Kategorier
Lest

Shindig! #67

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Debutalbumet til BNQT, Volume 1, får 4 stjerner. En slags supergruppe med medlemmer fra Grandaddy, Band of Horses, Travis og Franz Ferdinand. Vel, siden det er bare førstnevnte av disse som fenger meg, så var det ikke noen overraskelse at dette høres litt kjedelig ut. Fint produsert, men glatt og forglemmelig 70-talls inspirert melodisk poprock.
  • Annonse for Living In The Shadows Part 2, en ny Bert Jansch (Pentangle) 4xLP boks, denne samler albumene Crimson Moon (200), Edge Of A Dream (2002) og The Black Swan (2006) og plusser på med en LP med demoer og outtakes. Boks nummer 1 står i hylla, lekker sak, denne er bestilt. Prøv Panorama her hjemme for en OK pris.
  • Liten artikkel om GospelbeacH og deres nye album Another Summer Of Love. «What if an artist like Gram Parsons would’ve been around in the late 70s and been exposed to The Cars, Tom Petty and Cheap Trick (FM rock) and been inspired by it?» spør de, og sier videre «Another Summer Of Love is our attempt to a modern record … as if this was 1978/79″. Pen og melodisk poprock med fine harmonier, hakket mer fengende enn BNQT er det i hvert fall. Petty-inspirasjonen høres godt i «In The Desert», som godt kan gli inn på en sommerpop-spilleliste.
  • Den tyske Brain labelen dokumenteres nå med egen 8xCD boks og medfølgende bok. Tittelen er The Brain Box: Cerebral Sounds Of Brain Records 1972-1979. Ikke alt er like bra, men her er det en god del prog/kraut rock å finne. Og våre egne Ruphus er også representert, ikke med låter fra noen av albumene deres som ble gitt ut på Brain, men 4 konsertopptak fra Brain-Festival I og II i Essen, fra 1977 og 1978. En gild utgivelse dette.
  • Liten artikkel om CaStLeS og deres debut-LP Ffooresteering. Føyer seg inn i pen rekke med walisiske lyttbare psych-pop band, med rolige og litt innadvendte låter. LP-en er tatt opp en campingvogn på et 16-spors portastudio, så etter dagens standard kan det kalles lo-fi, men lyden og produksjone er helt kurant.
  • Unicorn sitt tredje album Too Many Crooks fra 1976 får 5 stjerner her, samtidig som bandet presenteres over 8 sider. Alle deres tre første album nyutgis nå av Esoteric, med diverse bonusspor. Album nummer 2 og 3 er produsert av David Gilmour, som også er med på enkelte kutt. Dette country/folk-soft-pop bandet fra UK er kanskje ikke essensielt å ha i samlinga, men mye fin musikk, som kanskje best nytes på pressinger fra 70-tallet. Esoteric sine nyutgivelser er på CD-formatet.
  • Dungen og deres utgivelse Häxan dekkes over en to sider lang artikkel. Häxan er Dungen sitt alternative soundtrack til en gammel film, og da skulle man kanskje tro at det var snakk om den svensk/danske filmklassikeren Häxan (Witchcraft Through the Ages) fra 1922 (fascinerende film, som allerede finnes tilgjengelig med ulike lydspor), men det er altså den tyske The Adventures of Prince Achmed fra 1926 det er snakk om. Denne utgivelsen fra Dungen kan sikkert nytes som lyd alene, men jeg har foreløpig stått over. Har mer lyst til å se filmen med dette lydsporet, om det blir mulig. Verdt å nevne også at Prince Thomas har gjort sin remiks av denne utgivelsen. Begge disse er ute på Smalltown Supersound, Dungen som enkel LP, Prince Thomas sin versjon som 2xLP.  Og: US labelen Mexican Summer har sin spesialutgave av Häxan, med en ekstra 12-tommer med konsertopptak. Dessverre utsolgt, men ikke helt umulig å få tak i.
  • Black Beauty / Miles Davis At Fillmore West ble opprinnelig gitt ut på vinyl i 1973, men bare i Japan. Nå  har Music On Vinyl kommet med en nyutgivelse av denne 2xLP-en, som er et konsertopptak fra 1970, hvor Davis og hand band faktisk varmet opp for Grateful Dead. 5 stjerner her, og selvfølgelig interessant for fans av Davis sin tidlige elektriske jazzrockfunkfusion-periode, siden dette er tatt opp mellom Bitches Brew og A Tribute To Jack Johnson.
  • Jackpot Records er ute med nyutgivelser på vinyl av de tre første albumene til The West Coast Pop Art Experimental Band. Det er snakk om lyd fra originale mono mastertaper. Tja, jeg vet ikke, hvis jeg først skal skaffe meg disse (er vel på tide) så tror jeg at jeg foretrekker stereoutgavene. I hvert fall hvis jeg skal dømme etter utgavene som er tilgjengelig på Tidal, sammenlignet med lydsnutter fra disse monoutgavene, men de får altså 5 stjerner her.
  • Den britiske Sugarbush labelen har jeg nevnt tidligere, mye bra retropop der. Summer Rain (opprinnelig gitt ut for par år siden på den spanske labelen Pretty Olivia Records) samler det beste fra skotske The Wellgreen, 4 stjerner her for en fin pakke med rett fram fengende melodisk popmusikk med 70-talls røtter. Wings, Elliot Smith og Todd Rungren nevnes som referansepunkter.
  • 4 stjerner til boka The Odessey: The Zombies In Words And Images, som feirer klassikeren Odessey & Oracle fra 1968. Kanskje på ønskelista til jul da.

