Forfatter: vinylknut

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Den tidligere nevnte The Monochrome Set samleboksen 1979-1985: Complete Recordings som kom i 2018 var en fin sak. Dette var gode popsnekrere som ble enda mer oversett utover 90-tallet, men nå er Cherry Red ute med en 5xCD samler som inneholder albumene Dante’s Casino (1990), Jack (1991), Charade (1993), Misère (1994) og Trinity Road (1995). Little Noises 1990-1995 blir en fin anledning til å komme seg a jour.
• Hvor er verdens største platesamling? Jo, den befinner seg ved Library of Congress i USA, med blant annet 500.000 LP-er, 450.000 78-plater, 145.000 vinylsingler, 200.000 CD-er, 75.000 MC-er, i følge en en-sides artikkel her. For snart 10 år siden besøkte Henry Rollins LoC, en «consciousness-expanding trip» i følge ham selv: «… from there, it was off to the audio department. They were waiting for us. They had laid out a few of the millions of pieces of vinyl in their care. Stooges, first album, white label promo, date-stamped August 1969. I pulled out the LP. Unplayed.»
• Hank Williams: Pictures From Life’s Other Side er en 6xCD boks fra BMG som samler musikken fra mer enn 70 av Williams sine 15-minutter lange programmer i Mother’s Best radioserien. Med en 272-siders bok så er dette en lekker sak: «A total of 144 songs that, in their own way, represent a parallel catalogue to William’s more familiar output for MGM Records … Anyone already enamoured by the man and his music will have his landmark studio recordings somewhere, in some format, in their homes; this is an invaluable appendix to those classics, a different perspective on one musician’s genius and the enormity of what it meant to millions when the self-styled drifting cowboy was still alive an kicking.» Nå skal det nevnes at alt innholdet fra disse sendingene ble gitt ut som 15xCD boksen The Complete Mother’s Best Recordings…Plus! for noen år siden. Der får du da 9 CD-er mer, med «intros, outros, fiddle breakdowns, ‘comedy’, and other musicians besides Hank» som en på Hoffman-forumet sa det. Ellers så er lyden for denne nye boksen remastret med mer bruk av digital støyfjerning, og det er ulike meninger om dette er en forbedring i forhold til 15xCD boksen eller ikke. Låtene som Williams bare spilte inn i denne sammenhengen er også samlet i en 3xLP utgave kalt Only Mother’s Best, et rimeligere alternativ, men da får du altså ikke den flotte boka, som enkelte mener nesten er verdt prisen alene.
• Metal Church: The Elektra Years 1984-1989 er en 3xCD utgivelse som samler dette US metal/thrash bandet sine tre første album: Metal Church (1984), The Dark (1986) og Blessing In Disguise (1989): «Sharing Metallica’s speed and NWOBHM influences … closer to the traditional metal of Accept than all-out thrash.» 4 stjerner her, godt håndverk hele veien.
• Godt håndverk er utvilsomt også Antonio Carlos Jobim sitt album Wave fra 1967. En brasiliansk easy-listening klassiker, døsig jazz-inspirert lounge-musikk, delikat og raffinert, du har garantert hørt noe herfra i en eller annen sammeheng. 5 stjerner for nyutgivelsen her: «A desert island disc for the ages.» Tror jeg ville lurt meg med den Metal Church samleren i tillegg for ikke å sovne for godt på stranda. Når det gjelder denne nyutgivelsen på vinyl av Wave fra A&M/Universal/Elemental, så ville jeg heller plukket opp en brukt tidlig pressing, er en del å finne til rimelige priser, som sikkert låter minst like bra.
• 4 stjerner til Jan Bang og Eivind Aarset sitt nye album Snow Catches On Her Eyelashes: «For those bewitched by glacial Nordic soundscapes … well worth a listen. Nils Petter Molvær is one of several guest contributors on an album where atmosphere and texture are its sailent characteristics.» Også tilgjengelig på vinyl fra norske Jazzland.
• Bruce Springsteen sitt album fra 2004, Devils & Dust, er presset på nytt på vinyl, og det er gode nyheter siden den originale vinylutgivelsen er kostbar å skaffe seg: «Prior to Western Stars perhaps the last Springsteen album to sustain a thematic narrative … the sparse instrumentation brings the listener closer to the troubled hearts of Springsteen’s characters.» 4 andre nyere Springsteen-utgivelser blir også nyutgitt på vinyl nå, blant dem Rising fra 2002. Mens Devils & Dust, som får 4 stjerner her, gjerne blir sammenlignet med Nebraska, får vi på Rising full E Street Band pakke.
• Jeg tror vi kan forbigå The Boomtown Rats sitt nye album Citizens Of Boomtown i stillhet. Jeg har beholdt The Fine Art Of Surfacing (1979) i samlinga mest av nostalgiske grunner, for meg var dette et band som ikke hadde så veldig mye å by på, og «I Don’t Like Mondays» er jo spilt i stykker for lenge siden. 3 stjerner for det nye albumet her: «It’s a pleasing patchwork of myriad pop threads, albeit one that struggles to establish an identity of its own.» Dette blir vel også en grei oppsummering av bandet generelt sett.
• Have A Bleedin’ Guess: The Story Of Hex Enduction Hour skrevet av Paul Hanley får 5 stjerner her. Hex Enduction Hour er albumet The Fall gav ut i 1982, og Hanley var en av to trommeslagere her: «Witty, scrupulously objective and rich in the microscopic detail all dedicated Fall fans crave … snags on absolutely everything of relevance … it’ll have you marvelling at the inscrutable Hex Enduction Hour all over again.» I omtalen nevnes også The Fall boka skrevet av Paul sin eldre bror, bassist Steve Hanley. The Big Midweek: Life Inside the Fall får også en varm anbefaling, selv om skribenten her har klart å kalle boka The Big Weekend …
• 4 stjerner til ZZ Top dokumentaren That Little Ol’ Band From Texas. En artig dokumentar som fokuserer mest på den første tida og tida fra Eliminator (1983) og utover, som ble et vendepunkt for bandet både økonomisk og musikalsk. Det betyr at de tre gode albumene Tejas (1976), Degüello (1979) og El Loco (1981) knapt nok nevnes. Litt skuffende, og jeg hadde også ønsket meg generelt litt mer om historien rundt flere av albumene, men uansett så er dette god underholdning hele veien.

Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• My Week Beats Your Year: Encounters with Lou Reed er tittelen på en bok som samler intervjuer med Lou Reed over 300 sider. «About two-thirds of the interviews here are from 1971-1980, which was the Golden Age of the Reed interview as performance art. If you enjoyed his caustic commentaries during the Take No Prisoners live album on Arista, you’ll love Reed’s 70’s interviews. These interviews did a lot toward creating the inimitable Reed persona … My Week Beats Your Year documents an important side of Lou Reed’s life-work, and it’s essential to any assessment of the man. It’s great fun, sometimes abrasive, and full of profound insights». Inn på ønskelista denne da.
• Var ikke klar over at det fantes et Dum Dum Boys i New Zealand også, deres debutalbum Let There Be Noise kom i 1981, og er nå nyutgitt. Musikalsk mer til felles med Wannskrækk enn etterfølgende (norske) DumDum Boys: «This is what every punk record should have sounded like. Bless ’em.»
• Mye skryt for Chrysalis sin 3xLP utgave av Generation X sitt selvtitulerte debutalbum fra 1978. Sex Pistols og The Clash, The Damned og flere fant veien inn i min platesamling, men Generation X slapp aldri gjennom nåløyet. Jeg antar at det var en kombinasjon av det visuelle og det musikalske uttrykket som gjorde at jeg oppfattet dette som mindre relevant. De ble vel av enkelte musikkjournalister også her hjemme oppfattet som en slags posører, og dette farget muligens mitt inntrykk nok til at jeg ikke hang meg på. Når jeg forsøker å fristille meg fra dette i dag så klarer jeg likevel ikke å frambringe samme entusiasme som anmelderen her gjør, men de som likte albumet den gang vil nok glede seg over alt bonusmaterialet her, altenative opptak og uutgitte kutt.
• Raven var et av bandene i den tidlige NWOBHM bølgen, og også av dem som inspirerte til utviklingen av thrash-metal. Over The Top! The Neat Albums 1981-1984 fra Hear No Evil Recordings samler Rock Until You Drop (1981), Wiped Out (1982), All For One (1983) og Live at the Inferno (1984) i en 4xCD boks sammen med diverse bonusmateriale. John Peel ryddet plass til kutt fra det første albumet i sine programmer, og det i seg selv er jo et argument for at man bør låne et øre. Det første albumet er sannsynligvis deres beste, selv om det var først på All For One at bandet fikk et større budsjett til studioinnspilling og en fetere produksjon. Historisk ikke uten betydning, men for meg blir ikke Raven sine album spesielt interessante å lytte til i dag.
• Hear No Evil Recordings er også ute med 5xCD boksen Brighter Lights: The Albums 1979-1981, som er en tilsvarende samling av Samson albumene Survivors (1979), Head On (1980), Shock Tactics (1981) og Live At Reading (1981). Også regnet som et av de tidlige NWOBHM bandene, musikalsk sett har ikke de en like veldefinert stil som Raven, men det at Bruce Dickinson kom med som vokalist til Head On, gjorde jo sitt til at de i dag har skrevet seg inn i rockhistorien med omlag like store bokstaver. I boksen finnes også alternative kutt fra debutalbumet med vokalspor fra Dickinson lagt til i ettertid (etter at andrealbumet ble gitt ut). Dette blir uansett mest en utgivelse for Maiden blodfans som vil høre hvor/hva Dickinson kom fra, ellers ganske uinteressant. Mer interessant er det å lese det lille intervjuet med Dickinson som Ugly Things har gjort i forbindelse med denne utgivelsen: «The problem with Samson was that it was three bands kind of stitched together, if you like. Paul Samson wanted to be a cross between Leslie West and the guy in ZZ Top [Billy Gibbons] – some kind of boogie guitar. I wanted it to be like some theatrical heavy metal band, and the drummer wanted to be almost like a performance band with makeup and flash pots … And what the world thought we were was part of the NWOBHM, and in fact we weren’t anything like any of the things that people thought we were. We didn’t even know what we supposed to be ourselves, but we just kind of bumbled along.»
• Og da passer det bra også å nevne den svenske labelen On The Dole Records, som er godt i gang med en ny serie hvor de graver fram tidlige, obskure og mer DIY-inspirerte NWOBHM singler. Originalutgivelsene av det meste som er valgt ut her er også solide samleobjekter. Jobcentre Rejects markedsføres som «kind of a Nuggets, Pebbles or Killed By Death-series for NWOBHM», og gir anledning til trivelige dykk ned i materiale som ellers ikke er så lett tilgjengelig. Volum 2 får god omtale her, og nummer 3 er rett rundt hjørnet. Deler av innholdet her er mye artigere enn både Raven og Samson. Gis ut både på vinyl og CD-formatet,
• Cherry Red 4xCD samleren Optimism / Reject: Punk And Post-Punk Meets D-I-Y Aesthetic får positiv omtale selv om det også understrekes her at tittelen innbyr til visse utfordringer i forhold til sjangerdefinisjoner og utvalg. Her finner du navn som The Fall, Subway Sect, Sisters Of Mercy, Thompson Twins, Young Marble Giants,  Scritti Politti, 23 Skidoo og The Raincoats. Dette er en slags oppfølger til 2017-samleboksen To The Outside Of Everything: A Story Of UK Post-Punk 1977-1981, og begge disse kommer selvfølgelig med hefte og liner notes som gjør en investering verdt å vurdere.
