Kategori: Lest

Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• 1966: The Year The Decade Exploded, Jon Savage sin bok fra et par år tilbake, får ikke uventet god omtale her. Ikke den eneste boka av Savage som bør stå i hyllla. Det er også gitt ut en 2xCD samler med samme tittel, med utvalgte låter fra denne spennende perioden i rockhistorien.
  
• Time and a Word; The Yes Story av Martin Popoff får sånn middels bra karakter her, hvilket betyr at det sannsynligvis finnes bedre bøker om Yes der ute, er vel en del av dem etter hvert.
• Bassist Michael Bradley forteller sin historie i Teenage Kicks; My Life as an Undertone. Småmorsom lesning i følge omtalen her, om de nordirske John Peel favorittene The Undertones.
• Denim Delinquent 1971-1976 samler alle de 8 heftene som ble gitt ut av denne canadiske pre-punk zina som hadde skribenter som Lester Bangs og Jeremy Gluck. Denne antologien har kommet i to små opplag, som begge er smått utsolgt rundt omkring.
• Det er få andre som lager så dyptgående og omfattende artikler som Ugly Things, og her får vi en svær artikkel om LA-punkerne The Weirdos, nesten 20 sider med fokus på historien fra 1976-79. Bare singler/EP-er ble gitt ut av bandet i denne perioden, men samleren Weird World Vol. 1 fra 1991 oppsummerer dette fint og er også rimelig enkel å finne på vinyl. Vol. 2 graver dypere i arkivene og er visstnok ikke like bra.
• Ugly Things redaktør Mike Stax har skrevet bok om den nokså etablerte musikeren/låtskriveren Craig Smith som gav ut to sagnomsuste psykedelia-album tidlig på 70-tallet som Maitreya Kali, for deretter regelrett å forsvinne. Stax har tatt på seg oppgaven med å finne ut hva som skjedde: «Author Mike Stax spent fifteen years piecing together the mystery of Maitreya Kali, uncovering one of the strangest and most tragic untold stories of the 1960s and ’70s.»Â  Originalutgivelsene Apache og Inca fra 1972 kan du bare glemme å få tak i, selv nyutgivelsen på den tyske Little Indians labelen (forløperen til Shadoks) som samler begge som et 2xLP er vanskelig å finne. 
• Eggs Over Easy var det amerikanske bandet som dro til England i 1970 og etter hvert fikk æren for å ha vært en av de største inspiratorene til den britiske pub-rocken. Amerikanske Yep Roc har tatt på seg oppgaven med å gi ut en utvidet utgave av debutalbumet Good ‘n’ Cheap fra 1972 (3xLP eller 2xCD). Undertittel er The Eggs Over Easy Story og her er også oppfølgeren fra 1982 med, Fear Of Frying, pluss tidligere uutgitte opptak fra 1971. Live-opptak med bandet finnes visstnok ikke. Anmelderen sammenligner dem musikalsk med Amazing Rhythm Aces, og er du ute etter lett, uanstrengt og melodisk country-poprock fortjener Eggs Over Easy så absolutt ditt øre.
  
• The Virgin Years sies å være en fin oppsummering av The Ruts, UK punkere som utviklet en god sans for reggae og dub, noe de selvfølgelig ikke var alene om. Debutalbumet The Crack (1979) og oppfølgeren Grin & Bear It (1980, som samler diverse singler og live-opptak) er begge med her, med bonusspor. I tillegg får vi Peel sessions, liveopptak fra BBC og en konsert fra Marquee Club.
• Tyll sitt album Sexphonie fra 1975 er en av de mer obskure krautrock-utgivelsene, og var «an ad hoc band brought together and given total freedom to do whatever they wanted». Det finnes nok et lass med mer essensielle krautrock-album, men anmelderen her har stor sans for det musikalsk sprikende og springende resultatet dette litt spesielle utgangspunktet fikk. Gitt ut på nytt på vinyl av spanske Guerssen.
• Ultimate Bonehead er tittelen på en serie med samleutgivelser med fokus på første halvdel av 70-tallet og heavy psych. Eller som de selv sier: «A mix of loud primitive high energy poto punk/metal, dumbass boogie, satan worshiping heavy psych downers, rattling biker full-frontal assaults, all bathed in layers of fuzz and grease.» Volum 5 får mye skryt her for å grave fram tidligere uutgitt gull for de som har interesser i denne retningen. Gis kun ut på limitert vinyl (300 eksemplarer) av den tyske labelen Belter, som også står bak den relaterte serien Bonehead Crushers. Men du finner dem på YouTube.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Reklame for Johnny Cash: The Original Sun Albums 1957-1964, 8xCD samler med 60-siders innbundet bok. Dvs. at denne slutter omtrent der min samling av Cash LP-er starter, så jeg trenger neppe lese noen omtaler av denne for å føre den opp på ønskelista.
• Nyutgivelsene på vinyl av Pink Floyd sine album fortsetter, nå er turen kommet til The Final Cut (1983) og A Momentary Lapse Of Reason (1987). Førstnevnte er siste med Roger Waters, og den får fortjent 5 stjerner her. Ble litt oversett i kjølvannet av The Wall i sin tid, men er et solid album på alle måter. På sistnevnte er det David Gilmour som styrer showet og er i likhet med de etterfølgende Pink Floyd albumene mest av interesse for de som liker hans gitarsoloer. Og det er det jo mange som gjør, inkludert meg.
• 5 stjerner til Kitchens Of Distinction 6xCD samleboksen Watch Our Planet Circle. Her samles de fire albumene de gav ut mellom 1989 og 1995, sammen med en EP, b-sider og BBC-sessions. Kommer med 36-siders hefte. En fin mulighet til å oppdatere seg på dette UK indie-pop bandet for de som i likhet med meg ikke har noe av dem på vinyl, mye fin shoegaze gitar.
• Grandaddy/Jason Lytle er tilbake med nytt album etter en lengre pause. 4 stjerner her  for Last Place og obligatorisk kjøp for fansen. Selv sikret jeg meg et signert eksemplar av vinylutgaven gjennom Pledgemusic.
• Nok et Lee Hazlewood album nyutgis på vinyl av Light In The Attic. «The story of 13 is worth four stars before you even hear a note of music» åpner omtalen med. Albumet ble opprinnelig skrevet og produsert av Hazlewood for en annen sanger (Larry Marks), men utgivelsen ble aldri realisert. I 1972 Hazlewood plukket fram igjen tapene som ble spilt inn et par år tidligere, la på sin egen vokal og gav ut albumet under sitt eget navn, med tittel 13. Et funky R&B album med fyldig blåserrekke.
• Norton Records er ute med repress av The Iguanas på LP og CD. Her samles et knippe av rå demoer fra midten av 60-tallet. Selvfølgelig mest av interesse fordi det var her Iggy Pop først satte sine spor, mest bak trommene, men vi finner også hans første sangprestasjoner på tape («Louie Louie») og hans første komposisjon («Again And Again»). Bra liner notes og unike bilder gjør dette til en spennende utgivelse for de som liker å grave bakover i rockhistorien, får 4 stjerner her.
