Kategori: Lest

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Intervju med Sylvain Sylvain hvor han mest snakker om New York Dolls, men også kommer inn på hans egen helse. Han sliter med alvorlig kreftsykdom, og siden han bor i USA er det kanskje ikke så overraskende at han også sliter med å få dekket utgiftene til en kostbar behandling. I den forbindelse benytter han GoFundMe, hvor han heldigvis får stor støtte fra fans og andre.
• New York bandet Sir Lord Baltimore sitt debutalbum Kingdom Come fra 1970 regnes for å være en proto-metal klassiker. Labelen Hear No Evil er ute med 3xCD-en The Complete Recordings 1970-2006, for de som ønsker å gå grundigere til verks. Men for mange vil det nok holde med debuten i platesamlinga. Den selvtitulerte oppfølgeren fra 1971 ble ikke like bra, og gjenforeningsalbumet fra 2006 (Sir Lord Baltimore III Raw) er langt fra essensielt.
• 5 stjerner til Mark Lanegan sitt nye album Straight Songs Of Sorrow, et album med låter som fungerer som ledsager til hans nylig utgitte selvbiografi, Sing Backwards and Weep. Mørkt og personlig, vet ikke om så mye av Lanegan sin humor er å finne på albumet, men i forhold til boka sier han: «It also gave me the opportunity to talk a lot of shit about Liam Gallagher, so it was almost worth it for that reason alone.»
• Jaga Jazzist sitt nye album Pyramid har fått lunkne omtaler flere steder, og er nok en liten skuffelse, men ikke for anmelderen her, som gir albumet 5 stjerner: «Norwegian sonic explorers aim for transcendence … resembling a meeting of Pink Floyd and Pharoah Sanders at a Trevor Horn recording session.» (Norske Jazznytt konkluderer i sin omtale med at bandet kanskje for første gang i historien «har grunn til å smile litt flatere enn de gjorde til forrige plate.»)
• Full pott til Borderline/Vernon Joynson boka A Sharp Shock To The System, med den lange undertittelen A Comprehensive Guide To UK Punk, New Wave, Post-Punk, Mod Revival, Neo-Psychedelia, Goth-Rock & Electronic Music 1976-1986. I tillegg til diskografier og biografier er dette også en prisguide med verdiantydninger for utgivelsene. De fleste tilsvarende bøkene fra Bordeline har utviklet seg til å bli rene mursteiner i bokhylla, så også denne, med sine 1434 sider.

Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Jeg har lest I’ll Sleep When I’m Dead: The Dirty Life and Times of Warren Zevon skrevet av hans eks-kone Crystal Zevon. En god bok om en fantastisk låtskriver med et mildt sagt brokete liv. Nothing’s Bad Luck: The Lives of Warren Zevon skrevet av journalisten C.M. Kushins havner likevel på ønskelista. Kushins hopper nok ikke over Zevon sitt personlige liv, men skriver nok mer dekkende om musikken, låtene og det kreative.
• Esoteric har kommet til Modern Music (1976) i Be Bop Deluxe sin katalog, med hensyn til deluxe Deluxe nyutgivelser. Denne kommer som de foregående i innbundet bokformat, og inneholder 4 CD-er og en DVD. Albumet Modern Music klarte ikke å toppe forgjengeren Sunburst Finish fra samme år, men det er ikke noe dårlig album. Her i både original og ny stereomiks, pluss to konserter fra 1976. BBC Radio 1 opptaket fra London har super lyd, mens opptaket fra Chicago har litt mindre punch, men også dette mer enn lyttbart. DVD-en kommer med opptak fra The Old Grey Whistle Test.
• Craft Recordings er ute med nyutgivelser på vinyl av Big Star sine to første album, #1 Record (1972) og Radio City (1974). To klassiske powerpop album man gjerne kan ha i samlinga. Originalutgivelsene på Ardent er ikke lette å komme over i fin stand, og snappet du ikke opp Classic Records sine eminente nyutgivelser på vinyl i 2009, blir dette OK alternativer. Tilbakemeldinger på Hoffman-forumet tyder imidlertid på at Classic utgivelsene er et par hakk bedre mastret, med lyd som ligger nærmere Ardent-originalene.
• Den nye David Bowie 5xCD boksen Conversation Piece har fått mye skryt flere steder, som her. Boksen er sentrert rundt albumet Space Oddity (1969), med et lass av tidlige demoer etc., i tillegg til at albumet også er inkludert i original miks og en ny miks fra 2019. Pakket inn som en innbundet bok. Denne havner nok på ønskelista til en del Bowie-fans.
• Annonse fra den eminente tyske labelen Bear Family, som også feirer 45 år. Deres ofte svært omfangsrike utgivelser er noe av det beste som finnes av musikalsk arkiv-dokumentasjon. Nå har de tatt for seg tysk progrock, enkelt nok kalt bare Kraut!. I følge presseskrivet her er dette «the first comprehensive, cross-label compilation of West Germany’s krautrock scene». Dekker årene 1968-1979, og utgis som en serie i 4 deler, del 1 og 2 er ute nå, hver del kommer som 2 CD-er med 100-siders hefte. Sjekk også ut Bear Family sin tilsvarende dokumentasjon av den tyske new-wave scenen (1977-1985), Die Neue Deutsche Welle. Man bør vel ha sans for litt sær tysk pop-estetikk for å gå til innkjøp av sistnevnte, men utover det er det eneste negative med disse to seriene at heftene kommer bare med tysk tekst.
• The Only Ones: Live In Chicago 1979 fra labelen Alona’s Dream er visstnok et tidligere uutgitt konsertopptak. «Recorded for radio in front of a small-sounding club audience captures the band playing with hitherto unheard power.» Lydkvaliteten er ganske så bra, så fans bør sjekke ut denne. Vinylutgaven er utsolgt fra utgiver, om det blir nye pressinger er uvisst.