• Doctor Bird, en av lablene under Cherry Red paraplyen, fokuserer på eldre reggae, og er ute med en samler som bør sjekkes ut. The Treasure Isle Dub albums Collection samler Treasure Dub Volume 1 (1975), Treasure Dub Volume 2 (1976), Pleasure Dub (1976) og plusser på med mer bonusmateriale fra dub-miks-master Errol Brown. Det var The Clash som var mitt første møte med dub studio-trikseri, og de var åpenbart genuint inspirert av denne teknikken/musikkstilen som oppstod i mindre velutstyrte studioer på Jamaica, der oppfinnsomhet og kreativitet ikke lot seg stoppe av enkelt utstyr. Om det var akkurat disse albumene de hadde hørt skal være usagt, men dette er flotte saker som sikkert kan fenge mange typer lyttere. Dette er jo på en måte reggae-space-psykedelia.

 

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Labelen RPM, en av Cherry Red sine mange underlabler, har stått bak mange flotte samle- og nyutgivelser i nesten 30 år, drevet av Mark Stratford. Han sier nå takk for seg og setter dermed strek for labelen også, som hadde et sterkt fokus på popsjangre fra 60/70-tallet. (Record Collector kjører et to-siders intervju med Stratford i #505.)
• Lang artikkel/intervju med Steven Van Zandt, som har mange historier å fortelle. Han har mange jern i ilden, også som utgiver av musikk gjennom labelen Wicked Cool, som han i stor grad bruker til å spre garasjerock til massene, en sjanger han brenner for. Såpass stor er den lidenskapen at han også sørget for å plassere noen utvalgte låter og artister i Lilyhammer serien, som i Sopranos. Dermed fikk blant andre også norske Death By Unga Bunga vist seg fram der. «I had quite a healthy music budget too. I had Bruce Springsteen’s most famous song, Billy Joel’s most well-known song too, both $300.000 songs to license normally. We got them for 10 grand each, so I was able to put a lot of other bands in and give them five or ten grand, which was nice.»
• Cadet Concept/Universal har sluppet en trippel live-LP (ev. 2xCD) med Rory Gallagher. Check Shirt Wizard: Live In ’77 er en skikkelig godbit for fansen, ja, kanskje det beste som har kommet av live-utgivelser med Gallagher til nå. Står seg i hvert fall bra ved siden av 2xLP-en Irish Tour ’74, får 5 stjerner her. «This new 20-track collection, captured during an early 1977 UK tour, provides more evidence that Rory Gallagher was always at his best live. Guitarists will love it … Not a note is dropped. Not a note is wasted. Rory’s a check shirt wizard, all right.»
• 5 stjerner til Cherry Red 3xCD boksen Shoes: Elektrafied; The Elektra Years 1979-1982. Havner litt i samme kategori for meg som den lignende, og tidligere nevnte Cherry Red samleren for britiske The Flys (Today Belongs To Me; The Complete Recordings 1977-1980). Begge deler er tidvis fengende powerpop fra noenlunde samme periode, men ikke tilstrekkelig interessant til at det blir aktuelt med noe innkjøp. De litt mer energiske The Flys er dog hakket nærmere enn amerikanske Shoes. Men som omtalen her avsluttes med: «If you’re a fan of the band or the genre this box is absolutely essential.» Nei, jeg kan ikke kalle meg selv noen av delene, når det gjelder powerpop så plukker jeg nok med varsom hånd det som får innpass i samlinga.
• Den svenske Flower Machine Records labelen er ute med nummer 17 av Fading Yellow, en over middels interessant psych-pop samlerserie. Kvaliteten holdes oppe, får 4 stjerner her. Disse CD-utgivelsene er limitert til 500 eksemplarer, og man må lete litt for å finne et sted å bestille fra, men Hotstuff i Sverige ser ut til å være en slags hoved-distributør. (Ugly Things #53 konkluderer slik: «Another sterling volume in the Fading Yellow series.»
• 5 stjerner til Mapache sitt album nummer to, From Liberty Street. Trolig fikk debuten også full pott. Dette er en duo fra California, tostemt sang med akustiske gitarer, en slags indie-hippie utgave av Everly Brothers. Absolutt ikke dårlig, fin stemning, men blir ikke helt overbevist av låtene, nesten så jeg plukker fram mine Simon & Garfunkel album i stedet.
