtene på denne nye singelen var verken å finne på albumet 