 

Kategorier
Norske utgivelser

Kankadogg: Glitra Sleipa LP ltd 250

Kankadogg: Glitra Sleipa Bortsett fra at det står Kankadogg: Glitra Sleipa på ryggen av omslaget så er det ikke mye informasjon å finne på denne vinylutgivelsen. Faktisk ingenting, hvis du da ikke kan tolke det som ser ut som kinesiske tegn på inneromslaget. Kankadogg høres ut som et tulleord, mens Glitra og Sleipa er navnet på to norske elver. Låttitler finnes ikke, og lablene sier heller ikke noe om hva som er side A og B. Dette kan man kanskje gjette seg til ut fra gravering i vinylmatrisen, men det virker som om Kankadogg vil at lytteren her skal stille med minst mulig forhåndsinnstillinger. Det farge- og fantasirike omslaget gir kanskje inntrykk av at dette må være psykedelisk-inspirert musikk, men det stemmer bare delvis. De som kjøper albumet og forventer doom-sludge-space-rock i rillene får seg nok en overraskelse.

I tillegg til åpne ører bør man også stille med en viss tålmodighet, for selv om enkelte av de instrumentale låtene er energiske og har litt tempo, så males det meste sakte fram på lerretet. Bassen leter seg fram til få men velvalgte toner, lander sammen med gitaren for å skape uvante akkorder som blir hengende i lufta. Andre steder blir gitaren hengende fast enkle mønstre som gjentas. Blåseinstrument og keyboards smyger seg fram mot vage melodier, det samme gjør en bluesy slidegitar. Synth/keyboards varierer mellom til tider å dominere lydbildet med boblende og speisa lyder og å legge seg i bakgrunnen med mer ambiente sprak/støy-effekter. Noen streifer forbi og glir bort, andre treffer lytteren mer direkte, men det meste her heller mot det kontemplative og poetiske.

På et tidspunkt hører vi noen klagende glissando-toner, men stort sett drar stemingen mot det lyse. Eller kanskje mot det grålyse, demring eller skumring. Ikke lystig, men heller ikke preget av nordisk melankoli. Stemningen er stort sett nøytral i forhold til disse parametrene, men samtidig veldig tilstedeværende. Deler her kan utvilsomt egne seg som filmmusikk, men fungerer også fint på egenhånd.

Gitarspillet drar litt i jazzretning. Det gjør vel egentlig trommespillet også, og sammen med bassen setter dette en løs ramme som resten av tonene, akkordene og lydene beveger seg temmelig fritt inne i. Gitaren har en behagelig klang med varm vreng og er det instrumentet som nærmer seg førersetet oftest, men det virker som om musikerne heller vil ta skrittene sammen, og takt for takt bygge seg framover som et lag. Nå er neppe låtkonstruksjonene improvisert direkte til rillene her, men man får følelsen av at musikken glir uanstrengt framover nærmest av seg selv, som vannet flyter i en elv, for å benytte et bilde som tittelen innbyr til. Og det er mulig at det er den elveinspirerte tittelen som gjør at jeg føler at musikken formidler behagelige bilder av rolig natur, uten at det blir romantiserende. Visjonen for Glitra Sleipa var å lage en reise i et stemningslandskap. Det har de lykkes godt med, dette er et originalt og slitesterkt album som jeg gjerne kommer tilbake til.

Glitra Sleipa er presset i 250 eksemplarer og kan bestilles fra Big Dipper eller direkte fra Kankadogg.

Kankadogg: Glitra Sleipa

Kankadogg: Glitra Sleipa

Kategorier
Norske utgivelser

Jolly Cobra: Chromium Hawk 12" EP ltd 248

Jolly Cobra: Chromium Hawk Jolly Cobra fra Oslo finslipte sin stoner/grunge-inspirerte hard/tung-rock i noen år før debutalbumet Tres Cobras så dagens lys for et par år siden. I dag slippes oppfølgeren, en EP med tittel Chromium Hawk, og som seg hør og bør for rock av denne typen så er også denne tilgjengelig på vinylformatet. Tres Cobras sine 10 låter klokker inn på litt over 35 minutter, mens Chromium Hawk sine 6 låter runder halvtimen, så denne gangen tar de seg litt bedre tid. I denne sjangeren betyr det gjerne mer tid til fet riffing og ditto gitarsoloer, pluss at låtene selvfølgelig får litt mer tid til å synke inn. Nå går akkurat det rimelig kjapt uansett, for Jolly Cobra sine gitarhunder har snust seg fram til noen godsaker av riff her.

Dead Man’s Hand er et godt eksempel på at det enkleste ofte er det beste. Melodien er nesten ikke en melodi, men noen velvalgte fraser over et par-tre like velvalgte toner, som legger seg over et gitarriff med DNA-avtrykk tilbake til rockens utgangspunkt. Skulle bare mangle at låta ikke fader ut med Status Quo type bluesrock-riffing, som de gjerne kunne dratt ut lenger for min del, men uansett en steintøff låt. Jeg synes heller ikke det er vanskelig å høre påvirkningen fra Black Sabbath her og der, både i komposisjoner, lydproduksjon og Ozzy sin vokalstil. Jeg ser at senere grunge/stoner-band som Kyuss og Soundgarden også nevnes som inspirasjonskilder for Jolly Cobra, men Sabbath er uomtvistelig et slags ground zero som de i likhet med mange andre kan spores tilbake til. Desert Storm er et godt eksempel på akkurat det. Ellers så står ikke låtene her noe tilbake for det for eksempel Spidergawd kommer opp med, som vel må regnes for å være en norsk musikalsk slektning. Liker du Spidergawd bør du finne mye å like i Jolly Cobra. De gjør det meste litt enklere, har en mer 70-talls retro analog lydproduksjon som er mindre mettet, men også mer oversiktlig.