• 4 stjerner til dokumentarfilmen Melody Makers: The Bible Of Rock’n’Roll, som da handler om det britiske musikkmagasinet. Litt mer lunkne tilbakemeldinger på Amazon UK, men jeg kommer nok til å forsøke å få sett denne, til tross for denne litt satt-på-spissen bruker-tilbakemeldingen derfra: «This could have been better. I enjoyed the film, the photos (many new to me) and some of the memories of the people involved. Unfortunately, it was too much like a chat over a pot of tea in a retirement home with each journo recalling the good times.«
• 5 stjerner til boka The Kinks: Songs Of The Semi-Detached av Mark Doyle. «A compelling read for anyone even remotely interested int he band and its music.» Doyle er professor i historie, og igjen så kan tilbakemeldingene på Amazon fungere som et lite korrektiv. Her meldes det om et noe akademisk språk og fokuset ser ut til å være en sosiologisk-historisk analyse av Kinks sine låter. Sikkert interessant for enkelte av fansen også, men jeg tipper mange heller vil prioritere en mer biografisk bok i første omgang.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Spenstig månedens-samler presentasjon, hvor Dave Richardson stolt viser fram sin samling av plater. Tema? Tigrer. Det vil si album med tiger på omslag eller tiger nevnt i album- eller låttitler. 2000 plater han han så langt. «How often do you listen to the stuff in your collection? I listen to every purchase at least once, for the purpose of putting tracks together for tiger exhibitions and proposals [Richardson er designer og har jobbet for artister som Mick Jagger, Stranglers og Black Sabbath]. For example, I’ve just put together Survivor’s Eye Of The Tiger; Elvis’ Tiger Man; Lulu’s I’m A Tiger; The Tigermen’s Tiger Girl; The Killers’ Neon Tiger and Mud’s Tiger Feet.«
• Luke Haines skriver om Cluster og albumet Zuckerzeit i sin spalte, et album han plukket opp i den tro at tittelen var Fuckerzeit. Feilen fanget han først opp da han 10 år senere leste om albumet i Julian Cope sin eminente bok Krautrocksampler. «Even in these rock’n’roll times, when hardened heads think we’ve heard it all, you can put Zuckerzeit on in a room full of guests and guarantee that someone will pipe up with, ‘And what in God’s name is that?‘»
• 6-siders intervju med Dave Brock, som er den som sørger for at Hawkwind fremdeles lever videre. Var ikke klar over at han hadde gått gjennom en lignende situasjon som Andy Powell gjorde med Wishbone Ash, i juridisk krangel med et annet originalmedlem i forhold til bruken av bandnavnet. I likhet med Martin Turner i Wishbone Ash så tapte også Nik Turner i Hawkwind sine respektive rettigheter til å turnere under det originale bandnavnet. Begge feidene medførte opprivende og langvarige konflikter i rettsvesenet. Beklagelig for fans også, spesielt når man jo i begge tilfeller setter pris på de tidlige utgavene av bandene, hvor samarbeidene mellom partene gav frukter. Nik Turner har for øvrig vært svært så aktiv på egen hånd med kurante spacerock-utgivelser. Ellers artig å se at Brock trekker fram E.S.T. (Esbjörn Svensson Trio) av musikk som har inspirerert ham i det siste, som han beskriver som «from the jazz area, but also rather heavy». Pluss i boka for Eric Clapton også, i en konsertomtale lenger bak i bladet kommer det fram at han er en gammel «pal» av Brock, og stilte opp med gitaren på en halv konsert med Hawkwind i Guildford nylig.
• Alltid noe bra fra Pat Metheny, på From This Place trekker han inn strykere og tar i bruk mer orkestrale arrangementer. Stemningsfullt og lekkert. 4 stjerner her.
• Esoteric har nå samlet Eric Burdon & The Animals sin psykedeliske periode på andre halvdel av 60-tallet i 5xCD boksen When I Was Young: The MGM Recordings, som inneholder albumene Winds of Change (1967, både i stereo og mono mikser), The Twain Shall Meet (1968), Every One of Us (1968) og Love Is (1968). «Unlike The Animals’ R&B hits for Columbia and Decca, which are considered bona fide classics, Eric Burdon’s reconfigured band’s MGM recordings are undervalued, their worth hidden beneath his over-enthusiastic proselytising for LSD an all things late 60’s countercultural. The mix of psych blues, social commentary, spoken word and wigged-out acid rock might be ostentatious but it’s also his most ambitious, groundbreaking music and deserves reappraisal.» Litt pussig at de lander på bare 3 stjerner da, men denne helsides omtalen tilsier ellers at dette er en fin mulighet til å skaffe seg denne musikken for å tette eventuelle hull i samlingen, med 10 bonusspor fra singler, og informativt hefte, selvfølgelig. Tilbakemeldingene på Hoffman-forumet tyder også på at remastringene som er gjort for denne boksen er av ypperste klasse.
• Helt på tampen, under «Under the radar» vignetten, får vi en svært fortjent påminnelse om The Young Gods, sveitserne som fikk en del oppmerksomhet også her i landet for sine tidlige utgivelser på tampen av 80-tallet. Industriell eksperimentell elektronika, tidvis hardtsvingende og en tanke gitar-tungt. Men som de selv sier her: «In the States, we had people coming to the concerts having heard the records and expecting a wall of Marshall stacks.» Skuffede headbangere måtte konstatere at de ikke en gang hadde med seg en gitarist på scenen. Jeg har gjentatte ganger hatt ambisjoner om å utforske katalogen deres lenger enn til de to første LP-ene som står i hylla, The Young Gods (1987) og L’Eau Rouge (1989). Det er på tide nå, og fjorårets utgivelse Data Mirage Tangram tyder på at de fremdeles har mye å by på.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Liten notis om Alejandro Jodorowsky Collection, en ny Blu-ray boks som samler flere av hans filmklassikere i nyrestaurert 4K kvalitet. The Holy Mountain fra 1973 ser jeg gjerne på nytt. Se den om du ikke har sett den.
• 4 stjerner til 3xCD samleren fra Grapefruit kalt A Slight Disturbance In My Mind – The British Proto-Psychedelic Sounds Of 1966. Med både kjente og mer ukjente låter fra navn som The Kinks, The Yardbirds, The Hollies, The Animals, Bowie, Bolan, Slade, The Spectres (pre-Status Quo) og The Bee Gees. Her overlapper nok store deler av innholdet med andre utgivelser i hylla, men med 52-siders hefte som setter alt i et historisk perspektiv, så frister denne likevel. 4 stjerner her. (Omtalen i Ugly Things #53 gir en liten tommel opp, men har også reservasjoner i forhold til låtutvalg og et litt sprikende fokus.)
