Kategorier
Norske nyutgivelser

Kjøtt: 12"

Kjøtt

Kjøtt sin tolvtommer fra 1980 står sentralt i norsk punkhistorie, og ble ganske tidlig et etablert samleobjekt. Det musikalske innholdet har også holdt seg, med klassiske låter som «Elektrisk», «Nå vil jeg ikke leke med teitinger mer» og «Jeg vil bli som Jesus». Kort sagt en klassiker som bør finnes i enhver norsk vinylsamling. Inntil nå har alternativet vært enten å gå for originalen, eller samleutgivelsen 1979-1981, som kom i 1989 og inneholder alle låtene fra tolvtommeren unntatt «Urbane problemer», men heller ikke denne samle-LPen, som kom med en ekstra 7-tommers EP, er så lett å komme over i dag. De fleste originaleksemplarene av tolvtommeren er slitte, har jeg inntrykk av, og du skal være heldig om du kommer over et eksemplar med pen vinyl og alle vedlegg intakt. Â

Fint da at Christer Falck sin label C+C Records nå har kommet med denne nyutgivelsen av tolvtommeren, som også inneholder gode opptrykk av alle de fire originale innleggene. Vedleggene derimot er gjengitt på svært tynt papir, her kunne man kanskje valgt å bruke litt tykkere papir, for noen helt eksakt repro er jo heller ikke omslaget, i så måte, siden originalutgivelsen kom med et tynt papiromslag, mens nyutgivelsen har et omslag i vanlig papp. Innholdsmessig blir dette likevel for en tro kopi å regne, og både omslag, innlegg og labler er pent reprodusert.

Det er nevnt at nyutgivelsen er «digitalt remastret», et utsagn som generelt sett benyttes som et salgsargument og et kvalitetsstempel, men som i seg selv ikke sier stort. Det hadde vært fint om også norske labler begynte å opplyse om lydkilder som benyttes til nyutgivelser, hvem som remastrer, og så videre. Har man benyttet orignale mastertaper til denne utgivelsen, er det selvfølgelig interessant for vinylkjøperen å vite. Likevel, det er bare en sammeligning med originalutgivelsen som kan gi svaret på om lydkvaliteten på en nyutgivels er på høyde. Selv har jeg en pent brukt original Kjøtt tolvtommer som spiller med litt knitring her og der. Jeg har sammenlignet lydkvaliteten på denne med nyutgivelsen.

Pressingen på nyutgivelsen er bra, men jeg vil nok foretrekke å lytte på originalen også neste gang, først og fremst fordi den har mer sprut i lyden, med strammere dynamikk. Jeg synes også at instrumenter og vokal er et hakk bedre definert på origalen. Bassen synes å ha fått et unødvendig løft på nyutgivelsen, kanskje for å få lyden til å høres fetere ut, men aller størst forskjell kan høres på basstromma, som utvilsomt har fått mer basstyngde, dessverre på bekostning av tydelighet og definisjon. Sjekk for eksempel de to første basstrommeslagene på «Jeg vil bli som Jesus», de er kontante og fokuserte på originalen, du får dem rett i trynet, mens de på nyutgivelsen ligger bak og ned i lydbildet, og høres baktunge og langt mer diffuse ut. Kort oppsummert så har denne nyutgivelsen mindre sting, en «snillere» lyd, mer bass og mindre diskant, mindre punk, mer radiovennlig. Hvis man har benyttet originale mastertaper, og det rett og slett ikke var mer å hente derfra, kunne jeg nesten vært fristet til å mene at en vinylrip ville vært et bedre valg. Lyden på 1979-1981 synes forøvrig å være tredje master-variant, men ligger nærmere den originale tolv-tommeren, kanskje noe spissere i klangen.

Likevel må det sies at nyutgivelsen låter helt OK, isolert sett, så for de som ikke ønsker å bruke så mye penger, er nyutgivelsen et bra alternativ. Det er jo bortimot umulig å skaffe seg en strøken original, så valget for de fleste står mellom å betale en god del for en original med ulik grad av slitasje, eller gå for denne nyutgivelsen for en langt rimeligere penge, selv om jeg synes at full LP-pris for litt over et kvarter med musikk er drøyt. Du kan bestille nyutgivelsen fra Big Dipper, The Garden og Platekompaniet.

PS1: Jeg oppdaget forresten noe pussig: To av låtene, «Elektrisk» og «Jeg vil bli som Jesus», har blitt trimmet med ca. et halvt minutt hver på 1979-1981 samle-LPen, i forhold til tolvtommeren, noe som ikke opplyses eller forklares på albumet. Det betyr for eksempel av det avsluttende spastiske etterspillet på «Elektrisk» rett og slett ikke er med på versjonen på samlealbumet! Merkelig!

PS2: Selv om en slik eksakt repro er et flott tiltak, kunne jeg ønsket meg en definitiv Kjøtt vinylboks som samler alt de har gitt ut, og kanskje med noen live-opptak, et svært hefte med opptrykk av artikler, omtaler, plakater og så videre. Skulle tro det finnes et marked der ute for en slik utgivelse. Til slutt: Har du originalen men mangler vedleggene, finnes de i digitalisert form her i brukbar kvalitet, men reproduksjonene i nyutgivelsen er langt bedre.

Kjøtt