På den avsluttende Chromium Hawk – Part II slår de av gitarforsterkerne, pakker ned fuzzpedalene og drar et all-synth postludium, som gjør at man kan forsvare å hekte psykedelia-taggen på denne utgivelsen. Hele fire av bandmedlemmene trakterer analoge synthesizere, men på resten av låtene høres dette mer som ganske lett space-krydder mellom og rundt de kule gitar-riffene som Chromium Hawk tilbyr en solid dose av.

12-tommeren er utgitt på Kung Fu Ninja Records, spinner på 45RPM, er limitert til 248 eksemplarer og har fått et stilig omslag med matchende labeldesign. Kan (sannsynligvis etter hvert) bestilles fra Big Dipper, Tiger eller The Garden. Debutalbumet Tres Cobras er for øvrig også fremdeles tilgjengelig, presset i 250 eksemplarer, og kan med fordel snappes opp nå.

Jolly Cobra: Chromium Hawk

Jolly Cobra: Chromium Hawk

Kategorier
Lest

Shindig! #66

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Forhåndsomtale av album nummer to fra Serpent Power, med tittel Electric Looneyland. Deres selvtitulerte debut fra 2015 på Skeleton Key labelen er fremdeles tilgjengelig. Serpent Power er Ian Skelly og Paul Molloy, førstnevnte kjent fra The Coral. Bør sjekkes ut om du liker britisk psych-pop. Det samme gjelder også Skelly sitt debutalbum Cut From A Star, som i 2012 ble gitt ut på vinyl av Watertown Records i et så sparsomt opplag at det umiddelbart ble et ettertraktet samleobjekt.
  • Langt intervju med Robyn Hitchcock i anledning hans nye album, som ganske enkelt heter Robyn Hitchcock. Det får 4 stjerner lenger bak i bladet, «thought provoking and essential as ever». Kan også nevne at vinylutgaven av hans album Tromsø, Kaptein fra 2011 på norske Hype City har smått blitt en ettertraktet utgivelse som ikke er så lett å oppdrive.
  • Den tidligere nevnte utgivelsen The Lost Studio Sessions 1964-1982 som samler demo-opptak gjort av  Gene Clark i denne perioden får 5 stjerner her. Utgiver Sierra ser ut til å ha lagt flid i lydproduksjonen, og førsteopplaget på 2xLP er presset på 200g vinyl. Det er en ganske kostbar utgivelse, men kanskje kommer det en regulær 180g pressing senere.
  • Australske Festival er ute med en samler med den fristende tittelen Running The Voodoo Down: Explorations In Psychrockfunksouljazz 1967-80. Mye bra her, og den kommer også på vinylformatet, men egner seg kanskje best som en introduksjon for de som ikke har så mye med disse artistene fra før: Miles Davis, James Brown, Funkadelic, Buddy Miles, Sly & The Family Stone, osv.
  • Black Angels fra Austin er ute med sitt femte album, Death Song får 4 stjerner her og det antydes at dette kanskje er deres beste album så langt. Har ikke noen av dem, men liker alltid det jeg hører når jeg kommer over en låt på nettet med dem. Låten er gjerne bygd opp rundt solide mørke og fuzza psych-riff som gnages inn. På sitt beste blir man lett dratt med, andre ganger blir det mer masete.
  • Psych-rocken til svenske Flowers Must Die er mer variert. Deres album Kompost kommer på Rocket Recordings og bare det er vel en grunn til å sjekke det ut. Minst like lyttbart som Goat i mine ører, uten sammenligning for øvrig.
  • 5 stjerner for Into The Woods, det nye albumet fra Hawkwind. Obligatorisk, står allerede i hylla!
  • 50:50@50 er den noe nerdete tittelen på et nytt album fra Fairport Convention. Det er imidlertid ikke noe nerdete over musikken de byr på, en blanding av konsertopptak og nytt materiale. CD-utgaven inneholder fire spor mer enn vinylutgaven, så det spørs om ikke den er å foretrekke. Får 4 stjerner.
  • Australske Pond sitt sjuende album The Weather får 4 stjerner og omtalen avsluttes med «this ambitious prog-soul-psych-funk-space-jazz odyssey may be their masterpiece». For min del så blir dette for syntetisk, spesielt det rytmiske.
  • Da fenger The Sundowners sitt andre album langt mer. 4 stjerner for Cut The Master: «Space-rock, folk-rock, sinewy bass-lines, propulsive beats and a synthy ambience combine into a truly special brew. And then there are those dual female vocals. Low points? There aren’t any.» Kan til tider minne om de nederlandske okkult-rockerne Devil’s Blood, mørkt, melodisk og fengende. Såpass bra dette at jeg får sjekke ut debutalbumet deres fra 2015 også, selv om vinylutgaven her ser ut til å bli en utfordring å få tak i nå. Begge for øvrig på tidligere nevnte Skeleton Key Records (The Coral etc.), og Skelly-etternavnet finner vi mange steder på Cut The Master, en svært musikalsk familie ser det ut til.
  • Spanske Munster Records har tidligere gitt ut The Lyres sine to første album på vinyl. God amerikansk garasje-retro fra 80-tallet. Nå kommer de med en 7×7″ single-boks kalt Lucky Seven. Flere av låtene finnes på disse to albumene, så dette blir vel mest aktuelt til innkjøp for blodfansen, selv om disse 7″-boksene fra Munster er lekre og av god kvalitet på alle måter.
Kategorier
Norske utgivelser

