Kategori: Lest

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Liten notis om at det er en samleboks med Caravan på gang, planlagt utgitt i 2020. Det er bare å glede seg.
• Artikkel om The Good, The Bad & The Queen, intervju med Damon Albarn (Blur) og Paul Simonon (The Clash), i forbindelse med at denne supergruppa har sluppet sitt album nummer to. Merrie Land rapporterer om rikets tilstand, og det ser vel ikke bare lyst ut. Kjekt å ha dem tilbake, likte du den selvtitulerte debuten fra 2007 så liker du nok denne også.
• 4 stjerner til Broken Skies, Outspread Wings 1984-2006, en 6xCD+2xDVD utgivelse i innbundet bokform som samler det meste av Steve Hackett sine utgivelser fra dette tidsrommet. Flere av albumene her har aldri blitt gitt ut på vinylformatet, så dette er en fin mulighet til å skaffe seg dette innholdet.
• 4 stjerner til X/Ten, ny CD-utgivelse med konsertopptak fra Peter Hammill, hvor vi får servert hele 2017 albumet From The Trees, med spor-rekkefølgen intakt og Hammill alene, med akustisk gitar eller  piano. «This is simply unlike anything else you’ll hear this year.»
• 4 stjerner til More Blood, More Tracks: The Bootleg Series Vol. 14. Nok en Bob Dylan boks altså, denne gangen er det Blood On The Tracks albumet fra 1975 vi får muligheten til å dykke ned i. 6xCD utgaven tilbyr kanskje flere takes av låtene enn de fleste har interesse av, men det finnes også en 2xLP utgave hvor en alternativ versjon av hver låt er plukket ut.
• 3 stjerner til The Three Seasons, en trippel-LP fra Fruits de Mer hvor vi får servert nye versjoner av gamle psych-låter, eller psych-versjoner av gamle låter, eller noe lignende. Dette konseptet er hjertesaken til denne flotte UK-labelen. Artister du finner her er blant andre: Jack Ellister, Anton Barbeau, The Electric Prunes, The Honey Pot, Sidewalk Society, Icarus Peel og bortimot selvfølgelig: The Pretty Things. «Pointy wizard hats off to Fruits de Mer for putting this 27-track collection together.» En flott sak på farget vinyl.
• 4 stjerner til The Death Archives: Mayhem 1984-1994, boka fra Jørn Stubberud som er gitt ut på Thurston Moore sitt forlag Ecstatic Peace Library. Mye har blitt skrevet av ulike folk gjennom åra om Mayhem og norsk black metal, ofte fra folk som har stått utenfor og kikket inn. Ikke alt har vært like vellykket, for å si det mildt. Da kan det være greit å få historien fortalt fra en på innsiden. Boka inneholder også et lass av tidligere upubliserte bilder fra Stubberud sitt private arkiv, og ble først gitt ut her i Norge i 2015, med tittelen Dødsarkiv.
• 5 stjerner til The Story Of Trojan Records, boka som dokumenterer historien til denne sentrale britiske reggae-labelen. Står seg også godt sammen med den flotte Trojan 50 boksen som kom i fjor, som over 4 LP-er og 6 CD-er gir et godt overblikk over musikken fra dette plateselskapet.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Artikkel med utvalgte singler og album fra San Fransisco/Haight-Ashbury band, og da snakker vi selvfølgelig om hippieperioden på slutten av 60-tallet. En fin intruduksjon til både kjente og mindre kjente navn.
• Stor artikkel om Big Brother & The Holding Company i anledning nyutgivelsen av deres album Cheap Thrills (1968), utvidet her til 2xLP med diverse outtakes (2xCD utgaven med enda flere). Og her med tittelen som plateselskapet ikke så overraskende forkastet: Sex, Dope & Cheap Thrills. 5 stjerner her, men om lydkvaliteten på selve albumet holder mål opp mot tidlige pressinger har jeg ikke klart å finne noen meninger om. Og pre-digitale pressinger av denne er det lett å plukke opp for en rimelig penge.
• 5 stjerner til Cookie Zoo, debutalbumet fra Colorama som nå er ute på vinyl for første gang, 10 år etter at det ble gitt ut på CD, og da bare i Japan. «A delightful record that deserves a place in you record rack and your heart.» Dette walisiske bandet har psykedelia i sin musikalske miks, men i hovedsak byr de rett og slett bare på god, variert og varmhjertet popmusikk.
• I likhet med Record Collector så gir også Shindig! 4 stjerner til Odin sin nyutgivelse av Svein Finnerud Trio: Plastic Sun.
• 5 stjerner til Jon Savage’s 1968: The Year The World Burned, som er den fjerde i rekken av Savage sine samleutgivelser som oppsummerer et musikkår på 60-tallet. Fine samlere som inkluderer hefter med gode introduksjoner til låtene og artistene som er inkludert.
• 4 stjerner til en ny Cherry Red 3xCD samler (boks med hefte) med den selvforklarende tittelen Harmony In My Head: UK Power Pop & New Wave 1977-81. «Collectors will be pleased to know that typical «new wave» heroes (U2, Police, New Order, Smiths, Cure, Siouxsie) are passed over in favour of second, third and fourth tier acts that more discerning and adventurous fans championd.»
