Forfatter: vinylknut

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Notis under Most Wanted vignetten (samleobjekter) om Vita Nova sin selvtitulerte LP fra 1971. Prog/psych klassikere fra Østerrike som du må dypt ned i lommeboka for å få tak i originalutgivelsen av, men nyutgivelsen på Garden Of Delights labelen fra noen år tilbake er fremdeles noenlunde tilgjengelig. Østerrike er ikke med i boka Scented Gardens For The Mind, så vi tyr til Allmusic: «Progressive music in its seminal form. Hear fusion in the raw before anyone knew to call it so. This is a historical must-hear. These guys were light years ahead of their time.»
• Reklame for Another Time, Another Place, 6xCD boks med Rolling Stones demoer, outtakes og liveopptak fra Brian Jones perioden. I følge Discogs er dette en «uoffisiell» utgivelse fra Tsjekkia, men den selges på Amazon. Pen boks med individuelle omslag, men ikke noe hefte. Lydkvaliteten er variarende, sannsynligvis mest interessant for viderekomne Stones fans.
• Stor artikkel om Mott The Hoople, som jeg burde hatt noen album i samlinga med, men jeg jobba meg aldri bakover etter at jeg overvar nattrocken i sin tid, med en solid opptreden fra Ian Hunter og Mick Ronson, rundt Welcome To The Club tida, for øvrig et av rockens store doble livealbum, selv om bare tre av sidene er konsertopptak.
• Grundig gjennomgang av Pere Ubu sin albumproduksjon. Snuste litt på vinylsamleboksen Elitism For The People 1975-1978 tidligere, men er usikker på om det er så mye å vinne på lydkvalitet i forhold til CD-samleboksen Datapanik In The Year Zero som står i hylla.
• Record Collector kjører i likhet med Shindig! en lang artikkel om Pink Floyd sin tidligere historie. Nok et supplement til den flotte The Early Years boksen.
• Instrumentalduoen 75 Dollar Bill fra NYC får 5 stjerner for albumet med den ganske så beskrivende tittelen Wood / Metal / Plastic / Pattern / Rhythm / Rock. Fascinerende lytting, men litt tållmodighet må men vel likevel ha for å komme seg gjennom de lange låtene med repetitiv ørken-gitar og enkel, monoton rytmikk.
• Litt overraskende positive omtaler av nyutgivelser av 4 album med Alcatrazz, mid-80-talls heavy med vokalist Graham Bonnet i spissen og ikke minst gitaristene Yngwie Malmsteen (de to første albumene) og Steve Vai (nummer tre). Alle albumene får 4 stjerner her, synes å være litt i overkant, jeg har mer sans for både Bonnet i Rainbow (Down To Earth) og de to gitaristenes solo-output.
• 5 stjerner for Nick Cave & The Bad Seeds sitt nye album Skeleton Tree, hans første etter den tragiske bortgangen til den ene av hans sønner. Alt av Cave er obligatorisk for min del, og dette albumet blir nok stående som en påle i diskografien.
• Litt sen omtale av nyutgivelsen av Crazy Horse: Crazy Moon (1978), omtalte denne på bloggen tidligere i høst. 4 fortjente stjerner her for Dustbug Records (UK) sin flotte vinylutgivelse med hel-analog lydløype.
• Faith No More sitt album King for a Day, Fool for a Lifetime fra 1995 får 5 stjerner og det er en vel muligens en fortjent oppgradering i forhold til hvordan albumet ble mottatt i sin tid. Mike Patton har gjort mye forskjellig utenom FNM og generelt sett synes jeg mye av det er mer interessant, men jeg får vel gi dette albumet en ny lytt. 2xLP-en ble gitt ut på nytt av Music On Vinyl i 2013, men det er en ny pressing fra Cherry Red som omtales her. Den presser de 4 opprinnelige LP-sidene inn på 2 og en halv side, og setter av 1 og en halv side til bonusmateriale. Hm.. det kan bety at det blir vel mange minutter pr. side så kanskje MOV utgaven fra 2013 høres bedre ut. Den nye 2xCD-en til Rhino inneholder enda mer bonusmateriale så kanskje det er et bedre valg hvis man er ute etter dette.