Ole-Andreas Sandvik / Lars Lillo-Stenberg: Parkanlegg Levangsheia EP ltd 200

Parkanlegg Levangsheia EP I Kragerø ble nylig et større naturområde på Levangsheia som aktivt brukes av skole, barnehage og lokalbefolkning solgt til det privat selskapet Kragerø Resort. «Da salget blei vedtatt i mai, hadde det gått én virkedag siden søknaden om kjøpet blei journalført hos kommunen. Spørsmål om fraværende åpenhet og involvering av lokalbefolkning, om mangler ved rådmannens ordknappe og lite opplysende saksframstilling og om hvorfor det var så bråhast med behandlinga, har i etterkant blitt avfeid som ‘misforståelser’ av [ordfører] Blikra.» Dette kan vi lese i innlegget som følger med Parkanlegg Levangsheia EP.

Et viktig prinsipp i et demokrati er at de som berøres av et vedtak skal ha innsyn i og gis mulighet til å delta i prosessen som ligger til grunn for vedtaket. At lokalpolitikere tar snarveier i forhold til saksbehandling er dessverre ikke så uvanlig, for eksempel ved hjelp av korte høringsfrister kombinert med underkommunisert saksframlegging. I følge Mats Erik Mattson og PFL Records (People’s Front of Levangsheia) som står bak denne utgivelsen er denne saken fra Kragerø kommune et eksempel på nettopp dette. Typisk høyrepolitikk sier du? Rødt sitter med hele 6 representanter i Kragerø kommunestyre, og styrer sammen med Ap, MDG og SV. At Ap ikke alltid har demokratiske prinsipper øverst på blokka når de skal få gjennom politiske saker på lokalplan, overrasker ikke meg, men det kan virke som om spesielt Rødt har et lite forklaringsproblem her.

Uavhengig av politisk ståsted så kan man forstå den lokale kritikken mot å gjøre om et aktivt brukt naturområde til spa-hoteller, golfbaner og konferansesentre. Parkanlegg høres kanskje litt bedre ut, men det er uansett snakk om kommersialisering av et tidligere friområde. Slik jeg forstår det så er det fremdeles håp om at man kan påvirke kommunale reguleringsplaner for det aktuelle området. Alle som har bidratt til Parkanlegg Levangsheia EP har stilt opp vederlagsfritt, overskuddet går til Naturvernforbundet i Kragerø, og da kanskje videre til en eventuell kartlegging av naturverdier på den solgte eiendommen.Â

Å kalle dette en EP er vel ikke helt korrekt, men Parkanlegg Levangsheia single høres ikke like bra ut og såpass kunstnerisk frihet kan man godt ta seg. På side A finner vi Ole-Andreas Sandvik sin låt «Heia Levangsheia», hvor han etter sigende debuterer som rapper. Her oppsummerer han saken og setter inn noen velrettede og passe harde spark. Et sommerslapt og repeterende rytmespor supplert av enkle basstoner og noen lett skrudde keyboardtoner gir vokalen hovedfokuset. Rap egner seg godt til å formidle budskap av denne typen, og Sandvik gjør dette bra.

På side B finner vi Lars Lillo-Stenberg med «Parkanlegg her», en låt som passer som i hånd i hanske i denne sammenhengen, fra deLillos sitt tredje album, Hjernen er alene (1989). Denne låta har absolutt potensiale til aktivistbruk, blant annet så åpner den Norske utslipp; Støtteplaten for Bellona (1988), hvor den først dukket opp. Men det er ikke en gammel versjon vi finner her, Lars Lillo-Stenberg spilte den inn på nytt for anledningen i sommer. Det har han gjort på enkelt vis, gjort i et hjemmestudie akkompagnert av bare et flygel, i tillegg til at noen enkle synth-toner fargelegger litt mot slutten. En fin versjon av en bra deLillos låt, og tommelen opp til Lars Lillo-Stenberg for at han stiller opp på en lokal utgivelse av dette slaget.

Parkanlegg Levangsheia EP er nummerert i 200 eksemplarer og kommer med et innlegg som forklarer bakgrunnen for utgivelsen. Omslaget er håndlagd og på forsiden ser vi noe som kan minne om et Theodor Kittelsen-troll som har bukka under som følge av utbyggingspresset, et stilig svart/hvitt/rødt trykk designet av Loco Mosquito. Selve singelen kommer med hvite labler. Utgivelsen kan bestilles direkte fra PFL Records, eller kjøpes over disk i Oslo (Cappelens Forslag og Schous Bøker), Tromsø (Backbeat) og i Kragerø (Bob Salong og Landhandelen i Storgata). Støtt en god sak og skaff deg en eksklusiv og lekker liten vinylutgivelse, men vær kjapp, den røde lampa blinker nok allerede hos en del samlere.

Parkanlegg Levangsheia EP

Parkanlegg Levangsheia EP

Kategorier
Norske utgivelser

Lik: Kjetteri 12" ltd 300

Lik: Kjetteri

Lik fra Haugesund kom i fjor med sitt debut-album Kjetteri. Med en spilletid på litt over 25 minutter blir vel dette for et mini-album å regne, eller en velfylt EP. Det er ikke alltid like lett å høre at de synger på dialekt når vokalen svartner (og det hadde vært kjekt med et tekstark, men det følger ikke med), men vokalen drar ikke den veien hele tiden. De er ikke de første til å blande «vanlig» sang med ekstrem-metal stemmebruk, men de gjør dette bra. Låtene blander det mørk-melodiske og skrikende aggressive, uten at det blir sprekker i sømmene. Bandet beskriver seg selv som blackened hardcore, en fin oppsummering, men de har flere musikalske ingredienser å by på også.

