Sub Church er en kristen menighet i Oslo, stiftet i 1997 av unge kristne som ikke følte seg hjemme i mer tradisjonelle kirkesamfunn. Samtidig hadde de et felles kulturelt møtepunkt i musikken, i punk, metal og andre former for rock som med større eller mindre hell har blitt tatt inn i varmen i ulike kristne sammenhenger. Av de mange artistene som har tilknytning til stedet finner vi medlemmer fra blant annet metalbandet Extol og indiepopsmedene i The Loch Ness Mouse. Sub Church ser ut til å være et fellesskap med lite dogmatisk tankegang, med et levende kulturhus hvor takhøyden er stor og det musikalske har fått gro og spire. Dette gjenspeiler seg også i det sprekt varierte innholdet som nå er dokumentert i form av en 3xLP utgivelse. På Vol. I, II & III finner vi 27 låter fra 9 ulike artistsettinger, med en fellesnevner i at dette er lovsanger.
Kristne lovsanger, kjedelige greier tenker du kanskje. Vel, Sub Church stikker fort hull på slike fordommer, det de byr på er både variert og spennende. Stemningene drar overraskende mye mot det mørke og mollstemte, fra vakre rolige folklåter, via skimrende, småpsykedelisk indiepop til støyende, skrikende rock. Mye her er coverlåter som de tar tak i og gjør sine til dels svært originale versjoner av. De henter for eksempel flere låter fra Glen Galloway (Trumans Water) og hans omfattende produksjon i eksperimentelle Soul-Junk. I den andre enden av decibelskalaen finner vi et lite utvalg av gamle salmer som blir framført i svært vakre utgaver.
Som eksempler på bredden her kan jeg plukke fram «I Worship You», en Galloway låt som de gjør to ulike versjoner av. Den ene av disse er framstår som så repetetiv, seig og støyende at det nærmer seg Michael Gira og Swans sin estetiske sans på sitt mer brutale. Såpass mørkt og rituelt er dette at det for sartere sjelere sikkert minner like mye om en svart messe som kristen lovsang. Swans balanserte det hardtslående med det rolige vakre på sitt mesterverk Children of God, og Sub Church sine versjoner av gamle salmer gjør samme nytten her. Monograf sin rolige framføring av «Nu går solen ned» (tekst: Samuel Olsen Bruun, 1695; melodi: trad etter Harald Hope) er i god mollstemt folk-post-rock-ballade modus. Det aller vakreste står imidlertid Åse Ava Fredheim (Ava Freddy; sang, gitar) og Ketil Kielland Lund (sang, piano) for når de tar for seg Ellen Jorunn Bergem sin låt «Here in the Dark». I all sin enkelhet blir dette et høydepunkt som griper tak. Mellom disse ytterpunktene er det mye som kunne vært nevnt, for Sub Church har klart å samle mye god musikalsk teft på et variert brett her. Disse LP-ene vil bli stående som en av de mest interessante norske kristne musikkutgivelsene, og de bør kunne nå en del våkne lyttere der ute, både blant åndsfrender, hedninger og vi inn i mellom.
Sub Church har også vist flid i utformingen av den fysiske presentasjonen til utgivelsene. De tre LP-ene kommer hver for seg i et plastomslag, hver av dem med et eget tekstinnlegg. Til omslagene har de benyttet en gjenbruksmetode ved å vrenge gamle plateomslag og bruke disse som utgangspunkt for å håndtrykke de nye omslagene, som har fått vært sitt kunsttrykk. (Det eneste andre eksemplet på denne teknikken jeg kjenner til i norsk sammenheng er US-utgaven av The Spectacle sitt album Rope Or Guillotine.) Disse tre LP-ene selges samlet og kommer i en nummerert hvit plastpose, og hver av LP-ene kommer i forede svarte innercovre. Utgivelsen finnes også i 2xCD format, med trippelt utbrettsomslag og brettet innlegg (med en del fargebilder du ikke finner i vinylutgaven). LP-ene er begrenset til 300 nummererte eksemplarer og kan bestilles direkte fra Sub Church.
