VinylKnut

Metronomicon Audio har nettopp sluppet det som sannsynligvis blir årets mest spesielle norske vinylutgivelse, i hvert fall rent teknisk sett. Jeg er litt usikker, men dette ser ut til å være en gjennomsiktig picture disc, med et tørket blad «innbakt» i labelområdet, og dermed blir alle eksemplarene unike! Now We’ve Got Members er noe av det mest spennende Metronomicon Audio har å by på, og forrige vinylutgivelse fra bandet, 2xLPen Then Is Just Another Kind Of Now, var et ganske så forrykende bra album. Teleologies  er kanskje ikke like energisk, men til gjengjeld er de smått balkan-inspirerte låtene en tanke mer varierte. Dette gjelder også arrangementene, som i tillegg har ryddet plass til litt mer luft mellom instrumentene. Utgivelsen er limitert til 300 eksemplarer, og kan bestilles direkte fra Metronomicon Audio eller Big Dipper.

Litt overraskende kanskje, at Ulver kommer med et helt album hvor de covrer utvalgte låter fra den psykedeliske delen av 60-tallet, men vi vet jo at deres Jester Records også har gitt ut album med psykedelisk pop og rock, for eksempel fra Kåre Joäo og When, men utover det er vel ikke psykedelia det første man tenker på i forhold til Ulver sin musikk. Kristoffer Rygg håper da også at utgivelsen, i tillegg til å være en hyllest til originalartistene og låtene, kan inspirere noen av deres kjernefans til å utforske dennne delen av musikkhistorien. Innspillingene til Childhood’s End ble gjort i to omganger, en i fjor, og en i 2008, hvor blant andre Lars Pedersen (When) bidrar. For en fullstendig oversikt over hvilke artister og låter som covres, se presentasjonen av albumet hos Kscope, men av artister kan nevnes The Byrds, Jefferson Airplane, 13th Floor Elevators, The Troggs, Left Banke, Electric Prunes og ikke minst The Pretty Things. De ble nylig ble beæret ved at hele deres S.F. Sorrow album ble gjenskapt av ulike artister på Sorrow’s Children LPen fra Fruiits de Mer Records, og da er det morsomt at også Ulver har plukket en låt fra S.F. Sorrow, «Bracelet of Fingers». Vinylutgaven fra Kscope er en fin sak med utbrettsomslag og gode pressinger, og kan bestilles fra Big Dipper, Tiger eller The Garden.

The Dogs fortsetter sin svært eksklusive serie av 7″ singler presset i et nummerert opplag på 45 eksemplarer med «Liar» / «Never Alone», som er nummer fire i rekken. De tre foregående har alle inneholdt knallbra punk/garasjerock-låter med matchende rølpete lydproduksjon, og det hadde vel vært for mye å forvente at låtmaterialet skulle holde seg på det nivået hele veien. Ikke det at disse to nye låtene er dårlige, men om disse singlene senere skulle bli samlet på et album, vil nok låter fra de tre første singlene i større grad være blant favorittene. Med et opplag på bare 45 eksemplarer, forsvant denne fra markedet på få dager, så hvis du ikke fulgte med i timen (dvs. enten på Astma Records sine Facebook-sider, eller på VinylKnut sin hovedside hvor blant annet alle Big Dipper sine vinylnyheter listes etter hvert som de legges ut), skal det godt gjøres å få tak i denne nå.

Nylig kom norske Airbag med sin ganske så Pink Floyd inspirerte utgivelse All Rights Removed, og det samme kan til en viss grad sies om albumet Gravitation av Kosmoratik, selv om det er færre gitarsoloer og musikken drar mer i glattere popretning. Og som med Airbag – ikke tenk tidlig Pink Floyd psykedelia, her går referansen mer i melankolsk spacepop, som Gilmour raffinerte etter at Waters forlot skuta. Nå går Airbag dypere ned i det melankolske enn Kosmoratik, som her presenterer en fin balanse av moll- og durstemte låter. Et par av dem kunne gjerne vært skrevet av David Gilmour («Cosmorama», «Years Ago, Miles Apart»), men ellers er hintene til progrock ikke spesielt i fokus, og kommer for eksempel i form av korte gitarsoloer eller keyboard/synth innslag som i enkelte tilfeller gav meg flashbacks til både Genesis og Rick Wakeman. Også verdt å nevne er «Don Quixote», som kjører løpet helt ut mot 80-talls luksuriøs loungepop, så det nesten tipper over, men ender opp som en skikkelig godbit for stereoanlegget. Kosmoratik er forøvrig prosjektet og platedebuten til Eivind Johansen, som står for alle tekster og all musikk. Resultatet er et popalbum for et voksent publikum, med en sofistikert lydproduksjon som heller mer mot 80-tallet enn 70-tallet, ispedd mindre elementer av melodisk og symfonisk progrock. Vinylutgaven fra Nordic Records er en lekker sak, utbrettsomslag med tekster, og pressingen er bra. Kan bestilles fra Big Dipper eller Platekompaniet.

Norske Ping er ute med sitt fjerde album, The Hurricane Spoof, og som vanlig beveger de seg i en eklektisk miks av ulike stilarter. Her går det fra fine soft-pop harmonier via skrekktegnefilmmusikk til jazzprog i krappe svinger, mens det synges over alle registre. Bandet sier selv at humor, spontanitet og improvisasjon er utgangspunktet for hvordan låtene blir til, men de bruker også mye tid på å arrangere i etterkant, og det vi sitter igjen med er variert pakke med godbiter. På dette albumet låner de også inn en del ekstra musikere, og instrumenter som trompet, saksofon og fiolin gjør det hele både mer fargerikt og organisk. Nok et solid album hvor Ping levererer musikk som er lettfordøyelig, men samtidig er dette gøy og passe utfordrende å lytte på. Vinylutgaven er fin, god pressing, utbrettsomslag og trykt innercover. Kan kjøpes hos Big Dipper (som også har albumene The Castle Massacre og Discotheque of Madness tilgjengelig), The Garden eller Platekompaniet.