• 5 stjerner til Guerssen sin nyutgivelse på vinyl av Caedmon sitt selvtitulerte album fra 1978. Folk-rock gruppe fra Edinburgh, også tildelt acid-folk merkelappen av enkelte, noe som sikkert ikke har skadet etterspørselen etter originalpressingen i samlemarkedet, som du må ut med mye for i dag. «Angela Naylor’s timeless lead vocals and the harmonious vocal blend provided by multi-instrumentalists inluding Simon Jacquet and Ken Patterson, give the album its wild folk feel.» Med tanke på at gruppa hadde utspring i en trio av veterinærstudenter, så stiller de med et overraskende stødig og modent uttrykk som fremdeles står seg bra. Bør sjekkes ut av folk-rock fans og andre som har Pentangle og Fairport Convention i hylla fra før. Forvent god teknisk kvalitet fra Guerssen, og utgivelsen kommer også med bonus 7-tommer, som den gjorde originalt. Kommer på svart vinyl i tillegg til 100 nummererte på gullfarget vinyl.
• 4 stjerner til Cream: Goodbye Tour Live 1968. 4xCD boks «featuring three complete live shows from their October 1968 farewell tour of the US … plus the complete Albert Hall show from November of the same year.» Sistnevnte har en lydkvalitet som ikke er allverden, men US opptakene låter bra. Hvis man ikke får litt overdose av de gjentagende låtene da, det er mulig å gå en tanke lei av Clapton sine gitarsoloer og Baker sine trommesoloer etter hvert her.
• 4 stjerner til Frank Zappa: 1970’s Broadcast Collection, en «uoffisiell», men sannsynligvis juridisk sett legal europeisk 6xCD utgivelse, som samler et knippe utvalge radiosendte konserter: San Francisco (1970), Montreal (1971), New York (1973),  Vancouver (1975) og New York (1977). «Sound quality over the six discs is mixed, as one might expect, and more info about the context of different broadcasts might have been advisable but, overall, this is a real pleasure for fans.»
• Spacerock-alarmen har gått flere steder og franske Slift sitt nye album Ummon har fått sjangerfans til å hente fram store ord i omtalen av dette konseptalbumet: «A 70-minute spare-rock odyssey that tells the story of the Titans’ galactic exile – but more importantly, it’s an absolute blast from beginning to end … crackling riffs, wibbling synths and kinetic rhythms.» Ja, det høres umiddelbart variert og vitalt ut dette, men jeg er litt usikker på om albumet som helhet unngår det som ofte er en utfordring i denne sjangeren: at lytteren ikke blir sittende å tvinne tommeltotter og lure på om det snart skjer noe annet. Omtalen i Record Collector #502 skaper litt balanse i regnskapet med sin 3-stjerners omtale, drar snittet med Shindig! sin femmer ned til en firer, som kanskje er det albumet fortjener. Ummon gitt ut på 2xLP både av franske Vicious Circle og britiske Stolen Body Records, i ulike begrensede opplag.
• Jonathan Wilson er tilbake på sporet med country/bluegrass-inspirerte Dixie Blur, etter den skuffende avsporingen med Rare Birds. Dixie Blur er «mellow, sumptuous and at times forlorn and nostalgic … analogue folk-pop heaven … passive mood that would have been at home on FM radio back in the early 70’s». 4 stjerner her. (Albumet får 5 stjerner i Record Collector #504. Det er noen gullkorn her, men synes full pott blir litt i overkant.)

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Fun fact snappet opp fra et leserbrev hvor en fyr har fått Norwich City eier og kjendiskokk Delia Smith til å signere et eksemplar av Rolling Stones albumet Let it Bleed (1969). Årsak: Det var hun som lagde kaka på omslaget!
  
• Dag Bøgeberg fra Oslo har også fått innpass i leserbrev-seksjonen, hvor han forteller entusiastisk om sin konsertopplevelse fra 28. januar 1972, T. Rex på Chateau Neuf.
• En liten artikkel presenterer en ny bok fra Nick Cave. Stranger Than Kindness er en «autobiographical photobook» som sikkert mange fans vil sette pris på, med mange bilder man sannsynligvis aldri har sett før, helt tilbake til barndomsdagene.
• 14-siders artikkel om Jimi Hendrix sine siste 12 måneder, relatert til den tidligere nevnte sterkt utvidede Band of Gypsys boksen, kalt Songs For Groovy Children – The Fillmore East Concerts. En stor glipp på omslaget imidlertid, her har et speilvendt bilde av Hendrix sluppet gjennom korrekturen, hvor han da vises som høyrehendt gitarist. 
  
• Kunne godt ha tenkt meg å ha en del originale US pressinger i hylla med The Meters, New Orelans funk band med Art Neville i spissen, men å plukke opp slikt i fin stand er ikke lett. Så 6xCD samleboksen Gettin’ Funkier All The Time, med undertittelen The Complete Josie/Reprise & Warner Recordings 1968-1977, er et godt alternativ. 5 stjerner her. 3xLP-en A Message From The Meters; The Complete Josie, Reprise & Warner Bros. Singles 1968-1977 som ble utgitt på Real Gone Music i 2016 frister også, men den begynner å bli vanskelig å få tak i nå. (6xCD boksen er omtalt i Shindig! #100 og får 5 stjerner: «This is the first time their entire recorded output (including non-album singles) has appeared together, making this an essential package for those who crave the full Meters experience.»)
• 4 norske navn i jazz-spalten: 4 stjerner til nyutgivelsen av Trygve Seim sitt album Different Rivers (2000, «a brooding masterpiece»), 3 stjerner til nyutgivelsen av Arild Andersen sitt album The Triangle (2004), begge på ECM. 4 stjerner til Marius Neset sitt nye album Viaduct (på ACT, «an astonishingly mature record») og 4 stjerner til Arve Henriksen: The Timeless Nowhere («a four-album set of unreleased material, less dramatic but still potent in its conveyance of mood, atmosphere and emotion»), på hjemlige Rune Grammofon.
