Jeg omtalte debutalbumet til Sugarfoot med litt behersket begeistring, syntes kanskje at enkelte av låtene ble litt anonyme, og jeg var derfor litt skeptisk da jeg så at andrealbumet skulle bli et dobbeltalbum. Det kunne jeg bare latt være, for Big Sky Country ikke bare dobler innsatsen, men går inn med full jackpot. De 16 låtene vi får servert her er jevnt over så fint snekret sammen at albumet blir en nytelse fra start til slutt. De fleste er signert Øyvind Holm, flere av dem i samarbeid med Hogne Galåen, og her tar den ene bittersøte perlen over etter den andre, samtidig som det er nok variasjon innenfor den amerikanske folk/country-rock sjangeren de står støtt i. Bent Sæther bidrar til noe av den variasjonen med to låter signert ham, fele-countryrockeren «Monday (I’ll Stay Sober)» og fine vokalharmonier i den mer highway-aktige «Do It Again». Ida Jenshus er også kreditert (sammen med Holm) på låtskriversiden med den vakre balladen «Ego In A Bag», og hennes stemme tilfører albumet en fasett vi gjerne kunne hørt mer av. En coverlåt avslutter imidlertid albumet, «My Friend» av Randy California, gitaristen fra eminente Spirit, som gikk fra oss så alt for tidlig i en tragisk drukningsulykke i 1997. Den låten passer som hånd i hanske til Sugarfoot, og setter et flott punktum for dette bunnsolide albumet.
Crispin Glover Records har så mange lekre vinylutgivelser bak seg at det nesten er vanskelig å hevde at Big Sky Country er det flotteste vinylproduktet fra dem så langt, men når alt fra ide til gjennomføring er så velgjort som dette, blir det en veldig sterk kandidat. Omslaget er tydelig inspirert av de gamle Columbia utgivelsene (sjekk ut The Byrds sine album), grafisk stilrent utformet og visuelt besnærende, og sannelig er ikke også lablene, og den medfølgende CD-utgaven, i samme Columbia-stil. Utbrettsomslaget er fullglanset på alle fire sider, og det er til og med mønstret fargetrykk inne i innleggssidene. Inneromslag med tekster følger også med, og da blir dette et album som sikkert får en del fingeravtrykk i glansen etter hvert, for dette er et omslag man vil, og bør, sitte og holde i mens man lytter. 150 heldige klarte å snappe opp albumet på grønn transparent vinyl, som også kom med et signert bilde. Nå er det nok bare varianten på svart vinyl som er tilgjengelig fra Big Dipper og The Garden, men på den annen side så passer jo svart vinyl enda bedre til Columbia-looken.
