VinylKnut

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• 2-siders artikkel om det britiske bandet July, som gav ut sin selv-titulerte psych-klassiker i 1968. Dette er svært vanskelig å oppdrive i noen av de tidlige pressingene, og da blir 6xCD boksen The Complete Recordings et godt alternativ til å skaffe seg albumet, samtidig som man får mye annet snadder med på kjøpet, pluss et 40-siders hefte.
• Cherry Red er ute med ny 3xCD boks, Musik Music Musique har fått undertittelen 1980: The Dawn Of Synth Pop, og inkluderer låter fra artister som OMD, Fad Gadget, The Human League, Suicide, Ultravox, Spandau Ballet, The Residents, Yello og Buggles, pluss mange andre mindre kjente navn. Litt overraskende at vi finner Phil Lynott her! Får 4 stjerner her, og som alltid følger det et informativt hefte med.
• 5 stjerner til en annen Cherry Red utgivelse, Shellshock Rock: Altenrative Blasts From Northern Ireland 1977-1984. Denne kommer i et litt større format, som en liten bok, 3xCD-er, men her følger det også en DVD med. Med 76-siders hefte blir det lett å anbefale denne, en fint overblikk og introduksjon til artister som du kanskje ikke har hørt før, i tillegg til de mer kjente The Undertones og Stiff Little Fingers. (Får også strålende omtale i Ugly Things #55: «Yes, Northern Ireland had something special an unique to the area. Shellshock Rock captures it in a bottle. The proper punk tracks here are superb. This is definite must-have.»

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Artikkel om Psychedelic Furs, intervju med vokalist Richard Butler i forbindelse med at de er ute med et nytt album. Det er nesten 30 år siden forrige album, så dette er godt nytt for de som liker bandet. Jeg har vært middels fan mer eller mindre siden starten, liker stemmen til Butler godt. Det nye albumet Made Of Rain skuffer ikke, vi må helt tilbake til glansperioden (1980-84) for å finne et vesentlig bedre Psychedelic Furs album.
• 4 stjerner til et nytt tilskudd til Esoteric sin serie av Be Bop Deluxe deluxe-utgivelser, denne gangen har turen kommet til debuten Axe Victim fra 1974: «Though not as adventurous as later albums, Axe Victim is too strong and charming a record to be overlooked.»
• 5 stjerner til bokutgivelsen Nick Cave: Stranger Than Kindness. Det finnes andre mer narrative Cave-biografier som denne svært visuelle boka kan være et fint supplement til, med et vell av bilder fra Cave sitt personlige arkiv og samling av artefakter. Fans kjenner nok til en del av innholdet og motivene fra før, men neppe presentert så lekkert som dette: «Lovingly compiled with typically obsessive detail, Cave’s legions of fans will treasure this relentlessly beautiful, deeply fascinating artifact.»

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Doncaster-bandet Children Of The State nevnes kort i forbindelse med deres debutsingle, som er produsert av Ian Skelly. Det minte meg på at jeg ennå ikke hadde skaffet meg Skelly sitt album fra i fjor, Drifter’s Skyline . Dette er fremdeles tilgjengelig fra The Coral sin offisielle nettbutikk. Her kan du samtidig forhåndsbestille deres kommende 2xLP, Coral Island , og få med et signert trykk.
• Liten notis om Keith Relf (Yardbirds): All The Falling Angels: Solo Recordings & Collaborations 1965-1976. En fin samler som blant annet inneholder 11 tidligere uutgitte kutt og kommer med et 32-siders hefte med liner notes av blant andre Mike Stax (Ugly Things). [Utgivelsen får 5 stjerner i Shindig! #105.]
• David Axelrod sitt album Seriously Deep fra 1975 med slepen, glatt, orkestral studio-jazzfunkrock har lenge vært vanskelig tilgjengelig på vinyl. Nå har Get It Down tatt ansvar og gitt den ut på nytt, men jeg er litt usikker på kvaliteten. Lite å finne på Hoffman om denne, og tilbakemeldinger på Discogs varierer.
• Full pott for Pacific Range sitt album nummer to, High Upon The Mountain: «This is a band that embodies Souther California … All of the touchstones are there, the Laurel Canyon beauty of Neil Young and Jackson Browse, and the fluidity of Wake In The Flood-era Dead.» Ja, det er musikk med godstemning dette, men låtene sitter igjen som mer anonyme enn det referansene her produserte på sitt beste. Vinylutgavene ser ut til å gå fort unna, så ikke vent for lenge om du vil ha denne i hylla.