• Dreams To Fill The Vacuum; The Sound Of Sheffield 1977-1988, en ny 4xCD samler fra Cherry Red, får litt lunken omtale og bare 3 stjerner: «Unfortunately, there’s also quite a lot of medium-grade material and the occasional dead-end. Nevertheless, this superbly packaged and curated collection captures a period of fascinating creeativity in Sheffield.» Med artister som The Human League, Pulp, Heaven 17, Clock DVA, In The Nursery og Thompson Twins i spissen så blir ikke dette den mest interessante eller essensielle samleutgivelsen fra Cherry Red for meg heller.
• Wire er ute med nytt album og Mind Hive får i likhet med de foregående også gode og til dels strålende kritikker. Et band man godt kan starte i begge ender av diskografien med, og jobbe seg framover og tilbake til det kanskje blir litt mindre interessant i midten. Er tildelt album-of-the-month her og får 4 stjerner.
• Sid Smith sin bok In The Court Of King Crimson; An Observation Over 50 Years får 5 stjerner. Dette er en revidert og utvidet utgave av boka som kom i 2002: «On top of everything, Smith bolts a forensically detailed track-by-track appendix onto the end fo the exhaustive narrative: that’s every track, from every studio album … properly indispensable.»
• I boka Vinyl Countdown forteller Graham Sharpe sin historie som platesamler. Han begynte på 60-tallet og har bygd seg opp en samling på rundt 3.000 plater, en fin størrelse som nok mange likesinnede kan relatere seg til. «It’s all here: the thrill of the chase, the challenge of maintaining a collecition under a partner’s despairing eye, the disappointment rose-tinted grading can bring … we know how it goes.» Jeg kjenner meg også igjen i denne problemstillingen: «If you replace a record that you’d loved and lost, like-for-like, is it really the same thing?»
• 5 stjerner til dokumentarfilmen Betty Davis: They Say I’m Different. «Miles Davis was spot on when he said ex-wife Betty was ahead of her time: ‘Madonna before Madonna, Prince befor Prince’ … Liberally sprinked with her music, the film also captures the times and Betty’s groundbreaking influence on future generations.»

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• 4 stjerner til Frank Zappa: The Hot Rats Sessions, en 6xCD boks full med outtakes etc. relatert til Hot Rats albumet fra 1969. «This is a jewel in the crown of Zappa archival releases, sure to please fans of all persuasions.»
• Andy Partridge og hans Ape House label har fått mye skryt for deluxe utgivelsene av en lang rekke XTC album, og tilsvarende så får også Psurroundabaout Ride 5 stjerner her. Her samles utgivelsene til The Dukes Of Stratosphear over en CD og en Blu-ray, sammen med noe bonusmateriale. Samtidig slipper Ape House også både 12-tommeren 25 O’Clock (1985) og LP-en Psonic Psunspot (1987) på nytt på vinyl, selv om ingen av dem er direkte vanskelige å få tak i på bruktmarkedet. Til sammen blir vel dette som en oppstykket og litt rimeligere variant av vinyl/CD-boksen The Complete And Utter Dukes fra 2010.
• The Flys: Today Belongs To Me; The Complete Recordings 1977-1980 får 5 stjerner. Her har Cherry Red samlet alt tilgjengelig materiale over 2 CD-er: «Punk energy, pop sensibility and healthy slatherings of Mott, Bowie, Bolan … How often have you wondered ‘why were these guys not massive stars?’ and not come up with an answer?» spør den entusiastiske anmelderen her. Tja, låtmaterialet her er jevnt over bra, spenstig og energisk. Ofte fengende også, men kanskje mangler det lille ekstra, og litt mer variasjon. Eller kanskje var det bare manglende markedsføring som gjorde at ikke The Flys er mer kjent i dag. En fin samleutgivelse er det uansett.
• Full pott også til de første offisielle nyutgivelser av Maitreya Kali sine album Apache og Inca, begge gitt ut i 1972 og i dag sagnomsuste samleobjekter for psykedelia-fans: «A dazzling confection fo fragile, mesmerising acoustic singer-songwirter cuts; shimmering, off-kilter, acid-drenched rockers and wobbly, woozy folk-rock, all intercut with off-the-wall field recordings and deep-fried fragmentary glimpses.» Også anbefalt er Mike Stax (Ugly Things) sin bok Swim Through the Darkness: My Search for Craig Smith and the Mystery of Maitreya Kali.
• På At A Point Between Fate And Destiny; The Complete Recordings har Grapefruit samlet alt og mere til med britiske Mighty Baby: «An absolutely definitive repackaging that should shift the band’s reputation from rock manqués to overlooked pioneers.» Flott sak for psych-rock fans som ikke har noen av LP-ene fra før, og kanskje frister bonusmaterialet her uansett. Noe av dette er også gitt ut tidligere på Sunbeam utgivelsen Live In The Attic (2009), og konsertopptakene som i tillegg er inkludert i boksen her har en litt «rough and ready» lydkvalitet.
• Det svenske laidback-folkpsychpop bandet Greek Theatre fortsetter å få gode kritikker i Shindig! When Seasons Change er deres tredje album, får 4 stjerner her: «A sumptuous blend of folk and progressive rock pastoralism which pulls from darker, more melancholic ideas.» Jeg holder likevel en knapp på at debuten Lost Out At Sea fra 2013 er deres beste så langt. Alle deres album er på anbefalingsverdige Sugarbush Records.

