Kategorier
Lest

Shindig! #93

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • 8-siders artikkel om Badfinger, første del av to artikler som tilsammen skulle gi en fin oversikt over historien til dette bandet, som etter hvert utviklet seg i en svært så tragisk retning.
  • 5-siders artikkel om Tyrnaround, australsk psych-band som var aktive mot slutten av 80-tallet. Her omtales de som «Australia’s very own Dukes Of Stratosphear», og det gjør at den kommende utgivelsen Colour Your Mind fra spanske Guerssen må undersøkes nærmere (ser ikke ut som at den er sluppet i skrivende stund). Den samler EP-en med samme navn sammen med singler og tidlige demoer. Deres eneste LP, Succeeds When Daylight Fails fra 1989, er etter sigende ikke like interessant.
  • 4 stjerner til deluxe-utgaven av The Rolling StonesRock And Roll Circus, som er den mest omfattende dokumentasjonen av disse to konsertkveldene mot slutten av 1968 hvor artister som Jethro Tull og The Who gjester, og ikke minst får vi møte supergruppa The Dirty Mac med John Lennon, Keith Richards, Mitch Mitchell og Eric Clapton. Kommer i to varianter, en 2xCD+Blu-ray+DVD, og en 3xLP variant hvor dessverre ikke filmen følger med.
  • Full pott til 8xCD boksen Diggin’ In The Goldmine: Dutch Beat Nuggets, som da gir en omfattende dekning av 60-tallets nederbeat, dvs. nederlansk beat/psych/etc. Kommer med 204-siders bok, ser ut til å være en svært gild utgivelse, men litt vanskelig å få tak i allerede. For de som ønsker å dykke dypere ned enn til mer kjente navn som The Outsiders, Golden Earrings, Group 1850 og Q65.
  • 4 stjerner til Grapefruit 3xCD samleren Lullabies For Catatonics. Undertittelen A Journey Through The British Avant-Pop/Art-Rock Scene 1967-74 åpner for et vidt musikalsk spenn, og kanskje blir det litt for stor spagat her (vi finner navn som The Soft Machine, Procol Harum, The Zombies, The Strawbs, Genesis, Yes, Pretty Things, Barclay James Harvest, Matching Mole og 10cc), men omtalen konkluderer med at dette er «an amazingly detailed study of the evolution of an era-spanning genre». Hvilket da sikkert betyr at det følger med et informativt hefte her, som kan forsvare et innkjøp.
  • 4 stjerner til Neil Young & Stray Gators: Tuscaloosa, som er et konsertalbum fra 1973. «To these ears there isn’t a better live rendering of the Gold Rush/Harvest-era material to be had.» Tuscaloosa ligger i Alabama, og ja, «Alabama» er med her. Vinylutgaven er mastret av Chris Bellman, og det borger for kvalitet. Enkelte rapporterer på Hoffman forumet om eksemplarer som ikke er presset helt optimalt, men dette gjelder kanskje USA-utgaven. Så her er det bare å ta for seg av EU-utgaven.