De fleste låtene har et slags emo-drag over seg, og plasserer seg i nærheten av det som kalles screamo (med fare for at jeg her begir meg inn på sjangerglattisen). I partiene med «vanlig» vokal drar både den og gitarene mot det dystre, mot en offensiv variant av melankolien som kjennetegner en del instrumental post-rock. Disse litt roligere partiene har i seg litt ulike stemninger. Jeg hører spor av mørk og kjølig synth-pop i «Denver, CO«, et Kaizers-aktig rock-refreng i «Forakt», mens indiepop-estetikken sniker seg inn i «Vade Retro Satanas«. Den avsluttende «Vade Retro Satanas (Darkhan Remix)» blir et slags gimmick postludium, en Casio-synth blip-blop remake snarere enn remiks. Artig, men jeg blir mer sliten i ørene etter 10 sekunder av den enn av alle de andre låtene til sammen. De er alle solide, fra et band som blander god melodisk teft med svart intensitet. Tar gjerne en lytt til jeg.

Kjetteri er gitt ut på svart vinyl på labelen The Mind Is Everything Records, pent presset i 300 eksemplarer (eller 319 i følge Discogs). Kan bestilles fra The Garden eller direkte fra Lik.

Lik: Kjetteri

Lik: Kjetteri

Kategorier
Lest

Shindig! #65

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Ace Records kommer med 2xLP utgave av The Seeds sin selvtitulerte debut fra 1966. Her er det snakk om den originale mono-miksen pluss 8 outtakes, hvorav visstnok et er tidligere uutgitt. Som med f.eks. The Yardsbirds er det et utall av tidligere reutgivelser å velge mellom hvis man skal skaffe seg The Seeds sine album. Spesielt utfordrende er det i forhold til hva stereoutgavene faktisk har hentet lyd fra (kilder/remastringer), men er du ute etter monomiksen bør vel Ace Records borge for kvalitet. For øvrig så er fremdeles 3xCD boksen Flower Punk fra 1996 et godt alternativ hvor du får alle låtene samlet på ett brett, med informativt hefte.
  • Chaz Bundick Meets The Mattson 2 er et samarbeid mellom Toro y Moi og jazzrockgruppa The Mattson 2, som er ute med albumet Star Stuff. Det er vel en liten overdrivelse å kalle resultatet «a brilliant fusion of jazz, pop, krautrock, soundtrack atmospherics and contemporary psycho», men er du ute etter variert, lett og melodisk psychjazzrock uten skarpe kanter og med lyttevennlige gitarsoloer bør Star Stuff sjekkes ut.
  • Litt av den samme døsige stemningen synes jeg Defenders Of The Nish har, albumet til Every Kid Knows. Drømmende nedstrippet indie-pop ispedd litt elektronika, jeg blir lett litt utålmodig med denne type musikk …
  • Da er det mer fart over Time’s Up, bootleg-albumet til Buzzcocks med live-opptak fra oktober 1976, ute på nytt på vinyl fra Domino, som også nylig gav ut den legendariske Spiral Scratch EP-en på nytt på vinyl nylig. Brukbart konsertopptak dette.
  • Jeg er ikke noen stor country-fan, men Kris Kristofferson kan jeg gjerne høre på, uten at jeg kommer til å hive meg over det som helt sikkert er en super 16xCD samleboks: The Complete Monument & Columbia Albums Collection. Mye live bonusmateriale og 5 stjerner her.
  • 5 stjerner også for, hold deg fast, The Moomins Original Soundtrack (Graeme Miller & Steve Shill), altså musikk til tv-serien om skapningene fra Mummidalen! Jeg sakser like godt fra beskrivelsen fra utgiveren Finders Keepers: «Imagine, if you will, a foreboding homemade electro-acoustic, new age, synth driven, proto-techno, imaginary world music Portastudio soundtrack for a Polish-made animated fantasy based on a Finnish modern folk tale and created for German and Austrian TV, composed in 1982 by two politically driven post-punk theatre performers from a shared house in Leeds!».  «Feels like a precious antique marvel conjured up from deep within the depths of a wizard’s workshop.» Kommer både på vinyl og CD (med illustrert hefte). De mer eksklusive vinylvariantene er nok allerede utsolgt og ligger nå til Mummi-fantasipriser på Discogs.
  • Esoteric sin nyutgivelse på CD av The Move samleren Magnetic Waves Of Sound: The Best Of er kanskje ikke i seg selv så fristende, men som bonus følger en DVD med britiske og tyske tv-opptak (Top Of The Pops, Colour Me Pop, Beat Club etc.) fra perioden 1967-1970. Bildekvaliteten er super, noe som gjør at det blir 5 stjerner for denne her.
  • Particles pøser ut psych-relaterte samlere, og har nå også gravd seg ned i «Xian psych» arkivene. Det er ikke så lenge siden jeg oppdaget at dette er merkelappen ivrige samlere setter på kristne utgivelser som i større eller ofte mindre grad kan karakteriseres som psych (det samme gjelder «Xian folk», pass på). Søk på «xian» i PopSike så ser du fort at dette er like mye villedende som veiledende, ofte brukt til å kjøre opp prisene på heller semre utgivelser som har lite med psykedelia å gjøre. Lysergic Saviours: A Psychedelic Prophecy heter denne nye samleren, med undertittel The Holy Grail Of Xian Acid Fuzz 1968-1974. Får 4 stjerner og OK omtale her, hvilket betyr at den sannsynligvis sparker beina godt under den norske kristen-psych etc. samleren Lukk Opp Kirkens Dører …
  • Utgivelser på den britiske Fruits De Mer labelen er obligatoriske for min del, så album nummer to fra Jack Ellister står allerede i hylla. På Roots Conference har han gjort sine versjoner av låter som har vært en inspirasjon. Ikke så overraskende at vi finner låter av Beatles, Pink Floyd og David Bowie her, men valget av «Sisters» av Steve Vai var mer uventet. 4 stjerner her, «a very accomplished album indeed».
  • Ben Chasny sitt Six Organs Of Admittance har en svær katalog av litt eksperimentell folk/blues-psych relaterte utgivelser bak seg. Får 5 stjerner her for det nye albumet Burning The Threshold. Like greit å starte her og jobbe seg bakover hvis du ikke kjenner til dem fra før, men dette er ikke noe for utålmodige lyttere, er vel en fordel å være i det litt mediterende hjørnet.
  • Dokumentarfilmen Danny Says: The Life And Times Of Danny Fields dukket opp på NetFlix for ikke lenge siden. I omtalen her beskrives han som «a walking history of the US underground, alternative and punk scenes of the ’60s and ’70s.» 5 stjerner og absolutt verdt å se om du får sjansen.
  • 5 stjerner også for Jim Jarmusch sin dokumentar Gimme Danger: The Story Of The Stooges. Obligatorisk!
  • Den tidligere nevnte oppdaterte utgaven av Sonic Assassins, Hawkwind-boka til Ian Abrahams, får 5 stjerner her, og frister dermed enda mer til bokhylla.
  • Det finnes mange bøker om Grateful Dead, men This Is All A Dream I Dreamed: An Oral HIstory Of The Grateful Dead er nok av de bedre. 5 stjerner her for boka fra Blair Jackson & David Gans.
Kategorier
Lest

