Sentralforlaget følger opp fjorårets tribute-EP Minus One med å gi ut Flax sitt andre album, Monster Tapes, på nytt på vinyl. Albumet ble opprinnelig sluppet på den gjeve Harvest labelen i 1980, og selv om denne utgivelsen på langt nær ikke er like vanskelig å plukke opp på bruktmarkedet som en original Flax One (1976, Vertigo), er det kanskje ikke lenger så enkelt å komme over et strøkent eksemplar, så denne nyutgivelsen er absolutt velkommen. Kvaliteten er det lite å si på, med lyd fra den originale mastertapen, et pent reprodusert omslag, og strøken pressing på blå transparent vinyl. Omslaget til originalutgivelsen er litt mer glanset, og en ubetydelig stavefeil har sneket seg inn på baksiden av nyutgivelsen, men ellers er det også en pen reproduksjon av omslaget.
Med lyd hentet fra den analoge 2-spors tapen skulle alt ligge til rette for en god lytteopplevelse. Etter å ha sammenlignet litt fram og tilbake mellom et pent eksemplar av den originale utgivelsen på Harvest og nyutgivelsen, synes jeg sistnevnte låter vel så bra som originalen. Så selv om det sannsynligvis er snakk om en digital ny-mastring, så har jobben blitt gjort så bra at det neppe er så mye mer å hente på lydsiden ved å skaffe seg originalutgivelsen. Flax var etter sigende drivende gode på scenen, synd at det aldri ble noe av et planlagt live-album fra denne perioden. (Nye Takter nr. 3/1980: «Vi hadde jo planlagt å gi ut en live-LP, med opptak fra Chateau Neuf i fjor. Men så viste det seg at så og si alt gikk galt. Vi spilte dårlig … derfor har vi utsatt planene om live-LP.») Monster Tapes fanger kanskje ikke opp all energien bandet hadde live, men låter som «City Man» og «What’cha Gonna Do» svinger så det holder, og albumet er uansett et obligatorisk innslag i norsk hardrockhistorie. Denne nyutgivelsen på blå vinyl er begrenset til 500 eksemplarer, og kan bestilles fra Big Dipper og etter hvert også The Garden.
————————————->
Et tilbakeblikk: Kampen mot Puls
Da Monster Tapes ble gitt ut i 1980 hadde vi to store musikkaviser i Norge, Nye Takter og Puls. Selv om tungrock ikke akkurat fylte Nye Takter sine sider, gav de Flax bra med spalteplass. Jan Arne Handorff skrev en lang og god artikkel om dem i 1979 og i mars 1980 fulgte Thor-Rune Haugen opp med et intervju med Willy Bendiksen og John Hesla, og en grundig forhåndsomtale av alle låtene som på det tidspunktet lå klare til det kommende albumet. Interessant å se at av de 11 låtene Haugen fikk presentert, så ser «Soldier Doll» og «Running For You» ut til å ha falt ut (de er heller ikke med på Flax Tracks), mens det seige bluesnummeret «No Need To Worry» ikke var med på dette tidspunktet.
Puls derimot hadde lite til overs for hardrock/heavy metal, og da sjangeren ble nevnt, var det stort sett i svært negative og kritiske ordelag. Flax fikk derfor null drahjelp fra Puls, snarere tvert i mot. Dette falt Hermod Falch tungt for brystet, som mer eller mindre lå i en verbal krig med Puls på denne tiden. Da Flax endelig fikk spalteplass i 1980, var det i form av en artikkel hvor de stort sett brukte anledningen til å forsvare hardrocken. I novemberutgaven av Puls samme år ble Monster Tapes mer eller mindre slaktet, og da Tore Neset i marsutgaven i 1981 fortsatte å hamre løs på hardrocken, denne gang i forbindelse med en konsertomtale/intervju med Thin Lizzy, svarte Falch med å sende inn et 6 siders langt leserbrev som han forlangte å få på trykk. Puls syntes vel det var et morsomt påfunn å publisere dette i neste nummer ved å gjengi alle de 6 håndskrevne A4-sidene i frimerkestørrelse. Trykkekvaliteten var imidlertid så god at det lot seg gjøre å lese brevet til Falch, med lupe vel å merke. Et lite (bokstavlig talt!) stykke norsk rockhistorie. I dag virker Puls sin nedlatende musikkpoliti-holdning til hardrock både datert og latterlig, men redaksjonen hadde vel ledd rått den gang om noen hadde spådd at metal skulle bli en stor norsk musikkeksport og at de senere norske metalblekkene skulle vise seg å være langt mer levedyktige i forhold til de aller fleste andre musikkpublikasjonene vi har sett her i landet.
Nye Takter publiserte for øvrig også et kombinert Flax & Folque stamtre i juli/august-utgaven 1980, tegnet av Willy B. Her får vi selvfølgelig flere detaljer om Flax-historien. (Noen burde snart samle alle Willy B sine stamtrær i en bok!)
Her et par bilder fra henholdsvis Puls og Nye Takter sine artikler om Flax:
