Kategori: Lest

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Fine, store artikler om The Move, Teenage Fanclub og Fairport Convention.
• Artig, lang artikkel kalt «How To Collect Records Properly», fullt av tips for både nybegynnere og de som har holdt på en stund. Inkludert en humoristisk oversikt over ulike samlertyper: The Newbie, The Obsessive, The Shepherd, The Hoarder, The Investor, The Paranoiac, The Upgrader & The Easy Lover. Vanskelig å ikke føle seg truffet i enkelte av beskrivelsene her …
• Roky Erickson sitt folkrock-fokuserte album All That May Do My Rhyme fra 1995 er ikke så lett å finne på bruktmarkedet på vinyl. Greit derfor at det har blitt nyutgitt, selv om det nok kommer et stykke ned på listen over essensielle Roky album.
• Hva, bare 3 stjerner for nok en Grateful Dead liveboks?! Cornell 5/8/77 5xLP-utgivelsen er en ny 5-stjerner i min bok! Lyden er knallbra, musikken også, selvfølgelig.
• 5 stjerner til deluxe 3xCD+2xDVD utgaven av Songs From The Wood. Dette Jethro Tull albumet fra 1976 er også en av deres beste. Med 96-siders bok i tillegg, obligatorisk.
• Silhouettes And Statues; A Gothic Revolution 1978-1986 er en 5xCD samleboks fra Cherry Red. For en som hadde et svært selektivt forhold til gothrock på den tiden, er dette en fin anledning til å skaffe seg et overblikk over artister som ble silt bort kanskje litt for fort, og andre man knapt har hørt om. 4 stjerner her, som alltid står Cherry Red for kvalitetsbokser, denne med 48-siders hefte.
• Peter Perrett og The Only Ones har mange dedikerte fans, ikke uten grunn. Her blir det 5 stjerner til Perrett sitt comeback album How The West Was Won. Hans forrige og første soloalbum Woke Up Sticky må vi helt tilbake til 1996 for å finne. Spørs om ikke dette nye havner langt opp på lista over 2017 favoritter.
• 4 stjerner til deluxe-nyutgivelsen av Radiohead sitt mesterverk fra 1997, OK Computer. For anledningen omdøpt til OKnotOK 1997-2017. En del bonusmateriale selvfølgelig, og deluxe-utgaven kommer med en tykk påkostet bok. På Hoffman-forumet meldes det imidlertid om litt svikt i kvalitetskontrollen på vinylpressingene, og det gjelder visst både US og EU utgavene. Har du vært uheldig, bør du få byttet til strøkne og knitrefrie pressinger.
• Roger Waters sitt nye album står allerede i hylla, Is This The Life We Really Want? får 5 stjerner her. Joda, dette er Waters i fin form, men sett opp mot de virkelige store klassikerne han har vært involvert i, er det vel riktigere å gi den en solid 4-er.
• Har ikke noen Steely Dan bok i hylla, så Anthony Robustelli sin Steely Dan FAQ kan være verdt en titt. I omtalen hvor den får 4 stjerner nevnes en annen bok: «There’s Brian Sweet’s fact-heavy Reelin’ In The Years but man, is it dry». Den er nok likevel et førstevalg om du er interessert i mest mulig informasjon om studioinnspillingene, mens en tredje bok, Major Dudes: A Steely Dan Companion, samler en masse interessante intervjuer og omtaler av albumene.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Rolling Stones dokumentaren Olé Olé Olé: A Trip Across Latin America får 4 stjerner her, fullt fortjent. Denne gikk på en TV-kanal her tidligere i år, god underholdning, imponerende å se hvor vitalt dette bandet fremdeles er. Albumet Blue & Lonesome fra litt over et år siden tyder også på det, og på et band som gjør akkurat det de vil, og denne gangen resulterte det i en energifylt samling av blues-coverlåter.
• Stor artikkel om kult-artisten Gary Wilson. Etter at Beck begynte å namedroppe ham på slutten av 90-tallet føk interessen for Wilson sine originale og obskure LP-utgivelser fra 70-tallet i været, og er fremdeles ettertraktede objekter. Det finnes flere nyutgivelser av albumene, men det musikalske innholdet er kanskje mer for spesielt interesserte. Man bør uansett starte med dokumentaren som ble lagd i 2005, You Think You Really Know Me: The Gary Wilson Story, den er absolutt severdig.
• 4 stjerner til avant-garde artisten Tony Conrad sitt album Ten Years Alive On The Infinite Plain fra i år, og da gitt ut etter at han gikk bort. Her nevnes også en forholdsvis ny film som kan være verdt å få med seg, Tony Conrad: Completely in the Present, hvor både hans involvering i den tidlige historien til Velvet Underground er med, og hans samarbeid med tyske Faust er dokumentert.
• Oxbow har jeg hatt et halvt øye til helt siden jeg tilfeldigvis ramlet over debuten Fuckfest fra 1989, men må innrømme at jeg har gått glipp av store deler av den middels store diskografien av utgivelser de står bak. Når de her 5 stjerner for deres nye album Thin Black Duke, er det en påminnelse om at jeg bør oppdatere meg litt bakover samtidig som jeg sjekker ut dette. Beskrivelsen av bandet fra AllMusic burde generere en viss interesse fra andre til å gjøre det samme: «Provocative Bay Area quartet combined the squall of bands like the Birthday Party with elements of free jazz and musique concrète«.
• Når Part IV fra Part Chimp får 5 stjerner og omtalen avslutter med «Best British rock album of 2017 by at least several hundred kilometres!», bør man låne et øre og undersøke nærmere. Det gjorde jeg, og fant i hvert fall massive vegger av solid sludgefuzz. Litt monotont i lengden, men sikkert storartet for fans av sjangeren.
• I andre enden av lydskalaen: «If you’re looking for glacial Nordic chills, Arve Henriksen‘s hauntingly beautiful Towards Language will do the trick.» Utvilsomt kvalitetsmusikk, med blant andre gitarist Eivind Aarset på laget. Kjenner igjen stemninger fra tidligere album … kanskje kan Henriksen sin trompet signatursound bli litt … ensformig i uttrykket, om det er lov å si det.
• «The closest we got to a Clash reunion» er oppsummeringen av omtalen av Joe Strummer & The Mescaleros sitt album Live at Acton Town Hall  (full tittel: Friday 15th November 2002 Acton Town Hall, London). Opprinnelig gitt ut som 2xLP i et begrenset opplag til Record Store Day i 2012, nå nyutgitt. Hoppet over denne den gangen, og det gjør jeg vel fortsatt. Synes ikke lydkvaliteten forsvarer et innkjøp på vinyl av denne.