Ugly Things #43

Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • John Glatt står bak boka Live At The Fillmore East & West, som handler om disse to legendariske konsertstedene i henholdsvis New York og San Francisco. Boken handler da også mye om arrangør og organisator Bill Graham. Får god omtale her, til tross for at bildene i boka kunne vært bedre og manglende konsertoversikt.
  • Cro-Mags bassist Harley Flanagan gir oss sin innholdsrike og turbulente historie i boka Hard-core: Life Of My Own. Formidlet i en fargerik og flytende fortellerstil i følge omtalen her. Minner meg på at The Age Of Quarrel, debutalbumet til Cro-Mags fra 1986, kanskje burde stå i platehylla. Oppfølgeren Best Wishes fra 1989 er også bra, men den mettede metal-produksjonen er både noe som gjør enkelte låter her veldig bra, samtidig som albumet blir en utfordring å lytte til tvers gjennom. Om kristen 80-talls metal var kleint, så stiller Hare Krishna-bevegelsen i en klasse for seg selv med dette albumet.
  • In Love With These Times: My Life With Flying Nun Records er den selvforklarende tittelen til boka fra Roger Shepherd. Har du sans for indierocken som kom fra New Zealand på 80-tallet bør denne inn i bokhylla.
  • 14 fullpakkede sider om Crime, bandet fra San Francisco som visstnok gav ut den første punksingelen på vestkysten i 1976. De fikk gitt ut bare to singler til, men det har kommet flere samleutgivelser i ettertid som oppsummerer bandet bra, ikke minst så er den selvtitulerte 7×7″ boksen fra spanske Munster Records fra 2014 en flott sak, med 20-siders hefte.
  • Taking Out Time; 1967-1969, en tidligere samleutgivelse med The Spencer Davis Group er ute i en sterkt utvidet utgave, såpass mye at RPM har gitt 3xCD-utgaven undertittelen Complete Recordings. Får mye skryt her, kommer med et informativt hefte.
  • Den tidligere nevnte nyutgivelsen på CD fra Esoteric av det britiske bandet Eclection sitt selvtitulerte album fra 1968 (med norske George Kajanus i spissen) får skryt her også: «No lover of English folk rock should be withouth it».
  • Har også før nevnt den flotte Searching For The Spark 22xCD boksen som oppsummerer gitarist Steve Hillage sin karriere. Her blir den omtalt ganske så småsurt, men anmelderen baserer sin omtale på en promo-CD for boksen, og man kan jo lure på om fyren bare er sur fordi han ikke fikk tilgang til hele boksen. Det er også litt useriøst å skrive en omtale av en svær boks som dette med utgangspunkt i en promo-CD, og når den medfølgende boka bare blir omtalt som «looks like an insightful read», så blir dette et av få eksempler på helt unødvendige bidrag til Ugly Things.
  • De to albumene som det svenske progbandet Radiomöbel gav ut på 70-tallet, debuten Tramseböx (1975) og Gudang Garam (1978) er begge store samleobjekter, til tross for at det dreier seg om ganske så DIY produksjoner. Det kan man i hvert fall si om debuten, som nå er gitt ut på nytt på vinyl av belgiske Papaaver Records. Oppfølgeren høres mer interessant ut, så forhåpentligvis tar de den også etter hvert. Omtalen av Tramseböx er positiv her («fascinating slice of the ’70s underground»), men anmelderen bommer når han henviser til «big Norwegian greats like Älgarnas Trädgård». Pussig når han har fått med seg at Radiomöbel er svensk.
  • Den tidligere nevnte Scientists 4xCD samleren A Place Called Bad fra Numero Group oppsummeres på en måte som gjør at jeg nesten må revurdere å gå til anskaffelse av den, kanskje går prisen litt ned etter hver (eller kanskje ikke …): «Essential to any even decent punk collection, even if you may own all the original records».
  • Belgiske S To S sin eneste og selvtitulerte utgivelse fra 1978 er et svært ettertraktet på samlemarkedet for de som er ute etter proto-punk obskuriteter. Kun 300 eksemplarer ble presset, men nå har den spanske Guerssen-underlabelen Sommor gitt den ut på nytt på vinyl. Referansene på hype-stickeren til reugivelsen nevner Motörhead, MC5, Stooges og Hawkwind, og i følge anmelderen her er det helt greit: «This is a solid record by a band that loved rock’n’roll and never got far from their hometown in Belgiums; an album basted in 38 year of obscurity. It’s a must have of the no-brainer variety.» Ligger på YouTube, høres ut som en artig halvtime, spesielt om man liker boogie-infisert r&r.
  • RPM International har tatt for seg svensk 60-tall med 2xCD samleren Svenska Shakers: R&B Crunchers, Mod Grooves, Freakbeat & Psych-pop from Sweden 1964-68. Tittelen sier vel det meste her, informativt hefte følger med. Såpass interesse bør man vel vise for broderfolket at denne går inn på ønskelista.
Kategorier
Lest