 

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Jubileumsutgaven av RC inneholder et opptrykk av det aller første nummeret, som kom i september 1979. De første utgavene kom i A5 størrelse, og inneholdt opptrykk av Beatles fanzina The Beatles Book, noe som gjør at disse første RC-utgavene har stor samleverdi/interesse. Dessverre så er en del bilder utelatt i reproduksjonen her pga. opphavsrettigheter. Selv om A5-utgavene er artige, er det etter at RC gikk over til et større format at innholdet og omfanget begynner å bli mer interessant for platesamlere å bla tilbake til. Jubileumsnummeret her starter med bilder av et knippe faste lesere som stolt viser fram RC-samlingene sine. Blir det 500 til? Neppe, men så lenge vinylinteressen holder seg noenlunde på dagens nivå tror jeg RC vil eksistere som trykt publikasjon.
• «33 1/3 minutes with Robyn Hitchcock and Andy Partridge» sier man ikke nei-takk til, her er det overskriften til et helsides intervju i forbindelse med EP-en de nylig slapp sammen, Planet England. RH: «I had been listening to his Fuzzy Warbles demos and outtakes: his demos are more polished than my finished records. Beneath his polish, and my lack of it, we had a lot in common.» På spørsmål om det kommer et album, svarer Partridge «at least another EP». Bare å glede seg.
• Litt lenger ut i bladet møter vi Partridge igjen, i en lengre artikkel der artister snakker om sine favorittalbum. Litt overraskende har Partridge plukket ut The Tony Williams Lifetime sitt doble album Emergency!  En fusion/jazzrock-klassiker hvor John McLaughlin (gitar) og Larry Young (orgel) tøyer grensene sammen med trommis Williams.
• 5 stjerner til super deluxe utgaven av Prince albumet 1999 (fra 1982), en svær sak som kommer både som 5xCD+DVD og 10xLP boks. Om du ikke er blodfan så trenger du kanskje ikke alt bonusmaterialet her, men du bør ha 1999 i platehylla, og da har Rhino sin nyutgivelse fra 2011 fått mye skryt for god kvalitet, remastret av Bernie Grundman fra originale mastertaper. Og den er fremdeles mye enklere å finne enn en strøken original.
• Du bør kanskje nærme deg å være blodfan for også å ha behov for bonusmaterialet Esoteric sin 4xCD+DVD utgivelse av Be-Bop Deluxe sitt album Modern Music (1976) byr på, som i første rekke er en ny miks av albumet og noen gode konsertopptak. Da gjenstår det bare for Esoteric å gi Drastic Plastic fra 1978 samme behandling. (Får 4 stjerner i Shindig! #100: «Bill Nelson was (and still is) the guitarist that can take you on a new journey every time you open the door,yet never sound like he’s showing off».)
• Songs For Groovy Children – The Fillmore East Concerts inneholder rubbel og bit av Hendrix-Miles-Cox konsertene fra 31. desember 1969 og 1. januar 1970, nå tilgjengelig som 5xCD eller 8xLP. Deler av dette har vært utgitt tidligere, først på albumet Band of Gypsys (enkelt-LP fra 1970), men også i sterkt utvidet utgave på 3xLP-en Live at The Fillmore East fra 1999. Men vil du høre tilnærmet alt som skjedde på scenen disse to kveldene, har du den definitive utgaven her. Og det vil man jo, dette er Hendrix i storform, og lydkvaliteten er upåklagelig. 5 stjerner her. (Og 5 stjerner i Shindig! #99.)
• For Gentle Giant fans var julegaven i fjor klar: Unburied Treasure samlet alt og mere til i en gigantisk 29xCD+Blu-ray boks. Inneholder blant annet alle de offisielle albumene pluss 15 konserter og to CD-er med outtakes. Boksen kommer også signert av alle (levende) medlemmer, og var opprinnelig limitert til 2000 eksemplarer. Disse solgte såpass fort ut at bandet/utgiver bestemte seg for å trykke opp et nytt identisk opplag, som attpåtil også ble signert på samme vis. Akkurat signaturene kunne de vel kanskje ha spart seg for det nye opplaget, slik at de mest ivrige som forhåndsbestilte i god tid kunne fått den lille godbiten for seg selv. (Record Collector #501 har en 6-siders artikkel om Gentle Giant.)
• Pink Floyd: The Later Years blir den første av senere års PF-bokser jeg står over. Albumene fra perioden 1987 og utover står riktignok i hylla, og det er ikke slik at jeg ikke har sans for denne Gilmour-dominerte perioden, men outtakes og tidligere uutgitte live-opptak synes jeg ikke er så interessant at jeg går for denne. Når det er sagt så er David Gilmour: Live In Gdansk fra 2008 et glimrende konsertalbum hvor vi også finnes Richard Wright på keyboards. Og Phil Manzanera på gitar. Og Baltic Philharmonic Orchestra! Vinylutgaven her er dessverre nesten umulig å oppdrive i dag.
• Jan Garbarek sitt nye album Remember Me, My Dear får 4 stjerner: «Recorded in a Swiss church on a 2014 tour, it presents a haunting selection of sacred material where ghostly vocal harmonies accompany Garbarek’s desolate, echo-drenched saxophone.» Utgitt på ECM, som også nylig har nyutgitt Witchi-Tai-To (Garbarek/Bobo Stenson Quartet, med Palle Danielsson og Jon Christensen), men bare på CD så langt jeg kan se: «This classic from 1974 is now revived as part of ECM’s Touchstones series.» Får også 4 stjerner her.
• 5 stjerner til Thanks For The Dance, det aller siste albumet fra Leonard Cohen. Innholdet er basert på enkle demo-opptak av nye låter som Cohen selv ikke fikk produsert eller arrangert ferdig. Dette har andre artister og musikere tatt seg av her, og blant de som bidrar finner vi Daniel Lanois, en gammel favoritt. Resultatet har blitt langt bedre enn man kunne frykte, og et verdig punktum.