• Sonicbond sin On Track bokserie er oppe i et 20-talls titler allerede. Dette er bøker som tar for seg hele diskografiene til artister, med litt varierende resultat. Noen forfattere er ganske objektive og mer eller mindre beskriver låtene litt klinisk, mens andre er veldig subjektive og formidler sine inntrykk av låtene, men i utgangspunktet er dette stort sett fine ledsagere til lytting. Boka om Fairport Convention får 3 stjerner mens den om Hawkwind får 4.

 

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Bob Stanley & Pete Wiggs (begge kjent fra det britiske indiebandet Saint Etienne) har de siste årene vært kuratorer for en serie av samleutgivelser på Ace Records. English Weather tok for seg prog/psych++ med mere rundt 1970, og fikk mange positive tilbakemeldinger. Her introduseres Occasional Rain over et 2-siders intervju, en slags oppfølger til English Weather ser det ut til (mens The Tears of Technology går videre og tar for seg new wave og synthpop). Selv om disse samleutgivelsene får mye skryt, så sitter jeg med en følelse av at lignende utgivelser fra f.eks. Cherry Red både er hakket bedre fokusert og som regel mer omfattende. Men medfølgende hefter med introduksjon til låtene og artistene er nok likevel et godt argument for å sjekke ut denne samleserien. Occasional Rain får 5 stjerner lenger bak i bladet.
• 5 stjerner også til Gothenburg 1969, en CD, ev. 2xLP utgivelse med Fleetwood Mac. Et konsertopptak tatt opp like etter at Then Play On ble gitt ut. Energisk bluesrock med gitaristene Peter Green og Danny Kirwan i spissen: «This release finds them in fine form at Gothenburg’s Cue Clut that November … makes you wish you’d been there.» Gitt ut på kypriotiske London Calling, en av Obiterdictum Media Ltd. sine mange underlabler, som ser ut til å ha spesialisert seg på å gi ut eldre radiosendinger, opptak som i mange tilfeller juridisk sett er fritt vilt her i Europa. «Home to the largest catalogue of radio broadcasts on CD and LP» skryter de av selv. En del er gull, noe er gråstein, men selv det som faller i den første kategorien (som denne med Fleetwood Mac) har nok en lydkvalitet som tilsier at det holder lenge å ha dette på CD.
• Og som et eksempel på gråstein fra London Calling labelen så finner vi Live In San Fancisco 1969 med The Kinks. 3 stjerner her: «Great music, but lousy quality and iffy presentation.»
• Kanadiske Daniel Romano (og hans Outfit) geniforklares nærmest av kritikere både ute og her hjemme. At livealbumet Okay Wow får full pott her er derfor ikke veldig overraskende, men jeg biter dessverre ikke på, selv om dette er tatt opp i hjemlige trakter, eller i hvert fall i Skandinavia. Solid country/folk-rock/pop og solid låtskriving står utvilsomt Romano for, men som helhet mangler den Z-faktoren som drar dette helt opp i eliteserien. Musikk må ikke befinne seg der for at den skal være interessant, men når lista legges såpass høyt (av anmeldere), blir det nok riv.
• 4 stjerner til Snowgoose sitt nye album The Making Of You. Dette er det andre albumet fra denne folkrock-duoen fra Glasgow, og de har tatt seg god tid til å følge opp debuten Harmony Springs fra 2012. «A confident, stately affair, a mix of British folk-rock and Laurel Canyon jazz-infused folk.» Referanser som Fairport Convention og Crosby, Stills, Nash & Young trekkes fram her og andre steder, og for en gangs skyld innfrir forventningene som da settes. Dette er en eminent samling av gode låter, rolige stemninger med varme flerstemte harmonier. Med seg har Jim McCulloch (The Soup Dragons) og Anna Sheard musikere fra blant annet Teenage Fanclub og Belle & Sebastian. Debuten bør da også sjekkes ut, men den kan neppe toppe dette nye albumet, som nærmer seg 5 stjerner i min bok.
• Andy Morten trekker fram albumet Second Opinion fra Marvin, Welch & Farrar, og omtaler albumet over en side i retrospalten «VinylArt». Omslaget på dette albumet fra 1971 er designet av Hipgnosis, og er verdt litt fokus alene, men musikken er også bra, god melodiøs soft-pop/rock fra denne britisk-australske ex-Shadows gruppa: «… should be cherished by pop connoisseurs everywhere.» Er litt CSNY-akitg dette også.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Intervju med Sylvain Sylvain hvor han mest snakker om New York Dolls, men også kommer inn på hans egen helse. Han sliter med alvorlig kreftsykdom, og siden han bor i USA er det kanskje ikke så overraskende at han også sliter med å få dekket utgiftene til en kostbar behandling. I den forbindelse benytter han GoFundMe, hvor han heldigvis får stor støtte fra fans og andre.
• New York bandet Sir Lord Baltimore sitt debutalbum Kingdom Come fra 1970 regnes for å være en proto-metal klassiker. Labelen Hear No Evil er ute med 3xCD-en The Complete Recordings 1970-2006, for de som ønsker å gå grundigere til verks. Men for mange vil det nok holde med debuten i platesamlinga. Den selvtitulerte oppfølgeren fra 1971 ble ikke like bra, og gjenforeningsalbumet fra 2006 (Sir Lord Baltimore III Raw) er langt fra essensielt.
• 5 stjerner til Mark Lanegan sitt nye album Straight Songs Of Sorrow, et album med låter som fungerer som ledsager til hans nylig utgitte selvbiografi, Sing Backwards and Weep. Mørkt og personlig, vet ikke om så mye av Lanegan sin humor er å finne på albumet, men i forhold til boka sier han: «It also gave me the opportunity to talk a lot of shit about Liam Gallagher, so it was almost worth it for that reason alone.»
• Jaga Jazzist sitt nye album Pyramid har fått lunkne omtaler flere steder, og er nok en liten skuffelse, men ikke for anmelderen her, som gir albumet 5 stjerner: «Norwegian sonic explorers aim for transcendence … resembling a meeting of Pink Floyd and Pharoah Sanders at a Trevor Horn recording session.» (Norske Jazznytt konkluderer i sin omtale med at bandet kanskje for første gang i historien «har grunn til å smile litt flatere enn de gjorde til forrige plate.»)
• Full pott til Borderline/Vernon Joynson boka A Sharp Shock To The System, med den lange undertittelen A Comprehensive Guide To UK Punk, New Wave, Post-Punk, Mod Revival, Neo-Psychedelia, Goth-Rock & Electronic Music 1976-1986. I tillegg til diskografier og biografier er dette også en prisguide med verdiantydninger for utgivelsene. De fleste tilsvarende bøkene fra Bordeline har utviklet seg til å bli rene mursteiner i bokhylla, så også denne, med sine 1434 sider.

Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Jeg har lest I’ll Sleep When I’m Dead: The Dirty Life and Times of Warren Zevon skrevet av hans eks-kone Crystal Zevon. En god bok om en fantastisk låtskriver med et mildt sagt brokete liv. Nothing’s Bad Luck: The Lives of Warren Zevon skrevet av journalisten C.M. Kushins havner likevel på ønskelista. Kushins hopper nok ikke over Zevon sitt personlige liv, men skriver nok mer dekkende om musikken, låtene og det kreative.
• Esoteric har kommet til Modern Music (1976) i Be Bop Deluxe sin katalog, med hensyn til deluxe Deluxe nyutgivelser. Denne kommer som de foregående i innbundet bokformat, og inneholder 4 CD-er og en DVD. Albumet Modern Music klarte ikke å toppe forgjengeren Sunburst Finish fra samme år, men det er ikke noe dårlig album. Her i både original og ny stereomiks, pluss to konserter fra 1976. BBC Radio 1 opptaket fra London har super lyd, mens opptaket fra Chicago har litt mindre punch, men også dette mer enn lyttbart. DVD-en kommer med opptak fra The Old Grey Whistle Test.
• Craft Recordings er ute med nyutgivelser på vinyl av Big Star sine to første album, #1 Record (1972) og Radio City (1974). To klassiske powerpop album man gjerne kan ha i samlinga. Originalutgivelsene på Ardent er ikke lette å komme over i fin stand, og snappet du ikke opp Classic Records sine eminente nyutgivelser på vinyl i 2009, blir dette OK alternativer. Tilbakemeldinger på Hoffman-forumet tyder imidlertid på at Classic utgivelsene er et par hakk bedre mastret, med lyd som ligger nærmere Ardent-originalene.
• Den nye David Bowie 5xCD boksen Conversation Piece har fått mye skryt flere steder, som her. Boksen er sentrert rundt albumet Space Oddity (1969), med et lass av tidlige demoer etc., i tillegg til at albumet også er inkludert i original miks og en ny miks fra 2019. Pakket inn som en innbundet bok. Denne havner nok på ønskelista til en del Bowie-fans.
• Annonse fra den eminente tyske labelen Bear Family, som også feirer 45 år. Deres ofte svært omfangsrike utgivelser er noe av det beste som finnes av musikalsk arkiv-dokumentasjon. Nå har de tatt for seg tysk progrock, enkelt nok kalt bare Kraut!. I følge presseskrivet her er dette «the first comprehensive, cross-label compilation of West Germany’s krautrock scene». Dekker årene 1968-1979, og utgis som en serie i 4 deler, del 1 og 2 er ute nå, hver del kommer som 2 CD-er med 100-siders hefte. Sjekk også ut Bear Family sin tilsvarende dokumentasjon av den tyske new-wave scenen (1977-1985), Die Neue Deutsche Welle. Man bør vel ha sans for litt sær tysk pop-estetikk for å gå til innkjøp av sistnevnte, men utover det er det eneste negative med disse to seriene at heftene kommer bare med tysk tekst.
• The Only Ones: Live In Chicago 1979 fra labelen Alona’s Dream er visstnok et tidligere uutgitt konsertopptak. «Recorded for radio in front of a small-sounding club audience captures the band playing with hitherto unheard power.» Lydkvaliteten er ganske så bra, så fans bør sjekke ut denne. Vinylutgaven er utsolgt fra utgiver, om det blir nye pressinger er uvisst.
• Deluxe nyutgivelsen av Rolling Stones: Let It Bleed, som kommer som en 2xLP, bok, 7″ og SACD pakke, får god omtale her. Men har du mono-boksen og LP-en i stereo fra før, må du betale dyrt for det du får i tillegg her. Mono LP-en er forøvrig en stereo «fold-down», altså ikke en dedikert monomiks fra gamle taper, siden albumet ble mikset og gitt ut kun i stereo i sin tid. Men både anmelderen her, og tilbakemeldinger på Hoffman-forumet tyder på at monomiksen er godt utført, og verdt å ha/høre.
• Det har aldri sneket seg inn en LP med X i min samling. Dvs. det australske punkbandet X har vært der, men ikke deres noe mer kjente og noenlunde samtidige kollegaer fra Los Angeles. Anmelderen her er nok en stor fan når han argumenterer med at de på flere måter var bedre enn The Clash, og konklusjonen er også å ta kraftig i. Nyutgivelsen av deres 4 først album på vinyl oppsummeres slik: «These reissues are essential! These records are essential!». Vel, jeg sliter litt med Exene Cervenka sin vokal, men for de som ikke gjør det, er det mye sprek, organisk og variert rock/punk å finne her.
• Further Perspectives & Distortion; An Encyclopedia Of British Experimental And Avant-Garde Music 1976-1984 er nok en 3xCD samler fra Cherry Red, og også denne får varme anbefalinger her. Eksempler på artister du finner her er blant andre Throbbing Gristle, Nurse With Wound, Alternative TV, Chris & Cosey, 23 Skidoo, This Heat, og The Pop Group.
• Ny Jon Savage CD-samler, 1969-1971 – Rock Dreams on 45 inneholder nok mye kjent materiale for mange, som MC5, Stooges, Flamin’ Groovies, Velvet Underground, Mott The Hoople, Fleetwood Mac, Jethro Tull, osv. Det som kan forsvare et innkjøp er likevel det medfølgende heftet på 28 sider. Låtutvalget er ellers upåklagelig ifølge omtalen her: «Essentially, Rock Dreams On 45 is a classic rock playlist if classic rock radio programmers had any taste.»