• Jeg har ikke fulgt Marillion spesielt tett, så der er det nok mye godt som venter. De har holdt det gående jevnt og trutt også etter skiftet av vokalist fra Fish til Steve Hogarth. Når deres helt nye F*** Everyone And Run (FEAR) får 5 stjerner så er det kanskje like bra å begynne i den enden. Ut fra noen få lydsnutter så minner dette mye om Gazpacho, kanskje litt mer variert.
• 3 stjerner til Opeth sitt nye album Sorceress synes strengt, men som de sier, «a decent album, but Opeth are capable of more».
• Easy Action har samlet hele katalogen til The Screaming Blue Messiahs over 5 CD-er og slenger på en 7″ vinyl i tillegg. Denne skotsk-engelske trioen fikk mye skryt også her hjemme på 80-tallet for sin energiske miks av rockabilly, garasjerock og punk. Alle deres tre album samles her i utvidede utgaver pluss en konsert fra 1989 og ikke minst en utvidet utgave av den svært solide debut-EP-en Good And Gone fra 1984.
• Stranded In Reality er tittelen på en 28xCD+2xDVD boks som oppsummerer Ian Hunter sin solokarriere. Jeg fulgte han et stykke inn i 80-årene, men at dette også samlet sett er en katalog det står stor respekt av er det ingen tvil om, noe de 5 stjernene her understreker. Bonusmaterialet er ikke noe å kimse av, 2 CD-er med singler, B-sider, outtakes m.m., pluss flere konsertopptak, blant annet en hel konsert fra Hammersmith Odeon i 1979 med Mick Ronson på plass.
• Mick Wall: Lemmy; The Definitive Biography. 4 stjerner og inn på ønskelista.
• Har en bok om Keith Moon fra før i bokhylla, men det er alltids plass til en til. Ian Snowball & The Estate Of Keith Moon sin nye A Tribute To Keith Moon (There Is No Substitute) fokuserer mer på hans unike spillestil enn hans ville livsstil, og blir dermed et aktuelt alternativ. 4 stjerner her.
• Bøker om black metal kan være hit or miss, men Dayal Patterson sin Black Metal; Into The Abyss er nok et trygt kort (en oppfølger til Evolution of the Cult) som samler intervjuer med 21 band. 4 stjerner.
• DVD-en Anarchy! The McLaren Westwood Gang, et portrett av Malcolm McLaren, får 4 stjerner og er sikkert verdt å se.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Stor artikkel om Ian McDonald og Michael Giles, to ex-King Crimson medlemmer som gav ut albumet McDonald And Giles i 1971. En liten prog-klassiker som her får fortjent oppmerksomhet over 2 sider, med intervju med Giles. Her henvises det også til heftet som følger med A Young Person’s Guide to King Crimson, 2xLP samleren fra 1976, som kaster lys over historien.
• Gerry Anderson sin tv-serie UFO fra tidlig 70-tall har jeg så vidt sett litt på tidligere, må være en av de mer visuelt sett fascinerende eksemplene på britisk sci-fi fra perioden. De fargesprakende futuristiske mote- og designfantasiene gjør nesten serien severdig alene. Stor artikkel her om den definitive Blu-ray utgaven som nå er ute. Barry Gray sin filmmusikk er kul den også, sjekk f.eks. «UFO Main Theme».
• Overdrive!, andre del av en svært lang artikkel som går i dybden om Syd Barrett. Ikke så mye vi ikker har lest før, mente en kamerat, men fint lesestoff i anledning Pink Floyd, The Early Years boksen.
• Stor artikkel/intervju med Steve Hillage i anledning den tidligere nevnte 22xCD boksen Searching For The Spark, en av årets lekreste utgivelser.