• Deluxe nyutgivelsen av Rolling Stones: Let It Bleed, som kommer som en 2xLP, bok, 7″ og SACD pakke, får god omtale her. Men har du mono-boksen og LP-en i stereo fra før, må du betale dyrt for det du får i tillegg her. Mono LP-en er forøvrig en stereo «fold-down», altså ikke en dedikert monomiks fra gamle taper, siden albumet ble mikset og gitt ut kun i stereo i sin tid. Men både anmelderen her, og tilbakemeldinger på Hoffman-forumet tyder på at monomiksen er godt utført, og verdt å ha/høre.
• Det har aldri sneket seg inn en LP med X i min samling. Dvs. det australske punkbandet X har vært der, men ikke deres noe mer kjente og noenlunde samtidige kollegaer fra Los Angeles. Anmelderen her er nok en stor fan når han argumenterer med at de på flere måter var bedre enn The Clash, og konklusjonen er også å ta kraftig i. Nyutgivelsen av deres 4 først album på vinyl oppsummeres slik: «These reissues are essential! These records are essential!». Vel, jeg sliter litt med Exene Cervenka sin vokal, men for de som ikke gjør det, er det mye sprek, organisk og variert rock/punk å finne her.
• Further Perspectives & Distortion; An Encyclopedia Of British Experimental And Avant-Garde Music 1976-1984 er nok en 3xCD samler fra Cherry Red, og også denne får varme anbefalinger her. Eksempler på artister du finner her er blant andre Throbbing Gristle, Nurse With Wound, Alternative TV, Chris & Cosey, 23 Skidoo, This Heat, og The Pop Group.
• Ny Jon Savage CD-samler, 1969-1971 – Rock Dreams on 45 inneholder nok mye kjent materiale for mange, som MC5, Stooges, Flamin’ Groovies, Velvet Underground, Mott The Hoople, Fleetwood Mac, Jethro Tull, osv. Det som kan forsvare et innkjøp er likevel det medfølgende heftet på 28 sider. Låtutvalget er ellers upåklagelig ifølge omtalen her: «Essentially, Rock Dreams On 45 is a classic rock playlist if classic rock radio programmers had any taste.»
• Anmelderen av Tea And Symphony; The English Baroque Sound 1968-1974, CD-samler fra Ace, er ikke like positiv: «… this comp verge on the bait and switch exploitation side, where you just get whatever tracks the record label had acces to … I’d give a much higher rating to Stanley’s much-quirkier-but-consistent English Weather compilation from a few ears back.»

 

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Tosiders artikkel om Espers, psychfolk band fra Philadelphia. Deres to første album (Espers fra 2004 og The Weed Tree fra 2005) ble opprinnelig sluppet på vinyl av Locust Music i 2004/5, og gikk nok under radaren for flere enn meg. Samleobjekter i dag, så fint at Drag City nå gir dem ut på nytt, men jeg har vel så stor sans for de mer elektriske/rytmiske senere albumene (II fra 2006 og III fra 2009). Nyutgivelsene av de to første får 4 stjerner lenger bak i bladet: «These remastered paper-sleeve CD reissues of their first two albums are a welcome reminder of the group’s mystical, somtimes eerie signature style … Both albums exude a dark, delicate whimsy.»
• Richard Morton Jack er en av dem som står bak et nytt nettsted for kjøp/salg av vinyl. Vet ikke om elvinyl.com vil utgjøre noen stor trussel mot Discogs sin dominans her, men det er sunt at det dukker opp alternativer som dette. Her i Norge forsøker vinyl1.no på noe av det samme. Vi trenger absolutt noe som kan fylle tomrommet som QXL etterlot seg (etter den fatale omleggingen for noen år tilbake) og samtidig kan være et bedre alternativ til kjøp/salg-gruppene på Facebook. Sistnevnte fungerer sikkert bra på en del måter, men her mangler det f.eks. rammeverk som kan gi både kjøpere og selgere tilstrekkelig trygghet. Skal jeg sette fingeren på noe hos vinyl1, må det være at de har valgt å kjøre med en felles gradering av både vinyl og omslag. Flere ville nok ønske at disse kunne graderes hver for seg, som det gjøres nesten alle andre steder. Ellers er det bare å ønske lykke til, både til til elvinyl og vinyl1.
• 5 stjerner til Game Theory: Across The Barrier Of Sound fra labelen Omnivore, som samler en del demo/outtakes/live-opptak fra dette 80-talls indie/jangly/powerpop-bandet fra California. Dette er ikke et band jeg kjenner særlig godt til fra før, så etter en lett inspeksjon av katalogen endte jeg opp med å fokusere på albumet Lolita Nation i stedet for Across The Barrier Of Sound. Dette var et album de brukte mye tid på i studio og mange regner som deres beste, selv om det kanskje er litt mer musikalsk sprikende enn deres øvrige album. Også nyutgitt av Omnivore, på både vinyl og CD. 2xCD utgaven har mye bonusmateriale og er kanskje det beste alternativet her. Kvaliteten på vinylpressingene har fått litt ymse tilbakemeldinger på Hoffman-forumet, og det er neppe så mye å vinne på lydkvalitet på vinyl framfor CD her, på denne produksjonen fra 1987.
• 5 stjerner til danske The Sonic Dawn og deres album Enter The Mirage: «A 10-track set that positively fizzes with Avalon Ballroom energy, weaving the shadow of Jerry Garcia around an immensely pleaseing sonic pallette of electric ragas, jazzy drums, compact garage band organ … a modern psych classic and early contender for the album of the year.» Albumet har også høstet lignende lovord andre steder, det gjorde også deres forrige album Eclipse (2019). Synes kanskje dette mangler litt særpreg til å fortjene toppkarakter, men psych-retro-faglig er nok dette ubestridelig godt håndverk.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Notis om The Stooges og Fun House 50th Anniversary Deluxe Edition som slippes i disse dager. 15xLP boks fra Rhino med blant annet The Complete Fun House Sessions, Have Some Fun: Live At Ungano», 2 7-tommere, plakater og hefte med mere. En definitiv dokumentasjon av dette klassiske albumet. Totalt overkill for de aller fleste, men mesteparten av de 1970 nummererte eksemplarene vil nok gå fort unna.