• Labelen Earth sørger for at Bert Jansch sitt Live In Australia album fra 2001 nå blir tilgjengelig på vinylformatet. 4 stjerner.
• The Magnetic Fields/Stephen Merritt utgivelsen 69 Love Songs (1999) gis ut på nytt i disse dager, men Merritt er også ute med et nytt stort prosjekt med tittel 50 Song Memoir. En sang for hvert av årene han har tilbragt her på planeten. 4 stjerner for denne 5xLP utgivelsen fra Nonesuch.
• Mer snadder fra Norton Records: A Hard Night’s Day er demoinnspillinger New York Dolls gjorde i 1973. De gikk i studio og spilte inn så og si hele sitt repertoar, for å gi plateselskapsfolka (Todd Rundgren) materiale å velge ut til debutalbumet. Lyden er bra, spellinga passelig sloppy, stemningen uhøytidelig, flotte greier, 4 stjerner. Det står her at Norton gir dette ut både på vinyl og CD, men så langt jeg kan se er bare CD-utgaven tilgjengelig så langt.
• 4 stjerner for Gerry Rafferty sitt debutalbum Can I Have My Money Back? fra 1971, som Cherry Red nå gir ut på CD med et ekstra bonusspor (b-siden «So Bad Thinking»). En solid singer/songwriter som fortsatte i Stealers Wheel utover 70-tallet (deres to første album er nå gitt på nytt på vinyl av Intervention til mye audiofilt skryt fra Analog Planet/Michael Fremer) før han fortsatte sin solokarriere. De fleste kjenner vel til «saksofon-hiten» «Baker Street» fra albumet City To City (1978). Selv hang jeg med til og med Snakes And Ladders (1980). Har Sleepwalking fra et par år senere også, men her begynner det å bli mindre interessant selv om det er noen bra låter her også.
• Pere Ubu: Drive, He Said; 1994-2002 samler 3 studioalbum fra perioden (Raygun Suitcase, Pennsylvania og St Arkansas) pluss et album med bonusmateriale. Dette var da vinylen lå nede så disse albumene kom opprinnelig ikke på det formatet. Det retter denne boksen fra Fire Records nå opp, og dette er for øvrig tredje Ubu boks fra labelen. 4 stjerner, utgivelsesdato er for øvrig foreløpig utsatt til 26 mai, pga. «a quality control issue» i følge Fire.
• Cherry Red er ute med en 4xCD-boks med UK post-punk bandet Red Lorry Yellow Lorry kalt Albums & Singles 1982-1989. Overlapper mye med Cherry Red sin 3xCD utgivelse See The Fire; Albums, Singles And BBC Recordings 1982-1987, men en fin sak uansett.
• Bare 3 stjerner for den flotte og omfattende George Harrison vinylboksen The Vinyl Collection er nok i underkant. Den tekniske kvaliteten har fått gode skussmål på Hoffman forum, gode pressinger fra Optimal i Tyskland, og jevnt over god lydkvalitet sammenlignet med originale utgaver. Kunne gjerne tenkt meg denne jeg. Boksen markedsføres for øvrig enkelte steder sammen med den flunkende nye George Harrison platespilleren, en visuelt lekker sak basert på en Pro-Ject Essential modell, som skulle borge for bra kvalitet.
• Soundbreaking: Stories From the Cutting Edge of Recorded Music er tittelen på en TV-serie som nå er ute på DVD. 5 stjerner her, 150 sentrale aktører forteller om utviklingen i platestudio fra introduksjonen av flersporsopptakere på 60-tallet, til i dag. Må prøve å få sett denne.
• Som Shindig! gir også Record Collector 5 stjerner til boka Lindo Sonho Delirante; 100 Psychedelic Records From Brazil 1968-1975.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• 2-siders artikkel hvor Captain Sensible mimrer om The Damned sitt debutalbum Damned Damned Damned som nå kommer i 40-års jubileums deluxe utgave, en utgivelse som som nevnt fikk 5 stjerner i Record Collector nylig.
• Forhåndsomtale av Numero Group sin kommende 2xCD samler med The Creation, som med 80-siders medfølgende bok ser ut til å bli en skikkelig godbit. Inneholder alle deres studioinnspillinger med remastret lyd fra originale taper. Tittelen er Action Painting og den slippes 17. mars, også som 2xLP med 24 spor, så her ser CD-utgaven ut til å ha mest å by på.
• 5 stjerner til Bob Dylan 36xCD boksen The 1966 Live Recordings. I likhet med 18xCD utgaven av The Cutting Edge 1965-1966 blir dette bare essensielt for den harde kjerne av blodfansen. For alle andre så finnes det vel minst 100 timer med Dylan materiale som bør havne først i lyttekøen.
• Wah Wah Records gir ut tyske Baba Yaga sine to album på nytt på vinyl. Originalutgivelsene fra 1974 er store samleobjekter og vanskelige å få tak i, og det finnes så langt jeg kan se ikke noen represser av disse. Baba Yaga bør interessere Canterbury jazzrock fans (inkl. meg selv), mens Collage er en mer speisa og eksperimentell affære med to lange kutt.
• Mer snadder fra Wah Wah: Bodast med Steve Howe på gitar (etter Tomorrow/før Yes) fikk aldri gitt ut albumet de spilte inn i 1968. Dvs. det ble gitt ut av Cherry Red i 1981 (med tittel The Bodast Tapes), men nå har Wah Wah gravd fram de originale miksene gjort av Keith West. Den er visstnok sprekere, så Spectral Nether Street blir interessant å sjekke ut.
• 3xCD boksen Fresh Cream Deluxe Edition inneholder kanskje ikke så mye tidligere uutgitt materiale fra Cream, spesielt ikke om man har BBC sessions opptakene fra før. Men 64-siders bok med tekst forfattet av Rolling Stone skribent David Fricke gjør utgivelsen fristende likevel. Kommer også som 6xLP boks, med tilsvarende bok men med færre antall spor.
• Enda mer snadder fra Wah Wah: The Book of Intxixu er innspillinger gjort på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80 relatert til The Book of AM prosjektet. Gong-linken er sterk her også, med bidrag fra både Daevid Allen and Gilli Smyth. Utgivelsen er limitert til 500 eksemplarer og kan vel fort selge ut. Wah Wah sin utgivelse fra 2006, The Book Of AM, Pts. I & II må du punge ut for i dag. Den kom som innbundet bok, The Book of Intxixu er ikke en like luksuriøs utgivelse, men sikkert en flott sak med 24-siders hefte.
• Jon «Mojo» Mills dukker opp her også med tre stjerner til Get Dreamy, med en lett omskriving av hans  tilsvarende 3-stjerners omtale av Round 2 sin nyutgivelse i siste Record Collector. Litt snillere er han imidlertid her, kanskje fordi leserne her i større grad befinner seg i målgruppen for The Dream sin musikk. Og det føles litt overflødig at Shindig! redaktør Mills sine omtaler dupliseres i RC sin «psych» spalte …
• Elektra/Jac Holzman stod bak konseptalbumet The Zodiac: Cosmic Sounds fra 1967. Her blir det tildelt 5 stjerner og anmelderen synes det er bare staselig at det hele er veldig datert og hyller utgivelsen som en vellykket hippie/psych konstruksjon. Artig å høre en gang kan det nok være.
