I Kragerø ble nylig et større naturområde på Levangsheia som aktivt brukes av skole, barnehage og lokalbefolkning solgt til det privat selskapet Kragerø Resort. «Da salget blei vedtatt i mai, hadde det gått én virkedag siden søknaden om kjøpet blei journalført hos kommunen. Spørsmål om fraværende åpenhet og involvering av lokalbefolkning, om mangler ved rådmannens ordknappe og lite opplysende saksframstilling og om hvorfor det var så bråhast med behandlinga, har i etterkant blitt avfeid som ‘misforståelser’ av [ordfører] Blikra.» Dette kan vi lese i innlegget som følger med Parkanlegg Levangsheia EP.
Et viktig prinsipp i et demokrati er at de som berøres av et vedtak skal ha innsyn i og gis mulighet til å delta i prosessen som ligger til grunn for vedtaket. At lokalpolitikere tar snarveier i forhold til saksbehandling er dessverre ikke så uvanlig, for eksempel ved hjelp av korte høringsfrister kombinert med underkommunisert saksframlegging. I følge Mats Erik Mattson og PFL Records (People’s Front of Levangsheia) som står bak denne utgivelsen er denne saken fra Kragerø kommune et eksempel på nettopp dette. Typisk høyrepolitikk sier du? Rødt sitter med hele 6 representanter i Kragerø kommunestyre, og styrer sammen med Ap, MDG og SV. At Ap ikke alltid har demokratiske prinsipper øverst på blokka når de skal få gjennom politiske saker på lokalplan, overrasker ikke meg, men det kan virke som om spesielt Rødt har et lite forklaringsproblem her.
Uavhengig av politisk ståsted så kan man forstå den lokale kritikken mot å gjøre om et aktivt brukt naturområde til spa-hoteller, golfbaner og konferansesentre. Parkanlegg høres kanskje litt bedre ut, men det er uansett snakk om kommersialisering av et tidligere friområde. Slik jeg forstår det så er det fremdeles håp om at man kan påvirke kommunale reguleringsplaner for det aktuelle området. Alle som har bidratt til Parkanlegg Levangsheia EP har stilt opp vederlagsfritt, overskuddet går til Naturvernforbundet i Kragerø, og da kanskje videre til en eventuell kartlegging av naturverdier på den solgte eiendommen.Â
Å kalle dette en EP er vel ikke helt korrekt, men Parkanlegg Levangsheia single høres ikke like bra ut og såpass kunstnerisk frihet kan man godt ta seg. På side A finner vi Ole-Andreas Sandvik sin låt «Heia Levangsheia», hvor han etter sigende debuterer som rapper. Her oppsummerer han saken og setter inn noen velrettede og passe harde spark. Et sommerslapt og repeterende rytmespor supplert av enkle basstoner og noen lett skrudde keyboardtoner gir vokalen hovedfokuset. Rap egner seg godt til å formidle budskap av denne typen, og Sandvik gjør dette bra.
På side B finner vi Lars Lillo-Stenberg med «Parkanlegg her», en låt som passer som i hånd i hanske i denne sammenhengen, fra deLillos sitt tredje album, Hjernen er alene (1989). Denne låta har absolutt potensiale til aktivistbruk, blant annet så åpner den Norske utslipp; Støtteplaten for Bellona (1988), hvor den først dukket opp. Men det er ikke en gammel versjon vi finner her, Lars Lillo-Stenberg spilte den inn på nytt for anledningen i sommer. Det har han gjort på enkelt vis, gjort i et hjemmestudie akkompagnert av bare et flygel, i tillegg til at noen enkle synth-toner fargelegger litt mot slutten. En fin versjon av en bra deLillos låt, og tommelen opp til Lars Lillo-Stenberg for at han stiller opp på en lokal utgivelse av dette slaget.
Parkanlegg Levangsheia EP er nummerert i 200 eksemplarer og kommer med et innlegg som forklarer bakgrunnen for utgivelsen. Omslaget er håndlagd og på forsiden ser vi noe som kan minne om et Theodor Kittelsen-troll som har bukka under som følge av utbyggingspresset, et stilig svart/hvitt/rødt trykk designet av Loco Mosquito. Selve singelen kommer med hvite labler. Utgivelsen kan bestilles direkte fra PFL Records, eller kjøpes over disk i Oslo (Cappelens Forslag og Schous Bøker), Tromsø (Backbeat) og i Kragerø (Bob Salong og Landhandelen i Storgata). Støtt en god sak og skaff deg en eksklusiv og lekker liten vinylutgivelse, men vær kjapp, den røde lampa blinker nok allerede hos en del samlere.