• 4 stjerner til The Bevis Frond og Nick Saloman for hans nye album We’re Your Friends, Man. 2xLP-en kommer ikke på hans egen label Woronzow, men på Fire Records. Godt å se at gamle helter fremdeles leverer varene.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• En-sides artikkel om The Sensational Alex Harvey Band sin opptreden på The Old Grey Whistle Test i 1973, med utgangspunkt i trommeslager Ted McKenna sine livlige beskrivelser. McKenna holder på å skrive en bok om sitt musikkliv, og dette tyder på at det kan bli morsom lesning. Opptaket er også verdt å se, noe ligger på YouTube, men i ganske dårlig kvalitet.
• 5 stjerner og en omtale som strekker seg over 2 og en halv side for 50th Anniversary Edition av Beatles sitt White Album. Inkludert er blant annet drøssevis av alternative takes og tidlige demoversjoner (Esher Demos). Mest omfattende er 6xCD+Blu-ray utgaven, men det finnes også en 4xLP utgave som da har albumet med remastret stereo og Esher Demos fordelt over 2 LP-er. De fleste har vel dette albumet i hylla allerede, og demo-opptakene er det vel ikke så nødvendig å ha på vinyl, så her frister CD-boksen mest.
• 4 stjerner til Marianne Faithfull sitt nye album Negative Capability, hvor hun igjen samarbeider med Rob Ellis (PJ Harvey), Warren Ellis (ikke i slekt med Rob!) og Nick Cave, og igjen serverer et sett med mørke men oppløftende låter, som passer bra til hennes særegne stemme. Ekstra artig for oss nordmenn er det at Sivert Høyem er kreditert som låtskriver på åpningslåten her, «Misunderstanding», sammen med Faithfull selv, Ed Harcourt og Rob McVey. Sistnevnte var da sammen med Høyem i Paradise-prosjektet, som kortsluttet etter bare å ha gitt ut en 12-tommer og ha holdt noen få konserter.
• 4 stjerner også til Hawkwind-avleggeren Hawklords sitt nye album Brave New World. «A reliabely solid record of melodic spacerock psychedelia.» Foreløpig bare tilgjengelig på CD ser det ut til.
• Metallica legger seg på nivå med King Crimson når det gjelder å inkludere bonusmateriale til super-deluxe utgavene av sine album. …And Justice For All kommer blant annet med hele 11 CD-er med demoer, råmikser og konsertopptak. Du skal være bra blodfan for å høre gjennom alt dette. Albumet er selvfølgelig også inkludert på vinyl, men de som trodde at den manglende bassen nå har ramlet på plass blir skuffet. Den er nok borte for alltid etter at Lars Ulrich kommenderte den skrudd ned (ja, bortimot av) i 1998.
• Muse får lunkne 3 stjerner for sitt nye album Simulation Theory. Interessen min for Muse har vært dalende de siste årene. Det virker som at de har gått seg fast i sitt egen formel, som etter at de har meislet den ut begynner å virke litt snever og bli noe utslitt.
• Lunken er også omtalen av Bohemian Rhapsody, filmen om Queen. Selv har jeg store problemer med å nyte spillefilmer om artister og band hvor disse da spilles av skuespillere. Det blir alt for ofte kleint å se på, noe traileren jeg har sett for denne filmen også tyder på. Gi meg en god dokumentar i stedet.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• En-sides artikkel om Pat Thomas (bassist i Cool Ghouls fra Calfornia) og hans album I Ain’t Buyin’ It, som får 4 stjerner lenger bak i bladet. «The music draws from vintage soul, soft sunshine-psych and free jazz» sies det her. Pop-psych med storband-vibes, på pluss-siden en ganske organisk produksjon, tekster med budskap, men selve låtene fester seg kanskje ikke så lett.
• Lang artikkel om Green Pajamas, psych-pop band fra Seattle som har holdt det gående siden 1984, i anledning av at britiske Sugarbush Records nå har gjort deres album Strung Behind The Sun fra 1997 tilgjengelig på vinyl for første gang. Kjenner du ikke til dette bandet, er dette et godt sted å starte. 2xLP-en fra Sugarbush er limitert til 300 eksemplarer, og prisen har allerede begynt å stige på Discogs.
• Lang artikkel om Jethro Tull i forbindelse med 50-års jubileumsutgaven (3xCD+DVD) av debutalbumet This Was fra 1968, en utgivelse som får full pott av Record Collector (nummer 486): «The alternate studio takea are as fascinating as the finished article.» (Utgivelsen får også 5 stjerner i Shindig! nummer 86, i en omtale som understreker at fans som kanskje ikke har det helt store foholdet til debutalbumet til Jethro Tull absolutt bør sjekke ut denne utgivelsen.)
• Enda lengre artikkel om ZZ Top med fokus på den tidlige perioden, inkludert The Moving Sidewalks, bandet Billy Gibbons var med i før ZZ Top så dagens lys. Artikkelen kjøres i forbindelse med at Gibbons er ute med et nytt soloalbum The Big Bad Blues. Før du går til anskaffelse av det, bør minst en håndfull av de tidlige ZZ Top albumene stå trygt plassert i hylla.