• Nye utgivelser på Sugarbush labelen er som regel verdt å sjekke ut. 8×8 sitt album Inflorescence får 4 stjerner her. 60-talls melodiøst og referansene sitter løst i omtalen: Beatles, Big Star, XTC, Todd Rundgren og Beck. En spesiell utgivelse fordi de to i denne duoen aldri har møttes, albumet er et resultat av filer sendt mellom New York og Ukraina. Kanskje er det dette som gjør at produksjonen føles en tanke mindre organisk enn labelkollegaer og band som f.eks. Pugwash og The Junipers.
• Britiske July sitt selvtitulerte album fra 1968 er en psych-klassiker. Det ble ikke flere album fra dem, før de dukket opp i 2009 med Resurrection. Et svært vellykket comeback i følge JP i Luna Kafé. Den gang bare utgitt på CD, nå kommer albumet på vinyl fra Psychotron og får 5 stjerner her.
• Nashville-trioen The Paperhead sitt nye album Chew får også 5 stjerner, men deres retro UK-inspirerte psychmiks virker litt … kjedelig for mine ører. Er nok andre ting på den fine Chicago-labelen Trouble In Mind som frister mer.
• Heller ikke lydsnutter fra Mark & The Clouds sitt album Cumulus (4 stjerner) pirrer nok til at denne utgivelsen på UK labelen Mega Dodo havner på ønskelista.
• Tilbake til Sugarbush, Trolley får 4 stjerner for Caught In The Darkness. Dette bandet fra Wisconsin har mer fokus på energi og driv, mer mod og powerpop enn psych, som gjør at det ikke fenger meg så veldig.
• Jeg samler på Fruits de Mer labelen sine utgivelser, en label med svært få dårlige utgivelser. Her blir det 5 stjerner for singelen til Moloko: «Can’t Wait ‘Til Sunday» / «Never Know What You’ve Got», men her er det snakk om en ekstra limitert utgivelse, lathe-cut i bare 50 eksemplarer, så den var det bare et utvalg av heldige som fikk tak i. Deriblant ikke jeg …
• Soft Hearted Scientists er et kjent navn fra Fruits de Mer, men singelen «Shiver Me Timbers» / «Crystal Coves» er ute på deres egen label, The Hip Replacement. To låter fra deres tidligere nevne nye album Golden Omens. Som albumet så får også singelen fem stjerner. Albumet er bare ute på CD foreløpig, jeg avventer en eventuell vinylutgave.
• Julian Palacios sin bok Syd Barrett & Pink Floyd: Dark Globe får 5 stjerner og er i følge omtalen her «no less then the alpha and omega of the extraordinary world of Roger Keith Barrett».

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Fin en-siders artikkel om Swell Maps, hvor vi finner blant andre Nikki Sudden og Epic Soundtracks. Man trenger mye tid for å tråle gjennom all den gode musikken disse har stått bak eller vært involvert i.
• Stor artikkel om Leonard Cohen som går gjennom det meste av hans diskografi, som står mer eller mindre komplett i hylla.
• Enda større artikkel amerikansk 70-talls hardrock, med kjente og kjære navn som Vanilla Fudge, Blue Cheer, Iron Butterfly, Steppenwolf, MC5, The Stooges, Alice Cooper, Grand Funk Railroad, Mountain, The New York Dolls, Funkadelic og ZZ Top. De to siste er vel strengt tatt å trekke hardrock-begrepet langt, men uten tvil hardt svingende musikk det også. En artikkel å vende tilbake til.
• Nok en 5-stjerners til The Damned, denne gang for nyutgivelsen av debuten Damned Damned Damned. Den har stått på wantlista en stund, på tide å rykke oppover.
• Ikke så ofte man ser Wishbone Ash som referanse i omtaler, så omtalen av 9.30 Fly sitt selvtitulerte album fanget interessen. Det er snakk om nyutgivelse av en utgivelse fra 1972, britisk melodisk, myk og lettflytende folkprog. Prøvelytter gav absolutt mersmak. Det er nyutgivelsen på CD fra Esoteric/Cherry Red som omtales her, men nyutgivelse på vinyl er rett rundt hjørnet fra velrennomerte spanske Wah Wah Records. Vinylutgivelsen fra 2011 er trolig en litt mer uoffisiell sak.
• Har de to første Chicago albumene i samlinga, skal ha det tredje også, tre gode dobbelt-LP-er, noe helt annet enn det de fleste kanskje forbinder med Chicago i dag. Nå har Steven Wilson remikset (ikke bare remastret) Chicago II, og omtalen her sier det er en fin oppgradering av lyden. Men er det bedre lyd fra denne remiksede CD-utgivelsen enn en tidlig original vinyl? Tror nok det skal godt gjøres å øke lyttegleden ved sistnevnte vesentlig.
• Bare tre stjerner til 5xCD samleren Dr. Feelgood: Original Album Series. Det kommer selvfølgelig av at det ikke er de 5 første albumene vi snakker om, men 5 album fra 1977 til 1980. Det betyr at Wilko Johnson bare er med på det første albumet her, Sneakin’ Suspicion (1977). På det neste, Be Seeing You (også 1977), kommer gitarist Gypie Mayo inn og begge disse er verdt å ha i samlinga. Let It Roll (1979) og A Case Of The Shakes (1980) er ikke like gode, de snurret ikke så ofte på min spiller, og livealbumet On The Job (1981) blekner ved siden av klassikeren Stupidity fra 1976, som alle bør ha. Private Practice fra 1978 er ikke med her av en eller annen grunn, et album som inneholder gode festspor som «Down At The Doctors» og «Milk & Alcohol». Så tre stjerner er vel greit det.
• Dirty Projectors sitt selvtitulerte album får 5 stjerner og er «new album of the month». Ikke noe for meg, men så liker jeg heller lite av det som skrytes opp i skyene av Pitchfork etc.
• Britiske Earthling Society er et band jeg burde ha sansen for, men deres noe rørete psych/space-rock har ikke truffet blink hos meg de gangene jeg har forsøkt. På deres nye album Zen Bastard henter de fram 4 gamle låter og spiller dem inn på nytt. Dvs. på vinylutgaven har det blitt plass til bare 3, og selv da presser de ca. 28 minutter inn på en LP-side, noe som er i meste laget i forhold til optimal lydkvalitet. Musikken er mer intens enn f.eks. favorittene Sendelica, men «Outsideofintime» fungerer svært bra.
• Omtalen av Grails sitt nyt album Chalice Hymnal starter med å rakke ned på Sigur Ros, Explosions In The Sky, Mono og Godspeed You! Black Emperor. Ganske unødvendig, men da vet vi i hvert fall at anmelderen ikke har spesielt sans for den retningen av post-rocken, som unektelig har vært litt satt i formen en del år nå. Grails fra Oregon har kanskje alltid vært mer variert i uttrykket enn disse, og Chalice Hymnal fortjener nok også de 4 stjernene de blir tildelt her.