• Anmelderen av Tea And Symphony; The English Baroque Sound 1968-1974, CD-samler fra Ace, er ikke like positiv: «… this comp verge on the bait and switch exploitation side, where you just get whatever tracks the record label had acces to … I’d give a much higher rating to Stanley’s much-quirkier-but-consistent English Weather compilation from a few ears back.»

 

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Tosiders artikkel om Espers, psychfolk band fra Philadelphia. Deres to første album (Espers fra 2004 og The Weed Tree fra 2005) ble opprinnelig sluppet på vinyl av Locust Music i 2004/5, og gikk nok under radaren for flere enn meg. Samleobjekter i dag, så fint at Drag City nå gir dem ut på nytt, men jeg har vel så stor sans for de mer elektriske/rytmiske senere albumene (II fra 2006 og III fra 2009). Nyutgivelsene av de to første får 4 stjerner lenger bak i bladet: «These remastered paper-sleeve CD reissues of their first two albums are a welcome reminder of the group’s mystical, somtimes eerie signature style … Both albums exude a dark, delicate whimsy.»
• Richard Morton Jack er en av dem som står bak et nytt nettsted for kjøp/salg av vinyl. Vet ikke om elvinyl.com vil utgjøre noen stor trussel mot Discogs sin dominans her, men det er sunt at det dukker opp alternativer som dette. Her i Norge forsøker vinyl1.no på noe av det samme. Vi trenger absolutt noe som kan fylle tomrommet som QXL etterlot seg (etter den fatale omleggingen for noen år tilbake) og samtidig kan være et bedre alternativ til kjøp/salg-gruppene på Facebook. Sistnevnte fungerer sikkert bra på en del måter, men her mangler det f.eks. rammeverk som kan gi både kjøpere og selgere tilstrekkelig trygghet. Skal jeg sette fingeren på noe hos vinyl1, må det være at de har valgt å kjøre med en felles gradering av både vinyl og omslag. Flere ville nok ønske at disse kunne graderes hver for seg, som det gjøres nesten alle andre steder. Ellers er det bare å ønske lykke til, både til til elvinyl og vinyl1.
• 5 stjerner til Game Theory: Across The Barrier Of Sound fra labelen Omnivore, som samler en del demo/outtakes/live-opptak fra dette 80-talls indie/jangly/powerpop-bandet fra California. Dette er ikke et band jeg kjenner særlig godt til fra før, så etter en lett inspeksjon av katalogen endte jeg opp med å fokusere på albumet Lolita Nation i stedet for Across The Barrier Of Sound. Dette var et album de brukte mye tid på i studio og mange regner som deres beste, selv om det kanskje er litt mer musikalsk sprikende enn deres øvrige album. Også nyutgitt av Omnivore, på både vinyl og CD. 2xCD utgaven har mye bonusmateriale og er kanskje det beste alternativet her. Kvaliteten på vinylpressingene har fått litt ymse tilbakemeldinger på Hoffman-forumet, og det er neppe så mye å vinne på lydkvalitet på vinyl framfor CD her, på denne produksjonen fra 1987.
• 5 stjerner til danske The Sonic Dawn og deres album Enter The Mirage: «A 10-track set that positively fizzes with Avalon Ballroom energy, weaving the shadow of Jerry Garcia around an immensely pleaseing sonic pallette of electric ragas, jazzy drums, compact garage band organ … a modern psych classic and early contender for the album of the year.» Albumet har også høstet lignende lovord andre steder, det gjorde også deres forrige album Eclipse (2019). Synes kanskje dette mangler litt særpreg til å fortjene toppkarakter, men psych-retro-faglig er nok dette ubestridelig godt håndverk.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Notis om The Stooges og Fun House 50th Anniversary Deluxe Edition som slippes i disse dager. 15xLP boks fra Rhino med blant annet The Complete Fun House Sessions, Have Some Fun: Live At Ungano», 2 7-tommere, plakater og hefte med mere. En definitiv dokumentasjon av dette klassiske albumet. Totalt overkill for de aller fleste, men mesteparten av de 1970 nummererte eksemplarene vil nok gå fort unna.
• Luke Haines tar i sin spalte for seg Bauhaus, britisk post-punk band som ikke akkurat var kritikerfavoritter i sin tid (dvs. de er faktiskt aktive i dag), men Haines slår et slag for at det burde de i større grad vært: «Steve Albini counts Bela Lugosi’s Dead as one of this favourite records. According to Courtney Love, Mask was one of Kurt Cobain’s most beloved LPs.»