• Fotheringay var bandet Sandy Denny etablerte etter at hun forlot Fairport Convention. Deres eneste og selvtitulerte album fra 1970 bør stå i hyllene til alle som er interessert i britisk folkrock. 4 stjerner her for Caroline sin nyutgivelse, som da gjør albumet tilgjengelig på vinyl for første gang på et par tiår.
• 5 stjerner til nyutgivelsen av Jim Ford sitt album Harlan County, som solgte lite da det ble gitt ut i 1969. «Grittier than Tony Joe White and more mournful than Glen Campbell, it may even better Sticky Fingers in the funky bad boy stakes.» Det er en CD-reissue som omtales her, men Light In The Attic sørget for å gjøre albumet tilgjengelig på vinyl for noen år siden. Har du sansen for Ford sin country-soul-funk så har tyske Bear Family hentet fram opptak av Ford som aldri så dagens lys, gitt ut som The Unissued Capitol Album og Big Mouth USA: The Unissued Paramount Album.
• Toppkarakter deles også ut til 50th Anniversay Deluxe Edition av Electric Ladyland, Jimi Hendrix klassikeren fra 1968. Dessverre er dette en litt typisk venstrehåndsomtale vi av og til finner i Shindig!, ved at det er selve albumet som omtales, mens bonusmaterialet som er spesielt for deluxe-utgaven knapt nevnes. Da må vi gå til andre kilder for å finne ut at demo-opptakene som er inkludert her er ganske så interessante, og konsert-opptakene fra Hollywood Bowl i 1968 har tildels forvrengt lyd, selv om de også er interessante. 48-siders bok følger med, pluss en utvidet utgave av The Making of Electric Ladyland dokumentaren på Blu-ray. Vinylutgaven (6xLP+Blu-ray) er ikke direkte billig, så det spørs om ikke CD-utgaven (3xCD+Blu-ray) er like aktuell her, spesielt om du har albumet på vinyl fra før, og det har man jo. Det nevnte konsertopptaket er det neppe spesielt nødvendig å ha på vinylformatet. Record Collector sin anmelder sier det slik (i nummer 486): «For the most part you feel like you’re listning to the gig from deep within a bathful of water.»
• Mental Train: The Island Years 1969-71 samler de fire albumene Mott The Hoople gav ut i denne perioden over 6 CD-er, og kommer da med et lass av bra bonusmateriale. Selve albumene er remastret fra originale taper, og det følger selvfølgelig med et hefte. En flott samleboks fra Universal som får 4 stjerner her, men innbitte fansen har kanskje mye av bonusmaterialet fra før.
• 3 stjerner til Ten Times Four, nytt album fra norske Tomas Dahl, aka Caddy, «former member of Norway’s premier powerpop band The Yum Yums». Som med hans forrige, The Better End fra 2015, så er det britiske Sugarbush Records som står for vinylutgaven.
• 5 stjerner til canadiske Matthew ‘Doc’ Dunn og hans nye album Lightbourn. «A mainstay of the Toronto underground psych scene», Dunn har mange utgivelser bak seg på fysiske format som CD-R, kassett og også noen på ganske så limitert vinyl. Lightbourn er muligens både hans beste og mest tilgjengelige så langt, «a wonderfully warm, personal and confessional  record … undoubtedly one of the most enchanting records we’re heard all year». Absolutt verdt å sjekke ut.
• Det føles litt i overkant at comeback-albumet til det britiske «medieval prog» bandet Gryphon, Reinvention, får 5 stjerner. Men det ser ut til at fansen er enig i at det er et solid album, foreløpig rangeres det som nummer 2 i diskografien deres på Prog Archives, som er et godt utgangspunkt for å skaffe seg en kjapp oversikt over progband sine kataloger.
• Nok en litt-i-overkant 5 stjerner er delt ut til danske Caper Clowns sitt andrealbum A Salty Taste To The Lake. Referansene XTC, Crowded House og Paul McCartney er for så vidt relevante, og låtene godt snekret sammen, men de sliter med noe av det samme problemet som norske Pogo Pops har hatt med sine studioproduksjoner, det blir litt tight og uspennende å lytte på, selv om det er god popmusikk. Angående Pogo Pops, så har flere av deres album nå blitt gjort tilgjengelig på vinyl av Apollon Records.
• Svenske UFO Över Lappland slapp sitt selvtitulerte debutalbum som limitert kassetutgivelse for et par år siden, men har nå blitt snappet opp av tyske Sulatron Records, som har gitt ut albumet på vinyl. Sulatron er spesialister i psych/kraut/space-rock, Ikke alt som glimrer er gull på den labelen, og UÖL havner vel i kategorien gjennomsnittlig interessant. Anmelderen i Shindig! gir imidlertid 4 stjerner og sier «this is pure-grade hypnotic space-psych and it’s an absolute blast». Sjekk ut albumet om du har sansen for lange instrumentale låter som finner en groove og bygger seg langsomt utover, evt. innover.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Artikkel om «Dutch psych wizard» Jacco Gardner i anledning hans nye album Somnium, hvor han tar en venstresving inn i 80-talls aktig nedtonet og delvis ambient elektronisk instrumentalmusikk. Får 4 stjerner lenger bak i bladet, men dette er langt unna psych-pop-en vi vanligvis forbinder med Gardner.Â
• 5 stjerner til Esoteric sin deluxe 3xCD+DVD utgave av Sunburst Finish, tredjealbumet fra Be-Bop Deluxe. Tidlige pressinger av dette albumet fra 1976 er forholdsvis rimelig å få tak i, men her er altså albumet remikset, ikke bare remastret, i tillegg til at du får mye bonus-snadder og en 68-siders bok. Ikke la deg skremme av navnet, det er ikke bebop Bill Nelson & Co. serverer her, men smart, energifull og småprogga powerpop/rock. Esoteric slipper i disse dager også det foregående albumet Futurama (1975) i samme utvidede format.
