Fra 1978 til et stykke utpå 90-tallet var Puls nesten obligatorisk lesestoff for en gjennomsnittlig musikkinteressert nordmann. Nye Takter var en konkurrent, slik Beat også ble det. Men utover 90-tallet ble markedet for musikkpublikasjoner av denne typen trangere, og på 2000-tallet har vi bare sett spedte forsøk, men få har lykkkes med å få dette til å gå rundt. Unntakene er selvfølgelig metal-blekkene med Scream Magazine i spissen, som har vist en utrolig stayerevne. ENO ser ut til å klare seg bra, og har alltid noe interessant å by på blant sine artikler, men verken de, eller nye Puls, ser ut til å ha tro på at plateomtaler i trykt form har noe særlig for seg i 2012. Så hva kan Puls anno 2012 tilby?
Førsteinntrykket er: glossy papir, mye luft på sidene (områder uten innhold) og mellom linjene, mange bilder, og mye reklame. Prisen er den halve av ENO, men ENO har minst fire ganger så mye redaksjonelt innhold. Puls inneholder ca. 25% reklame, mens ENO holder seg under 10%. Puls inneholder i tillegg ca. 35% bilder, og det er mye. Rønsen antyder at nye Puls vil bli sett på som et indierock-magasin. Det får andre bedømme, men jeg synes ikke fokuset går utpreget i den retning, med artikler om blant andre Björk, Paul Simon, Woodstock og strømmedebatt.
De to artiklene om strømming og debatten rundt inntektsfordeling var faktisk noe av det mest interessante her, selv om jeg er ravende uenig med Rønsen når han i forbindelse med strømming sier at de som «holder seg med en rikholdig platesamling, må bare innse fakta: de sitter på en verdi som kun har nostalgiens interesse». Det er en spissformulering som ikke underbygges spesielt godt …
Totalt sett er jeg litt skuffet over dette comebacket fra Puls i trykt form, men mengden av redaksjonelt innhold kan jo øke i de neste utgavene. Jeg sier uansett lykke til videre, og håper vi ser mer enn en håndfull utgaver før håndkleet må kastes inn. Til slutt, og med fare for å bli betraktet som både nostalgisk og frekk i kjeften: Gi meg heller en musikkblekke på billig papir som flommer over av tekstlig innhold, framfor et glossy bildemagasin.