Jeg forhåndsomtalte denne utgivelsen tidligere, og forsøkte da å ikke skru mine egne forventninger alt for høyt. Det er derfor hyggelig å kunne melde at TAAB2 mer enn innfrir. Musikalsk sett er dette en ren fornøyelse, med Anderson i godt slag, varierte låter og det hele er spenstig arrangert og fremført. Jeg har ikke hatt tid til å sette meg inn i tekstene og fortsettelsen av historien om Gerald Bostock, men det musikalske holder mer enn mål, i hvert fall om man har litt sans for Jethro Tull slik de har fremstått fra 80-tallet og utover. Den originale vinylutgivelsen fra 1972 kom som kjent med et omslag formet som en papiravis, St. Cleve Chronicle, og sannelig har ikke magasinet Prog laget en 2012 utgave av avisen også! (Se bilde av begge utgavene nedenfor.) Den kommer som vedlegg til nr. 24 (March 2012) som har Anderson på omslaget og en lang relatert artikkel i bladet. Steven Wilson (Porcupine Tree) har virkelig skrudd sammen en gromlyd, og er du så heldig at du kan spille av 24-bit stereomiksen som finnes på DVDen her kan du glede deg enda et hakk ekstra, og savnet av en vinylutgave blir litt mindre. Det store spørsmålet blir selvfølgelig om denne senere kommer som dobbel vinyl og utbrettsomslag med ny avis … men CD/DVD-utgaven kan bestilles for eksempel fra Burning Shed, Amazon UK eller Platekompaniet. Prog magazine nr 24 kan du bestille også fra Burning Shed, litt billigere enn å kjøpe det på Narvesen.
Forfatter: vinylknut
Den engelske Black on Black labelen har etter hvert etablert seg som en av de største innen nyutgivelser av metal på vinyl, og nå har de rette blikket mot progrock med deres nye serie eller underlabel Prog Classics. Nylig slapp de den doble live-LPen Nothing Is Easy med Jethro Tull, og nå er de klare med fire av de beste albumene til Van der Graaf Generator: The Least We Can Do Is Wave to Each Other (1970), H to He Who Am the Only One (1970), Pawn Hearts (1971) og Godbluff (1975). Alle albumene kommer i utvidede utgaver som doble LPer med ekstra materiale. Dette ser ut vil å være identisk med det som var bonus på de remastrede CD-utgivelsene fra 2005. Vi kan kanskje gå ut fra at disse remastringene av albumene fra 2005 også er benyttet som lydkilde her, selv om det ikke nevnes. Jeg har sammenlignet lydkvaliteten på The Least … med en UK Charisma 70-talls repress («Mad Hatter» label), og Pawn Hearts med en tysk 70-talls pressing på Philips. Begge disse nye på Back on Black Prog Classics kommer godt ut av den sammenligningen. Lyden høres kanskje ørlite mindre organisk ut, men til gjengjeld er pressingene så gode at også de lave partiene gjengis utmerket. Strøkne originale førsteutgaver låter sannsynligvis bedre (det gjør de nesten alltid), men ellers er nok dette gode alternativer til senere represser. Alle kommer i utbrettsomslag som har OK grafisk kvalitet, men er nok litt mer kornete enn originalomslagene. Vær obs på at også amerikanske 4 Men With Beards gir ut de tre første albumene parallellt, men som enkle LPer uten bonusmateriale, og disse er nok generelt noe mindre forseggjorte (svart/hvite labler meldes det om – BoB utgivelsene har flotte labler) i forhold til utgavene på Back on Black Prog Classics. Pressingene var i hvert fall teknisk sett strøkne på mine eksemplarer. Kan bestilles fra RockStop eller Platekompaniet.
Vokalist Silje Halstensen er fra Bergen, men Bendik er ellers for et Trondheimsband å regne. De debuterer på vinylformatet med en utgivelse som nok vil bli stående som en av årets lekreste norske vinylsingler. Utbrettsomslaget er designet av gatekunstkollektivet Skurktur, og når du åpner det reiser et svart papirtre seg og står i fin kontrast til den hvite vinylen. Med følger også et innlegg med tekster, et klebemerke og en lapp med nedlastingskode for MP3er. Musikken er tilsvarende vakker og gjennomført, atmosfærisk indiepop med et delvis elektronisk lydbilde og melodiske hint til post-rock, og omtalene har vært positive, som for eksemple fra Ny Musikk Hver Dag og PlanB. A-siden med den fulle tittelen «Og At Den Som Mistet Drømmene Sine Ble Meg» kan du høre på SoundCloud. I følge Discogs er utgivelsen limitert til 500 eksemplarer, noe som i så fall skulle gjøre den tilgjengelig til glede for vinylfans en god stund framover. Kan bestilles fra Big Dipper, Tiger eller The Garden.