• 5 stjerner også til nyutgivelsen fra Real Gone Music av 2xLP-en Sweet Child, album nummer to fra den britiske folk-jazz-blues-rock gruppa Pentangle, hvor vi blant andre finner supergitaristene John Renbourn og Bert Jansch. Dette og flere andre av deres album bør befinne seg i platehyllene til alle folkrock-fans.
• 4 stjerner til The Posies og nyutgivelsen av deres album Frosting On The Beater (1993), nå som 2xLP 45RPM fra Omnivore. Tilbakemeldingene på Hoffman forumet er litt ymse i forhold til om denne nye utgaven er den beste lydmessig, men musikken har stått seg bra. «The third album of the Seattle combo blended together monster power chords with laser-guided harmonies redolent of Blue Öyster Cult and the Byrds». Ja, allerede i den første låten, «Dream All Day», hører vi at de har latt seg inspirere sterkt av BÖC og deres «Don’t Fear The Reaper».
• Jazzrock-gitar-fans bør sjekke ut John McLaughlin (& The 4th Dimension) og Jimmy Herring (& The Invisible Whip) sitt nye album Live in San Francisco, hvor de har hentet fram låter fra gode gamle Mahavishnu Orchestra. Gnistrende fusion som får full pott her, og er tilgjengelig som 2xLP.
• Svenske Flower Machine Records har kommet til volum 16 i sin Fading Yellow serie som samler psych/garage/soft-pop++ obskuriteter fra 60- og 70-tallet. Også denne nye får skryt for å ha hentet fram gode kutt som kanskje ikke er å finne på tidligere lignende samleutgivelser.
• Britiske Regal Worm er i praksis Jarrod Gosling, og hans nye album Pig View hanker inn 5 stjerner. Når omtalen nevner referanser som Frank Zappa, Caravan og Van der Graaf Generator så lover det veldig bra, og dette skuffer ikke. «Flowing forms and driving or dropped and stuttering beats, allied to exquisite melodies, make this a marvellous album.» Tilgjengelig som 2xLP.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Stor artikkel om The Kinks sentrert om Are The Village Green Preservation Society, i anledning 50-års deluxe utgaven av det albumet. Nye stereo/mono mikser, outtakes, demo, liveopptak etc. spredd over 5 CD-er, 2 LP-er og 3 singler. Plakater får du også, og selvfølgelig en bok. Er du en litt over gjennomsnittlig interessert Kinks-fan, så havner nok denne på ønskelista. (Denne utgivelsen omtales også over en side i Shindig! nummer 86, hvor den får 5 stjerner, og Ugly Things #50, også med mange lovord over en hel side.)
• 4AD har gitt ut The Breeders sine album Pod (1990) og Last Splash (1993) på nytt på vinyl, og tilbakemeldingene fra på Hoffman-forumet tilsier at dette absolutt er gode alternativer lydmessig til å skaffe seg litt dyrere originalutgivelser på vinyl. 5 stjerner til førstnevnte her. «This is the first time 4AD have issued Pod on vinyl in the UK since 1990, and it sounds fantastic» avslutter omtalen med, som for en gangs skyld også fokuserer på vinylformatet og lydkvalitet.
• Japanske Kikagaku Moyo får 4 stjerner for sitt nye album Masana Temples. Et nytt bekjentskap for min del, og det var «psych-fusionist’s excellent return» overskriften som trigget min interesse. Visstnok er dette deres mest helstøpte og velklingende album så langt, kanskje takket være at de for første gang har benyttet en ekstern produsent, den portugisiske jazzgitaristen Bruno Pernadas. Har du interesse for en kraut/psych/folk-musikalsk miks, bør du sjekke ut dette albumet. Et eller annet her minner meg tidvis om Tinariwen sin eminente ørkenblues, kanskje også den instrumentelle dynamikken i produksjonen, dette låter veldig friskt.
• Fans av Nazareth har nok allerede fått med seg at det har kommet en svær boks (Loud & Proud! The Box Set) som samler det aller meste og mere til med dem. 32xCDer, 6xLPer og 3 7-tommere burde være nok for de aller fleste. Et noe undervurdert band, på 70-tallet var det å like Nazareth tredjerangs, bak Uriah Heep, som igjen var bak Deep Purple. På siden befant Kiss-fansen seg, men de var liksom i sitt eget univers som ikke hadde spesielt mye med ekte musikk å gjøre. Det var også en jevnaldring i bygda som likte Slade, det var på en måte litt i samme avdeling som Kiss, bare mer badass. Han fyren var i hvert fall det, og sånn rangerte vi musikk den gangen, et sted ute i distrikts-Norge på 70-tallet. Nok om det, mitt forhold til Nazareth endte etter hvert opp mer positivt, noen av 70-talls platene snurret ofte på platespilleren, og ikke minst så var det doble live-albumet ‘Snaz ofte å høre på rommet vårt da jeg var inne til førstegangstjeneste. Og tro meg, det var milevis mye bedre enn det aller meste de 6 andre på rommet kunne finne på å sette på. Nå kommer ikke jeg til å kjøpe denne boksen, men Nazareth, ja det var et helt OK band back in the day.
