Boka om DumDum Boys er selvfølgelig obligatorisk lesning for meg. Husker jeg hørte Bapshuari EP-en presentert på radioen av Sigbjørn Nedland, det resulterte i kjapt et besøk på den lokale platebutikken, og jeg var fan. Senere fikk jeg oppleve et knippe fantastiske konserter med DumDum Boys i Molde i perioden 1988-1990. Den første var utvilsomt den mest minneverdige, da stilte de med svært enkelt utstyr på scena, men gav meg et rockesjokk jeg ikke har opplevd maken til. Året etter kom suksessen med Splitter Pine. Alt var litt større, men fremdeles ble det en forrykende opplevelse. Tredje gangen jeg så dem stilte Persi med en fem-strengs bass som visuelt sett ville passet bedre inn i en Dance With A Stranger setting (ikke noe galt med DWAS! altså), mens miksepulten gjorde et stort innhogg i plassen til publikum. De leverte selvfølgelig, det var gøy, men nå låt det litt baktungt, noe av friskheten var blitt erstattet med rutine. De to første albumene, Blodig Alvor Na Na Na Na Na (1988) og Splitter Pine (1989), er noen av de mest utslitte platene jeg har i min samling, hentet fram i mang en festsammenheng. Pstereo (1990) liker jeg også, selv om den har blitt spilt langt mindre. Utover 90-tallet mistet jeg dessverre litt av interessen, i takt med at DumDum Boys mistet interessen for å gi ut på vinylformatet, uten at jeg skal påstå at det var årsaken.
Kartvedt sin bok om DumDum Boys er bygd opp utelukkende av sitater fra intervjuer med bandmedlemmene og personer omkring dem, og har sånn sett blitt en levende historiefortelling om et av norges største band, men kanskje fører denne måten å bygge opp boka på at det blir litt vanskeligere å fortelle en kontinuerling historie. Boka gav meg uansett lyst til å høre gjennom også de senere albumene deres som jeg ikke har noe spesielt forhold til. Det er ikke lagt noe tett lokk på interne stridigheter og opp- og nedturer, og det kommer av og til fram at medlemmene av DumDum Boys har ulike syn på hvordan ting henger sammen. Sånn sett kommer vi ganske tett på bandet, men jeg skulle kanskje ønske at det var litt mer om selve låtene og hvordan de ble til, og litt mer om hva slags musikk og artister som inspirerte dem gjennom de ulike fasene. Til gjengjeld får vi et godt innblikk i banddynamikken. Bildene i boka er gjengitt på glanset papir og holder høy kvalitet. Obligatorisk pensum i norsk rock!