• Ørkenblues-kongene Tinariwen er ute med nytt album kalt Elwan. Er vel ikke så mye å lure på, liker du dem, bør dette albumet rett på ønskelista. De er i et litt roligere hjørne på Elwan, produksjonen er naken, men musikken treffer like sterkt og utgivelsen får 5 stjerner her. Enkelte gjester bidrar også, blant andre Mark Lanegan.
• Hmm, bare 3 stjerner til Round 2 sin nyutgivelse av The Dream: Get Dreamy. «A lot of the album sounds like a club soul act with Hendrix on guitar.» Vel, slike sleivspark går vel neppe utover statusen albumet har her hjemme.
• Rick Poyner presenterer 500 bilder av UK punk plakater, flyveblader, ziner, osv i boka Oh So Pretty: Punk in Print 1976-80. Sikkert artig å bla i.

 

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• 2-siders rapport om innspillingen av Foxygen sitt nye album Hang. Vet at de er kritikerfavoritter i denne blekka, men heller ikke denne gangen fenger prøvelyttene jeg tar. Bandet går nok inn på listen over artister som av en eller annen grunn ikke fenger mine ører.
• 2 sider også om Cockney Rebel sitt album The Psychomodo fra 1974 som her nærmest blir tildelt klassikerstatus, ikke helt ufortjent. Ikke det eneste Steve Harley gjorde på 70-tallet som jeg gjerne hører igjen, kan f.eks. anbefale 4xCD-en Cavaliers: An Anthology 1973-1974 og 3xCD utgaven av The Best Years Of Our Lives; Definitive Edition fra et par år tilbake, som inneholder noen svært gode konsertopptak. Med begge disse er man godt dekket opp.
• Fin artikkel om Wales psykedelia, som minte meg på at jeg fremdeles har en del utgivelser på ønskelista av eminente Gorky’s Zygotic Mynci. Er mer oppdatert på en annen favoritt, Colorama.
• Stor artikkel om The Flaming Lips som er aktuelle med det nye albumet Oczy Mlody. Ikke helt mitt band dette heller, men jeg likte deres versjon av Dark Side Of The Moon.
• Den mono vinylboksen til The Kinks var flott den, men boka var litt tynn, så da er det flott at Shindig! kjører en svært lang artikkel i den anledning.
• Bare 2 stjerner til The Band med gjester sin The Last Waltz; 40th Anniversay Collectors Edition virker litt surmaget, spesielt tatt i betraktning hvor løst stjernene ellers sitter her. Ta f.eks. 5 stjerner til Terry Dolan sitt til nå uutgitte album fra 1972 som nå er ute på High Moon. Sikkert en fin utgivelse på mange måter, men de 5 stjernene som tildeles den tidligere nevnte Bert Jansch boksen Living In The Shadows virker mer på sin plass!
• Funkadelic: Live; Meadowbrook, Rochester, Michigan 12th September 1971 som kom på CD i 1996 er nå trykket på dobbel vinyl. Staselig musikk, men lydkvaliteten er vel ikke så bra at man får så veldig mye mer ut av vinyl i forhold til CD her. Men 5 stjerner blir det likevel her.
• Nok et eksempel på at 5-erne sitter løst: Tall Tales Of Trauma ble opprinnelig gitt ut på kassett i 1986 av outsider folk/psych artisten Tommy Jay, og her får altså den nye 2xLP utgaven på Assophon toppkarakter, og for fans av mer eksentriske produksjoner er det muligens en godbit.
• Grateful Dead sitt debutalbum fra 1967 er ute i 2xCD utgave fra Rhino. CD nummer 2 er et konsertopptak fra Vancouver, Canada, juli 1966. Og lydkvaliteten er god så her snakker vi om en skikkelig bonus godbit, og de 5 stjernene her er på sin plass.
• Shindig! er litt snillere med Oriental Sunshine enn Record Collector, og gir Round 2 sin nyutgivelse av Dedicated To The Bird We Love 4 stjerner. «A lone, brilliant artefact» avslutter de omtalen med.
• Husker du Lukk Opp Kirkens Dører; A Selection Of Norwegian Christian Jazz, Psych, Funk & Folk 1970-1980 fra noen år tilbake som etter sigende skulle samle kul norsk kristenmusikk? Vel, markedsføringsfeilskjær til side, nå er en tilsvarende samler med tysk kristenrock her, og det er ingen stor overdrivelse å si at underholdningsverdien er langt større på Music With A Message fra den tyske Tramp Records labelen.
• Brent Cash sitt album The New High får 5 stjerner, og jeg sjekker ut. Multiinstrumentalist Cash fra Georgia gjør det meste selv her på det som er hans tredje album. Lett soft-pop, luftig og melodiøst, men litt for flyktig og nettopp lett til at det napper helt fra min side.
•   Langt spenstigere toner fra australske King Gizzard And The Lizard Wizard og deres nye album Flying Microtonal Banana, visstnok det første av 4 eller 5 (!) planlagte album fra den kanten i 2017. Låta «Rattlesnake» er alene såpass fengende uptempo psych/kraut/garasjerock at dette frister til mer inngående utsjekking. Som tittelen antyder begir de seg inn på mikrotonale stemminger av instrumentene her, noe som gir en corny og speisa effekt, men det fungerer veldig bra. Av deres tidligere album som skal sjekkes ut er Quarters og Paper Mâché Dream Balloon, begge fra 2015.
• Vi kan visstnok finne spor av både The Doors, Santana og Dire Straits i Lily & The Caves (UK). Jeg liker alle disse tre, så kan EP-en deres Wake Up Mr. Cave innfri forventningene jeg da sitter med? Vel, det var nok en god klype hype med namedroppingen her ja, og 4 stjerner var litt i overkant for dette som var litt pregløst og anonymt.
• Hvis summen av Steely Dan, ELO og 70’s fusion høres fristende ut kan man sjekke ut Once & Future Band sitt selvtitulerte album. Glatt powerpop/jazz/prog miks, originalt nok til at man kan låne et øre, og de referer til og med Le Orme som inspirasjonskilder. Som labelen Castle Face Records sier: «making prog cool again, and then slightly more complicatedly, again.» Pen «mesospheric azur» vinyl også.
• The Pavillion Of Magic And Trials Of The Seven Surviving Elohim er den nette tittelen på et Sendelica album fra 2011, som først nå kommer på vinyl, i flere ulike limiterte fargevarianter. Sannelig har de ikke klart å putte inn en Sun Ra referanse i omtalen også. 4 stjerner – space is the place!
• Den svenske folk/psych duoen Us And Them er ute med to vinylutgivelser på to av de flotteste UK lablene for tida. Fading Within The Dwindling Sun kommer på Fruits de Mer og er en Sandy Denny tribute-EP, mens  singelen «When I Was Walking» / «Green Couch» er ute på Mega Dodo. Staselige saker, 4 stjerner til begge to her.