• Luke Haines tar i sin spalte for seg Bauhaus, britisk post-punk band som ikke akkurat var kritikerfavoritter i sin tid (dvs. de er faktiskt aktive i dag), men Haines slår et slag for at det burde de i større grad vært: «Steve Albini counts Bela Lugosi’s Dead as one of this favourite records. According to Courtney Love, Mask was one of Kurt Cobain’s most beloved LPs.»
• En-sides intervju med Stewart Copeland i forbindelse med TV-serien i tre deler som er produsert av BBC: Stewart Copeland’s Adventures in Music. Kommer til å se den om anledningen byr seg.
• Richie Unterberger tar for seg de tidlige (1969-71) solo-innspillingene fra Beatles-medlemmene over en 16-siders lang artikkel, hvor han også går gjennom innspillinger som ikke ble utgitt, ev. utgitt som bonusmateriale i senere nyutgivelser.
• Cherry Red har kommet til C90, den femte utgivelsen i 3xCD serien som samler britisk indiepop. 4 stjerner her for denne, hvor du finner band som Manic Street Preachers, Spiritualized, LA’s, The Charlatans, Saint Etienne, Lush og Slowdive. En fin serie hele veien fra C86 dette.
• 4 stjerner til Steve Harley sitt nye album Uncovered, en samling av for det meste hans tolkinger av andre artisters låter, i akustisk drakt: «With all the enigmatic power of his earliest work, where acoustic is far from simply the easy way out, his impressive playing is accompanied by long-time Cockney Rebel violinist Barry Wickens and folk-roots guitar hero Martin Simpson, along with double bass and percussion.» Sikkert bra, og det er mye bra å finne bakover i katalogen til Steve Harley og Cockney Rebel også.
• 5 stjerner til A Steady Drip, Drip, Drip, det nye albumet fra Sparks. Har aldri vært noen stor fan av deres eksentriske kunstpop, men det står respekt av en snart 50 år lang katalog med utgivelser av jevn god kvalitet som fremdeles vokser.
• Jacob Holm-Lupo har mange jern i ilden, både som musiker, musikkprodusent, (re)mastrer og forfatter. Nå har han tatt for seg hele låtproduksjonen til Toto, i boka On Track … Toto. Every Album Every Song. For ikke lenge siden skrev han en tilsvarende bok om Blue Öyster Cult. Den sistnevnte står i hylla, og kan trygt anbefales. Jeg er ikke stor nok Toto-fan til at jeg kjøper denne nye boka, men ønsker du å ta tak i Toto sin katalog med nye øyne/ører, så er nok den et godt utgangspunkt.
• 5 stjerner til Mark Lanegan sin selvbiografi Sing Backwards and Weep: «It’s an astonishingly frank, heartbreaking and tremendously brave book, and one the delights in bursting the hubristic bubbles of others.» Får mye skryt andre steder også, så denne glir glatt inn på ønskelista.
• Jeg er middels stor fan av klassisk Blue Öyster Cult, og kan like deres album utover 80-tallet også. Jeg så et konsertopptak fra nyere tid med dem for noen få år siden som var heller labre saker, så når DVD-en 40th Anniversary Agents Of Fortune Live 2016 får 4 stjerner her, så var jeg en tanke skeptisk. Noen kjappe smakebiter bekrefter vel at BÖC er et av de banda som ikke er i nærheten av å frambringe samme magi som for noen tiår tilbake, selv om det selvfølgelig er hyggelig for fans at de fremdeles er her.
• 5 stjerner til Nick Mason‘s Saucerful Of Secrets: Live At The Roundhouse. (Betraktelig mer surmaget fra Shindig!, som gir denne DVD/CD/Blu-ray utgivelsen 2 stjerner i #102: «The musical delivery doesn’t match the dynamics of the originals» … vel, da legger man lista høyt.) Sannsynligvis like musikalsk relevant som David Gilmour sine senere live-versjoner av tidlig Pink Floyd materiale, men sannsynligvis fortjener denne et antall stjerner som ligger mellom RC og Shindig! sine tildelinger.
• Dette var altså april 2020 utgaven av Record Collector, og det er allerede nostalgisk å se konsertoversiktene, de planlagte festiavlene og turneene. Ian Andersen forteller over en halv side om Jethro Tull sine konsertplaner til høsten. Like etter stoppet kultur- og idrettsarrangementer mer eller mindre opp, og det ser ut til at det blir lenge til en artist kan legge ut på en normal turne igjen. Men forhåpentligvis er vi tilbake i gjenge igjen etter hvert, kanskje er det lov å håpe på neste høst?

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Den tidligere nevnte The Monochrome Set samleboksen 1979-1985: Complete Recordings som kom i 2018 var en fin sak. Dette var gode popsnekrere som ble enda mer oversett utover 90-tallet, men nå er Cherry Red ute med en 5xCD samler som inneholder albumene Dante’s Casino (1990), Jack (1991), Charade (1993), Misère (1994) og Trinity Road (1995). Little Noises 1990-1995 blir en fin anledning til å komme seg a jour.
• Hvor er verdens største platesamling? Jo, den befinner seg ved Library of Congress i USA, med blant annet 500.000 LP-er, 450.000 78-plater, 145.000 vinylsingler, 200.000 CD-er, 75.000 MC-er, i følge en en-sides artikkel her. For snart 10 år siden besøkte Henry Rollins LoC, en «consciousness-expanding trip» i følge ham selv: «… from there, it was off to the audio department. They were waiting for us. They had laid out a few of the millions of pieces of vinyl in their care. Stooges, first album, white label promo, date-stamped August 1969. I pulled out the LP. Unplayed.»
• Hank Williams: Pictures From Life’s Other Side er en 6xCD boks fra BMG som samler musikken fra mer enn 70 av Williams sine 15-minutter lange programmer i Mother’s Best radioserien. Med en 272-siders bok så er dette en lekker sak: «A total of 144 songs that, in their own way, represent a parallel catalogue to William’s more familiar output for MGM Records … Anyone already enamoured by the man and his music will have his landmark studio recordings somewhere, in some format, in their homes; this is an invaluable appendix to those classics, a different perspective on one musician’s genius and the enormity of what it meant to millions when the self-styled drifting cowboy was still alive an kicking.» Nå skal det nevnes at alt innholdet fra disse sendingene ble gitt ut som 15xCD boksen The Complete Mother’s Best Recordings…Plus! for noen år siden. Der får du da 9 CD-er mer, med «intros, outros, fiddle breakdowns, ‘comedy’, and other musicians besides Hank» som en på Hoffman-forumet sa det. Ellers så er lyden for denne nye boksen remastret med mer bruk av digital støyfjerning, og det er ulike meninger om dette er en forbedring i forhold til 15xCD boksen eller ikke. Låtene som Williams bare spilte inn i denne sammenhengen er også samlet i en 3xLP utgave kalt Only Mother’s Best, et rimeligere alternativ, men da får du altså ikke den flotte boka, som enkelte mener nesten er verdt prisen alene.
• Metal Church: The Elektra Years 1984-1989 er en 3xCD utgivelse som samler dette US metal/thrash bandet sine tre første album: Metal Church (1984), The Dark (1986) og Blessing In Disguise (1989): «Sharing Metallica’s speed and NWOBHM influences … closer to the traditional metal of Accept than all-out thrash.» 4 stjerner her, godt håndverk hele veien.
• Godt håndverk er utvilsomt også Antonio Carlos Jobim sitt album Wave fra 1967. En brasiliansk easy-listening klassiker, døsig jazz-inspirert lounge-musikk, delikat og raffinert, du har garantert hørt noe herfra i en eller annen sammeheng. 5 stjerner for nyutgivelsen her: «A desert island disc for the ages.» Tror jeg ville lurt meg med den Metal Church samleren i tillegg for ikke å sovne for godt på stranda. Når det gjelder denne nyutgivelsen på vinyl av Wave fra A&M/Universal/Elemental, så ville jeg heller plukket opp en brukt tidlig pressing, er en del å finne til rimelige priser, som sikkert låter minst like bra.
• 4 stjerner til Jan Bang og Eivind Aarset sitt nye album Snow Catches On Her Eyelashes: «For those bewitched by glacial Nordic soundscapes … well worth a listen. Nils Petter Molvær is one of several guest contributors on an album where atmosphere and texture are its sailent characteristics.» Også tilgjengelig på vinyl fra norske Jazzland.
• Bruce Springsteen sitt album fra 2004, Devils & Dust, er presset på nytt på vinyl, og det er gode nyheter siden den originale vinylutgivelsen er kostbar å skaffe seg: «Prior to Western Stars perhaps the last Springsteen album to sustain a thematic narrative … the sparse instrumentation brings the listener closer to the troubled hearts of Springsteen’s characters.» 4 andre nyere Springsteen-utgivelser blir også nyutgitt på vinyl nå, blant dem Rising fra 2002. Mens Devils & Dust, som får 4 stjerner her, gjerne blir sammenlignet med Nebraska, får vi på Rising full E Street Band pakke.
• Jeg tror vi kan forbigå The Boomtown Rats sitt nye album Citizens Of Boomtown i stillhet. Jeg har beholdt The Fine Art Of Surfacing (1979) i samlinga mest av nostalgiske grunner, for meg var dette et band som ikke hadde så veldig mye å by på, og «I Don’t Like Mondays» er jo spilt i stykker for lenge siden. 3 stjerner for det nye albumet her: «It’s a pleasing patchwork of myriad pop threads, albeit one that struggles to establish an identity of its own.» Dette blir vel også en grei oppsummering av bandet generelt sett.
• Have A Bleedin’ Guess: The Story Of Hex Enduction Hour skrevet av Paul Hanley får 5 stjerner her. Hex Enduction Hour er albumet The Fall gav ut i 1982, og Hanley var en av to trommeslagere her: «Witty, scrupulously objective and rich in the microscopic detail all dedicated Fall fans crave … snags on absolutely everything of relevance … it’ll have you marvelling at the inscrutable Hex Enduction Hour all over again.» I omtalen nevnes også The Fall boka skrevet av Paul sin eldre bror, bassist Steve Hanley. The Big Midweek: Life Inside the Fall får også en varm anbefaling, selv om skribenten her har klart å kalle boka The Big Weekend …
• 4 stjerner til ZZ Top dokumentaren That Little Ol’ Band From Texas. En artig dokumentar som fokuserer mest på den første tida og tida fra Eliminator (1983) og utover, som ble et vendepunkt for bandet både økonomisk og musikalsk. Det betyr at de tre gode albumene Tejas (1976), Degüello (1979) og El Loco (1981) knapt nok nevnes. Litt skuffende, og jeg hadde også ønsket meg generelt litt mer om historien rundt flere av albumene, men uansett så er dette god underholdning hele veien.

Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• My Week Beats Your Year: Encounters with Lou Reed er tittelen på en bok som samler intervjuer med Lou Reed over 300 sider. «About two-thirds of the interviews here are from 1971-1980, which was the Golden Age of the Reed interview as performance art. If you enjoyed his caustic commentaries during the Take No Prisoners live album on Arista, you’ll love Reed’s 70’s interviews. These interviews did a lot toward creating the inimitable Reed persona … My Week Beats Your Year documents an important side of Lou Reed’s life-work, and it’s essential to any assessment of the man. It’s great fun, sometimes abrasive, and full of profound insights». Inn på ønskelista denne da.
• Var ikke klar over at det fantes et Dum Dum Boys i New Zealand også, deres debutalbum Let There Be Noise kom i 1981, og er nå nyutgitt. Musikalsk mer til felles med Wannskrækk enn etterfølgende (norske) DumDum Boys: «This is what every punk record should have sounded like. Bless ’em.»
• Mye skryt for Chrysalis sin 3xLP utgave av Generation X sitt selvtitulerte debutalbum fra 1978. Sex Pistols og The Clash, The Damned og flere fant veien inn i min platesamling, men Generation X slapp aldri gjennom nåløyet. Jeg antar at det var en kombinasjon av det visuelle og det musikalske uttrykket som gjorde at jeg oppfattet dette som mindre relevant. De ble vel av enkelte musikkjournalister også her hjemme oppfattet som en slags posører, og dette farget muligens mitt inntrykk nok til at jeg ikke hang meg på. Når jeg forsøker å fristille meg fra dette i dag så klarer jeg likevel ikke å frambringe samme entusiasme som anmelderen her gjør, men de som likte albumet den gang vil nok glede seg over alt bonusmaterialet her, altenative opptak og uutgitte kutt.
• Raven var et av bandene i den tidlige NWOBHM bølgen, og også av dem som inspirerte til utviklingen av thrash-metal. Over The Top! The Neat Albums 1981-1984 fra Hear No Evil Recordings samler Rock Until You Drop (1981), Wiped Out (1982), All For One (1983) og Live at the Inferno (1984) i en 4xCD boks sammen med diverse bonusmateriale. John Peel ryddet plass til kutt fra det første albumet i sine programmer, og det i seg selv er jo et argument for at man bør låne et øre. Det første albumet er sannsynligvis deres beste, selv om det var først på All For One at bandet fikk et større budsjett til studioinnspilling og en fetere produksjon. Historisk ikke uten betydning, men for meg blir ikke Raven sine album spesielt interessante å lytte til i dag.
• Hear No Evil Recordings er også ute med 5xCD boksen Brighter Lights: The Albums 1979-1981, som er en tilsvarende samling av Samson albumene Survivors (1979), Head On (1980), Shock Tactics (1981) og Live At Reading (1981). Også regnet som et av de tidlige NWOBHM bandene, musikalsk sett har ikke de en like veldefinert stil som Raven, men det at Bruce Dickinson kom med som vokalist til Head On, gjorde jo sitt til at de i dag har skrevet seg inn i rockhistorien med omlag like store bokstaver. I boksen finnes også alternative kutt fra debutalbumet med vokalspor fra Dickinson lagt til i ettertid (etter at andrealbumet ble gitt ut). Dette blir uansett mest en utgivelse for Maiden blodfans som vil høre hvor/hva Dickinson kom fra, ellers ganske uinteressant. Mer interessant er det å lese det lille intervjuet med Dickinson som Ugly Things har gjort i forbindelse med denne utgivelsen: «The problem with Samson was that it was three bands kind of stitched together, if you like. Paul Samson wanted to be a cross between Leslie West and the guy in ZZ Top [Billy Gibbons] – some kind of boogie guitar. I wanted it to be like some theatrical heavy metal band, and the drummer wanted to be almost like a performance band with makeup and flash pots … And what the world thought we were was part of the NWOBHM, and in fact we weren’t anything like any of the things that people thought we were. We didn’t even know what we supposed to be ourselves, but we just kind of bumbled along.»
• Og da passer det bra også å nevne den svenske labelen On The Dole Records, som er godt i gang med en ny serie hvor de graver fram tidlige, obskure og mer DIY-inspirerte NWOBHM singler. Originalutgivelsene av det meste som er valgt ut her er også solide samleobjekter. Jobcentre Rejects markedsføres som «kind of a Nuggets, Pebbles or Killed By Death-series for NWOBHM», og gir anledning til trivelige dykk ned i materiale som ellers ikke er så lett tilgjengelig. Volum 2 får god omtale her, og nummer 3 er rett rundt hjørnet. Deler av innholdet her er mye artigere enn både Raven og Samson. Gis ut både på vinyl og CD-formatet,
• Cherry Red 4xCD samleren Optimism / Reject: Punk And Post-Punk Meets D-I-Y Aesthetic får positiv omtale selv om det også understrekes her at tittelen innbyr til visse utfordringer i forhold til sjangerdefinisjoner og utvalg. Her finner du navn som The Fall, Subway Sect, Sisters Of Mercy, Thompson Twins, Young Marble Giants,  Scritti Politti, 23 Skidoo og The Raincoats. Dette er en slags oppfølger til 2017-samleboksen To The Outside Of Everything: A Story Of UK Post-Punk 1977-1981, og begge disse kommer selvfølgelig med hefte og liner notes som gjør en investering verdt å vurdere.
• Doctor Bird, en av lablene under Cherry Red paraplyen, fokuserer på eldre reggae, og er ute med en samler som bør sjekkes ut. The Treasure Isle Dub albums Collection samler Treasure Dub Volume 1 (1975), Treasure Dub Volume 2 (1976), Pleasure Dub (1976) og plusser på med mer bonusmateriale fra dub-miks-master Errol Brown. Det var The Clash som var mitt første møte med dub studio-trikseri, og de var åpenbart genuint inspirert av denne teknikken/musikkstilen som oppstod i mindre velutstyrte studioer på Jamaica, der oppfinnsomhet og kreativitet ikke lot seg stoppe av enkelt utstyr. Om det var akkurat disse albumene de hadde hørt skal være usagt, men dette er flotte saker som sikkert kan fenge mange typer lyttere. Dette er jo på en måte reggae-space-psykedelia.

 

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Labelen RPM, en av Cherry Red sine mange underlabler, har stått bak mange flotte samle- og nyutgivelser i nesten 30 år, drevet av Mark Stratford. Han sier nå takk for seg og setter dermed strek for labelen også, som hadde et sterkt fokus på popsjangre fra 60/70-tallet. (Record Collector kjører et to-siders intervju med Stratford i #505.)
• Lang artikkel/intervju med Steven Van Zandt, som har mange historier å fortelle. Han har mange jern i ilden, også som utgiver av musikk gjennom labelen Wicked Cool, som han i stor grad bruker til å spre garasjerock til massene, en sjanger han brenner for. Såpass stor er den lidenskapen at han også sørget for å plassere noen utvalgte låter og artister i Lilyhammer serien, som i Sopranos. Dermed fikk blant andre også norske Death By Unga Bunga vist seg fram der. «I had quite a healthy music budget too. I had Bruce Springsteen’s most famous song, Billy Joel’s most well-known song too, both $300.000 songs to license normally. We got them for 10 grand each, so I was able to put a lot of other bands in and give them five or ten grand, which was nice.»
• Cadet Concept/Universal har sluppet en trippel live-LP (ev. 2xCD) med Rory Gallagher. Check Shirt Wizard: Live In ’77 er en skikkelig godbit for fansen, ja, kanskje det beste som har kommet av live-utgivelser med Gallagher til nå. Står seg i hvert fall bra ved siden av 2xLP-en Irish Tour ’74, får 5 stjerner her. «This new 20-track collection, captured during an early 1977 UK tour, provides more evidence that Rory Gallagher was always at his best live. Guitarists will love it … Not a note is dropped. Not a note is wasted. Rory’s a check shirt wizard, all right.»
• 5 stjerner til Cherry Red 3xCD boksen Shoes: Elektrafied; The Elektra Years 1979-1982. Havner litt i samme kategori for meg som den lignende, og tidligere nevnte Cherry Red samleren for britiske The Flys (Today Belongs To Me; The Complete Recordings 1977-1980). Begge deler er tidvis fengende powerpop fra noenlunde samme periode, men ikke tilstrekkelig interessant til at det blir aktuelt med noe innkjøp. De litt mer energiske The Flys er dog hakket nærmere enn amerikanske Shoes. Men som omtalen her avsluttes med: «If you’re a fan of the band or the genre this box is absolutely essential.» Nei, jeg kan ikke kalle meg selv noen av delene, når det gjelder powerpop så plukker jeg nok med varsom hånd det som får innpass i samlinga.
• Den svenske Flower Machine Records labelen er ute med nummer 17 av Fading Yellow, en over middels interessant psych-pop samlerserie. Kvaliteten holdes oppe, får 4 stjerner her. Disse CD-utgivelsene er limitert til 500 eksemplarer, og man må lete litt for å finne et sted å bestille fra, men Hotstuff i Sverige ser ut til å være en slags hoved-distributør. (Ugly Things #53 konkluderer slik: «Another sterling volume in the Fading Yellow series.»
• 5 stjerner til Mapache sitt album nummer to, From Liberty Street. Trolig fikk debuten også full pott. Dette er en duo fra California, tostemt sang med akustiske gitarer, en slags indie-hippie utgave av Everly Brothers. Absolutt ikke dårlig, fin stemning, men blir ikke helt overbevist av låtene, nesten så jeg plukker fram mine Simon & Garfunkel album i stedet.
• 4 stjerner til dokumentarfilmen Melody Makers: The Bible Of Rock’n’Roll, som da handler om det britiske musikkmagasinet. Litt mer lunkne tilbakemeldinger på Amazon UK, men jeg kommer nok til å forsøke å få sett denne, til tross for denne litt satt-på-spissen bruker-tilbakemeldingen derfra: «This could have been better. I enjoyed the film, the photos (many new to me) and some of the memories of the people involved. Unfortunately, it was too much like a chat over a pot of tea in a retirement home with each journo recalling the good times.«
• 5 stjerner til boka The Kinks: Songs Of The Semi-Detached av Mark Doyle. «A compelling read for anyone even remotely interested int he band and its music.» Doyle er professor i historie, og igjen så kan tilbakemeldingene på Amazon fungere som et lite korrektiv. Her meldes det om et noe akademisk språk og fokuset ser ut til å være en sosiologisk-historisk analyse av Kinks sine låter. Sikkert interessant for enkelte av fansen også, men jeg tipper mange heller vil prioritere en mer biografisk bok i første omgang.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Spenstig månedens-samler presentasjon, hvor Dave Richardson stolt viser fram sin samling av plater. Tema? Tigrer. Det vil si album med tiger på omslag eller tiger nevnt i album- eller låttitler. 2000 plater han han så langt. «How often do you listen to the stuff in your collection? I listen to every purchase at least once, for the purpose of putting tracks together for tiger exhibitions and proposals [Richardson er designer og har jobbet for artister som Mick Jagger, Stranglers og Black Sabbath]. For example, I’ve just put together Survivor’s Eye Of The Tiger; Elvis’ Tiger Man; Lulu’s I’m A Tiger; The Tigermen’s Tiger Girl; The Killers’ Neon Tiger and Mud’s Tiger Feet.«
• Luke Haines skriver om Cluster og albumet Zuckerzeit i sin spalte, et album han plukket opp i den tro at tittelen var Fuckerzeit. Feilen fanget han først opp da han 10 år senere leste om albumet i Julian Cope sin eminente bok Krautrocksampler. «Even in these rock’n’roll times, when hardened heads think we’ve heard it all, you can put Zuckerzeit on in a room full of guests and guarantee that someone will pipe up with, ‘And what in God’s name is that?‘»
• 6-siders intervju med Dave Brock, som er den som sørger for at Hawkwind fremdeles lever videre. Var ikke klar over at han hadde gått gjennom en lignende situasjon som Andy Powell gjorde med Wishbone Ash, i juridisk krangel med et annet originalmedlem i forhold til bruken av bandnavnet. I likhet med Martin Turner i Wishbone Ash så tapte også Nik Turner i Hawkwind sine respektive rettigheter til å turnere under det originale bandnavnet. Begge feidene medførte opprivende og langvarige konflikter i rettsvesenet. Beklagelig for fans også, spesielt når man jo i begge tilfeller setter pris på de tidlige utgavene av bandene, hvor samarbeidene mellom partene gav frukter. Nik Turner har for øvrig vært svært så aktiv på egen hånd med kurante spacerock-utgivelser. Ellers artig å se at Brock trekker fram E.S.T. (Esbjörn Svensson Trio) av musikk som har inspirerert ham i det siste, som han beskriver som «from the jazz area, but also rather heavy». Pluss i boka for Eric Clapton også, i en konsertomtale lenger bak i bladet kommer det fram at han er en gammel «pal» av Brock, og stilte opp med gitaren på en halv konsert med Hawkwind i Guildford nylig.
• Alltid noe bra fra Pat Metheny, på From This Place trekker han inn strykere og tar i bruk mer orkestrale arrangementer. Stemningsfullt og lekkert. 4 stjerner her.
• Esoteric har nå samlet Eric Burdon & The Animals sin psykedeliske periode på andre halvdel av 60-tallet i 5xCD boksen When I Was Young: The MGM Recordings, som inneholder albumene Winds of Change (1967, både i stereo og mono mikser), The Twain Shall Meet (1968), Every One of Us (1968) og Love Is (1968). «Unlike The Animals’ R&B hits for Columbia and Decca, which are considered bona fide classics, Eric Burdon’s reconfigured band’s MGM recordings are undervalued, their worth hidden beneath his over-enthusiastic proselytising for LSD an all things late 60’s countercultural. The mix of psych blues, social commentary, spoken word and wigged-out acid rock might be ostentatious but it’s also his most ambitious, groundbreaking music and deserves reappraisal.» Litt pussig at de lander på bare 3 stjerner da, men denne helsides omtalen tilsier ellers at dette er en fin mulighet til å skaffe seg denne musikken for å tette eventuelle hull i samlingen, med 10 bonusspor fra singler, og informativt hefte, selvfølgelig. Tilbakemeldingene på Hoffman-forumet tyder også på at remastringene som er gjort for denne boksen er av ypperste klasse.
• Helt på tampen, under «Under the radar» vignetten, får vi en svært fortjent påminnelse om The Young Gods, sveitserne som fikk en del oppmerksomhet også her i landet for sine tidlige utgivelser på tampen av 80-tallet. Industriell eksperimentell elektronika, tidvis hardtsvingende og en tanke gitar-tungt. Men som de selv sier her: «In the States, we had people coming to the concerts having heard the records and expecting a wall of Marshall stacks.» Skuffede headbangere måtte konstatere at de ikke en gang hadde med seg en gitarist på scenen. Jeg har gjentatte ganger hatt ambisjoner om å utforske katalogen deres lenger enn til de to første LP-ene som står i hylla, The Young Gods (1987) og L’Eau Rouge (1989). Det er på tide nå, og fjorårets utgivelse Data Mirage Tangram tyder på at de fremdeles har mye å by på.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Liten notis om Alejandro Jodorowsky Collection, en ny Blu-ray boks som samler flere av hans filmklassikere i nyrestaurert 4K kvalitet. The Holy Mountain fra 1973 ser jeg gjerne på nytt. Se den om du ikke har sett den.
• 4 stjerner til 3xCD samleren fra Grapefruit kalt A Slight Disturbance In My Mind – The British Proto-Psychedelic Sounds Of 1966. Med både kjente og mer ukjente låter fra navn som The Kinks, The Yardbirds, The Hollies, The Animals, Bowie, Bolan, Slade, The Spectres (pre-Status Quo) og The Bee Gees. Her overlapper nok store deler av innholdet med andre utgivelser i hylla, men med 52-siders hefte som setter alt i et historisk perspektiv, så frister denne likevel. 4 stjerner her. (Omtalen i Ugly Things #53 gir en liten tommel opp, men har også reservasjoner i forhold til låtutvalg og et litt sprikende fokus.)
• 5 stjerner til Guerssen sin nyutgivelse på vinyl av Caedmon sitt selvtitulerte album fra 1978. Folk-rock gruppe fra Edinburgh, også tildelt acid-folk merkelappen av enkelte, noe som sikkert ikke har skadet etterspørselen etter originalpressingen i samlemarkedet, som du må ut med mye for i dag. «Angela Naylor’s timeless lead vocals and the harmonious vocal blend provided by multi-instrumentalists inluding Simon Jacquet and Ken Patterson, give the album its wild folk feel.» Med tanke på at gruppa hadde utspring i en trio av veterinærstudenter, så stiller de med et overraskende stødig og modent uttrykk som fremdeles står seg bra. Bør sjekkes ut av folk-rock fans og andre som har Pentangle og Fairport Convention i hylla fra før. Forvent god teknisk kvalitet fra Guerssen, og utgivelsen kommer også med bonus 7-tommer, som den gjorde originalt. Kommer på svart vinyl i tillegg til 100 nummererte på gullfarget vinyl.
• 4 stjerner til Cream: Goodbye Tour Live 1968. 4xCD boks «featuring three complete live shows from their October 1968 farewell tour of the US … plus the complete Albert Hall show from November of the same year.» Sistnevnte har en lydkvalitet som ikke er allverden, men US opptakene låter bra. Hvis man ikke får litt overdose av de gjentagende låtene da, det er mulig å gå en tanke lei av Clapton sine gitarsoloer og Baker sine trommesoloer etter hvert her.
• 4 stjerner til Frank Zappa: 1970’s Broadcast Collection, en «uoffisiell», men sannsynligvis juridisk sett legal europeisk 6xCD utgivelse, som samler et knippe utvalge radiosendte konserter: San Francisco (1970), Montreal (1971), New York (1973),  Vancouver (1975) og New York (1977). «Sound quality over the six discs is mixed, as one might expect, and more info about the context of different broadcasts might have been advisable but, overall, this is a real pleasure for fans.»
• Spacerock-alarmen har gått flere steder og franske Slift sitt nye album Ummon har fått sjangerfans til å hente fram store ord i omtalen av dette konseptalbumet: «A 70-minute spare-rock odyssey that tells the story of the Titans’ galactic exile – but more importantly, it’s an absolute blast from beginning to end … crackling riffs, wibbling synths and kinetic rhythms.» Ja, det høres umiddelbart variert og vitalt ut dette, men jeg er litt usikker på om albumet som helhet unngår det som ofte er en utfordring i denne sjangeren: at lytteren ikke blir sittende å tvinne tommeltotter og lure på om det snart skjer noe annet. Omtalen i Record Collector #502 skaper litt balanse i regnskapet med sin 3-stjerners omtale, drar snittet med Shindig! sin femmer ned til en firer, som kanskje er det albumet fortjener. Ummon gitt ut på 2xLP både av franske Vicious Circle og britiske Stolen Body Records, i ulike begrensede opplag.
• Jonathan Wilson er tilbake på sporet med country/bluegrass-inspirerte Dixie Blur, etter den skuffende avsporingen med Rare Birds. Dixie Blur er «mellow, sumptuous and at times forlorn and nostalgic … analogue folk-pop heaven … passive mood that would have been at home on FM radio back in the early 70’s». 4 stjerner her. (Albumet får 5 stjerner i Record Collector #504. Det er noen gullkorn her, men synes full pott blir litt i overkant.)

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Fun fact snappet opp fra et leserbrev hvor en fyr har fått Norwich City eier og kjendiskokk Delia Smith til å signere et eksemplar av Rolling Stones albumet Let it Bleed (1969). Årsak: Det var hun som lagde kaka på omslaget!
  
• Dag Bøgeberg fra Oslo har også fått innpass i leserbrev-seksjonen, hvor han forteller entusiastisk om sin konsertopplevelse fra 28. januar 1972, T. Rex på Chateau Neuf.
• En liten artikkel presenterer en ny bok fra Nick Cave. Stranger Than Kindness er en «autobiographical photobook» som sikkert mange fans vil sette pris på, med mange bilder man sannsynligvis aldri har sett før, helt tilbake til barndomsdagene.
• 14-siders artikkel om Jimi Hendrix sine siste 12 måneder, relatert til den tidligere nevnte sterkt utvidede Band of Gypsys boksen, kalt Songs For Groovy Children – The Fillmore East Concerts. En stor glipp på omslaget imidlertid, her har et speilvendt bilde av Hendrix sluppet gjennom korrekturen, hvor han da vises som høyrehendt gitarist. 
  
• Kunne godt ha tenkt meg å ha en del originale US pressinger i hylla med The Meters, New Orelans funk band med Art Neville i spissen, men å plukke opp slikt i fin stand er ikke lett. Så 6xCD samleboksen Gettin’ Funkier All The Time, med undertittelen The Complete Josie/Reprise & Warner Recordings 1968-1977, er et godt alternativ. 5 stjerner her. 3xLP-en A Message From The Meters; The Complete Josie, Reprise & Warner Bros. Singles 1968-1977 som ble utgitt på Real Gone Music i 2016 frister også, men den begynner å bli vanskelig å få tak i nå. (6xCD boksen er omtalt i Shindig! #100 og får 5 stjerner: «This is the first time their entire recorded output (including non-album singles) has appeared together, making this an essential package for those who crave the full Meters experience.»)
• 4 norske navn i jazz-spalten: 4 stjerner til nyutgivelsen av Trygve Seim sitt album Different Rivers (2000, «a brooding masterpiece»), 3 stjerner til nyutgivelsen av Arild Andersen sitt album The Triangle (2004), begge på ECM. 4 stjerner til Marius Neset sitt nye album Viaduct (på ACT, «an astonishingly mature record») og 4 stjerner til Arve Henriksen: The Timeless Nowhere («a four-album set of unreleased material, less dramatic but still potent in its conveyance of mood, atmosphere and emotion»), på hjemlige Rune Grammofon.
• Dreams To Fill The Vacuum; The Sound Of Sheffield 1977-1988, en ny 4xCD samler fra Cherry Red, får litt lunken omtale og bare 3 stjerner: «Unfortunately, there’s also quite a lot of medium-grade material and the occasional dead-end. Nevertheless, this superbly packaged and curated collection captures a period of fascinating creeativity in Sheffield.» Med artister som The Human League, Pulp, Heaven 17, Clock DVA, In The Nursery og Thompson Twins i spissen så blir ikke dette den mest interessante eller essensielle samleutgivelsen fra Cherry Red for meg heller.
• Wire er ute med nytt album og Mind Hive får i likhet med de foregående også gode og til dels strålende kritikker. Et band man godt kan starte i begge ender av diskografien med, og jobbe seg framover og tilbake til det kanskje blir litt mindre interessant i midten. Er tildelt album-of-the-month her og får 4 stjerner.
• Sid Smith sin bok In The Court Of King Crimson; An Observation Over 50 Years får 5 stjerner. Dette er en revidert og utvidet utgave av boka som kom i 2002: «On top of everything, Smith bolts a forensically detailed track-by-track appendix onto the end fo the exhaustive narrative: that’s every track, from every studio album … properly indispensable.»
• I boka Vinyl Countdown forteller Graham Sharpe sin historie som platesamler. Han begynte på 60-tallet og har bygd seg opp en samling på rundt 3.000 plater, en fin størrelse som nok mange likesinnede kan relatere seg til. «It’s all here: the thrill of the chase, the challenge of maintaining a collecition under a partner’s despairing eye, the disappointment rose-tinted grading can bring … we know how it goes.» Jeg kjenner meg også igjen i denne problemstillingen: «If you replace a record that you’d loved and lost, like-for-like, is it really the same thing?»
• 5 stjerner til dokumentarfilmen Betty Davis: They Say I’m Different. «Miles Davis was spot on when he said ex-wife Betty was ahead of her time: ‘Madonna before Madonna, Prince befor Prince’ … Liberally sprinked with her music, the film also captures the times and Betty’s groundbreaking influence on future generations.»