• 5 stjerner til Just A Shot Away: 1969 Revisited Part One, en ny bok fra Kris Needs, med fokus på «… retro-cliches about how Manson and Altamont signalled the death of the 60s». Artister det handler om er f.eks. Hendrix, Rolling Stones, James Brown, Sly Stone, Funkadelic, MC5, Marianne Faithfull, Nico, Captain Beefheart og Graham Bond.
• 5 stjerner til Western Stars fra Bruce Springsteen, og her snakker vi ikke om albumet, men om filmen (DVD/Blu-ray) med samme navn. Her spiller Springsteen gjennom hele albumet, «Yet there’s also much more to the film than just the live performance. Each song is preceded by a vignette scored by Springsteen.»

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Liten notis om den andre Go-Betweens boksen. G Stands For Go-Betweens: The Go-Betweens Anthology Volume 1 og 2 er kostbare saker, hvor studioalbumene er remastret og presset på vinyl mens et stort volum av bonusmateriale er samlet over flere CD-er. Synd at bonusmaterialet ikke selges for seg, her må man altså kjøpe LP-ene på nytt for å få ta i det. Håper at det blir tilgjengelig på annet vis senere, en egen CD-boks hadde gjort seg. (Volum 2 boksen får 5 stjerner i Record Collector #500.)
• 4 stjerner til Cherry Red nyutgivelsen av Dinosaur Jr. albumet Hand It Over (1997), som her er presset over 2 LP-er og inkluderer noe bonus konsertmateriale. Repressene/remastringen får godkjent på Hoffman-forumet og på tilbakemeldinger på Discogs, så dette er nok et godt alternativ til en original pressing fra det som var midt i perioden da vinylen lå nede for telling. Green Mind (1991), Where You Been (1993) og Without A Sound (1994) er utgitt på samme vis av Cherry Red.
• 4 stjerner til Travelin’ Tru, 1967-1969: The Bootleg Series Vol. 15, fra Bob Dylan. Med blant annet outtakes fra John Wesley Harding, Nashville Skyline og diverse studiosessions sammen med Johnny Cash. Ser ut til at 3xLP og 3xCD utgavene inneholder det samme.
• 4AD har tatt for seg Gene Clark sitt album No Other fra 1974 og gitt ut en svær boks med LP, CD-er og Blu-ray. Den gang et svært kostbart studioprosjekt som var tenkt som en dobbelt-LP, men Asylum mistet interessen og albumet floppet. Men både dette albumet og andre fra Clark er verdt en lytt, og for min egen del ser jeg at her er det et lite hull i hylla som bør fylles. Tilbakemeldinger på Hoffman-forumet tilsier at selve vinylutgivelsen av albumet her fra 4AD ikke kommer helt opp mot en original pressing, 4AD har vært greie og tilbyr en 2xCD med noe av bonusmaterialet.
• Svenske E.S.T. eller Esbjörn Svensson Trio kommer til å bli stående som en av de aller beste jazz piano-trioene. Svensson døde i 2008, men tyske ACT har tydeligvis mye bra konsertmateriale i arkivet. 2xLP-en Live In London kom i 2018, mens Live In Gothenburg, tatt opp i 2001, får 4 stjerner her, og kommer på trippel vinyl. Enda gjevere er 4xLP utgaven av Live In Hamburg, opprinnelig gitt ut i 2007, som ACT gav ut på vinyl i 2013.
• 5 stjerner til Ghosteen, det nye albumet fra Nick Cave. Står selvfølgelig i hylla sammen med 30 bredde-cm andre Cave-plater. Har fulgt med fra ganske tidlig av, og med diverse forgreninger med utspring i The Birthday Party, f.eks. relatert til Mick Harvey og Rowland S. Howard, blir det en god del hyllecentimeter mer. Mye kvalitetsmusikk.
• Det samme kan jeg si om The Swans, og jeg er også rimelig komplett på dem i forhold til vinylutgivelser, og deres nye, Leaving Meaning, står også i hylla. Michael Gira er ikke i stand til å gi ut noe dårlig. Denne nye får 4 stjerner her: «Since 2010 their music has been expanding outwards exponentially, and Leaving Meaning has just pushed things one giddying step further.» Årets begivenhet så ut til å bli The Swans i Nidarosdomen i august, nå ser det mer usikkert ut, men det hadde virkelig vært noe. Forhåpentligvis blir dette gjennomført en gang.
• 4 stjerner til Neil Young & Crazy Horse og deres nye album Colorado, med Young i fin form: «Colorado recalls the rustic simplicity of Harvest Moon or Prairie Wind; warm and user-friendly Americana but with the edge and bite of a prolific artist at his most fully enganged in years.»
• Jeg er litt mer skeptisk til om 4 stjerner til det nye albumet fra The Who er like fortjent. Who er deres første album på 13 år, og selv om fansen sikkert er fornøyd, er det lenge siden The Who har føltes like potent og relevant som f.eks. da Neil Young. Kjekt at de er tilbake, men jeg må tilbake til 70-tallet for å få skikkelig godfot for et studioalbum fra The Who.
• 4 stjerner til volum 1 av The Progressive Underground, det første av tre bind som samler det beste av Kev Rowland sine omtaler og intervjuer fra 1990 og utover, publisert i Feedback og diverse andre prog-relaterte fanziner, samt nettsteder som ProgArchives etc. som han har vært skribent for. Prog-rock fans er ganske entydige i tilbakemeldingene på Amazon, denne serien bør stå i bokhylla til alle prog-fans. «Will be quicky referred to as a bible.» Ser ut til at de to første er ute nå, nummer 3 kommer forhåpentligvis senere i år.
  
• Dokumentaren Bill Evans: Time Remembered; The Life & Music får full pott: «Superlative documentary of jazz genius». Sannsynligvis en doku verd å se selv om man ikke har full jazzfot: «Evans’ gorgeous music is well represented from the records (often against atmospheric New York period footage) and many priceless TV spots.»