Seven Impale har holdt det gående siden 2010, men først i år kom de med sitt debutalbum. En EP (Beginning/Relieve) ble sluppet i fjor, men jeg vet ikke om den kom på noe fysisk format. Karisma Records har i hvert fall sørget for at albumet City Of The Sun har blitt gitt ut på vinylformatet, og bra er det, for dette Bergens-bandet har kokt sammen en svært attraktiv musikalsk mikstur. Med en stødig base i progressiv jazzrock viser de at de behersker til fulle et rytmisk sampspill som ikke står noe tilbake for det beste fra fusionsjangeren på 70-tallet. De fletter også inn tråder fra andre sjangre, for eksempel en viss metalfaktor som kommer til syne når unison riffing går varmt og nærmer seg kakofoni. Akkurat det kan kanskje høres intenst ut, men når jernet blir for varmt slakker de raskt av, og lar roligere partier kjøle ned ørene. Av og til med en lys vokal som kan høres litt indiepop-inspirert ut og er med på både å balansere uttrykket samtidig som det tilfører noe friskt og litt uventet. Komposisjonene er varierte og oppfinnsomme, som lytter vet man aldri hva som venter seg rundt neste sving. Men det flotteste med denne utgivelsen er at Seven Impale, om ikke fornyer, så i hvert fall revitaliserer en sjanger som nok ellers kan lene seg mye på tidligere utførte krumspring. De sier selv at de blander moderne metalrytmikk med klassisk progrock, men jeg er glad for at de holder metalinspirasjonen i bånd og bruker den til å gi akkurat passe trøkk og vreng der det trengs. Produksjonsmessig mikser de instrumenter som saksofon, orgel, keyboards og gitarer sammen på en uovertuffen måte. City Of The Sun er en herlig berg-og-dalbane av et album, vitalt og spenstig ut, ganske enkelt en variert gromstund foran stereoanlegget for prog-jazzrock fans. Â
Vinylutgaven fra Karisma Records er av den enklere typen, ikke noe utbrettsomslag, ikke noe innercover, og svært lite informasjon å finne utover låttitlene. Omslaget kan også minne om et oppblåst CD-omslag, grov grafikk med lite detaljer, så selve innpakkingen kunne gjerne vært mer staselig. Men det viktigste er at pressingen er flat og strøken, denne kommer i 300 eksemplarene på svart vinyl, og kan bestilles fra Karisma Records (signert utgave er også tilgjengelig), Big Dipper eller The Garden.