• 3 stjerner til den nye Tom Petty utgivelsen American Treasure, som over 6xLP-er (eller 4xCD-er) samler alternative versjoner, liveopptak, etc., er nok i underkant. Mange andre omtaler er mer positive, og fans bør hive seg over denne i like stor grad som den nylige Playback-boksen.
• Diary of a Rock’n’Roll Star, selvbiografien til Ian Hunter, har kommet i ny og oppdatert utgave. 4 stjerner her, og sannsynligvis mye artig å lese i denne boka. «Unreservedly recommended» avsluttes det med her. (Shindig! følger opp med 5 stjerner i nummer 84 for denne boka, i en omtale som avsluttes med «One of the most authentic documents of life on the road to make it into print.»)

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Artikkel om Jason Pierce og Spiritualized i anledning deres nye album And Nothing Hurt.
• Det skrives mye om Big Star, i en lengre artikkel her er fokuset på Chris Bell og ikke Alex Chilton, i anledning Rich Tupica sin bok There Was A Light: The Cosmic History Of Chris Bell And The Rise Of Big Star.
• 5 stjerner til The Girl From Chickasaw County, en boks som over 8 CD-er samler alle 7 albumene som Bobbie Gentry gjorde for Capitol mellom 1967 og 1971. Alle er remastret, og alle kommer med et lass av bonusmateriale, i tillegg til en CD med BBC sessions, og et 84-siders hefte. Universal kan også få det til, utvilsomt en flott sak. Singer/songwriter fra Mississippi som gjorde veldig mye bra, også knallversjoner av andre sine låter. Jo mer jeg lytter til det som finnes her, jo mer overbevist blir jeg om at dette er en boks å ha i hylla. (Boksen får også 5 stjerner og like mye skryt i Shindig! nummer 84.)
• 4 stjerner til 101, boksen som samler mye av det Joe Strummer har gjort utenom The Clash, fra den tidlige tiden i pubrockbandet 101ers til det senere The Mescaleros, filmmusikk og mye annet, inkludert en god del tidligere uutgitt materiale. Kommer som 2xCD, 4xLP i tillegg til en deluxe-boks med enda mer snadder. Det blir 5 stjerner fra meg.
• 4 stjerner til Digital Garbage, det nye albumet fra Seattle garasje/punk/grunge-rockerne Mudhoney. Selv har jeg Superfuzz Bigmuff 2xCD som samler de tidlige singlene med mere på ønskelista, tror det holder fra dette Seattle garasje/punk/grunge bandet.
• 4 stjerner også til Arve Henriksen for hans nye album The Height Of The Reeds, ute på Rune Grammofon. Igjen med gitarist Eivind Aarset på laget.
• 5 stjerner til Because Music sin nyutgivelse av The Three EPs, som samler de tre første EP-ene til The Beta Band. Med disse tre utgivelsene mot slutten av 90-tallet etablerte disse skottene seg som et av de mer spennende indie-bandene fra denne perioden, med sin åpne «folktronica» sjangermiks. Kommer som 2xLP, også i et par limiterte fargede varianter.
•  Richard Thompson sitt nye album 13 Rivers står allerede i platehylla i 2xLP format. Nok et solid tilskudd til hans massive produksjon. Folk-rock fra øverste hylle.
• The Devil’s Jukebox er tittelen på en bok om Paul Roland og hans mange utgivelser. Mye av innholdet er opprinnelig publisert i Italia, da i en zine-sammenheng går jeg ut fra, men her er alt samlet og oversatt til engelsk. Litt lunkne 3 stjerner her, men sannsynligvis en gullgruve for fans av Roland og hans eminente og erke-britiske psych-goth uttrykk. Ser ut til at boka må bestilles fra Roland selv, eller kanskje fra utgiver Roberto Curti, og den ser også ut til å da komme med en interessant samle-CD.
• Progfans som ikke har fått med seg Van der Graaf Generator Live at Rockpalast, Leverkusen 2005 bør snappe opp 2xCD/DVD nyutgivelsen som er tilgjengelig nå. «What’s especially striking … is that strange volatile alchemy between the classic four piece [som da også inkluderte David Jackson] … a classic capture of the group and really very special.»

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Legger merke til at det i noe økende grad dukker opp stoff om indieband i Shindig! Når det gjelder retrostoff så har vel Shindig! eksistert såpass lenge nå at de også begynner å tygge på de samme tingene om igjen. Det skjedde med Mojo og sånn må det vel gå med Shindig! også. Nå er det lenge siden Shindig! droppet «psych, garage, beat, powerpop, soul, folk … for people who want more» headingen øverst på forsiden av bladet, men om det å utvide sjangerspekteret i indie-retning for å bøte på dette er en god løsning er jeg usikker på.