Record Collector #465, April 2017

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Midnight Oil er ute med noen spesielle samlebokser. LP-boksen ser normal ut, men de to CD-boksene med henholdsvis studioalbum og uutgitt materiale er utformet som … oljetønner. Ser stilig ut, men disse havner ikke i min samling, dette bandet havner langt ned på lista over interessant australsk musikkeksport.
  • Til høsten kommer Reinhard Kleist sin Nick Cave biografi, Mercy On Me. Autorisert og obligatorisk.
  • Serien med 2xCD utgaver av Uriah Heep sine album fortsetter, når dette skrives er Look At Yourself (1971), Demons And Wizards (1972) og The Magician’s Birthday (1973) ute. Dette er som nevnt tidligere flotte nyutgivelser med god remastret lyd pluss alle låtene i alternative versjoner. 
  • Boksen Road Trips Volume One samler tre konserter med Allman Brothers Band fra 1972, 1973 og 1979 over 9 CD-er. Dette er et eksempel på en type utgivelse hvor radiosendte konserter i USA gis ut i Europa, men ikke i USA, som en følge av ulike opphavsrettslover. Derfor finner du ikke denne utgivelsen hos Amazon i USA, men den kan bestilles fra Amazon UK. Prisen er ikke verre enn at fans bør sjekke ut denne hvis man ikke har kjøpt disse enkeltvis tidligere. 72/73-konsertene er klassisk Allman, men jeg gleder meg til å høre 1979-konserten, for Enlightened Rogues albumet fra det året er en favoritt, og en litt oversett juvel i Allman diskografien.
  • RC tar for øvrig for seg denne type utgivelser i en egen artikkel i dette nummeret, og konkluderer med at radioopptak fra USA fram til og med 1995 ofte kan gis ut i Europa helt legitimt, siden opptakene her under visse betingelser blir definert som public domain juridisk sett.
  • Oppdaget i samme slengen at det har kommet en offisiell Allman Brothers vinylutgivelse med tittel Live From A&R Studios, New York, August 26, 1971. Da er det selvfølgelig snakk om dobbel vinyl, og den vil bli plassert i hylla ved siden av den klassiske At Fillmore East fra samme år. Konserten har vært tilgjengelig lenge som FM-bootleg, men denne nye utgivelsen har etter sigende fantastisk lyd, remikset fra originale flersporsbånd.
  •  To ulike samlebokser er ute omtrent samtidig med det britiske mod-psych bandet The Creation, Creation Theory fra Edsel og Action Painting fra The Numero Group. RC har en større artikkel om bandet her. Valget mellom de to samleboksene er ikke helt enkelt, men Action Painting får 5 stjerner lenger bak i bladet og inneholder det mest essensielle fra tiden 66-68. Creation Theory inkluderer også opptak fra senere gjenforeninger og en 3-timers DVD. Action Painting finnes også på vinylformatet, en litt nedskalert 2xLP forhold til CD-utgaven, men med 16-siders hefte. Det er ikke lenge siden det også kom en super 7″-boks med The Creation, så nå skulle vel dette flotte bandet være behørig dokumentert.
  • Begge utgivelsene ovenfor også er omtalt i Shindig! nummer 66, hvor Action Painting får full pott og anbefales som den mest essensielle av disse to samleutgivelsene. Vær imidlertid oppmerksom på at noen av de nye stereomiksene (som er felles for begge disse boksene) mangler ting som gitarsoloer og bakgrunnsvokal enkelte steder, i forhold til miksene som er på Retroactive Records sine nyutgivelser fra 1998, Biff Bang Pow! og Making Time. Disse 2xLP-ene lar seg fremdeles skaffe til rimelige priser, og enkelte fans (på Hoffman-forumet f.eks.) har kommentert at de foretrekker disse.
  • Kinks fans har vel allerede skaffet seg Ray Davies sitt nye soloalbum. 10 år siden forrige, og Americana får 4 stjerner her. «It’s exactly the sort of album a 72-year old knight of the realm should be making.»
  • 5 stjerner for LP+3xCD «50th Anniversary Deluxe Edition» av debuten til The Doors. Vel, remastrede monoversjoner, konsertopptak (Matrix, mars 1967) og 12-siders hefte til tross, det finnes nok langt rimeligere måter å skaffe seg denne klassikeren på vinyl på, med lydkvalitet så det holder. LP-en her er for øvrig mono-utgaven.
  • Robyn Hitchcock er ute med nytt album, selvtitulert denne gangen. Som alltid kvalitet fra den kanten, 4 stjerner for denne her. Bortimot obligatorisk for fans av britisk psych-pop.
  • Steve Hackett sitt nye soloalbum The Night Siren står allerede i hylla, signert! 4 stjerner her, og det er fullt fortjent, et variert album med mye snadder for alle som liker Hackett sine gitarsoloer.
  • Mastodon fortsetter å være et av de mest interessante metalbandene for prog-interesserte. 4 stjerner for Emperor Of Sand, og mye skryt, denne må sjekkes ut.
  • Munster Records er ute med ennå en ny fin singleboks, her er det garasjerockerne Lyres som får 7 singler samlet under tittelen Lucky 7 på denne måten. Munster har tidliigere gitt ut flere av albumene deres på vinyl, fine saker alt sammen.
  • Verdt å notere at The Residents er ute med nytt album, The Ghost Of Hope får 4 stjerner her.
  • Real Gone gir ut Larry Coryell sitt album Coryell  (1969) på CD. Ikke på vinyl altså, men jeg benytter sjansen til å nevne Coryell likevel. Både han og Allan Holdsworth har falt fra i år, dermed er verden to store jazzrockgitarister fattigere. Jeg anbefaler alle jazzrock/fusion-interesserte å ta for seg av Coryell sin omfattende diskografi. De fleste av utgivelsene hans kan man få tak i på originale vinylpressinger for en rimelig penge.
  • The Lost Studio Sessions 1964-1982 samler demo-opptak gjort av Byrd-medlem Gene Clark i denne perioden. Får 4 stjerner her, men det antydes i omtalen at alt burde ligge til rette for en mer komplett samling, for det finnes mer tilgjengelig materiale. Så kanskje bør man avvente denne.
  • I motsetning til 1966: The Year the Decade Exploded, så er 2xCD-samleren 1967: The Year Pop Divided ikke et supplement til en bok av Jon Savage, men en frittstående musikkutgivelse. Det medfølgende heftet med tekst av Savage veier noe opp for det, men merk at det vissnok stort sett er mono-mikser vi får servert her.
  • Dokumentarfilmen One More Time With Feeling er et sterkt møte med Nick Cave. Tragedien som rammet Cave underveis i produksjonen gjorde dette til en helt annen film enn hva som var utgangspunktet, og noe ganske annet enn den uhemmet pretensiøse (men like obligatoriske) 20.000 Days On Earth, dokumentaren fra 2014.
  • Sonic Assassins er tittelen på Ian Abrahams bok om Hawkwind. Først publisert i 2004, 4 stjerner her for den oppdaterte og utvidede utgaven som er ute nå. Vurderes til bokhylla.
Kategorier
Norske utgivelser

