Siden jeg så den fantastiske live-DVDen Hullabaloo: Live at Le Zenith, Paris, med opptak fra to konserter i 2001, har jeg vært fan av Muse, selv om jeg ikke synes bandet har klart å innfri alle forventninger på albumformatet. Det gjør de heller ikke med The 2nd Law, men har du sans for Muse, vil albumet neppe skuffe, og jeg er temmelig sikker på at mange av låtene her vil fungere supert i konsertsammenheng. Åpningssporet «Supremacy» hinter til James Bond filmmusikk, «Panic Station» kan minne om Prince, og de fleste låtene her har som vanlig med sterke bånd til klassisk musikk komposisjonsmessig og til Queen arrangementsmessig. Dette er et slags konseptalbum, tekstmessig spunnet rundt velkjente temaer fra Muse: eksistensialistisk paranoia med individet, eller en liten gruppe, mot en mer eller mindre udefinert og autoritær overmakt. Her er generell sivilisasjonskritikk («The 2nd Law: Unsustainable»: «A species set on endless growth is unsustainable«), men også mer spesifikt rettet mot Wall Street og et kapitalistisk system ute av kontroll («Animals»: «Out of control … kill yourself, come on and do us all a favor«). De to avsluttende sporene handler om entropi, et tema jeg ikke har sett i sangtekster siden Warren Zevon sin linje «I went walking in the wasted city, started thinking about entropy, smelled the wind from the ruined river, went home to watch TV«, i «Run Straight Down», en knallbra låt fra albumet Transverse City (1989), som forøvrig også er et slags futuristisk konseptalbum. Muse viderefører også sin fasinasjon for science fiction, de er jo på en måte kosmiske riddere som ønsker å redde oss alle fra undergangen, og «The 2nd Law: Unsustainable» høres nesten ut som et soundtrack til en Dr. Who episode. Låtmessig sett kommer Muse med noen fine melodier her, og selv om ingen når helt til topps i Muse-katalogen, er dette et solid album, men mesterverket har de ennå tilgode å komme med.
Denne deluxe-utgaven inneholder albumet fordelt over 2 LPer, albumet på CD, en bok med tekster, noen lekre plakater, samt en DVD, alt pakket i en pen boks. LPene kommer også i trykte innercovre, og har strøkne pressinger. DVDen som dokumenterer deler av innspillingen viser at dette er en stor produksjon, med både orkester og kor involvert, men lyden er, som alltid fra Muse, ganske prosessert og «fullpakket» opp mot overload, så her er det nok en del detaljer man ikke får med seg i første omgang, men det høres selvfølgelig bra ut. Et par av kuttene har svært mye dyp og svulstig bass (for eksempel «Follow Me»), som sikkert kan være en utfordring å få skikkelig fram, så her får du testet om anlegget kan gå dypt nok med trøkk og kontroll. Denne deluxe-utgaven kan kjøpes fra The Garden eller Platekompaniet, men er du ute etter bare vinylen, er en 2xLP utgave tilgjengelig fra Big Dipper, The Garden, og Platekompaniet.
