Kategorier
Lest

Record Collector #483, September 2018

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Artikkel om Skip Spence i anledning 3xCD utgaven fra Sundazed av hans folk/blues-psych-klassiker Oar fra 1969 som kommer i bokform med liner notes av David Fricke. Innholdet på Oar var tidvis såpass langt ute at det gjerne blir sammenlignet med Syd Barrett sine soloalbum. Albumet har her blitt døpt om til AndOarAgain (et hint til Love). Aktuell i den forbindelse er også boka What’s Big And Purple And Lives In The Ocean? The Moby Grape Story av Cam Cobb. Spence var gitarist og sanger i Moby Grape, men spilte også trommer i en tidlig utgave av Jefferson Airplane. (Lang omtale av denne 3xCD utgivelsen i Ugly Things #50, hvor konklusjonen vel er at det er kjekt at alt bonusmaterialet her er dokumenterr, men at selv Oar-fans nok klarer seg lenge med bare albumet.)
  • Lang artikkel om det britiske plateselskapet Cherry Red sin historie, som faktisk går helt tilbake til tidlig 70-tall. I dag kanskje best kjent for sine flotte CD-samlere, gjerne i boksformat med fine hefter, og ditto nyutgivelser. Med over 300 utgivelser i året er dette en av de viktigste retro-lablene vi har i dag i forhold til utgivelser på fysisk format. Men de er ikke utelukkende en retro-label, det kommer nye utgivelser fra Cherry Red også, for eksempel så har Hawkwind sine fire siste album kommet herfra, også på vinylformatet.
  • 5 stjerner til «slowcore»-bandet Low sitt nye album Double Negative. Her går de videre inn i mer eksperimentelle elektroniske landskap, tidvis også støyende/forvrengt. Sannsynligvis vanvittig mye mer spennende enn det mer saktegående stedet de kommer fra, men jeg vet ikke … en del her høres ut som at en fatal feil har oppstått med stereoanlegget. Veldig kult, i følge Pitchfork.
  • The Band sitt stratosfærisk gode debutalbum Music From Big Pink har vært en kjær følgesvenn helt siden det kom inn i samlinga på et tidlig tidspunkt. 50-års jubileums boks-utgaven med albumet fordelt over 2 45-RPM LP-er får imidlertid også her litt lunken omtale. Ikke all verdens med bonusmateriale følger med, svært lite som ikke har sett dagens lys før. Selve albumet har blitt remikset, og det har blitt gjort ut fra en original 4-spors master, men da med hjelp av digitale verktøy. Spørsmålet blir da om ikke Mobile Fidelity sin utgave, som er en hel-analog produksjon (AAA), har mer gromlyd å by på. Mange mener det på Hoffman forumet.
  • «More Byrdsian treasures unearthed» med Gene Clark: Sings For You, som får 4 stjerner her og like mye skryt som The Lost Studio Sessions 1964-1982. Det meste her er etter det jeg forstår tilsvarende tidligere uutgitte demo-opptak fra 1967. Lydkvaliteten er grei nok, men ikke bedre enn at kanskje CD-utgaven fra Omnivore er like grei å gå for framfor den dyrere 2xLP-en. Angående The Lost Studio Sessions 1964-1982 så ser den ut til å begynne å bli vanskelig/kostbar å få tak i både på CD og vinylformatet, men det er vel ikke utenkelig at alt dette materialet og mere til kan samles i en boks-utgivelse senere. Hvis man kommer seg forbi eventuell lisens/rettighets-problematikk da.
  • Paul McCartney sitt nye album Egypt Station får bare 3 stjerner, og sammelignet med diverse omtaler som gir inntrykk av at dette er et album som når opp mot hans beste så er dette en helt grei vurdering. Dette er slappe saker, lett forglemmelige låter som jeg ikke klarer å finne noe særlig begeistring for. Ta heller en lytt på hans 3-4 første soloalbum eller Wings platene som nesten alle har blitt utsatt for deluxe-utgaver de siste årene. Her er det langt flere godbiter å finne.
  • Det er selvfølgelig positivt at Universal i 2018 ser seg bryet verdt med å produsere en 7″-box med 14 psykedeliske nuggets fra siste halvdel av 60-tallet. A Kaleidoscope Of Sounds: Psychedelic & Freakbeat Masterpieces inneholder 14 låter fra navn som The Fairytale, Jason Crest, The Virgin Sleep, Wimple Winch, Kaleidoscope, Les Fleur De Lys, The Longboatmen, The Eyes og The Open Mind. Det opplyses ikke hva slags lydkilder som har blitt benyttet, men det er vel tvilsomt om lydkvaliteten her er så mye bedre enn det vi finner på diverse psych/freakbeat samlere som for eksempel Rubble-serien. Det at så og si alle kuttene her finnes på flere samleutgivelser fra før gjør denne singleboksen litt unødvendig, og det blir jo heller ikke eksakte 7″-reproduksjoner når man setter sammen A/B-sider med ulike artister på denne måten. Men med et fint hefte så er det jo en flott utgivelse likevel, som får 5 stjerner her.
  • 5 stjerner til Hanterhir fra Cornwell for deres konseptalbum The Saving Of Cadan, som over en 3xLP forteller historien om Cadan «who tries to drown himself in a lake on Carn Marth, an ancient hill in West Cornwall. He is saved by Morwenna, the Lady of the Lake and a cursed spirit». Det å begi seg ut på å gi ut en trippel konsept-LP i våre dager fortjener honnør, men det spørs likevel om deres folk/space/prog/jazz-rock er variert og interessant nok til å holde 5-stjerne nivå gjennom en og en halv time. Har du sansen for saksofon som instrument i en slik musikalsk sammenheng så likevel dette verdt å sjekke ut.
  • 3 stjerner for Unattended Luggage, 3xCD boksen som samler tre Nick Mason album. Siden det bare er Fictitious Sports fra 1981, med blant andre Carla Bley og Robert Wyatt, som er verdt å ha her, så er nok det en brukbar vurdering. Fictitious Sports alene er imidlertid et sterkt og litt oversett prog-jazzrock album som lett kan anbefales.
  • 4 stjerner for Silje Nergaard: 5 Original Albums, 5xCD boks av den rimelige typen, uten noe bonusmateriale og enkel innpakking.
  • 4 stjerner også til nyutgivelsen av The Last Bandits In The World, et album fra 1986 som dokumenter resultatet da Nikki Sudden, Johnny Fean og Simon Carmody møttes med sine akustiske gitarer i en pub i Dublin året før. Her i utvidet 2xLP utgave fra Seventeen Records med blant annet diverse singler og en tidligere uutgitt julelåt.