• DVD-en Man Of The World; The Peter Green Story går selvfølgelig inn på skal-se lista. 4 stjerner.
• Boka Lindo Sonho Delirante; 100 Psychedelic Records From Brazil 1968-1975 får 5 stjerner og 10 av albumene som er plukket ut av forfatteren Bento Araujo er også presentert over en 2-siders artikkel lengre fram i bladet.
• Filminteresserte musikkfans bør notere seg boka Psychedelic Celluloid av Simon Matthews, som presenterer 300+ britiske og europeiske filmer.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• To-sides artikkel om Dark sin ultraobskure UK-prog utgivelse Round The Edges fra 1972, som du sannsynligvis aldri vil få tak i en originalutgivelse av, siden det opprinnelig bare ble presset rundt 50 eksemplarer, og bare 12 av disse hadde farget omslag! Det finnes heldigvis represser der ute, men nå produserer Dark-mainman Steve Giles på nytt et eksklusivt opplag på 30 eksemplarer, som han legger ut enkeltvis på eBay. Prisen blir deretter, men de vil nok gå unna.
• Livet er ikke bare vinyl, det finnes også kassetter, og RC har her en lengre artikkel om samleverdige utgivelser fra 80-tallet på det formatet.
• Lang artikkel om David Bowie sitt soundtrack til filmen The Man Who Fell To Earth (1976), som aldri ble realisert som det, men deler havnet i stedet på utgivelsene Station To Station (1976) og Low (1977).
• Bob Stanley And Pete Wiggs Present English Weather er tittelen på en kul samleplate fra Ace Records med britisk psych/prog fra rundt 1970. Når vi finner navn som Van der Graaf Generator, Camel, Caravan, T2, John Cale, Daevid Allen og Matching Mole på samme utgivelse, så kan det ikke bli annet enn flott. 4 stjerner.
• Fruits de Mer labelen har kommet til sin utgivelse nummer 100. Den æren får The Honey Pot, med den doble LP-en Ascending Scales, 4 stjerner her. Dette bandet fra Devon er et av de bedre i nye britisk psykedelia, har flere utgivelser bak seg på Mega Dodo, en label som også bør sjekkes ut av psych-fans.
• The Burberry Vinyl Box er en eksklusiv sak fra Elton John som samler 6 album (4 fra tidlig 70-tall), limitert til 800 eksemplarer og priset svært høyt. Dette er nok grunnen til at den bare får 3 stjerner her. Eneste som ikke har vært ute på vinyl tidligere er Songs From the West Coast (2001).
• Merl Saunders og Jerry Garcia sin Keystone Companions; The Complete 1973 Fantasy Recordings kom som en 4xCD boks i 2012, nå er 6xLP boksen her. 4 stjerner og en garantert lengre og laidback hyggestund.
• Ozric Tentacle relaterte The Ullulators har våknet til liv igjen. Etter en rekke kassettutgivelser på 80- og 90-tallet (og en på vinyl) har det vært stille, men nå er de ute med nytt album kalt Dark Nights In Paradise. 4 stjerner her, psych-space gitar-instrumental rock, minte meg litt om tidlig Joe Satriani, men mer psykedelisk selvfølgelig. Kun på CD ser det ut til, og den er limitert til 1000 eksemplarer. De nevnte kassettutgivelsene skal visstnok også nå remastres og gis ut på nytt, det blir kanskje enda mer spennende.
• Liverpool International Festival Of Psychedelia må vel være en av de største festivalen i denne sjangeren. Nå er de ute med sin andre samler, kalt PSYK Volume 2; Further Adventures In The PZYK Diaspora. Som den første så har du valget mellom lekker farget trippel vinyl og dobbel CD. Begge deler gir deg en inngang til mye av det mest interessante i dagens ganske så store utvalg av psych-artister.
• Boka Total Chaos, The Story Of The Stooges, As Told By Iggy Pop. 5 stjerner, «raw power in book form», bør vel inn i rockbiblioteket.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• To-siders utdrag av Chris Wade sin nye bok The Music Of Hawkwind, som lenger bak i bladet blir omtalt og får 4 stjerner. Inneholder mange intervjuer med bandmedlemmer og er nok underholdende lesning.
• Den tidligere nevnte 5xCD+bok Super Deluxe utgaven av The Who sin My Generation får her 5 stjerner og går samtidig opp som årsbeste på Shindig! sin liste over boksutgivelse.
• The Hollies sine 1967 album Evolution og Butterfly er nå begge gitt ut som 2xLP-er med både mono- og stereoutgaver med lyd fra originale mastertaper. Fem stjerner her for den førstnevne her, og begge utgivelsene for tomler opp på Hoffman-forumet.
• 22 Somerset Dr er tittelen på en samling av for det meste tidligere uutgitte innspillinger med Neftali Santiago, trommeslager i Mandrill. Kul 70-talls funk med fet lyd, men kanskje best å sjekke ut Mandrill sine beste først.
• Den tidligere nevnte 3xCD samleren Let’s Go Down and Blow Our Minds; The British Psychedelic Sounds Of 1967 (med 44-siders hefte) på Cherry Red/Grapefruit får som forventet mye skryt, 4 stjerner her.
• Nytt soundtrack ute fra Nick Cave & Warren Ellis, denne gang fra filmen Hell Or High Water, om to brødre som begir seg ut på en ransbølge for å berge gård og grunn, god film hvor filmmusikken også gjør sitt og vel så det. På strømmetjenestene er originallåtene med andre artister utelatt, men på fysisk format (tilgjengelig både på CD og vinyl) får du godbiter fra Townes van Zandt, Waylon Jennings og flere innkapslet i Cave & Ellis sitt verk. 4 stjerner her.
• Den tidligere nevnte Chris Wood 4xCD-LP+bok boksen Evening Blue slippes om et par uker og får 4 stjerner her. Prisen på forhåndsbestilling av de 1000 nummererte eksemplarene varierer etter hvor lavt nummer du vil ha. Litt dyrt kanskje selv med innbundet bok, men det kommer kanskje et unummerert opplag senere? Eller kanskje ikke …
• Som i Record Collector så ble det full pott til det nye albumet til The Rolling Stones, Blue & Lonesome, også i Shindig!
• Solo-debuten til Hilma Nikolaisen (kjent fra Serena-Maneesh og Loch Ness Mouse), Puzzler, får god omtale her, og fire stjerner. Jeg trekkes vel litt mer mot JP i Luna Kafé sin noe lunkne betraktning.
• Sundazed har presset på nytt 2×7″ utgivelsen Diddy Wah Diddy som samler 4 kutt med Captain Beefheart & His Magic Band fra 1966. Fikk du ikke med den denne på Record Store Day i 2012 får du dermed muligheten nå.