Artisten Lovlydia kommer fra Kristiansand og har stått bak utgivelser i flere sammenhenger, men såvidt jeg har oversikt over er dette LP nummer to fra hans Cast of Ludo. Sound Asleep kom i 2009, gitt ut på 100 eksemplarer på hvit vinyl, 250 på svart, alle nummererte. En utgivelse som fremdeles er tilgjengelig både fra Lovlydia selv og Big Dipper, i hvert fall den svarte varianten. Et flott album som anbefales, og det samme gjelder deres nye album Atlas Hugs, hvor Lovlydia byr på mer av sin spesielle variant av gitarbasert indierock. Her blandes Neil Young sin varme, vibrerende gitarvreng med dissonanser vi kjenner fra for eksempel Sonic Youth, mens vokalen har fått andre til å trekke fram tidlig The Cure som referanse. Likevel har Lovlydia sin egen attraktive sound og Atlas Hugs inneholder varierte låter og ingen dødpunkter. Når utgivelsen attpåtil kommer i lekker lilla transparent vinyl er det lite å utsette. Limitert til 250 eksemplarer og kan bestilles fra Lovlydia eller Big Dipper.
Rain: Norsk Suite LP ltd 500
Jeg har tidligere nevnt denne utgivelsen et par ganger, og endelig er den her, Norsk Suite med Rain. Låtene fra deres EP utgivelse Rivalen fra 1970 er inkludert her, i tillegg til tidligere uutgitt materiale spilt inn i tiden 1967-1970. Det siste består både av originale låter samt coverversjoner av Beatles/Lennon-låtene «A Day in the Life», «Strawberry Fields Forever» og «Isolation». Tilsammen har dette blitt et svært interessant album, og selv om innholdet naturligvis er noe sprikende, gir det et bilde av et band med kompetente musikere som også hadde stor vilje til å eksperimentere. Det er vel ingen overdrivelse å si at hvis Rain hadde fått jobbet fram et album i sin tid med deler av innholdet her, så ville Rain skrevet seg inn i norsk rockhistorie i langt større grad. Tyske Shadoks er kjent for sine svært solide nyutgivelser, og med solide mener jeg både pressingene, som alltid holder høy kvalitet, og ikke minst omslagene, som må være noen av de tykkeste i bransjen. Utgivelsene er dyre, men du får til gjengjeld et produkt i topp kvalitet. Inneromslaget gjengir bilder og tekst fra Rivalen EPen, og det følger med et ekstra innlegg med bilder og et intervju med Åsmund Feidje. LPen er nummerert i 500 eksemplarer og kan bestilles fra norske Panorama Records.
22.05.12: Det ryktes at Shadoks har fått tilgang til mer unikt materiale med Rain …
Norsk black metal er ansvarlig for å ha meislet ut en ny estetikk for gitarlyd, denne iskalde veggen av forvrengt lyd med diskanten skrudd opp så mye at det nærmer seg hvit støy. Noen vil sikkert mene at denne formelen fra 90-tallet forlengst er oppbrukt, men samtidig som vi ser at sjangre som støy og ambient tar i seg slike elementar, er det også noen som holder tradisjonen i hevd. Med vokalist Erlend Hjelvik fra Kvelertak i spissen, har Djevel kommet med et sterkt bidrag i så måte, med sylskarp produksjon og varierte låter. Melodiene henter tidvis inspirasjon fra norske folketoner, og er ellers bortimot navie i sin mollstemte enkelhet, uten at det trekker ned, heller tvert i mot. Dødsanger har fått gode omtaler, blant annet fra RockFreaks, Metal Storm, Metal-Norge og norske Heavy Metal. LPen er presset på sølvfarget vinyl og er limitert til 250 eksemplarer i følge Tiger, og kan kjøpes der, eller hos Big Dipper. Lydsnutter kan du høre på Amazon UK, og synes du Djevel blir for kommersielt, kan du ta turen over til Brente Engler.
Soup: Children Of E.L.B. 2xLP
Post-rock er kanskje en litt ullen label å sette på musikk, men av og til uungåelig, som for Trondheims-bandet Soup sin del, når referanser som Steven Wilson (Porcupine Tree), Mercury Rev, Sigur Ros, Mogwai og Explosions In The Sky trekkes fram. Lydsnuttene vi kan høre fra Amazon UK tyder på at albumet går mer i retning av atomsfærisk og småsymfonisk elektronika enn gitarbaserte lydmalerier, noe også omtaler som denne fra Dutch Progressive Rock Page kan tyde på. Soup debuterte med albumet Come On Pioneers i 2008, da som et soloprosjekt fra Erlend Viken, men på Children Of E.L.B. er Soup utvidet til et band, noe du kan lese mer om i omtalen fra Radio Revolt, også den svært positiv. Når albumet nå kommer på dobbel vinyl er det mye som taler for at Big Dipper får rett når de sier i sitt nyhetsskriv at bandet garantert nå vil oppdages av enda flere. Det stemte i hvert fall for min del. Kan bestilles fra Big Dipper eller Platekompaniet.