• Lang artikkel om Tim Buckley, som også inkluderer en gjennomgang av hans albumproduksjon.
• 16xLP boksen The Rolling Stones In Mono får ikke overraskende 5 stjerner. En flott utgivelse på alle måter, selv om boka som følger med ikke er like omfangsrik som den som fulgte med den tilsvarende Beatles boksen. Den sistnevnte hadde også en hel-analog kjede i forhold til lydproduksjonen, mens dette var vanskeligere å gjennomføre for Stones boksen, så her har lyden tatt en tur innom digitalisering. Resultatet er likevel svært bra i følge blant andre Fremer på Analog Planet bloggen.
• Complete Third blir vel den definitive utgaven av Big Star sitt tredje album, en 3xCD boks som inneholder «every demo, rough mix, outtake, alternate take and final master known to exist for Big Star’s legendary Third album». Spilt inn i 1974 under turbulente forhold (bandet var i oppløsning og Alex Chilton var på tung psykisk nedtur), men ble ikke gitt ut før i 1978. Hefte følger med som forteller den noe kompliserte historien om de ulike demoene/miksene og tidligere utgivelsene som finnes. Utgiver er Omnivore Recordings, som i 2011 også gav ut en repro vinylutgave av testpressingen av 3rd som ble sluppet i 1975.
• Det britiske folkrock bandet Eclection sitt selvtitulerte album fra 1968 gis ut på nytt på CD av Esoteric. Verdt å nevne fordi sentral her er nordmannen Georg Hultgreen/Kajanus, som senere ble med i Sailor.
• Nok en utgivelse fra Hendrix-arkivet: Machine Gun; The Fillmore East First Show 12/31/1969. 2xLP med 8-siders hefte. Deler av opptak fra samme konsertserie finnes blant annet på Band Of Gypsys og Live at the Fillmore East, men det meste her er ikke utgitt offisielt tidligere. 5 stjerner.
• 5 stjerner også til nyutgivelsen av Texas-bandet Midlake sitt album The Trials Of Van Occupanther fra 2006, her med bonus 7″ med to uutgitte kutt. Vakker folkrock med flotte harmonier.
• Toppscore også til Pentangle: Finale; An Evening with Pentangle, som dokumenterer reunion turneen fra 2008. Både Bert Jansch og John Renbourn har vært involvert i lydproduksjonen her, men ingen av dem er dessverre lenger med oss når utgivelsen endelig ser dagens lys. Folk/folk-rock blir ikke stor vakrere enn dette.
• Så har turen kommet til Stand Up i serien av deluxe nyutgivelser av Jethro Tull sine klassikere. 2xCD+DVD utgaven har fått undertittelen The Elevated Edition, og med 112-siders hefte, albumet i original stereo miks, ny Stewen Wilson miks, BBC Sessions, konsertopptak fra Stockholm 1969 (også noe som film), singler, radio spots, med mere, så blir dette bonanza for fansen og 5 stjerner her. Likevel så er det verdt å nevne at det finnes en annen 2xCD+DVD utgivelse av Stand Up fra 2010, med litt overlappende bonusmateriale, men som kan skilte med en konsert fra Carnegie Hall i 1970.
• The Lemon Twigs sitt album Do Hollywood får også toppscore for deres eklektiske, springende og smått hektiske psych-pop. Det nærmeste vi kommer her hjemme må være Meta Forever i Metronomicon Audio stallen.
• The Orange Drop (Philadelphia) sitt album Stones In Love bør sjekkes ut hvis du har mer sans for psych-pop av den mer rolige, drømmende, flytende typen. Skikkelig vintage-drag over gitarlydene her. Ikke det første fra UK Mega Dodo labelen som treffer meg rimelig bra. 4 stjerner er vel fortjent.