• I forbindelse med at Creedence sine album nok en gang gis ut på nytt, denne gangen «mastered at half-speed at Abbey Road Studios», benytter Shindig! anledningen til å skrive om The Golliwogs. Det var navnet de fikk kastet på seg av plateselskapet før de etter hvert ble Creedence Clearwater Revival. De var naturlig nok ikke spesielt begeistret for dette navnet, og omstendighetene rundt dette er er en av flere artige historier vi får servert her. Ellers, når det gjelder Creedence album på vinyl, så anbefaler jeg som tidligere nevnt å gå for tidlige pressinger, som ikke trenger å være noe særlig dyrere å skaffe seg i pene utgaver i forhold til nye represser.
• Artikkel om Circulus, folk-hippie-psych-prog band fra London, i anledning at de er ute med sitt album nummer 4, Birth. Til litt lunkne kritikker, og det er nok de to albumene som finnes på vinylformatet fra dette bandet som det i første omgang er verdt å sjekke ut. The Lick On The Tip Of An Envelope Yet To Be Sent (2005) og Clocks Are Like People (2006) ble begge gitt ut på Rise Above Records, selv om det vanligvis er langt tyngre saker vi finner fra den flotte labelen.
• The Troubadour Concerts 1969 er en 6xLP boks fra Demon Records som samler disse tidligere nevnte CD-utgivelsene med Tim Buckley konsertopptak: Venice Mating Call, Greetings From West Hollywood og Live At The Troubadour 1969. Fin sak, men langt dyrere enn CD-utgavene, og så vidt jeg kan se så er det ikke noe hefte med i vinylboksen, noe de separate CD-utgavene hadde.
• 5 stjerner til Bhopal’s Flowers sitt album Lovesongs & Psychedelic Tones. Presseskrivet melder at bandet «is composed of four main elements: a Rickenbacker, a sitar, a tampura and the spiritual science os Anthroposophy.» Gode hippietakter fra Montreal dette, feelgood bittersøt sommerpsych med fine vokalharmonier og pulserende instrumentering. Formelen er imidlertid ikke spesielt original og blir litt velbrukt etter hvert, og hovedvokalen er kanskje litt anonym, men spesielt de roligere låtene her fungerer bra. Ikke ofte man kommer over band med 3 utgivelser bak seg som man ikke finner spor av i Discogs, men du finner dem på Bandcamp, bare på CD av fysiske formater foreløpig.
• 5 stjerner til Joy’s Reflection Is Sorrow, det nye albumet fra Sharron Kraus, britisk singer/songwriter som gjerne blir satt i acid-folk båsen. De tre kuttene av albumet som er tilgjengelig på Bandcamp innbyr absolutt til å sjekke ut dette videre. Nedtonede reflektive låter som balanserer fint stemningsmessig mellom det mollstemte og lyse, svært lekkert arrangert og nydelig framført. Kraus har mange album bak seg, og mange samarbeidsprosjekter, men dette kan gjerne være hennes mest tilgjengelige. Et godt startpunkt må det i hvert fall være.
• 3 stjerner til Hawkwind sitt «unplugged» album Road To Utopia, hvor de altså gjør akustiske versjoner av sine egne klassikere. Vel å merke med Mike Batt sine orkestrale tillegg. Clapton bidrar på et spor her, men det blir litt venstreslowhandsarbeid over dette også, så karakteren her samsvarer nok med min interesse dette prosjektet.
• Soft Machine er igjen ute med nytt album som bare Soft Machine og ikke Soft Machine Legacy. Det betyr at noe juridisk har falt på plass, for det er vel ikke noen flere medlemmer fra tidlige dager med her enn det har vært i Legacy-varianten de senere årene. Musikalsk byr Hidden Details på solid prog-jazzrock,  albumet får 4 stjerner både her og i Record Collector og beskrives som en ganske så frisk lytteopplevelse.
• Lunkne 3 stjerner til norske trioen Orions Belte og deres gitar-retro og stort sett instrumentale debutalbum Mint, utgitt på Jansen Plateproduksjon. «Mellow library psych … a hazy trip through the past where the guitars are set to maximum tremolo and absolutely noboby is working up a sweat.» Forestill deg norske Salvatore i slapp modus med Steinar Karlsen på gitar. Albumet høres bra ut, men det blir litt i overkant velkalkulert og en tanke sterilt.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Artikkel om Skip Spence i anledning 3xCD utgaven fra Sundazed av hans folk/blues-psych-klassiker Oar fra 1969 som kommer i bokform med liner notes av David Fricke. Innholdet på Oar var tidvis såpass langt ute at det gjerne blir sammenlignet med Syd Barrett sine soloalbum. Albumet har her blitt døpt om til AndOarAgain (et hint til Love). Aktuell i den forbindelse er også boka What’s Big And Purple And Lives In The Ocean? The Moby Grape Story av Cam Cobb. Spence var gitarist og sanger i Moby Grape, men spilte også trommer i en tidlig utgave av Jefferson Airplane. (Lang omtale av denne 3xCD utgivelsen i Ugly Things #50, hvor konklusjonen vel er at det er kjekt at alt bonusmaterialet her er dokumenterr, men at selv Oar-fans nok klarer seg lenge med bare albumet.)