• Sun Ra sin diskografi er så svær at jeg så langt har latt være å oppsøke den, i frykt for de økonomiske konsekvensene om man skulle bli fanget av musikken. Mange nyutgivelser på vinyl i det siste har det vært også, siste tilvekst er samleren Singles; The Definitive 45s Collection, som får 5 stjerner her. Det er da 3xCD utgaven som er omtalt, men den kommer også som 3xLP med ganske mye mindre innhold, og som en enda lekrere 10×7″ boks men med enda færre låter. Så her får man  mer musikk for pengene jo mindre man betaler, selv om den singleboksen selvfølgelig er en pen sak. Det følger hefte med alle tre variantene.
• Hvis du ikke har kjøpt førsteutgaven av Becoming Elektra: The True Story of Jac Holzman’s Visionary Record Label, kan du fryde deg over at Mick Houghton nå har gitt ut en utvidet utgave av denne flotte boka, som får 5 stjerner her.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Charly gir ut The Million Dollar Quartet på 2×10″ vinyl. Disse historiske opptakene av en jam-session med Elvis Presley, Jerry Lee Lewis, Carl Perkins, og Johnny Cash fra 1956 er selvfølgelig interessante, men lydmessig sett er nok en CD-utgave mer enn bra nok. Eller strømming for den del, det er jo neppe noe man hører gjennom så mange ganger.
• Mer grumsete lyd er det nok på det som beskrives som «earliest known recordings» av The Doors, en helsides reklame for London Fog 1966, «limitert» til 18.000 eksemplarer, boks med CD, 10-tommer, diverse trykksaker og ta opptak fra mai 1966. Sikkert stilig nok og selvfølgelig igjen historisk interessant, men dyrt for 5 coverlåter og 2 originale («Strange Days» og «You Make Me Real»). Og som med mye annet arkivmateriale så er musikken der ute på nettet.
• En en-sides hyllest til The Incredible String Band og spesielt deres to album The Hangman’s Beautiful Daughter og oppfølgeren Wee Tam And The Big Huge, begge fra 1968, og begge i følge Luke Haines solide klassikere. En påstand få vil finne gode argumenter mot.
• En sides lang rapport om den nye deluxe-utgaven av The Alan Parsons Project sitt debutalbum fra 1976, Tales Of Mystery And Imagination. 2x45RPM vinyl, CD, Blu-ray og 60-siders bok. Rapportene på Hoffman er litt ymse i forhold til GZ-pressingene av LP-ene her, og jeg er vel heller ikke så fan at boka og bonusmaterialet frister tilstrekkelig.
• Kate Bush sitt comeback på scenen er dokumentert på Before The Dawn, over 3 CD-er eller 4 LP-er. Får 4 stjerner og mye skryt her.
• De mer eksperimentelt anlagte av progfolket bør vel sjekke ut Philippe Besombes: Anthology 1975-1979. Fransk elektronika pioner. Er oppført på Nurse With Wound lista. 4 stjerner for denne 4xCD boksen som inneholder … vel, mye forskjellig. Filmmusikken til Libra og de to albumene til bandet Hydravion er med her, pluss hefte. En fyr på Amazon har gitt 1 stjerne til denne utgivelsen der fordi lyden delvis kommer fra vinylplater, men det er jo bare bra, selvfølgelig. Andre på Amazon er svært fornøyde og utgivelsen får 4 stjerner her i Shindig!. En interessant sak som du kan snappe opp billig om du leter litt.
• 4 stjerner til konsertutgivelsen Eric Clapton: Live In San Diego With Special Guest J.J. Cale. Vel, det flrste jeg lytter på er «Key To The Highway», en gammel favoritt som her ikke går i shuffle-rytme, og stamper trasig avgårde. De andre kuttene jeg hører på gir meg heller ikke spesielt kick. Hvis denne får 4 stjerner må vel Just One Night fra 1980 sprenge skalaen.
• Action Time Vision: A Story Of Independent UK Punk 1976-1979. 4 stjerner for denne 4xCD boksen fra Cherry Red med 111 spor og 64-siders hefte. Say no more, den skal jeg ha.
• Med Future Standards sklir Howe Gelb (Giant Sand) inn i baren en sen kveld og serverer soft lounge-jazz. Mulig jeg står over denne, selv om deler her minner meg om vignettmusikken til Trailer Park Boys.
• Roy Harper er det skammelig lite av i min platesamling. Nå er tre av hans tidlige 70-talls album gitt ut på nytt på hans egen Science Friction label, som skulle borge for bra kvalitet: Flat Baroque & Beserk, Stormcock og Lifemask. Alle får 4 stjerner her.
• 4 stjerner til The Kinks: The Mono Collection, 10xLP boksen som samler deres første 8 album pluss 2xLP samleren The Black Album. Kommer med 48-siders bok. Passer bra å stille opp i hylla ved siden av mono-boksene til The Rolling Stones eller The Beatles.
• Round 2 sin nyutgivelse av Oriental Sunshine: Dedicated To The Bird We Love får 3 stjerner, men omtalen er ganske så positiv («quite a pleasure to find these little gems»).
• Full pott til det nye albumet til The Rolling Stones, Blue & Lonesome. Her går de tilbake til bluesrøttene og gjør det ganske så friskt. Det første Stones albumet jeg fikk lyst til å skaffe meg på en god stund.
• Den britiske folk-artisten Bridget St. John har jeg ikke noe med, så Cherry Red sin Fly High ser ut fra undertittelen ut til å være en fin introduksjon: A collection of album highlights, singles and B-sides, demos, live recordings and interviews«. Visstnok ikke helt overlappende med Cherry Red sin mer omfattende 4xCD boks fra 2015, Dandelion Albums & BBC Recordings Collection.
• Deluxe nyutgivelsene av Uriah Heep fortsetter med 2xCD utgave av album nummer to, Salisbury fra 1971. «One of the overlooked heavy rock albums from the genre’s golden age». Alle albumene til Uriah Heep ble totalslaktet i The Rolling Stone Record Guide i sin tid, så det er vel bare rett at de nå skrytes opp litt. Også her får vi en bonusdisk med en hel alternativ utgave av albumet.
• Light In The Attic fortsetter å gi ut Lee Hazlewood på nytt på vinyl, denne gangen er det hans svenske album Cowboy In Sweden (1970) det gjelder, som kommer som LP+DVD, med tv-filmen inkludert. Hvis du ikke har hørt dette albumet før så sjekk versjonen han gjør sammen med Nina Lizell av «Vem Kan Segla Förutan Vind». Den alene er verdt de 4 stjernene RC tildeler her.
• 5xCD 50th Anniversary Super Deluxe utgaven av The Who sin My Generation skulle vel holde for de fleste. Kommer med 80-siders bok. 4 stjerner og sikkert en rålekker sak.
• Wolf People sitt album Ruins som fikk 5 stjerner i Shindig! får bare 3 her. Da lander vi vel på mer realistiske fire. RC-anmelderen henger seg for øvrig opp i hvordan fyrene ser ut («looking like supply teachers on a rambling mini break») og trekker sikkert en på terningen på grunn av det.