• The Urges fra Irland får 5 stjerner for albumet Time Will Pass. Autentisk gitar- og keyboardsound, blåsere og gode låter gjør vel dette til en vinnerpakke for fans av 60-talls rock. «Strong lyrics and wonder arrangements make all songs stand out», 5 stjerner, men det er mer godt håndverk enn innovativt. Bør vel sjekke ut debuten Psych Ward også.
• Med artistnavnet Vinyl Williams er det vanskelig å ikke fange min oppmerksomhet. «Dreamy, shimmering synth-pop» fra LA, 4 stjerner for Brunei, som er 3. album fra fyren som egentlig heter Lionel Williams. Referanse som trekkes fra er vel på en måte dekkende men likevel langt fra uttrykket her i sum: Tangerine Dream, Air, Stereolab, Slowdive. For meg ble de noe syntetiske trommelydene litt vel distraherende.
• Som tidligere nevnte ble Wolf People tildelt en lengre artikkel om innspillingen av deres nye album Ruins. Her er albumet anmeldt til 5 stjerner.
• 5 stjerner til DVD+2xCD utgivelsen What Happened, Miss Simone?, som da er en dokumentar om Nina Simone. «A no holds barred masterpiece», inn på må-se lista. (For øvrig 5 stjerner fra Record Collector også.)
• Altamont. «Rock’s darkest day», «the biggest bummer in rock history», mye har vært sagt og skrevet om festivalen som gikk til helvete 6. desember 1969, og markerte mer enn ett vendepunkt i rockhistorien. Den nye boka til Joel Selvin (Altamont) får 5 stjerner, er et resultat av «30 years of research», og er vel da et godt utgangspunkt for å få overblikk over hva som skjedde, og kanskje delvis hvorfor.

Nytt nummer av Flashback, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Det britiske folk-prog bandet Fuchsia sin selvtitulerte utgivelse fra 1971 er nevnt to ganger, først i forbindelse med en stor gjennomgang av David Hitchcock sine albumomslag, pluss at nyutgivelsen av albumet fra Esoteric på CD er omtalt. Musikken får gode skussmål, men CD-utgivelsen har slapp lyd og lite info sies det. Det kom imidlertid en flott vinylutgivelsen av denne på greske Anazitisi Records i 2011, med både hefte og bonus 7″.
• Flott artikkel (alt er for så vidt flott i Flashback!) om «British private pressings», best-of liste av ukjente og litt mer kjente obskuriteter. Kunne brukt mye tid på å utforske utgivelsene her. Felles for alle er at originalene er bortimot umulig å få tak i, typisk utgitt i 100 eksemplarer eller mindre. Her følger et knippe:
• Dark sitt album Round The Edges ble nyutgitt ut på vinyl av US-labelen Machu Picchu i 2013, med booklet. En offisiell utgivelse som er å foretrekke framfor Akarma og andre alternativer. Folk/psych/hardrock.
• Don Bradshaw-Leather sitt dobbeltalbum Distance Between Us fra 1972 er en svært spesiell sak, «featuring multi-tracked piano and synth, primitive percusionn and an occasional ethereal noise, this is a record truly like no other». Det kom en uoffisiell 2xLP av denne i fjor. Høres ut som lydsporet til en mørk og dramatisk for ikke å si demonisk stumfilm. Det ryktes at er Don Bradshaw-Leather er identisk med Robert-John Godfrey (Barclay James Harvest/Enid), men det har visst aldri blitt bekreftet. Albumet er også på Nurse With Wound lista.
• A Fleeting Glance sitt selvtitulerte konseptalbum fra 1970 er så absolutt verdt en lytt, original psych/space/kraut/folk-miks med enkelte Pink Floyd tendenser. Denne er ultrasjelden og heller ikke represset, ikke en gang på CD så langt jeg kan finne ut, men finnes selvfølgelig på YouTube og på diverse blogger.
• Folkal Point sitt selvtitulerte album fra 1972 er et stykke britisk kvalitetsfolk med kvinnelig vokal, mye vakkert å finne her. Offisielt remastret av Hoxa i fjor, men den utgaven er bare tilgjengelig digitalt (med et trettende bonusspor). En uoffisielle CD-utgivelser finnes (Zeitgeist), men er er blant annet pitch ikke korrekt. Så foreløpig er strømming det beste alternativet, forhåpentligvis kommer det en offisiell CD og/eller vinylutgivelse etter hvert.
• Grannie sitt selvtitulerte album fra 1971 fortjener tidvis sammenligningen med Wishbone Ash, men produksjonen er litt tørr og lyden litt grøtete. Flott vinyl-reissue fra Shadoks i 2007.
• Peter Howell er kjent fra BBC Radiophonic Workshop, og dro med seg en del lydeffekter til prosjektet Ithaca sitt eneste album A Game For All Who Know fra 1973. Soft prog-pop med gode melodier, mye vakkert her. Nyutgitt på vinyl i 2014 av Acme Records.
• Parameter sitt album Galactic Ramble fra 1970/71 er amatørmessig produsert psych-folk men med en viss sjarm. Nyutgitt på vinyl av Shadoks i 2001.
• Irske Peggy’s Leg sitt album Grinilla fra 1973 høres ut til å fortjene sin status som en obskur men ganske så interessant og variert prog-utgivelse. Det finnes ikke noen bra vinyl-reissue av denne, en uoffisiell CD-utgivelse kan være et alternativ.
• Over til review-seksjonen: Det har kommet en del samlere med svenske The Tages i det siste, og Go!, som samler alle deres singler med A- og B-sider på lablene Parlophone og Platina, med lyd fra mastertaper, over 2 CD-er. Må være et bra sted å starte hvis man skal sjekke ut dette bandet.
• Stud sitt selvtitulerte album fra 1975 var en privatutgitt sak, sprek miks av hardrock, psych, prog, etc. «All in all, this is one really cool album» er konklusjonen. Nyutgitt på spanske Guerssen sitt underbruk Out-sider nå på både CD og vinyl.
• Esoteric er ute med utvidede utgaver av Procol Harum sine første to album Procol Harum (1967) og Shine On Brightly (1968), førstnevnte over 2 CD-er, oppfølgeren har fått hele 3 CD-er. Begge med masse bonusmateriale selvfølgelig, og 24-siders hefter.
• Polydor sin flotte samleboks med Taste, I’ll Remember, er allerede kjøpt inn. Begge deres to studioalbum fra hhv. 1969 og 1970 er inkludert her (med bonusspor), i tillegg til en konsert fra Stockholm (september 1970), live-opptak fra BBC, «The Belfast (Early) Sessions» og et konsertopptak til, fra Woburn Abbey. Sammen med DVD/Blu-ray utgivelsen What’s Going On; Live At The Isle Of Wight Festival 1970 som omtales senere i bladet skulle dette gi solid dekning av Rory Gallagher sin forhistorie i Taste. Angående den sistnevnte utgivelsen så er det verdt å legge merke til at 2xLP utgaven her inneholder spor som ikke er med i filmen på verken de amerikanske eller europeiske DVD/Blu-ray utgavene, men de er derimot med på den japanske Blu-ray/CD varianten.
  
• Dust On The Nettles er en 3-CD samler med undertittel A Journey Through The British Underground Folk Scene 1967-72, og kommer med et 36-siders hefte. Får bare skryt her, obligatorisk innkjøp.
• Boka Psychedelia & Other Colours av Rob Chapman virker jo i utgangspunktet interessant, fikk gode omtaler i blant annet Mojo og Shindig!, men etter å ha lest Richard Morton Jack sin totale slakt her over 4 hele sider, så bør vel innkjøp revurderes. Underholdenden lesnig. Omtalen her altså.
• Boka Good Night and Good Riddance: How Thirty-Five Years of John Peel Helped to Shape Modern Life av David Cavanagh får god kritikk og er nok underholdende lesning. Kronologisk om hva Peel spilte gjennom årene, supplert med biografisk informasjon, anekdoter og musikkhistorie generelt.
• David Stubbs sin bok Future Days: Krautrock and the Building of Modern Germany er ikke helt fersk, men får mer enn godkjent stempel her. Står allerede i hylla.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Artikkel om Giles Martin (jepp, sønnen til George) og hans nye lydrestaurering av The Beatles sine Live At The Hollywood Bowl opptak. Etter sigende skal resultatet nå være at man hører mer Beatles og mindre jentehyling på den nå aktuelle nyutgivelsen. Det blir likevel bare 3 stjerner når utgivelsen omtales lenger bak i bladet, selv om publikumsstøy er redusert til «near constant white noise-like».
• Flying Nun er ute med en ny og utvidet utgave av Kaleidoscope World, utgivelsen fra 1986 som samlet Kiwi-indie bandet The Chills sine tidlige singler, nå sterkt utvidet til 2xLP format med mye bonusmateriale, outtakes og liveopptak.
• Dinosaur Jr. har fremdeles formen inne, 4 stjerner for Give A Glimpse Of What Yer Not, bedre enn I Bet On Sky fra 2012, i følge omtalen her.
• Tittelen Lumpy Money er satt sammen av Lumpy Gravy og We’re Only In It For The Money og er en 3xCD sak som samler en del Zappa-snadder relatert til de to utgivelsene. 4 stjerner her, må sjekkes ut. Det samme får Road Tapes, Venue #1 og #2, mens #3 får 3 stjerner. Dette er alle 2xCD samlere med mer eller mindre obskure Zappa liveopptak, «historical yet sonically less than stellar».
• Round 2 sine nyutgivelser av Undertakers Circus: Ragnarock (1973) og Folque sitt debutalbum fra 1974 får begge 3 stjerner, noe sikkert en del her hjemme vil synes er litt strengt, men norskspråklige tekster gjør vel sitt til at begge disse albumene treffer litt bedre på hjemmebane.
• Goat sitt nye album Requiem får 4 stjerner. Disse svenskene gjør det bra med sin tribal-psych miks, populærer på konsertscenen og selger bra unna med vinyl. Jeg ble revet med av det første albumet, men har mistet litt interessen. Sikkert artig live, men jeg synes det blir litt kjedelig på stereoanlegget.
• Spacerock-fans kan notere seg at Hawkwind-avkommet Hawklords er ute med nytt album, Fusion får 4 stjerner. 
• Jenny Hval får ikke bare gode omtaler her hjemme, Blood Bitch får 4 stjerner, et album som «carefully balances poppier moments with more challenging material».
• De tidligere nevnte 3xCD utgavene av The Verve sine album A Storm In Heaven (1993) og A Northern Soul (1995) får henholdsvis 5 og 4 stjerner.
• 4 stjerner for The Wedding Present som slår til med et konseptalbumet Going, Going … «based around a Jack Kerouac-esque coast-to-coast American road trip». Kommer som 2xLP+7″+DVD, evt. som CD+DVD. Den vakre låten «Marblehead» er et sterkt kjøpsargument i seg selv.
• 2xCD deluxe-utgaven av Uriah Heep sitt album Very ‘Eavy, Very ‘Umble får full score, og kommer med en komplett alternativ utgave av albumet, med mere, og godt remastret lyd.
• Pop Liisa og Jazz Liisa er to utgivelsesserier fra finske Svart Records som bør sjekkes ut av prog- og jazzfolket. Grenseoppgangen er flytende mellom disse seriene så ikke legg alt for mye vekt på «pop» og «jazz» ordbruken her, prog flyter mellom begge seriene. Vi snakker om konsertopptak (live i studio) for finsk radio fra 70-tallet, med navn som Wigwam, Tasavallan Presidentti, Jukka Tolonen og mange flere. Alle utgivelsene kommer med samme stilige omslagsdesign. Vinylutgavene kommer på et mindre opplag farget vinyl, i tillegg til svart. At utgivelsene med de nevnte artistene her alle får 3 stjerner er ikke så mye å bry seg om, dette er interessante opptak og lydkvaliteten er bra.
