Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:
«Want to listen to some great music and help charity at the same time? Then head to The Psych Lovers’ Bandcamp page and grab the Psych Against Cancer comps.» Her finner du nesten 200 kutt fordelt på 3 volum, men bare digitalt tilgjengelig, ikke noe fysisk format.- Michael Bjorn henter fram en soft-rock/pop obskuritet som jeg aldri hadde hørt om, og presenterer den i såpass rosende ordelag over en hel side, at jeg ble interessert: «Full of youthfully vivid yet sepia-toned images of breaking spring. The music is lazy yet brimming with expectation, and thankfully wihout strings and orchestra. Instead, the acoustic pop combo format is enhanced with varied instrumentation across 11 classy originals and one unexpected choice of cover.» Albumet det er snakk om ble gitt ut i 1973 og er An Expensive Pacific Ocean Cruise fra Stapley Markstein, som da er en duo bestående av Stephen Stapley and Richard Markstein. Verdt å sjekke ut.
- 5 stjerner til det som skal være den mest komplette samlingen med The Misunderstood (psych-garasjerock fra California) til nå, Children Of The Sun: The Complete Recordings 1965-66, en 2xCD utgivelse fra Grapefruit, med 32-siders hefte med liner notes fra Ugly Things-redaktør Mike Stax: «The molten melding of surf, garage, British R&B, ragas and sonic experimentation sounds crunchy, compact and full … to witness the bands’ transformation from the garages of Riverside to the outer galaxies of the nascent British underground in just 18 short months, sit yourself down, strap yourself in, stick on this definitive document and prepeare for mind-melt.»
- 5 stjerner til Esoteric sin 4xCD+DVD utgivelse av Drastic Plastic (1978), det femte og siste Be-Bop Deluxe albumet som får denne deluxe-behandlingen. Bonusmateriale florerer: Uutgitte kutt, BBC-opptak, nye mikser, singler, EP-spor, Bill Nelson demoer, flerkanalsmiks og noen video/live-opptak. Musikalsk var Bill Nelson godt i gang her med å ta i bruk synther og elektronika, noe som ble enda tydeligere på Bill Nelson’s Red Noise og albumet Sound On Sound som ble gitt ut året etter. Også verdt å sjekke ut, selvfølgelig.
- Grapefruit 3xCD samleren Oh! You Pretty Things: Glam Queens And Street Urchins 1970-1976 får 5 stjerner: «A riotous celebration of a time whan any kid with a guitar, some green eyeshadow and a pout could be a star.» Med artister som Roxy Music, ELO, Sparks, Ian Hunter, Hawkwind, Slade, Thin Lizzy, Lou Reed, John Cale, Iggy & The Stooges, Troggs, New York Dolls, Strawbs, Kim Fowley, Leo Sayer (Leo Sayer?!) og en drøss med andre kjente og langt mer ukjente navn. Artistutvalget kan synes noe bredt, men forhåpentligvis gjør det 40-siders heftet en god jobb med å knytte de utvalgte kuttene sammen. Og så finner vi enkelte tidligere uutgitte kutt her også, visstnok også fra The Stooges.
- 4 stjerner til Hilma Nikolaisen sitt album Heritage: «Nikolaisen’s voice has a warm, velvet quality perfectly suited to such gentle folksy songs … elsewhere she comes across as a Scandinavian Joni Mitchell.»
- 4 stjerner til del 2 av Ian Hunter biografien Rock’n’Roll Sweepstakes, med undertittel Hunter By Proxy, del 1 var Mott’s The Story, og den dekket da perioden fram til Mott The Hoople var historie, dvs. 1974. Det gjør kanskje del 1 enda mer interessant. Jeg stiftet først bekjentskap med Hunter via en nattrock-sending på NRK i 1979, samme år som det doble konsertalbumet Welcome To The Club ble spilt inn (side 4 var riktignok studioinnspillinger), en klassiker med Hunter og Mick Ronson i storform, og med et upåklagelig låtutvalg. Senere jobbet jeg meg bakover til de foregående Hunter-albumene og Mott The Hoople, mye bra. Hunter sine soloalbum etter Welcome To The Club nådde aldri høyder som for eksempel You’re Never Alone With A Schizophrenic fra 1979, men han har en svært omfattende solokarriere også etter 1980, noe Stranded In Reality boksen fra 2016 også dokumenterer, med hele 30 CD-er!