• Lang artikkel om det britiske plateselskapet Cherry Red sin historie, som faktisk går helt tilbake til tidlig 70-tall. I dag kanskje best kjent for sine flotte CD-samlere, gjerne i boksformat med fine hefter, og ditto nyutgivelser. Med over 300 utgivelser i året er dette en av de viktigste retro-lablene vi har i dag i forhold til utgivelser på fysisk format. Men de er ikke utelukkende en retro-label, det kommer nye utgivelser fra Cherry Red også, for eksempel så har Hawkwind sine fire siste album kommet herfra, også på vinylformatet.
• 5 stjerner til «slowcore»-bandet Low sitt nye album Double Negative. Her går de videre inn i mer eksperimentelle elektroniske landskap, tidvis også støyende/forvrengt. Sannsynligvis vanvittig mye mer spennende enn det mer saktegående stedet de kommer fra, men jeg vet ikke … en del her høres ut som at en fatal feil har oppstått med stereoanlegget. Veldig kult, i følge Pitchfork.
• The Band sitt stratosfærisk gode debutalbum Music From Big Pink har vært en kjær følgesvenn helt siden det kom inn i samlinga på et tidlig tidspunkt. 50-års jubileums boks-utgaven med albumet fordelt over 2 45-RPM LP-er får imidlertid også her litt lunken omtale. Ikke all verdens med bonusmateriale følger med, svært lite som ikke har sett dagens lys før. Selve albumet har blitt remikset, og det har blitt gjort ut fra en original 4-spors master, men da med hjelp av digitale verktøy. Spørsmålet blir da om ikke Mobile Fidelity sin utgave, som er en hel-analog produksjon (AAA), har mer gromlyd å by på. Mange mener det på Hoffman forumet.
• «More Byrdsian treasures unearthed» med Gene Clark: Sings For You, som får 4 stjerner her og like mye skryt som The Lost Studio Sessions 1964-1982. Det meste her er etter det jeg forstår tilsvarende tidligere uutgitte demo-opptak fra 1967. Lydkvaliteten er grei nok, men ikke bedre enn at kanskje CD-utgaven fra Omnivore er like grei å gå for framfor den dyrere 2xLP-en. Angående The Lost Studio Sessions 1964-1982 så ser den ut til å begynne å bli vanskelig/kostbar å få tak i både på CD og vinylformatet, men det er vel ikke utenkelig at alt dette materialet og mere til kan samles i en boks-utgivelse senere. Hvis man kommer seg forbi eventuell lisens/rettighets-problematikk da.
• Paul McCartney sitt nye album Egypt Station får bare 3 stjerner, og sammelignet med diverse omtaler som gir inntrykk av at dette er et album som når opp mot hans beste så er dette en helt grei vurdering. Dette er slappe saker, lett forglemmelige låter som jeg ikke klarer å finne noe særlig begeistring for. Ta heller en lytt på hans 3-4 første soloalbum eller Wings platene som nesten alle har blitt utsatt for deluxe-utgaver de siste årene. Her er det langt flere godbiter å finne.
• Det er selvfølgelig positivt at Universal i 2018 ser seg bryet verdt med å produsere en 7″-box med 14 psykedeliske nuggets fra siste halvdel av 60-tallet. A Kaleidoscope Of Sounds: Psychedelic & Freakbeat Masterpieces inneholder 14 låter fra navn som The Fairytale, Jason Crest, The Virgin Sleep, Wimple Winch, Kaleidoscope, Les Fleur De Lys, The Longboatmen, The Eyes og The Open Mind. Det opplyses ikke hva slags lydkilder som har blitt benyttet, men det er vel tvilsomt om lydkvaliteten her er så mye bedre enn det vi finner på diverse psych/freakbeat samlere som for eksempel Rubble-serien. Det at så og si alle kuttene her finnes på flere samleutgivelser fra før gjør denne singleboksen litt unødvendig, og det blir jo heller ikke eksakte 7″-reproduksjoner når man setter sammen A/B-sider med ulike artister på denne måten. Men med et fint hefte så er det jo en flott utgivelse likevel, som får 5 stjerner her.
• 5 stjerner til Hanterhir fra Cornwell for deres konseptalbum The Saving Of Cadan, som over en 3xLP forteller historien om Cadan «who tries to drown himself in a lake on Carn Marth, an ancient hill in West Cornwall. He is saved by Morwenna, the Lady of the Lake and a cursed spirit». Det å begi seg ut på å gi ut en trippel konsept-LP i våre dager fortjener honnør, men det spørs likevel om deres folk/space/prog/jazz-rock er variert og interessant nok til å holde 5-stjerne nivå gjennom en og en halv time. Har du sansen for saksofon som instrument i en slik musikalsk sammenheng så likevel dette verdt å sjekke ut.
• 3 stjerner for Unattended Luggage, 3xCD boksen som samler tre Nick Mason album. Siden det bare er Fictitious Sports fra 1981, med blant andre Carla Bley og Robert Wyatt, som er verdt å ha her, så er nok det en brukbar vurdering. Fictitious Sports alene er imidlertid et sterkt og litt oversett prog-jazzrock album som lett kan anbefales.
