Når Julien Temple kommer med en ny dokumentar, er det bare å rydde plass i godstolen, det betyr som regel en kvalitetsstund foran skjermen. Filmen om Dr. Feelgood, Oil City Confidential fra 2009, var svært bra, og som en slags oppfølger kom The Ecstasy Of Wilko Johnson i fjor. Vel, dette er ikke en musikkdokumentar, men et ganske personlig portrett av Johnson, hvor vi følger ham fra han fikk en kreftdiagnose og beskjed om at han hadde mindre enn ett år igjen å leve. Dette var i januar 2013, og Johnson valgte å si nei-takk til cellegiftbehandling. Han lever dette året med økt tilstedeværelse og legger ut på en avskjedsturne. Han spiller til og med inn et album sammen med Roger Daltrey, Going Back Home. Men han dør ikke. I begynnelsen av 2014 blir diagnosen endret og beskjeden nå er at det vil være mulig å operere. I april 2014 blir han lagt under kniven og de fjerner en 3 kilo stor svulst i magen, sammen med en del indre organer. Han blir erklært kreftfri, men operasjonen har selvfølgelig store konsekvenser. Likevel er det ikke så mye snakk om dette, Johnson sitt fokus er mer på det åndelige planet, han snakker mye om litteratur, en interesse han har hatt hele livet. Temple supplerer dette med mange filmsnutter fra gamle filmer, og man sitter igjen med et ønske om å hive seg over litteratur- og filmklassikere. En sterk film.
Kategorier