• En-sides intervju med Stewart Copeland i forbindelse med TV-serien i tre deler som er produsert av BBC: Stewart Copeland’s Adventures in Music. Kommer til å se den om anledningen byr seg.
• Richie Unterberger tar for seg de tidlige (1969-71) solo-innspillingene fra Beatles-medlemmene over en 16-siders lang artikkel, hvor han også går gjennom innspillinger som ikke ble utgitt, ev. utgitt som bonusmateriale i senere nyutgivelser.
• Cherry Red har kommet til C90, den femte utgivelsen i 3xCD serien som samler britisk indiepop. 4 stjerner her for denne, hvor du finner band som Manic Street Preachers, Spiritualized, LA’s, The Charlatans, Saint Etienne, Lush og Slowdive. En fin serie hele veien fra C86 dette.
• 4 stjerner til Steve Harley sitt nye album Uncovered, en samling av for det meste hans tolkinger av andre artisters låter, i akustisk drakt: «With all the enigmatic power of his earliest work, where acoustic is far from simply the easy way out, his impressive playing is accompanied by long-time Cockney Rebel violinist Barry Wickens and folk-roots guitar hero Martin Simpson, along with double bass and percussion.» Sikkert bra, og det er mye bra å finne bakover i katalogen til Steve Harley og Cockney Rebel også.
• 5 stjerner til A Steady Drip, Drip, Drip, det nye albumet fra Sparks. Har aldri vært noen stor fan av deres eksentriske kunstpop, men det står respekt av en snart 50 år lang katalog med utgivelser av jevn god kvalitet som fremdeles vokser.
• Jacob Holm-Lupo har mange jern i ilden, både som musiker, musikkprodusent, (re)mastrer og forfatter. Nå har han tatt for seg hele låtproduksjonen til Toto, i boka On Track … Toto. Every Album Every Song. For ikke lenge siden skrev han en tilsvarende bok om Blue Öyster Cult. Den sistnevnte står i hylla, og kan trygt anbefales. Jeg er ikke stor nok Toto-fan til at jeg kjøper denne nye boka, men ønsker du å ta tak i Toto sin katalog med nye øyne/ører, så er nok den et godt utgangspunkt.
• 5 stjerner til Mark Lanegan sin selvbiografi Sing Backwards and Weep: «It’s an astonishingly frank, heartbreaking and tremendously brave book, and one the delights in bursting the hubristic bubbles of others.» Får mye skryt andre steder også, så denne glir glatt inn på ønskelista.
• Jeg er middels stor fan av klassisk Blue Öyster Cult, og kan like deres album utover 80-tallet også. Jeg så et konsertopptak fra nyere tid med dem for noen få år siden som var heller labre saker, så når DVD-en 40th Anniversary Agents Of Fortune Live 2016 får 4 stjerner her, så var jeg en tanke skeptisk. Noen kjappe smakebiter bekrefter vel at BÖC er et av de banda som ikke er i nærheten av å frambringe samme magi som for noen tiår tilbake, selv om det selvfølgelig er hyggelig for fans at de fremdeles er her.
• 5 stjerner til Nick Mason‘s Saucerful Of Secrets: Live At The Roundhouse. (Betraktelig mer surmaget fra Shindig!, som gir denne DVD/CD/Blu-ray utgivelsen 2 stjerner i #102: «The musical delivery doesn’t match the dynamics of the originals» … vel, da legger man lista høyt.) Sannsynligvis like musikalsk relevant som David Gilmour sine senere live-versjoner av tidlig Pink Floyd materiale, men sannsynligvis fortjener denne et antall stjerner som ligger mellom RC og Shindig! sine tildelinger.
• Dette var altså april 2020 utgaven av Record Collector, og det er allerede nostalgisk å se konsertoversiktene, de planlagte festiavlene og turneene. Ian Andersen forteller over en halv side om Jethro Tull sine konsertplaner til høsten. Like etter stoppet kultur- og idrettsarrangementer mer eller mindre opp, og det ser ut til at det blir lenge til en artist kan legge ut på en normal turne igjen. Men forhåpentligvis er vi tilbake i gjenge igjen etter hvert, kanskje er det lov å håpe på neste høst?