• Boka In Love With These Times; My Life With Flying Nun Records forteller historien om denne New Zealand indielabelen, fortalt av grunnleggeren Roger Shepherd. Flying Nun ble etablert i 1981, men eksisterer den dag i dag.
• NYC lydtekniker Glenn Berger har jobbet med mange av de største, det ser vi av tittelen på boka hans: Never Say No To A Rock Star; In The Studio With Dylan, Sinatra, Jagger And More. Inneholder tydeligvis en del interessante og underholdende anekdoter.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• White Noise sitt album An Electric Storm fra 1969 er på spillelista til David Holmes. Verdt en lytt hvis du er interessert i UK psych med tidlig elektronika-eksperimentering.
• Presentasjon av de svenske retro-bluesrockerne Svvamp, «fresh and vibrant» sies det er, men dette var vel ikke så veldig spennende,
• Rapport fra Wolf People sin innspilling av det nye album Ruins. Har bare skaffet meg Steeple (2010) foreløpig, men Fain (2013) står på wantlista. Dette nye er kanskje mer heavy enn disse to, men WP står alltid for kvalitetsretro, i retning 70-talls prog//folk/hardrock. Åpningslåten på Fain er kalt «Empty Vessels», må være et hint til Wishbone Ash sin forhistorie.
• I skogen av gode UK psychband står Toy stødig. Forgjengeren Join The Dots var mer inspirert av kraut/shoe-gaze enn det nye albumet Clear Shot, som beveger seg i retning av dark/acid-folk. I følge bandet en konsekvens av å ha lest boka Electric Eden.
• Kort notis om den kommende boka med den talende tittelen Psychedelic Celluloid: British Pop Music in Film & TV 1965-1974 av Simon Matthews.
• Liten artikkel om Sam Evian (Celestial Shore) fra New York, og hans nye album Premium. «Mellow» er nok et nøkkelord her, soft psych for et søvnig øre.
• Utdrag fra boka Playing The Bass With Three Left Hands, historien om Spacemen 3 fortalt av bassist Will Carruthers. Ser artig ut, og boka får også 4 stjerner lenger bak i bladet.
• Lang og svært lesbar artikkel om Andrew Lauder og hans United Artists.
• Before The Void, første del av en svært lang artikkel som går i dybden om Syd Barrett.
• Mono Box; The Complete Speciality & Vee-Jay Albums samler 5 Little Richard LP-er og er utvilsomt en kvalitetssak. 5 stjerner for denne vinylboksen her, som kommer med et 16-siders hefte.
• Nyutgivelsen av The Damned: The Black Album (2xLP fra 1980) får 5 stjerner og beskrives som «a masterpiece of dark, gothic psych-prog». Bør vel inn på wantlista da.
• «There are a low of bands around doing this kind of heavy/cosmic amplifier worship, but nobody does it better than these guys.» Sitat fra omtalen av Newcastle-trioen Blown Out sitt nye album New Cruiser. Vel, jeg vil snarere si det samme om tyske Electric Moon. Men stilig cover.
• 5 stjerner til The Early Years sitt 2. album/comeback-album II. Kraut/elektronika-psych, ble ikke helt overbevist ved første lytt, litt kjedelig, men kanskje et album som trenger tid.
• Samme antall stjerner til The Ferneh. Bare utgitt på Soundcloud? Får evt. komme tilbake til denne.
• Nok en 5-stjerner til Garden Gate: Dark Harvest. «Recalls the best of 60’s baroque psychedelia», sies det, og låtene er bra, men det er kanskje litt lite variert, spesielt i forhold til en del dominerende keyboard/synth-lyder.
• Ny bok fra Simon Reynolds, som tar for seg glam-rock historien over 600 sider i Shock & Awe. 5 stjerner, den havner nok i bokhylla.