Diverse artister: Bærre På Jævel Vol. 2 LP ltd 400

Diverse artister: Bærre På Jævel Vol. 2 Tore Stemland og Robert Dyrnes har gjort et nytt dykk ned i de nordnorske punkarkivene og er tilbake med volum 2 av samleutgivelsen Bærre På Jævel. Volum 1 kom i 2014 og dekket årene 1980-1983, mens denne strekker seg et godt stykke lenger fram i tid. Som den første så byr også denne på mye moro. Om ikke alt her er pur punk, så er en fellesnevner i holdning kanskje tydeligere. En samler som omfavner både rå demo-opptak og spor som er spilt inn under mer profesjonelle forhold må nødvendigvis sprike, og her kreves det rask omstilling fra spor til spor både med tanke på innhold og lydkvalitet. Rent musikalsk så treffer Ræva Rockers (Sandnessjøen) og Farout Fishing (Målselv) meg mest umiddelbart (kanskje fordi jeg har disse utgivelsene i samlinga fra før), mens jeg lo mest av Wægg (Bodø). Deres Silda i Hopen er en passe absurd miks av nordnorsk humor og festpunk. Kanskje finner du din favoritt blant de andre her: Per Ivars Orkester (Tromsø), 666 (Tromsø), Revoltage (Vadsø/Berlevåg), Skjit-Lars (Bodø), Barn Av Regnbuen (Harstad), Slog (Svolvær), Spønk (Vadsø), PLX 15 (Bodø), Diddy Wah Diddy (Tromsø), Norzink (Hammerfest), Ariske Maur (Hamarøy), Bollox (Vardø), Politisk Avfall (Bodø), Terror For Jesus (Bodø) og Panicaragua (Mo i Rana). Et informativt hefte gir deg en kjapp introduksjon til alle disse.

Totalt 400 eksemplarer er presset av denne utgivelsen, i tre ulike farger: 200 på svart vinyl, 100 på gul transparent vinyl, og 100 på grønn transparent vinyl med svart splatter. Svart vinyl kan bestilles fra Big Dipper eller Tiger. Det er mulig den gule fremdeles kan bestilles fra Bukta/Backbeat/Dyrnes i Tromsø. Også verdt å nevne er det flotte omslaget som tydelig er inspirert av The Clash sin Give ’em Enough Rope, og da spesielt baksiden (se det nederste bildet).

Bærre På Jævel Vol. 2

Bærre På Jævel Vol. 2

Bærre På Jævel Vol. 2 vs. Clash