• XTC sin klassiker Skylarking fra 1986 kommer i nok en deluxe-utgave fra Ape House, også denne gang selvfølgelig med polaritetsfeilen fra den originale utgivelsen rettet opp. 2xLP 45RPM utgaven kommer ikke med noe bonusmateriale, men med 16-siders hefte, og er vel egentlig ganske lik den tilsvarende utgaven som kom i 2010, da som innbundet bok. CD+Blu-ray utgaven kommer derimot med en del bonus-snadder for de spesielt interesserte.
• Det nye albumet til Neil Young, Peace Trail, får 4 stjerner. Frister mye mer enn hans forrige, her med mer laidback backing, med blant andre Jim Keltner på trommer og Paul Bushnell på bass.
• Soul Jazz Records sin flotte punksamler-serie Punk 45 fortsetter med Les Punks; The French Connection. The First Wave Of Punk 1977-80. Som alltid på dobbel vinyl eller enkel CD. Mulig jeg er litt forutinntatt, men dette blir kanskje første del av serien jeg velger å stå over, selv om det blir 4 stjerner her.
• Robbie Robertson (The Band) har skrevet sin historie i Testimony, 4 stjerner og rett inn på ønskelista.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• I anledningen 40-års jubileum for den legendariske avskjeds-konsertfilmen The Last Waltz (The Band med et lass meg gjester) kommer den i sterkt utvidet utgave på lydsiden, vi får alle opptak over 4 CD-er eller 6 LP-er. Disse inneholder da «complete audio» fra konserten, inkludert øvinger. CD-utgaven inkluderer også filmen på Blu-ray, kanskje den er mest aktuell for de som har en vinylutgave fra før.
• Det ser ut som at Kickstarter-kampanjen for den offisielle dokumentarfilmen om Psychic TV er i mål, det betyr vel at A Message From The Temple etter hvert blir mulig å få sett.
• Living In The Shadows er tittelen på en boks som samler 3 av den skotske folk/folk-rock gitarist/sangeren Bert Jansch (Pentangle) sine album fra 90-tallet. Inneholder The Ornament Tree, When The Circus Comes To Town, og Toy Balloon pluss et fjerde album med outtakes, mest opptak fra Jansch sitt hjemmestudio og private arkiv. Kommer både på CD-formatet og som 4xLP, ser lekkert ut begge deler.
• Elvis Presley: Memphis Recording Service; The Complete Works 1953-1955 ser ut til å være en fin sak for de som ikke har Sun Sessions opptakene i en eller annen form fra før. Kommer med 100-sider bok/hefte og 2 CD-er. Inkluderer da en rekke ulike takes, men neppe noe som ikke er utgitt tidligere. I følge rapportene er lyden her imidlertid remastret etter alle kunstens regler og er etter sigende bedre enn på f.eks. den tilsvarende A Boy From Tupelo samleboksen.
• Sveitsiske Brainticket sitt album Cottonwoodhill fra 1971 er en psych/kraut-klassiker, «one of the trippiest records ever made» sier Allmusic. Lang artikkel om både den og bandets øvrige utgivelser, som etter å ha lest dette også bør sjekkes ut.
• Alltid artig å lese intervjuer med John Lydon, her i anledning deluxe-nyutgivelsene av Public Image Ltd. sine album Metal Box og Album. Begge disse er også omtalt lenger bak i bladet, til hhv. 5 og 4 stjerner, begge kommer her i 4xLP og 4xCD utgaver. CD-utgavene inneholder mye mer bonusmateriale enn vinylutgavene.
• Må vel nevne igjen den svære boksen til Pink Floyd, The Early Years 1965-1972, som fullt fortjent får full pott her.
• Jeg er nok ikke fan nok til å skaffe meg Trials Of Eyeliner; Anthology 1979-2016, som oppsummerer Marc Almond sin produksjon, inkludert Soft Cell. Men en flott utgivelser er det nok, 10 CD-er og 64-siders bok.
• 4 stjerner til You Want It Darker som ble Leonard Cohen sitt siste album. Som tidligere er det ikke noe fancy over Cohen sine vinylutgivelser. Cohen-fans som liker vinylformatet har vært spart for de store utgiftene, alle hans album tar tilsammen ca. 6 cm i platehylla,(ingen utbrettsomslag så vidt jeg kan se), og de fleste albumene er vel fremdeles forholdsvis lett tilgjengelige.
• Round 2 sin nyutgivelse av Firebeats Inc. og den tilhørende single/outtakes-samleren Let Me Tell You får nokså streng bedømmelse her, henholdsvis 3 og 2 stjerner. «We’re being somewhat harsh.» sier de selv også.
• 4 stjerner for Pixies sitt nye album Head Carrier er nok alt for mye sett i lys av deres tidligere langt sterkere saker, det er i hvert fall ikke Nimrod’s Son hos Luna Kafé i tvil om.
• Jeg trodde først det var en stygg skrivefeil da jeg så omtalen av Mick Harvey sitt album Intoxicated Women. Intoxicated Men fra 1995 står allerede i hylla, det er det første av tre album hvor Harvey synger engelske versjoner av utvalgte Serge Gainsbourg låter. Men neida, Intoxicated Women er et nytt Gainsbourg-album fra Harvey det, denne gangen blant annet med et utvalg av Gainsbourg sine duetter, da med ulike kvinnelige vokalister, som tittelen henspeiler på. Som vanlig så får de som forhåndsbestiller fra Mute muligheten til å sikre seg en signert vinylutgave.
• Det sier litt om hvor sørgelig det står til med norsk musikkpresse når man blir oppmerksom på norske artister via Record Collector. Spring Vibes Arkestra er en norsk psych-trio får vi vite, aktuelle med albumet George & Jaqueline; A Love Story Set in Kaleidoscope Dreams. 3 stjerner her, «not everthing works, but they definitely have a psychedelic mind-set». Kan ikke finne at albumet er sluppet på noe fysisk medium så langt, dessverre.
• Australske Paul Kelly har jeg noen album av fra 80-tallet og der er det mye bra. På Death’s Dateless Night backes han av gitaren til Charlie Owen og tar for seg kjente låter som «Let It Be» (Beatles), «Bird On A Wire» (Cohen) og «Don’t Fence Me In» (Cole Porter) i tillegg til noen av sine egne. 4 stjerner ble det her, et sobert album for kveldslytting.
• The Magnetic Fields/Stephen Merritt sitt album 69 Love Songs blir også her hyllet som et indie-pop mesterverk, med 5 stjerner. Vel, album er vel å ta lite i, det er faktisk 69 låter fordelt over 3xCD-er eller 6×10-tommere. Opprinnelig gitt ut i 1999 på CD, mens vinylutgaven kom først i 2010, og blir nå gitt ut på nytt. Sjekk også ut intervjuet med Merritt i Luna Kafé hvor han snakker om denne utgivelsen.
• Padang Food Tigers har slått seg sammen med Sigbjørn Apeland på det nye albumet Bumblin’ Creed, som blir tildelt 4 stjerner. Filmmusikk-aktig og stemningsfull strengeplukking med Apeland sine organiske orgeltoner, det går ganske så rolig for seg.