• 4 stjerner for Silje Nergaard: 5 Original Albums, 5xCD boks av den rimelige typen, uten noe bonusmateriale og enkel innpakking.
• 4 stjerner også til nyutgivelsen av The Last Bandits In The World, et album fra 1986 som dokumenter resultatet da Nikki Sudden, Johnny Fean og Simon Carmody møttes med sine akustiske gitarer i en pub i Dublin året før. Her i utvidet 2xLP utgave fra Seventeen Records med blant annet diverse singler og en tidligere uutgitt julelåt.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• 3-siders artikkel om Fickle Pickle, britisk band bestående av studioerfarne folk som kom sammen og gav ut albumet Sinful Skinful i 1970. Det betegnes som et «pop masterpiece» her, det er nok litt i overkant. Veldig inspirert av Beatles høres det ut til, fine vokalharmonier og velsnekrede låter, men spesielt originalt er det ikke. Albumet er nå tilgjengelig på 3xCD utgivelsen A Complete Pickle, som da inkluderer diverse outtakes etc. (Denne 3xCD samleren får 5 stjerner i Shindig! nummer 86, i en omtale som avsluttes med: «There’s no reason why we shouldn’t be talking about Fickle Pickle in the same breath as 10cc today.»)
• 9-siders artikkel om det britiske mod-bandet The Action (med vokalist Reg King), som ikke oppnådde særlig suksess med sine singleutgivelser på andre halvdel av 60-tallet. Noe album fikk de aldri spilt inn, men mange pekte senere tilbake på bandet som en stor inspirasjonskilde. Demon Records samlet i 2014 alle deres singler i vinyl 7″-boksen The Singles Boxset, som inneholdt et fint hefte, og nå er Grapefruit Records ute med 4xCD boksen Shadows And Reflections: The Complete Recordings 1964-1968. Den kommer med et lass av outtakes, studioøvinger og enkelte liveopptak. Mye av innholdet kommer fra originale mastertaper og til og med flersporsbånd som nylig ble gjenoppdaget. Med hefte her også, dette er nok en gild utgivelse på alle vis. (Shadows And Reflections får mye skryt i Ugly Things #49.)
  
• Like lang artikkel om The Faces i anledning 50-års utgaven av Ogden’s Nut Gone Flake. En psykedelisk klassiker uten tvil, og denne 3xLP (ev. 3xCD+DVD) boksen med mono/stereo-utgaver og mange outtakes er sikkert grei nok, men det meste av innholdet er gitt ut tidligere. Albumet har blitt behørig melket gjennom et lass av limiterte nyutgivelser de siste 10 årene. [50th Anniversary Deluxe Edition får 5 stjerner i nummer 85 av Shindig!]
  
• En annen psykedelia-klassiker er The Pretty Things sitt album S.F. Sorrow som også feirer 50 år, og som i den anledning er kommet i 4xLP boks utgave, med mono/stereo-utgaver. Bonusmaterialet er imidlertid «bare» en livefremførelse av albumet fra 1998 hvor David Gilmour and Arthur Brown deltar. Dette er utgitt tidligere, så denne boksen er kanskje ikke den mest essensielle, selv om den også inkluderer reproduksjon av 4 vinylsingler og diverse trykt materiale. Får 5 stjerner her, men merkelig nok så nevnes verken mono/stereo-utgaven, bonusmaterialet, vinylsinglene eller det trykte materialet nevnes i omtalen i særlig grad, så den karakteren er nok gitt med med tanke på selve albumet. Denne deluxe-utgivelsen får 5 stjerner i Record Collector også, men her nevnes i det minste at mono-miksen høres hvassere ut enn stereo-miksen. Jeg tror ikke mono-utgaven er tilgjengelig som egen nyutgivelse fra Madfish, men stereo-utgave gir f.eks. Sundazed sin tilsvarende god konkurranse, og foretrekkes av mange på Hoffman forum.
  
• Gerry Rafferty har en høy stjerne hos meg, mye fra hans egen katalog av utgivelser og Stealers Wheel står i hylla. For de som ønsker å grave enda lenger tilbake så er Please Sing A Song For Us: The Transatlantic Anthology en fin introduksjon til de folk-inspirerte tingene han gjorde med The Humblebums i 1969/70.
• Jeg har nevnt det britiske folk-prog bandet Fuchsia sin selvtitulerte utgivelse fra 1971 tidligere i forbindelse med nyutgivelse på CD. Nå er Fruits de Mer labelen ute med en 2xLP utgave med plakat, 24-siders hefte og diverse outtakes. Dette er kanskje en enda finere nyutgivelse enn den som greske Anazitisi Records kom med i 2011, som også inneholdt også hefte og bonussingle.
• Fairport Convention gjør det med et dobbelt livalbum. 2xCD-en What We Did On Our Saturday får 4 stjerner her, og stadfester deres posisjon som et av det aller fineste folkrockbandene, og måten de gjør det på er ganske uovertruffent. At tidligere medlemmer som blant andre Richard Thompson og Judy Dyble også er å finne her gjør selvfølgelig tingene bare enda bedre. «There’s no fat here» sier anmelderen, ikke noe musikalsk daukjøtt å finne her. Omslaget er i likhet med tittelen inspirert av deres album fra 1969, What We Did On Our Holidays.