• Sendelica har slått seg sammen med Superfjord for splittsingelen Zappa, hvor de covrer henholdsvis «Don’t Eat The Yellow Snow» og «Peaches On Regalia«. Utgitt på Fruits de Mer i tre ulike farger, og var du tidlig ute med bestilling fikk du også med en Zappa-løsbart på kjøpet!
• 4 stjerner til dokumentaren Northern Disco Lights; The Rise And Rise Of Norwegian Dance Music, som selvfølgelig bør sjekkes ut. Fint at Record Collector finnes, når vi ikke har noen levende musikkpresse her hjemme som kan informere oss om at slike dokumentarer eksisterer. Skal også være ute på DVD, men den finner jeg ikke tilgjengelig noe sted. Er tilgjengelig på enkelte strømmetjenester.
• Når vi nå har fått The Beatles sin Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band i ulike utvidede utgaver, kan boka Sgt. Pepper At Fifty; The Mood, The Look, The Sound, The Legacy Of The Beatles’ Great Masterpiece være en fin kompanjong.
• 5 stjerner noteres til Jonathan Gould sin bok Otis Redding; An Unfinished Life.
• Dyr men lekker: Carl Magnus Palm sin bok Abba; The Complete Recording Sessions, opprinnelig gitt ut i 1994, er kommet i ny og utvidet utgave. Skulle man finne på å ville høre gjennom Abba katalogen en gang til så er dette den optimale ledsageren.

 

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• En-sides artikkel om Robert Calvert (Hawkwind) med en kjapp gjennomgang av hans soloalbum. Har bare Lucky Leif And The Longships (som skribenten her klarer å stave feil: Lucky Lief, kanskje pga. Fairport albumet Liege & Lief … men ellers en fin oppsummering) fra 1975 i samlinga fra før, fire andre har stått på ønskelista en god stund.
• Har såvidt tidligere nevnt at Robbie Robertson (The Band) har gitt ut sin selvbiografi (Testimony), som selvfølgelig må leses. Her en stor artikkel med intervju i den anledning.
• Fin og lang artikkel om 1967, med månedlig gjennomgang av begivenheter fra dette viktige året i rockhistorien. Her kan man bruke laaang tid på å lytte seg gjennom alt som blir nevnt, og artikkelen egner seg ypperlig som lytteguide med en god strømmetjeneste tilgjengelig. Man har jo selvfølgelig ikke alt dette på vinyl …
• 5 stjerner til The Afghan Whigs sitt andre album etter at de er tilbake og In Spades skal da være langt bedre enne Do The Beast fra 2014. Ikke et band jeg har noe spesielt forhold til, men In Spades virker å være mer variert enn albumene fra 90-tallet, og vel så interessant.
• 3xLP utgaven av Truth, Liberty & Soul; Live In NYC med Jaco Pastorius‘ Word of Mouth Big Band er ikke helt billig, men2xCD utgaven er et godt alternativ. Undertittel er The Complete 1982 NPR Jazz Alive! Recording, med lyd remastret fra originale 24-spors opptak. Med tykt hefte (innholdet er det samme i både CD- og vinylutgaven, men sistnevnte er da i større format) er dette snadder for fans av en av tidenes beste bassister.
• Mark Lanegan sitt album Gargoyle står allerede i hylla, men bør nevnes. 4 stjerner her.
• Sendelica er super spacerock fra Wales, og selv om deres album Lilacs Out Of The Deadlands bare får 3 stjerner her, sier anmelderen at albumet «may well play better to their followers». Ja, jeg gir den 4. Begynner å bli smått med vinyleksemplarer igjen fra bandets Bandcamp-butikk for den som vil sikre seg det.
• Mute har gjort Swans sitt album The Great Annihilator tilgjengelig på vinylformatet igjen. Bra, for originalen fra 1994 er vanskelig å få tak i.
• Wire har fulgt opp Nocturnal Koreans fra 2016 med et nytt bra album, Silver/Lead får 4 stjerner her. Er visst deres 15 studioalbum, imponerende.
• De som ikke har noen av bøkene med Hipgnosis sine omslagskunstverk fra før i bokhylla bør sjekke ut denne nye boka som samler det meste mellom to permer. Vinyl . Album . Cover . Art: The Complete Hipgnosis Catalogue er heller ikke spesielt kostbar, i innbundet utgave.
• Big Gold Dream; Scottish Post-Punk And Infiltrating The Mainstream er selvfølgelig en dokumentar som skal sjekkes ut.
• En ny og oppgradert utgave av Deep Purple sin California Jam 1974 er ute på DVD/Blu-ray. En artig sak med «ferskingene» Glenn Hughes og David Coverdale på plass.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Notis om kommende 7xCD boks med Fairport Convention, Come All Ye: The First 10 Years inneholder hele 55 tidligere uutgitte spor, inkludert to komplette konserter fra 1973 og 1974.
• Halvsides artikkel om Laucan (Laurence Galpin, London) og hans album Frames Per Second, som beskrives som en blanding av The Incredible String Band og Radiohead. Jeg ville byttet ut Radiohead med Jeff Buckley, pent, men dette er mer kontemplativt enn alle de tre nevnte referansene her.
• Litt mer håndfast er Nev Cottee (Manchester) sitt album Broken Flowers. Referansene her er heller ikke til å kimse av: Leonard Cohen, Richard Hawley og Mark Lanegan. Dyp stemme og en viss crooner-faktor da, men kanskje ikke like sterk dragning mot det mollstemte som de andre her. På hjemmesiden til Cottee presenterer han seg slik: «Lovers of Lee Hazlewood, Spiritualized and Nick Cave will find much to enjoy in the twilight serenades contained herein.» Ypperlig rolig og stemningsfullt dette, må sjekke ut hans to tidligere album også.
• Yuri Gagarin er et svensk space-rock band, deres selvtitulerte debutalbum fra 2013 er nå presset på nytt av Sulatron Records, 500 eks på gul vinyl. Kult nok med monotone riff, speisa synther og intergalaktiske gitarsoloer som aldri slutter, men det blir for ensformig for min del, og produksjonen er litt grautete også. Oppfølgeren At The Center Of All Infinity fra 2015 er hakket vassere sånn sett og kan sjekkes ut av interesserte i første omgang.
• Deluxe boks-utgaven av Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band med 2 LP-er, 4 CD-er, DVD, Blu-ray, bok og mere er mer enn nok vil noen mene, men for de som ønsker å dykke ned i denne klassikeren fra The Beatles er dette julekvelden, og de 5 stjernene her på sin plass.
• Love sitt album Forever Changes fra 1967 er en ubestridt klassiker. Her får Complete Forever Changes Live fire stjerner, men dette konsertopptaket fra 2003 er nok mer enn en stjerne unna klassikerstatus, og neppe så veldig interessant for andre enn blodfansen.