Årets Record Store Day nærmer seg, 21. april braker det løs med et nytt bonanza av limiterte utgivelser. Enkelte utgivelser kan allerede forhåndsbestilles pr. postordre direkte fra lablene, mens andre må man være mer på hugget for å få tak i når dagen kommer. En fin sak som kan bestillles nå er denne 3xLP boksen med Cleaners From Venus, utgitt på labelen Captured Tracks. Ikke hørt om CFV? Ingen grunn til å skamme seg. Vi snakker om et forholdsvis obskurt band med Martin Newell som sentral person, som på 80-tallet gav ut en lang rekke kassettutgivelser, veldig DIY i alt fra produksjon til distribusjon, men fylt med melodiøs popmusikk av et kaliber som skaffet dem en liten skare av dedikerte fans. Jeg har flere ganger fått varme anbefalinger om å sjekke ut CFV, så når tre av deres tidlige kassettutgivelser nå for første gang blir gitt ut på vinyl, er det en fin anledning til å stifte et nærmere bekjentskap. Inneholder Blow Away Your Troubles (1981 2xLP), On Any Normal Monday (1982 LP) og Midnight Cleaners (1982 LP). Kan forhåndsbestilles direkte fra Captured Tracks, som også sier «vol. 1» om boksen, vi får håpe det betyr at flere utgivelser kommer senere.
Bridges: Fakkeltog LP ltd 300
Da Bridges kom med utgivelsen Fakkeltog i 1980 var det få som ante hva som var i gjære, og at Magne Furuholmen og Pål Waaktaar senere skulle være sentrale i Norges mest suksessrike band noensinne. Fakkeltog fikk laber mottakelse, og LPen som ble trykket i 1000 eksemplarer solgte ikke noe særlig, og mange havnet i billigbunkene priset til en tier eller to. I dag må du ut med flere tusen kroner for et eksemplar. Det har heller ikke vært noen nyutgivelser av denne på vinyl, inntil nå. Den italienske labelen Luna Nera står bak denne, som neppe er offisielt lisensiert, men både omslag og vinylpressing holder rimelig bra kvalitet. Forsiden er identisk med originalen, mens baksiden ser ut til å være laget spesielt for denne utgivelsen. Lydkvaliteten er det heller ikke noe å si på, så langt jeg kan bedømme. Sannsynligvis er en strøken LP benyttet som kilde, noe som er et brukbart alternativ når man ikke har tilgang til masterbånd. Musikalsk er dette selvfølgelig interessant på grunn av den etterfølgende historien, men albumet har også status som en «hidden treasure» i enkelte kretser. Kan bestilles fra Panorama Records, men ikke vent for lenge, skarve 300 eksemplarer er neppe nok til å dekke verken den norske eller internasjonale etterspørselen over tid. Sjekk også den artige beskjeden som er ripet inn i matrixen på denne LPen … noen får slenge den inn i kommentarfeltet etter hvert …
Susanne Sundfør sitt nye album The Silicone Veil slippes om noen dager, og forhåndsomtalene tyder på at Sundfør vil opprettholde sin posisjon som en av Norges mest interessante artister for tiden. Og det er godt å se at et stort selskap som EMI lar en artist gå sine egne veier. Hennes forrige album, A Night At Salle Pleyel, må jo kunne sies å være en ganske ukommersiell utgivelse. Det er ikke akkurat listepop det dreier seg om på The Silicone Veil heller, men det er mørkt, vakkert og med særpreg. Du kan allerede nå høre smakebiter av låtene hos Amazon UK, mens den offisielle videoen til «White Foxes» er tilgjengelig på YouTube. Albumet slippes på vinyl i to utgaver, en regulær og en «limited edition» som er signert og nummerert i 500 eksemplarer. Den inneholder også CD-utgaven, men 900 kroner er en ganske drøy pris. Kan forhåndsbestilles direkte fra Sundfør sitt nettsted, eller fra Big Dipper, Tiger, The Garden og Platekompaniet.
29.03.12: Les omtaler fra Dagbladet, Oslopuls, Adressa, Studvest og Gaffa.