• Har ikke noe bøker om Bruce Springsteen så når han nå er ute med sin selvbiografi blir det en bok som kommer på ønskelista. Tittelen? Born To Run, selvfølgelig. 704 sider og 4 stjerner.
• Opptaket av Peter Hammill & The K Group: Live At Rockpalast Hamburg 1981 har nok vært tilgjengelig der ute, men nå er den offisielt utgitt på DVD+2xCD. Obligatorisk for Hammill/Van der Graaf Generator fans. Bildet på omslaget ligner mer på en Michael Palin parodi av Mark Knopfler, men la ikke pannebåndet til Hammill stoppe deg i å skaffe deg denne.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Notis under Most Wanted vignetten (samleobjekter) om Vita Nova sin selvtitulerte LP fra 1971. Prog/psych klassikere fra Østerrike som du må dypt ned i lommeboka for å få tak i originalutgivelsen av, men nyutgivelsen på Garden Of Delights labelen fra noen år tilbake er fremdeles noenlunde tilgjengelig. Østerrike er ikke med i boka Scented Gardens For The Mind, så vi tyr til Allmusic: «Progressive music in its seminal form. Hear fusion in the raw before anyone knew to call it so. This is a historical must-hear. These guys were light years ahead of their time.»
• Reklame for Another Time, Another Place, 6xCD boks med Rolling Stones demoer, outtakes og liveopptak fra Brian Jones perioden. I følge Discogs er dette en «uoffisiell» utgivelse fra Tsjekkia, men den selges på Amazon. Pen boks med individuelle omslag, men ikke noe hefte. Lydkvaliteten er variarende, sannsynligvis mest interessant for viderekomne Stones fans.
• Stor artikkel om Mott The Hoople, som jeg burde hatt noen album i samlinga med, men jeg jobba meg aldri bakover etter at jeg overvar nattrocken i sin tid, med en solid opptreden fra Ian Hunter og Mick Ronson, rundt Welcome To The Club tida, for øvrig et av rockens store doble livealbum, selv om bare tre av sidene er konsertopptak.
• Grundig gjennomgang av Pere Ubu sin albumproduksjon. Snuste litt på vinylsamleboksen Elitism For The People 1975-1978 tidligere, men er usikker på om det er så mye å vinne på lydkvalitet i forhold til CD-samleboksen Datapanik In The Year Zero som står i hylla.
• Record Collector kjører i likhet med Shindig! en lang artikkel om Pink Floyd sin tidligere historie. Nok et supplement til den flotte The Early Years boksen.
• Instrumentalduoen 75 Dollar Bill fra NYC får 5 stjerner for albumet med den ganske så beskrivende tittelen Wood / Metal / Plastic / Pattern / Rhythm / Rock. Fascinerende lytting, men litt tållmodighet må men vel likevel ha for å komme seg gjennom de lange låtene med repetitiv ørken-gitar og enkel, monoton rytmikk.
• Litt overraskende positive omtaler av nyutgivelser av 4 album med Alcatrazz, mid-80-talls heavy med vokalist Graham Bonnet i spissen og ikke minst gitaristene Yngwie Malmsteen (de to første albumene) og Steve Vai (nummer tre). Alle albumene får 4 stjerner her, synes å være litt i overkant, jeg har mer sans for både Bonnet i Rainbow (Down To Earth) og de to gitaristenes solo-output.
• 5 stjerner for Nick Cave & The Bad Seeds sitt nye album Skeleton Tree, hans første etter den tragiske bortgangen til den ene av hans sønner. Alt av Cave er obligatorisk for min del, og dette albumet blir nok stående som en påle i diskografien.
• Litt sen omtale av nyutgivelsen av Crazy Horse: Crazy Moon (1978), omtalte denne på bloggen tidligere i høst. 4 fortjente stjerner her for Dustbug Records (UK) sin flotte vinylutgivelse med hel-analog lydløype.
• Faith No More sitt album King for a Day, Fool for a Lifetime fra 1995 får 5 stjerner og det er en vel muligens en fortjent oppgradering i forhold til hvordan albumet ble mottatt i sin tid. Mike Patton har gjort mye forskjellig utenom FNM og generelt sett synes jeg mye av det er mer interessant, men jeg får vel gi dette albumet en ny lytt. 2xLP-en ble gitt ut på nytt av Music On Vinyl i 2013, men det er en ny pressing fra Cherry Red som omtales her. Den presser de 4 opprinnelige LP-sidene inn på 2 og en halv side, og setter av 1 og en halv side til bonusmateriale. Hm.. det kan bety at det blir vel mange minutter pr. side så kanskje MOV utgaven fra 2013 høres bedre ut. Den nye 2xCD-en til Rhino inneholder enda mer bonusmateriale så kanskje det er et bedre valg hvis man er ute etter dette.
• Jeg har ikke fulgt Marillion spesielt tett, så der er det nok mye godt som venter. De har holdt det gående jevnt og trutt også etter skiftet av vokalist fra Fish til Steve Hogarth. Når deres helt nye F*** Everyone And Run (FEAR) får 5 stjerner så er det kanskje like bra å begynne i den enden. Ut fra noen få lydsnutter så minner dette mye om Gazpacho, kanskje litt mer variert.
• 3 stjerner til Opeth sitt nye album Sorceress synes strengt, men som de sier, «a decent album, but Opeth are capable of more».
• Easy Action har samlet hele katalogen til The Screaming Blue Messiahs over 5 CD-er og slenger på en 7″ vinyl i tillegg. Denne skotsk-engelske trioen fikk mye skryt også her hjemme på 80-tallet for sin energiske miks av rockabilly, garasjerock og punk. Alle deres tre album samles her i utvidede utgaver pluss en konsert fra 1989 og ikke minst en utvidet utgave av den svært solide debut-EP-en Good And Gone fra 1984.
• Stranded In Reality er tittelen på en 28xCD+2xDVD boks som oppsummerer Ian Hunter sin solokarriere. Jeg fulgte han et stykke inn i 80-årene, men at dette også samlet sett er en katalog det står stor respekt av er det ingen tvil om, noe de 5 stjernene her understreker. Bonusmaterialet er ikke noe å kimse av, 2 CD-er med singler, B-sider, outtakes m.m., pluss flere konsertopptak, blant annet en hel konsert fra Hammersmith Odeon i 1979 med Mick Ronson på plass.
• Mick Wall: Lemmy; The Definitive Biography. 4 stjerner og inn på ønskelista.
• Har en bok om Keith Moon fra før i bokhylla, men det er alltids plass til en til. Ian Snowball & The Estate Of Keith Moon sin nye A Tribute To Keith Moon (There Is No Substitute) fokuserer mer på hans unike spillestil enn hans ville livsstil, og blir dermed et aktuelt alternativ. 4 stjerner her.
• Bøker om black metal kan være hit or miss, men Dayal Patterson sin Black Metal; Into The Abyss er nok et trygt kort (en oppfølger til Evolution of the Cult) som samler intervjuer med 21 band. 4 stjerner.
• DVD-en Anarchy! The McLaren Westwood Gang, et portrett av Malcolm McLaren, får 4 stjerner og er sikkert verdt å se.