• Dion (DiMucci) sitt album Kickin’ Child får fem stjerner, tidligere uutgitte opptak fra 1966 som i følge omtalen her høres ut som «left-overs from the Highway 61 sessions». Mange fine låter her, og skullle først et Dion album inn i mine platehyller ville dette være en god kandidat, men det blir nok ikke riktig interessant/essensielt nok.
• Mute Records er ute med en svært interessant 3xLP samler med Can, ganske enkelt kalt The Singles. Jeg var ikke klar over at disse tyske prog/kraut-rock legendene hadde en så stor produksjon av singler, men her er det bare å glede seg til å få deres musikalske innavasjon presentert i kompakte biter.
• Britiske The Inmates sine tre album fra 1979-1982 er samlet i en 3xCD boks med bonusmateriale. Blues/pub-rock av godt merke, men selv deres første (og beste) album First Offence fra 1979 når ikke helt opp til Dr. Feelgood. Tror det for min del har mest med vokalisten sin litt masete stemme å gjøre.
• 3 stjerner til norske garasjerock-bandet The Wednesday Knights sitt album My Problem Is You. Står at de er fra Oslo, men de er fra Bergen. Ikke spesielt originalt det musikalske her, men retro, rått og rølpete så det holder.
• The New Tweedy Brothers sitt eneste og selvtitulerte album fra 1968 er et mega samleobjekt som kommer i et spektakulært seks-kantet omslag. Dette er også gjenskapt når Guerssen nå kommer med sin utgave av albumet. 5 stjerner her, 3 fra Allmusic, tenker vi lander på 4 da, siden 5 er i overkant og 3 blir vel strengt … bør sjekkes ut om du har interesser i retning av California psychrock fra perioden.
• Long Strange Trip er tittelen på en ny dokumentar om Grateful Dead, men filmmusikken, dvs. en fin samling av konsertopptak, gjøres også tilgjengelig på ulike fysiske format. Det gjeveste av disse er en 6xLP boks, som i likhet med 3xCD utgaven som selges via Amazon, har en del bonusmateriale. Alt snadder for fansen, selvfølgelig, 4 stjerner her.
• Liker du rå, ekte og litt genuint av-hengslene 60-talls garasjerock bør du låne et øre til australske The Wild Cherries og albumet 16 Pounds Of R&B, som er en samling med demo/live innspillinger fra 1965/66. Anmelderen her omdefinerer likegodt skalaen og gir dem 11 av 5 stjerner. «Impossibly great» sier han, og er kanskje inne på noe. Materialet her ble også utgitt på CD for noen år siden (That’s Life, 2007), da med singlene fra 60-tallet i tillegg, men det spørs om ikke de blekner litt mot villskapen i disse opptakene. Jeg synes garasjerock fra 60-tallet kan bli litt kjedelig og formelbasert, og sånn sett litt oppskrytt, men dette var livlige greier.
• The Sunshine Makers er tittelen på et album fra London-baserte The Heliocentrics, og det er et soundtrack som sikkert fungerer godt alene, men filmen med samme tittel bør inn på tittelista. Den dokumenterer undergrunnshistorie om LSD på 60-tallet i USA: «The story of Nicholas Sand and Tim Scully, the unlikely duo at the heart of 1960s American drug counter-culture … about two trippy American renegades who produced millions of hits of LSD and helped turn on the United States of Acid.»
• A Melange Of Musical Pipe Dreams And Pendemonium. Tittelen på dette nye oppslagsverket fra Vernon Joynson og Borderline Books er det lite å si på, og undertittelen forklarer videre: Australian, New Zealand, African, Turkish And Middle Eastern Rock, Pop, Beat, R&B, Folk, Psych And Prog 1963-1976. Boka får bare 3 stjerner her, og kritikken går ikke på omfang og diskografisk detaljinnhold, men på det at boka er for stor og tung og at innholdet heller burde vært tilgjengelig på en app. Han slenger også fram en litt småfrekk påstand om Joynson: «His books are epic, but lack opinion.» Det stemmer ikke helt, og uansett så er jo hovedfokuset til Joynson de diskografiske detaljene. Oppsummert så synes jeg Shindig! redaktør Jon ‘Mojo’ Mills er mer enn en tanke surmaget i denne omtalen. Boka er fantastisk, og kan bestilles her i landet fra Panorama Records, evt. Adlibris. (Deler av innholdet i denne boka er tidligere publisert i Dreams, Fantasies and Nightmares; Canadian, Australian, Latin American and South African Rock And Pop 1963-1976, som nå blir fordelt over to ulike bøker. Den andre heter A Potpourri Of Melodies And Mayhem; Latin American and Canadian Rock, Pop, Beat, R&B, Folk, Garage, Psych And Prog 1963-1976.)
• Boka Making It: Music, Sex & Drugs in the Golden Age of Rock er skrevet Ted Myers, som til tross for flere forsøk med ulike band ikke «made it». Men historiene han forteller fra California på 60/70-tallet hvor han aktivt deltok i de mer fritidsrelaterte aktivitetene i musikkmiljøet, er visst høyst leseverdige: «Although he never quite makes it, he has many wonderful- and not-so-wonderful- adventures, and rubs shoulders with some of the true icons of folk, rock, and pop culture, including Bob Dylan, James Taylor, The Who, Procol Harum, Joni Mitchell, Graham Nash, Van Morrison, Steely Dan, Chevy Chase, Timothy Leary and even Elvira, Mistress of the Dark.» Tror denne må opp på ønskelista.
  

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Dave O’ Grady fra Seafoam Green plukker sine favorittalbum, og blant dem finner vi The Derek Trucks Band sitt album Songlines fra 2006. Som Allman Brothers fan siden 70-tallet burde jeg vel ha fulgt med på Derek Trucks sin karriere litt bedre enn jeg har gjort. Songlines finnes ikke på vinyl, så inntil videre velger jeg å nyte det via strømming. Et solid album fra en av rockens beste blues-slide-gitarister.
• O’Grady trekker fram mye annet bra også, blant annet et konsertalbum fra 1972, et opptak fra Ultrasonic Studios 1972, med Bonnie Raitt og Lowell George med flere. Dette er slett ikke det eneste lytteverdige som ble tatt opp live i dette New York studioet på den tiden. Det finnes blant annet et par konserter med Little Feat fra 1973 og 74 som er fantastisk bra, med bra lyd også, og de kan hentes ned gratis i god kvalitet fra archive.org.
• Boka 1967: A Complete Rock Music History of the Summer of Love av Harvey Kubernik ser ut til å egne seg bra til oppføring i jule-bokønskelista.
• 16-siders artikkel kalt The Power Of Soul, som ikke handler om soulmusikk, men er en «celebration of the black rock revolution», med stoff om blant andre Hendrix, Funkadelic, The Last Poets og Sly Stone. Alt bra, en artikkel å vende tilbake til.
• Samme kan sies om artikkelen om de britiske 70-talls progrockerne Patto, i anledning Esoteric sine nyutgivelser (på CD) av deres første fire album.
• Fin artikkel også om Austin, Texas bandet Cold Sun og deres undergrunns-psych klassiker Dark Shadows fra 1970. Her kan det være verdt å nevne at den tyske World Of Sound labelen sin nyutgivelse på vinyl av denne holder høy kvalitet, og spesielt attraktiv er utgaven fra 2008 som plusser på en 10-tommer med konsertopptak.
• Jeg har ingenting med The Turtles i platehylla. Vet heller ikke om jeg er interessert nok til at den nye boksen fra Edsel/Demon med nyutgivelser av alle deres 6 album fra 1965-70 havner på ønskelista. I The Albums Collection er de to første i mono, resten i stereo, alle remastret av Bill Inglot og skal etter sigende være gode sånn sett. Disse remastringene er også tilgjengelig på CD-formatet, enkeltvis, med diverse bonusmateriale. Sammen med 2xCD samleren All The Singles, skulle LP-boksen gi en super dekning for den som måtte ønske det.
• Den flotte 8xCD boksen The Brain Box: Cerebral Sounds Of Brain Records 1972-1979 har jeg tidligere nevnt. Her får den god omtale og 4 stjerner. Den 76-siders boka inneholder bandpresentasjoner på både engelsk og tysk. Minus for Ben Graham som i omtalen her påstår at norske Ruphus ikke satte noen spor etter seg.
• The Byrds: Live At The Fillmore 1969 er reutgitt på CD-formatet. Et bra konsertopptak som først ble publisert i 2000, i følge Discogs. Tror jeg likegodt hører denne på strømming framfor å betale for det som ser ut til å være en regulær CD-utgivelse uten noe hefte. Når jeg lytter på opptaket nå så er noe av det første som faller meg inn at R.E.M. har hentet mye fra The Byrds …
• Baltimore psych/heavy-rockerne Maypole sitt selvtitulerte album fra 1971 reutgis av spanske Vinilissimo. Et slett ikke ueffent album for fans av sjangeren.
• Esoteric har samlet de tre første albumene til Quintessence over 2 CD-er (Move Into The Light: The Complete Island Recordings 1969-1971). Høy hippie-faktor på denne gjengen fra London, kanskje litt for høy … høres en tanke datert ut i så måte.
• Tyske Bear Family har gitt ut svenske Tages sitt album Studio fra 1967 på nytt, og her følger det en DVD med LP-en. Den inneholder den svenske TV-produksjonen Dalamania: En Fantasisvit, som for øvrig også ligger tilgjengelig på YouTube, men kvaliteten på DVD-en er sannsynligvis bedre.
• Flashback Magazine gir også ut utvalgte obskuriteter på nytt, og New York singer/songwriter John Wonderling sitt album Day Breaks fra 1973 får 5 stjerner her. Det er nok litt i overkant, men kanskje de drar på litt som et kollegialt nikk til Flashback. «Man of Straw» er litt småpsykedelisk og tatt med på en del psych-samlere, men ellers er det gode poplåter og Wonderling har en bra stemme.
• Magic Bus fra Devon, UK, er et progrock band som treffer min smak bra. Melodisk, lett jazzfaktor og fin stemning, Canterbury er uungåelig å nevne, og navn som Caravan og Gong droppes lett i omtaler. Både Transmission From Sogmore’s Garden fra 2014 og Phillip The Egg fra i år er ute på vinyl nå og anbefales på det varmeste til de som rykker til av de nevnte referansene. 4 solide stjerner her, burde vært 5.
• Crystal Jacqueline får 5 stjerner for sitt album Await The Queen, ute på den fine labelen Mega Dodo. Treffer ikke meg helt, har kanskje noe med stemmen å gjøre.
• Når Paul Roland gir ut noe nytt er det verdt å følge med. White Zombie får 4 stjerner her, kunne gjerne vært 5 for min del. Her er det mye bra for de som liker hans erke-britiske vokal og litt særegne musikalske teft. På White Zombie har han etter signede latt seg inspirere av Dr. John og Bela Lugosi (albumet var opprinnelig tenkt som lydspor til en av hans filmer) og laget et fascinerende album, vakkert og fengende gotisk mørkt. Bare på CD foreløpig.
• OTT Select! Volume 1 er tittelen på en samle-LP utgitt på Pointy Little Heads. I følge omtalen her er sporene stemt fram på en Facebook-gruppe kalt OTT/On The Turntable, som jeg ikke har klart å spore opp. Men de 5 stjernene utgivelsen får her er fullt fortjent, et vell av nye navn her som er verdt å sjekke ut. En løselig fellesnevner kan være rolig folk-relatert psych-pop. LP-en er limitert til 300 eksemplarer.
• Nytt nummer av It’s Psychedelic Baby omtales i positive vendinger som fortjent. Liker du folk/psych bør du snappe opp dette (Issue #2/2), selv om mesteparten av stoffet finnes på nettet i bloggformat. Det er jo langt enklere og hyggeligere å bla i ei blekke foran stereoanlegget enn å fikle med en mobil, nettbrett etc.
• Psychedelia: 101 Iconic Underground Rock Albums 1966-1970 er den svært fristende tittelen på en bok av Richard Morton Jack, mannen bak tidligere nevnte eminente Flashback Magazine og bøkene Endless Trip og Galactic Ramble (sjekk dem ut), for å nevne noe. Det bør holde til at boka føres rett inn inn på må-ha lista.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Debutalbumet til BNQT, Volume 1, får 4 stjerner. En slags supergruppe med medlemmer fra Grandaddy, Band of Horses, Travis og Franz Ferdinand. Vel, siden det er bare førstnevnte av disse som fenger meg, så var det ikke noen overraskelse at dette høres litt kjedelig ut. Fint produsert, men glatt og forglemmelig 70-talls inspirert melodisk poprock.
• Annonse for Living In The Shadows Part 2, en ny Bert Jansch (Pentangle) 4xLP boks, denne samler albumene Crimson Moon (200), Edge Of A Dream (2002) og The Black Swan (2006) og plusser på med en LP med demoer og outtakes. Boks nummer 1 står i hylla, lekker sak, denne er bestilt. Prøv Panorama her hjemme for en OK pris.
• Liten artikkel om GospelbeacH og deres nye album Another Summer Of Love. «What if an artist like Gram Parsons would’ve been around in the late 70s and been exposed to The Cars, Tom Petty and Cheap Trick (FM rock) and been inspired by it?» spør de, og sier videre «Another Summer Of Love is our attempt to a modern record … as if this was 1978/79″. Pen og melodisk poprock med fine harmonier, hakket mer fengende enn BNQT er det i hvert fall. Petty-inspirasjonen høres godt i «In The Desert», som godt kan gli inn på en sommerpop-spilleliste.
• Den tyske Brain labelen dokumenteres nå med egen 8xCD boks og medfølgende bok. Tittelen er The Brain Box: Cerebral Sounds Of Brain Records 1972-1979. Ikke alt er like bra, men her er det en god del prog/kraut rock å finne. Og våre egne Ruphus er også representert, ikke med låter fra noen av albumene deres som ble gitt ut på Brain, men 4 konsertopptak fra Brain-Festival I og II i Essen, fra 1977 og 1978. En gild utgivelse dette.
• Liten artikkel om CaStLeS og deres debut-LP Ffooresteering. Føyer seg inn i pen rekke med walisiske lyttbare psych-pop band, med rolige og litt innadvendte låter. LP-en er tatt opp en campingvogn på et 16-spors portastudio, så etter dagens standard kan det kalles lo-fi, men lyden og produksjone er helt kurant.
• Unicorn sitt tredje album Too Many Crooks fra 1976 får 5 stjerner her, samtidig som bandet presenteres over 8 sider. Alle deres tre første album nyutgis nå av Esoteric, med diverse bonusspor. Album nummer 2 og 3 er produsert av David Gilmour, som også er med på enkelte kutt. Dette country/folk-soft-pop bandet fra UK er kanskje ikke essensielt å ha i samlinga, men mye fin musikk, som kanskje best nytes på pressinger fra 70-tallet. Esoteric sine nyutgivelser er på CD-formatet.
• Dungen og deres utgivelse Häxan dekkes over en to sider lang artikkel. Häxan er Dungen sitt alternative soundtrack til en gammel film, og da skulle man kanskje tro at det var snakk om den svensk/danske filmklassikeren Häxan (Witchcraft Through the Ages) fra 1922 (fascinerende film, som allerede finnes tilgjengelig med ulike lydspor), men det er altså den tyske The Adventures of Prince Achmed fra 1926 det er snakk om. Denne utgivelsen fra Dungen kan sikkert nytes som lyd alene, men jeg har foreløpig stått over. Har mer lyst til å se filmen med dette lydsporet, om det blir mulig. Verdt å nevne også at Prince Thomas har gjort sin remiks av denne utgivelsen. Begge disse er ute på Smalltown Supersound, Dungen som enkel LP, Prince Thomas sin versjon som 2xLP.  Og: US labelen Mexican Summer har sin spesialutgave av Häxan, med en ekstra 12-tommer med konsertopptak. Dessverre utsolgt, men ikke helt umulig å få tak i.
• Black Beauty / Miles Davis At Fillmore West ble opprinnelig gitt ut på vinyl i 1973, men bare i Japan. Nå  har Music On Vinyl kommet med en nyutgivelse av denne 2xLP-en, som er et konsertopptak fra 1970, hvor Davis og hand band faktisk varmet opp for Grateful Dead. 5 stjerner her, og selvfølgelig interessant for fans av Davis sin tidlige elektriske jazzrockfunkfusion-periode, siden dette er tatt opp mellom Bitches Brew og A Tribute To Jack Johnson.
• Jackpot Records er ute med nyutgivelser på vinyl av de tre første albumene til The West Coast Pop Art Experimental Band. Det er snakk om lyd fra originale mono mastertaper. Tja, jeg vet ikke, hvis jeg først skal skaffe meg disse (er vel på tide) så tror jeg at jeg foretrekker stereoutgavene. I hvert fall hvis jeg skal dømme etter utgavene som er tilgjengelig på Tidal, sammenlignet med lydsnutter fra disse monoutgavene, men de får altså 5 stjerner her.
• Den britiske Sugarbush labelen har jeg nevnt tidligere, mye bra retropop der. Summer Rain (opprinnelig gitt ut for par år siden på den spanske labelen Pretty Olivia Records) samler det beste fra skotske The Wellgreen, 4 stjerner her for en fin pakke med rett fram fengende melodisk popmusikk med 70-talls røtter. Wings, Elliot Smith og Todd Rungren nevnes som referansepunkter.
• 4 stjerner til boka The Odessey: The Zombies In Words And Images, som feirer klassikeren Odessey & Oracle fra 1968. Kanskje på ønskelista til jul da.

 

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Forhåndsomtale av album nummer to fra Serpent Power, med tittel Electric Looneyland. Deres selvtitulerte debut fra 2015 på Skeleton Key labelen er fremdeles tilgjengelig. Serpent Power er Ian Skelly og Paul Molloy, førstnevnte kjent fra The Coral. Bør sjekkes ut om du liker britisk psych-pop. Det samme gjelder også Skelly sitt debutalbum Cut From A Star, som i 2012 ble gitt ut på vinyl av Watertown Records i et så sparsomt opplag at det umiddelbart ble et ettertraktet samleobjekt.
• Langt intervju med Robyn Hitchcock i anledning hans nye album, som ganske enkelt heter Robyn Hitchcock. Det får 4 stjerner lenger bak i bladet, «thought provoking and essential as ever». Kan også nevne at vinylutgaven av hans album Tromsø, Kaptein fra 2011 på norske Hype City har smått blitt en ettertraktet utgivelse som ikke er så lett å oppdrive.
• Den tidligere nevnte utgivelsen The Lost Studio Sessions 1964-1982 som samler demo-opptak gjort av  Gene Clark i denne perioden får 5 stjerner her. Utgiver Sierra ser ut til å ha lagt flid i lydproduksjonen, og førsteopplaget på 2xLP er presset på 200g vinyl. Det er en ganske kostbar utgivelse, men kanskje kommer det en regulær 180g pressing senere.
• Australske Festival er ute med en samler med den fristende tittelen Running The Voodoo Down: Explorations In Psychrockfunksouljazz 1967-80. Mye bra her, og den kommer også på vinylformatet, men egner seg kanskje best som en introduksjon for de som ikke har så mye med disse artistene fra før: Miles Davis, James Brown, Funkadelic, Buddy Miles, Sly & The Family Stone, osv.
• Black Angels fra Austin er ute med sitt femte album, Death Song får 4 stjerner her og det antydes at dette kanskje er deres beste album så langt. Har ikke noen av dem, men liker alltid det jeg hører når jeg kommer over en låt på nettet med dem. Låten er gjerne bygd opp rundt solide mørke og fuzza psych-riff som gnages inn. På sitt beste blir man lett dratt med, andre ganger blir det mer masete.
• Psych-rocken til svenske Flowers Must Die er mer variert. Deres album Kompost kommer på Rocket Recordings og bare det er vel en grunn til å sjekke det ut. Minst like lyttbart som Goat i mine ører, uten sammenligning for øvrig.
• 5 stjerner for Into The Woods, det nye albumet fra Hawkwind. Obligatorisk, står allerede i hylla!
• 50:50@50 er den noe nerdete tittelen på et nytt album fra Fairport Convention. Det er imidlertid ikke noe nerdete over musikken de byr på, en blanding av konsertopptak og nytt materiale. CD-utgaven inneholder fire spor mer enn vinylutgaven, så det spørs om ikke den er å foretrekke. Får 4 stjerner.
• Australske Pond sitt sjuende album The Weather får 4 stjerner og omtalen avsluttes med «this ambitious prog-soul-psych-funk-space-jazz odyssey may be their masterpiece». For min del så blir dette for syntetisk, spesielt det rytmiske.
• Da fenger The Sundowners sitt andre album langt mer. 4 stjerner for Cut The Master: «Space-rock, folk-rock, sinewy bass-lines, propulsive beats and a synthy ambience combine into a truly special brew. And then there are those dual female vocals. Low points? There aren’t any.» Kan til tider minne om de nederlandske okkult-rockerne Devil’s Blood, mørkt, melodisk og fengende. Såpass bra dette at jeg får sjekke ut debutalbumet deres fra 2015 også, selv om vinylutgaven her ser ut til å bli en utfordring å få tak i nå. Begge for øvrig på tidligere nevnte Skeleton Key Records (The Coral etc.), og Skelly-etternavnet finner vi mange steder på Cut The Master, en svært musikalsk familie ser det ut til.
• Spanske Munster Records har tidligere gitt ut The Lyres sine to første album på vinyl. God amerikansk garasje-retro fra 80-tallet. Nå kommer de med en 7×7″ single-boks kalt Lucky Seven. Flere av låtene finnes på disse to albumene, så dette blir vel mest aktuelt til innkjøp for blodfansen, selv om disse 7″-boksene fra Munster er lekre og av god kvalitet på alle måter.

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Ace Records kommer med 2xLP utgave av The Seeds sin selvtitulerte debut fra 1966. Her er det snakk om den originale mono-miksen pluss 8 outtakes, hvorav visstnok et er tidligere uutgitt. Som med f.eks. The Yardsbirds er det et utall av tidligere reutgivelser å velge mellom hvis man skal skaffe seg The Seeds sine album. Spesielt utfordrende er det i forhold til hva stereoutgavene faktisk har hentet lyd fra (kilder/remastringer), men er du ute etter monomiksen bør vel Ace Records borge for kvalitet. For øvrig så er fremdeles 3xCD boksen Flower Punk fra 1996 et godt alternativ hvor du får alle låtene samlet på ett brett, med informativt hefte.
• Chaz Bundick Meets The Mattson 2 er et samarbeid mellom Toro y Moi og jazzrockgruppa The Mattson 2, som er ute med albumet Star Stuff. Det er vel en liten overdrivelse å kalle resultatet «a brilliant fusion of jazz, pop, krautrock, soundtrack atmospherics and contemporary psycho», men er du ute etter variert, lett og melodisk psychjazzrock uten skarpe kanter og med lyttevennlige gitarsoloer bør Star Stuff sjekkes ut.
• Litt av den samme døsige stemningen synes jeg Defenders Of The Nish har, albumet til Every Kid Knows. Drømmende nedstrippet indie-pop ispedd litt elektronika, jeg blir lett litt utålmodig med denne type musikk …
• Da er det mer fart over Time’s Up, bootleg-albumet til Buzzcocks med live-opptak fra oktober 1976, ute på nytt på vinyl fra Domino, som også nylig gav ut den legendariske Spiral Scratch EP-en på nytt på vinyl nylig. Brukbart konsertopptak dette.
• Jeg er ikke noen stor country-fan, men Kris Kristofferson kan jeg gjerne høre på, uten at jeg kommer til å hive meg over det som helt sikkert er en super 16xCD samleboks: The Complete Monument & Columbia Albums Collection. Mye live bonusmateriale og 5 stjerner her.
• 5 stjerner også for, hold deg fast, The Moomins Original Soundtrack (Graeme Miller & Steve Shill), altså musikk til tv-serien om skapningene fra Mummidalen! Jeg sakser like godt fra beskrivelsen fra utgiveren Finders Keepers: «Imagine, if you will, a foreboding homemade electro-acoustic, new age, synth driven, proto-techno, imaginary world music Portastudio soundtrack for a Polish-made animated fantasy based on a Finnish modern folk tale and created for German and Austrian TV, composed in 1982 by two politically driven post-punk theatre performers from a shared house in Leeds!».  «Feels like a precious antique marvel conjured up from deep within the depths of a wizard’s workshop.» Kommer både på vinyl og CD (med illustrert hefte). De mer eksklusive vinylvariantene er nok allerede utsolgt og ligger nå til Mummi-fantasipriser på Discogs.
• Esoteric sin nyutgivelse på CD av The Move samleren Magnetic Waves Of Sound: The Best Of er kanskje ikke i seg selv så fristende, men som bonus følger en DVD med britiske og tyske tv-opptak (Top Of The Pops, Colour Me Pop, Beat Club etc.) fra perioden 1967-1970. Bildekvaliteten er super, noe som gjør at det blir 5 stjerner for denne her.
• Particles pøser ut psych-relaterte samlere, og har nå også gravd seg ned i «Xian psych» arkivene. Det er ikke så lenge siden jeg oppdaget at dette er merkelappen ivrige samlere setter på kristne utgivelser som i større eller ofte mindre grad kan karakteriseres som psych (det samme gjelder «Xian folk», pass på). Søk på «xian» i PopSike så ser du fort at dette er like mye villedende som veiledende, ofte brukt til å kjøre opp prisene på heller semre utgivelser som har lite med psykedelia å gjøre. Lysergic Saviours: A Psychedelic Prophecy heter denne nye samleren, med undertittel The Holy Grail Of Xian Acid Fuzz 1968-1974. Får 4 stjerner og OK omtale her, hvilket betyr at den sannsynligvis sparker beina godt under den norske kristen-psych etc. samleren Lukk Opp Kirkens Dører …
• Utgivelser på den britiske Fruits De Mer labelen er obligatoriske for min del, så album nummer to fra Jack Ellister står allerede i hylla. På Roots Conference har han gjort sine versjoner av låter som har vært en inspirasjon. Ikke så overraskende at vi finner låter av Beatles, Pink Floyd og David Bowie her, men valget av «Sisters» av Steve Vai var mer uventet. 4 stjerner her, «a very accomplished album indeed».
• Ben Chasny sitt Six Organs Of Admittance har en svær katalog av litt eksperimentell folk/blues-psych relaterte utgivelser bak seg. Får 5 stjerner her for det nye albumet Burning The Threshold. Like greit å starte her og jobbe seg bakover hvis du ikke kjenner til dem fra før, men dette er ikke noe for utålmodige lyttere, er vel en fordel å være i det litt mediterende hjørnet.
• Dokumentarfilmen Danny Says: The Life And Times Of Danny Fields dukket opp på NetFlix for ikke lenge siden. I omtalen her beskrives han som «a walking history of the US underground, alternative and punk scenes of the ’60s and ’70s.» 5 stjerner og absolutt verdt å se om du får sjansen.
• 5 stjerner også for Jim Jarmusch sin dokumentar Gimme Danger: The Story Of The Stooges. Obligatorisk!
• Den tidligere nevnte oppdaterte utgaven av Sonic Assassins, Hawkwind-boka til Ian Abrahams, får 5 stjerner her, og frister dermed enda mer til bokhylla.
• Det finnes mange bøker om Grateful Dead, men This Is All A Dream I Dreamed: An Oral HIstory Of The Grateful Dead er nok av de bedre. 5 stjerner her for boka fra Blair Jackson & David Gans.

Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• John Glatt står bak boka Live At The Fillmore East & West, som handler om disse to legendariske konsertstedene i henholdsvis New York og San Francisco. Boken handler da også mye om arrangør og organisator Bill Graham. Får god omtale her, til tross for at bildene i boka kunne vært bedre og manglende konsertoversikt.
• Cro-Mags bassist Harley Flanagan gir oss sin innholdsrike og turbulente historie i boka Hard-core: Life Of My Own. Formidlet i en fargerik og flytende fortellerstil i følge omtalen her. Minner meg på at The Age Of Quarrel, debutalbumet til Cro-Mags fra 1986, kanskje burde stå i platehylla. Oppfølgeren Best Wishes fra 1989 er også bra, men den mettede metal-produksjonen er både noe som gjør enkelte låter her veldig bra, samtidig som albumet blir en utfordring å lytte til tvers gjennom. Om kristen 80-talls metal var kleint, så stiller Hare Krishna-bevegelsen i en klasse for seg selv med dette albumet.
• In Love With These Times: My Life With Flying Nun Records er den selvforklarende tittelen til boka fra Roger Shepherd. Har du sans for indierocken som kom fra New Zealand på 80-tallet bør denne inn i bokhylla.
• 14 fullpakkede sider om Crime, bandet fra San Francisco som visstnok gav ut den første punksingelen på vestkysten i 1976. De fikk gitt ut bare to singler til, men det har kommet flere samleutgivelser i ettertid som oppsummerer bandet bra, ikke minst så er den selvtitulerte 7×7″ boksen fra spanske Munster Records fra 2014 en flott sak, med 20-siders hefte.
• Taking Out Time; 1967-1969, en tidligere samleutgivelse med The Spencer Davis Group er ute i en sterkt utvidet utgave, såpass mye at RPM har gitt 3xCD-utgaven undertittelen Complete Recordings. Får mye skryt her, kommer med et informativt hefte.
• Den tidligere nevnte nyutgivelsen på CD fra Esoteric av det britiske bandet Eclection sitt selvtitulerte album fra 1968 (med norske George Kajanus i spissen) får skryt her også: «No lover of English folk rock should be withouth it».
• Har også før nevnt den flotte Searching For The Spark 22xCD boksen som oppsummerer gitarist Steve Hillage sin karriere. Her blir den omtalt ganske så småsurt, men anmelderen baserer sin omtale på en promo-CD for boksen, og man kan jo lure på om fyren bare er sur fordi han ikke fikk tilgang til hele boksen. Det er også litt useriøst å skrive en omtale av en svær boks som dette med utgangspunkt i en promo-CD, og når den medfølgende boka bare blir omtalt som «looks like an insightful read», så blir dette et av få eksempler på helt unødvendige bidrag til Ugly Things.
• De to albumene som det svenske progbandet Radiomöbel gav ut på 70-tallet, debuten Tramseböx (1975) og Gudang Garam (1978) er begge store samleobjekter, til tross for at det dreier seg om ganske så DIY produksjoner. Det kan man i hvert fall si om debuten, som nå er gitt ut på nytt på vinyl av belgiske Papaaver Records. Oppfølgeren høres mer interessant ut, så forhåpentligvis tar de den også etter hvert. Omtalen av Tramseböx er positiv her («fascinating slice of the ’70s underground»), men anmelderen bommer når han henviser til «big Norwegian greats like Älgarnas Trädgård». Pussig når han har fått med seg at Radiomöbel er svensk.
• Den tidligere nevnte Scientists 4xCD samleren A Place Called Bad fra Numero Group oppsummeres på en måte som gjør at jeg nesten må revurdere å gå til anskaffelse av den, kanskje går prisen litt ned etter hver (eller kanskje ikke …): «Essential to any even decent punk collection, even if you may own all the original records».
• Belgiske S To S sin eneste og selvtitulerte utgivelse fra 1978 er et svært ettertraktet på samlemarkedet for de som er ute etter proto-punk obskuriteter. Kun 300 eksemplarer ble presset, men nå har den spanske Guerssen-underlabelen Sommor gitt den ut på nytt på vinyl. Referansene på hype-stickeren til reugivelsen nevner Motörhead, MC5, Stooges og Hawkwind, og i følge anmelderen her er det helt greit: «This is a solid record by a band that loved rock’n’roll and never got far from their hometown in Belgiums; an album basted in 38 year of obscurity. It’s a must have of the no-brainer variety.» Ligger på YouTube, høres ut som en artig halvtime, spesielt om man liker boogie-infisert r&r.
• RPM International har tatt for seg svensk 60-tall med 2xCD samleren Svenska Shakers: R&B Crunchers, Mod Grooves, Freakbeat & Psych-pop from Sweden 1964-68. Tittelen sier vel det meste her, informativt hefte følger med. Såpass interesse bør man vel vise for broderfolket at denne går inn på ønskelista.

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

• Midnight Oil er ute med noen spesielle samlebokser. LP-boksen ser normal ut, men de to CD-boksene med henholdsvis studioalbum og uutgitt materiale er utformet som … oljetønner. Ser stilig ut, men disse havner ikke i min samling, dette bandet havner langt ned på lista over interessant australsk musikkeksport.
• Til høsten kommer Reinhard Kleist sin Nick Cave biografi, Mercy On Me. Autorisert og obligatorisk.
• Serien med 2xCD utgaver av Uriah Heep sine album fortsetter, når dette skrives er Look At Yourself (1971), Demons And Wizards (1972) og The Magician’s Birthday (1973) ute. Dette er som nevnt tidligere flotte nyutgivelser med god remastret lyd pluss alle låtene i alternative versjoner. 
• Boksen Road Trips Volume One samler tre konserter med Allman Brothers Band fra 1972, 1973 og 1979 over 9 CD-er. Dette er et eksempel på en type utgivelse hvor radiosendte konserter i USA gis ut i Europa, men ikke i USA, som en følge av ulike opphavsrettslover. Derfor finner du ikke denne utgivelsen hos Amazon i USA, men den kan bestilles fra Amazon UK. Prisen er ikke verre enn at fans bør sjekke ut denne hvis man ikke har kjøpt disse enkeltvis tidligere. 72/73-konsertene er klassisk Allman, men jeg gleder meg til å høre 1979-konserten, for Enlightened Rogues albumet fra det året er en favoritt, og en litt oversett juvel i Allman diskografien.
• RC tar for øvrig for seg denne type utgivelser i en egen artikkel i dette nummeret, og konkluderer med at radioopptak fra USA fram til og med 1995 ofte kan gis ut i Europa helt legitimt, siden opptakene her under visse betingelser blir definert som public domain juridisk sett.
  
• Oppdaget i samme slengen at det har kommet en offisiell Allman Brothers vinylutgivelse med tittel Live From A&R Studios, New York, August 26, 1971. Da er det selvfølgelig snakk om dobbel vinyl, og den vil bli plassert i hylla ved siden av den klassiske At Fillmore East fra samme år. Konserten har vært tilgjengelig lenge som FM-bootleg, men denne nye utgivelsen har etter sigende fantastisk lyd, remikset fra originale flersporsbånd.
•  To ulike samlebokser er ute omtrent samtidig med det britiske mod-psych bandet The Creation, Creation Theory fra Edsel og Action Painting fra The Numero Group. RC har en større artikkel om bandet her. Valget mellom de to samleboksene er ikke helt enkelt, men Action Painting får 5 stjerner lenger bak i bladet og inneholder det mest essensielle fra tiden 66-68. Creation Theory inkluderer også opptak fra senere gjenforeninger og en 3-timers DVD. Action Painting finnes også på vinylformatet, en litt nedskalert 2xLP forhold til CD-utgaven, men med 16-siders hefte. Det er ikke lenge siden det også kom en super 7″-boks med The Creation, så nå skulle vel dette flotte bandet være behørig dokumentert.
• Begge utgivelsene ovenfor også er omtalt i Shindig! nummer 66, hvor Action Painting får full pott og anbefales som den mest essensielle av disse to samleutgivelsene. Vær imidlertid oppmerksom på at noen av de nye stereomiksene (som er felles for begge disse boksene) mangler ting som gitarsoloer og bakgrunnsvokal enkelte steder, i forhold til miksene som er på Retroactive Records sine nyutgivelser fra 1998, Biff Bang Pow! og Making Time. Disse 2xLP-ene lar seg fremdeles skaffe til rimelige priser, og enkelte fans (på Hoffman-forumet f.eks.) har kommentert at de foretrekker disse.
• Kinks fans har vel allerede skaffet seg Ray Davies sitt nye soloalbum. 10 år siden forrige, og Americana får 4 stjerner her. «It’s exactly the sort of album a 72-year old knight of the realm should be making.»
• 5 stjerner for LP+3xCD «50th Anniversary Deluxe Edition» av debuten til The Doors. Vel, remastrede monoversjoner, konsertopptak (Matrix, mars 1967) og 12-siders hefte til tross, det finnes nok langt rimeligere måter å skaffe seg denne klassikeren på vinyl på, med lydkvalitet så det holder. LP-en her er for øvrig mono-utgaven.
• Robyn Hitchcock er ute med nytt album, selvtitulert denne gangen. Som alltid kvalitet fra den kanten, 4 stjerner for denne her. Bortimot obligatorisk for fans av britisk psych-pop.
• Steve Hackett sitt nye soloalbum The Night Siren står allerede i hylla, signert! 4 stjerner her, og det er fullt fortjent, et variert album med mye snadder for alle som liker Hackett sine gitarsoloer.
• Mastodon fortsetter å være et av de mest interessante metalbandene for prog-interesserte. 4 stjerner for Emperor Of Sand, og mye skryt, denne må sjekkes ut.
• Munster Records er ute med ennå en ny fin singleboks, her er det garasjerockerne Lyres som får 7 singler samlet under tittelen Lucky 7 på denne måten. Munster har tidliigere gitt ut flere av albumene deres på vinyl, fine saker alt sammen.
• Verdt å notere at The Residents er ute med nytt album, The Ghost Of Hope får 4 stjerner her.
• Real Gone gir ut Larry Coryell sitt album Coryell  (1969) på CD. Ikke på vinyl altså, men jeg benytter sjansen til å nevne Coryell likevel. Både han og Allan Holdsworth har falt fra i år, dermed er verden to store jazzrockgitarister fattigere. Jeg anbefaler alle jazzrock/fusion-interesserte å ta for seg av Coryell sin omfattende diskografi. De fleste av utgivelsene hans kan man få tak i på originale vinylpressinger for en rimelig penge.
• The Lost Studio Sessions 1964-1982 samler demo-opptak gjort av Byrd-medlem Gene Clark i denne perioden. Får 4 stjerner her, men det antydes i omtalen at alt burde ligge til rette for en mer komplett samling, for det finnes mer tilgjengelig materiale. Så kanskje bør man avvente denne.
• I motsetning til 1966: The Year the Decade Exploded, så er 2xCD-samleren 1967: The Year Pop Divided ikke et supplement til en bok av Jon Savage, men en frittstående musikkutgivelse. Det medfølgende heftet med tekst av Savage veier noe opp for det, men merk at det vissnok stort sett er mono-mikser vi får servert her.
• Dokumentarfilmen One More Time With Feeling er et sterkt møte med Nick Cave. Tragedien som rammet Cave underveis i produksjonen gjorde dette til en helt annen film enn hva som var utgangspunktet, og noe ganske annet enn den uhemmet pretensiøse (men like obligatoriske) 20.000 Days On Earth, dokumentaren fra 2014.
• Sonic Assassins er tittelen på Ian Abrahams bok om Hawkwind. Først publisert i 2004, 4 stjerner her for den oppdaterte og utvidede utgaven som er ute nå. Vurderes til bokhylla.