Kategorier
Lest

Record Collector #459, November 2016

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Notis under Most Wanted vignetten (samleobjekter) om Vita Nova sin selvtitulerte LP fra 1971. Prog/psych klassikere fra Østerrike som du må dypt ned i lommeboka for å få tak i originalutgivelsen av, men nyutgivelsen på Garden Of Delights labelen fra noen år tilbake er fremdeles noenlunde tilgjengelig. Østerrike er ikke med i boka Scented Gardens For The Mind, så vi tyr til Allmusic: «Progressive music in its seminal form. Hear fusion in the raw before anyone knew to call it so. This is a historical must-hear. These guys were light years ahead of their time.»
  • Reklame for Another Time, Another Place, 6xCD boks med Rolling Stones demoer, outtakes og liveopptak fra Brian Jones perioden. I følge Discogs er dette en «uoffisiell» utgivelse fra Tsjekkia, men den selges på Amazon. Pen boks med individuelle omslag, men ikke noe hefte. Lydkvaliteten er variarende, sannsynligvis mest interessant for viderekomne Stones fans.
  • Stor artikkel om Mott The Hoople, som jeg burde hatt noen album i samlinga med, men jeg jobba meg aldri bakover etter at jeg overvar nattrocken i sin tid, med en solid opptreden fra Ian Hunter og Mick Ronson, rundt Welcome To The Club tida, for øvrig et av rockens store doble livealbum, selv om bare tre av sidene er konsertopptak.
  • Grundig gjennomgang av Pere Ubu sin albumproduksjon. Snuste litt på vinylsamleboksen Elitism For The People 1975-1978 tidligere, men er usikker på om det er så mye å vinne på lydkvalitet i forhold til CD-samleboksen Datapanik In The Year Zero som står i hylla.
  • Record Collector kjører i likhet med Shindig! en lang artikkel om Pink Floyd sin tidligere historie. Nok et supplement til den flotte The Early Years boksen.
  • Instrumentalduoen 75 Dollar Bill fra NYC får 5 stjerner for albumet med den ganske så beskrivende tittelen Wood / Metal / Plastic / Pattern / Rhythm / Rock. Fascinerende lytting, men litt tållmodighet må men vel likevel ha for å komme seg gjennom de lange låtene med repetitiv ørken-gitar og enkel, monoton rytmikk.
  • Litt overraskende positive omtaler av nyutgivelser av 4 album med Alcatrazz, mid-80-talls heavy med vokalist Graham Bonnet i spissen og ikke minst gitaristene Yngwie Malmsteen (de to første albumene) og Steve Vai (nummer tre). Alle albumene får 4 stjerner her, synes å være litt i overkant, jeg har mer sans for både Bonnet i Rainbow (Down To Earth) og de to gitaristenes solo-output.
  • 5 stjerner for Nick Cave & The Bad Seeds sitt nye album Skeleton Tree, hans første etter den tragiske bortgangen til den ene av hans sønner. Alt av Cave er obligatorisk for min del, og dette albumet blir nok stående som en påle i diskografien.
  • Litt sen omtale av nyutgivelsen av Crazy Horse: Crazy Moon (1978), omtalte denne på bloggen tidligere i høst. 4 fortjente stjerner her for Dustbug Records (UK) sin flotte vinylutgivelse med hel-analog lydløype.
  • Faith No More sitt album King for a Day, Fool for a Lifetime fra 1995 får 5 stjerner og det er en vel muligens en fortjent oppgradering i forhold til hvordan albumet ble mottatt i sin tid. Mike Patton har gjort mye forskjellig utenom FNM og generelt sett synes jeg mye av det er mer interessant, men jeg får vel gi dette albumet en ny lytt. 2xLP-en ble gitt ut på nytt av Music On Vinyl i 2013, men det er en ny pressing fra Cherry Red som omtales her. Den presser de 4 opprinnelige LP-sidene inn på 2 og en halv side, og setter av 1 og en halv side til bonusmateriale. Hm.. det kan bety at det blir vel mange minutter pr. side så kanskje MOV utgaven fra 2013 høres bedre ut. Den nye 2xCD-en til Rhino inneholder enda mer bonusmateriale så kanskje det er et bedre valg hvis man er ute etter dette.
  • Jeg har ikke fulgt Marillion spesielt tett, så der er det nok mye godt som venter. De har holdt det gående jevnt og trutt også etter skiftet av vokalist fra Fish til Steve Hogarth. Når deres helt nye F*** Everyone And Run (FEAR) får 5 stjerner så er det kanskje like bra å begynne i den enden. Ut fra noen få lydsnutter så minner dette mye om Gazpacho, kanskje litt mer variert.
  • 3 stjerner til Opeth sitt nye album Sorceress synes strengt, men som de sier, «a decent album, but Opeth are capable of more».
  • Easy Action har samlet hele katalogen til The Screaming Blue Messiahs over 5 CD-er og slenger på en 7″ vinyl i tillegg. Denne skotsk-engelske trioen fikk mye skryt også her hjemme på 80-tallet for sin energiske miks av rockabilly, garasjerock og punk. Alle deres tre album samles her i utvidede utgaver pluss en konsert fra 1989 og ikke minst en utvidet utgave av den svært solide debut-EP-en Good And Gone fra 1984.
  • Stranded In Reality er tittelen på en 28xCD+2xDVD boks som oppsummerer Ian Hunter sin solokarriere. Jeg fulgte han et stykke inn i 80-årene, men at dette også samlet sett er en katalog det står stor respekt av er det ingen tvil om, noe de 5 stjernene her understreker. Bonusmaterialet er ikke noe å kimse av, 2 CD-er med singler, B-sider, outtakes m.m., pluss flere konsertopptak, blant annet en hel konsert fra Hammersmith Odeon i 1979 med Mick Ronson på plass.
  • Mick Wall: Lemmy; The Definitive Biography. 4 stjerner og inn på ønskelista.
  • Har en bok om Keith Moon fra før i bokhylla, men det er alltids plass til en til. Ian Snowball & The Estate Of Keith Moon sin nye A Tribute To Keith Moon (There Is No Substitute) fokuserer mer på hans unike spillestil enn hans ville livsstil, og blir dermed et aktuelt alternativ. 4 stjerner her.
  • Bøker om black metal kan være hit or miss, men Dayal Patterson sin Black Metal; Into The Abyss er nok et trygt kort (en oppfølger til Evolution of the Cult) som samler intervjuer med 21 band. 4 stjerner.
  • DVD-en Anarchy! The McLaren Westwood Gang, et portrett av Malcolm McLaren, får 4 stjerner og er sikkert verdt å se.