Forfatter: vinylknut

Bent Sæther er involvert i mye om dagen. I tillegg nye album med Motorpsycho og Ryanbanden, har han også produsert The South sin nye utgivelse, et album som har høstet gromme lovord fra landets musikkjournalister. VG, Oslopuls, Gaffa, og Adressa er svært positive og samstemte i så måte, mens vi i andre enden finner en surmulende kritikk fra Dagbladet som ikke formidler stort utover det. Jeg må si meg mest enig med Arild Rønsen i Puls, som er litt mer nyansert. Nesten alle trekker frem Little Feat som en klar referanse, men for meg blir dette for store seilersko å fylle. Det unike samspillet Little Feat viste på 70-tallet, med luftige rytmer i kombinasjon med en fantastisk gitarist (Lowell George RIP) og ikke minst mange knallbra låter, kan veldig få matche. Heller ikke The South, og en Little Feat inspirert låt som «Nothin’ But My Shoes» blir dessverre bare en blek kopi, det må det være lov å si – men det samme kan man også si om alle Little Feat sine egne utgivelser etter 1980. Ellers nevner mange Grateful Dead og The Band for å gi en pekepinn på hvor The South beveger seg musikalsk, men når dette kombineres med terningkast til solide 5-ere skaper nok det litt for høye forventninger, etter min mening. Men for all del, vi som på 70-tallet lyttet på band som The Allman Brothers Band, Little Feat og The Band, ville nok også gitt The South tommelen opp og kalt dette «bra musikk». Det får holde det. LPen kan kjøpes hos Big Dipper, Tiger, The Garden og Platekompaniet.

Banden til Øyvind Ryan (Monster Blomster) består av Øyvind Holm (Dipsomaniacs, Deleted Waveform Gatherings), Bent Sæther (Motorpsycho), Alexander Pettersen (The South, som også er aktuelle med nytt album i disse dager), og Even Granås (Moving Oos). På papiret en sammensetning som gjør at forventningene kan skrus et godt stykke opp, og med rette. Musikken er ganske streit og upretensiøs. en blanding av retro og nynnbar pop med mye fin koring og smårufsete rock med mye ekte rørvreng på gitarene, og innimellom noen nedtonede men glitrende gullkorn, som for eksempel den vakre lille perlen «Mr. Nelson». Ryan sine tekster er gjerne bygd opp rundt hverdagsrefleksjon, tidvis ganske personlige, med en porsjon lun humor og en porsjon like lun melankoli, noe til ettertanke, noe til å humre av. Et variert album mange burde stifte bekjentskap med. Du finner en lengre omtale på Musikk fra Norge bloggen. Crispin Glover Records har som vanlig gjort en fin jobb med vinylutgaven, utbrettsomslag med tekster og vinyl i to varianter, 150 eksemplarer på svart vinyl og 100 på grønn transparent vinyl. Et totalt opplag på kun 250 er trolig såpass lite at begge varianter vil forsvinne raskt fra hyllene i butikkene. Svart vinyl kan bestilles fra Big Dipper, The Garden eller Platekompaniet, den grønne er kanskje verre å få tak i pr. postordre – The Garden sier at de kjører ut noen få eksemplarer til tilfeldig utvalgte kunder som legger inn bestilling i løpet av helga, og noe lignende gjør Big Dipper. Husk å besøke hjemmesiden til Ryan, mons.no, hvor også mange av hans tidligere utgivelser er tilgjengelige.

Mange har nok fått med seg denne allerede, men en norsk dobbel live LP fra et av Norges største rockeband bør ikke forbigås i stillhet på en vinylblogg. Flere av mine favorittalbum er doble live-LPer, og det er alltid fint å se nye utgivelser på dette til tider utskjelte formatet. En av grunnene til det var vel at det etter hvert gikk inflasjon i lange og uinteressante soloer, men Raga Rockers driver jo ikke med slikt. Opptakene er fra 4. desember 2010, en konsert som også markerte slutten for konsertstedet Garage i Oslo, og Raga Rockers kjører gjennom mange av sine beste låter. Albumet har da også fått strålende omtaler, som for eksempel fra Musikknyheter. Kan bestilles fra Big Dipper, Tiger, The Garden eller Platekompaniet. I følge Big Dipper er utgivelsen begrenset til 500 eksemplarer. Jeg har ikke sett dette nevnt andre steder, men hvis det stemmer kan utgivelsen etter hvert komme til å bli et lite samleobjekt.

The Dogs har tidligere sluppet to like ultralimiterte vinylsingler som forsvant etter få uker, og her om dagen forsynte Astma Records Big Dipper med et knippe av The Dogs sin singel nummer tre i rekken, også denne i et opplag på kun 45 nummererte eksemplarer. Denne gangen hyller de et av de store punk/garage bandene, Dead Moon, som nærmest hadde DIY som et sakrament, og ga ut en lang rekke med singler og album som er verdt å sjekke ut. Men begynn gjerne med DVDen Unknown Passage: Dead Moon Story som kom i 2007, så blir du kjent med et ekstremt sympatisk band med en genuin interesse for musikken, og en tilsvarende mangel på kommersielle motiver (i motsetning til for eksempel The White Stripes med sine ekstreme «marketing skills»). En fullt fortjent hyllest fra The Dogs, og en utgivelse du nesten bør kjøpe bare på grunn av den flotte tittelen, men låta gjør heller ikke skam på Dead Moon. De er priset høyt disse singlene, men de går nok unna uansett, så klikk deg over til Big Dipper og kjøp!