Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:
Større Elton John artikkel i forbindelse med den nevnte Jewel Box utgivelsen. Her fokuseres det blant annet på Elton John som platesamler. Tidlig på 90-tallet solgte han sin enorme samling (66.000 enheter) for å finansiere grunnleggingen av The Elton John AIDS Foundation. Samleinteressen forsvant imidlertid ikke, så han har langt på vei bygget opp igjen en tilsvarende samling i ettertid. Han forteller villig vekk musikalske favoritter, som Bob Dylan, Nick Cave og Prince, mens han kommer med et stikk til U2 for å samarbeide med Kygo: «I’ve had so many requests to make records with [Norwegian superstar DJ] Kygo, and [wearily] I don’t want to do that! But U2 did it on their last fucking record … I’m not a snob, but it’s just not what I want to do.» Videre sier han om platesamling som hobby: «I’m so glad that I’ve collected records all my life … the love of records saved me, not just as a musician, it saved me as a person.» (Positiv omtale også i Shindig! # 110: «You could construct at least one great pre-fame Elton album from the jewels in this box.»)- 5 stjerner til Joni Mitchell som har åpnet sine arkiver og gitt oss Archives Vol. 1: The Early Years (1963-1967), en 5xCD utgivelse fra Rhino: «Up until now, her archive has been fiercely guarded, each album speaking for itself while setting a new bar for its creator. In launching Archives, Mitchell – who, naturally, is overseeing every aspect of its curation – is lowering that guard; in doing so, she is deeply enriching her legacy.» Inneholder et vell av demo-opptak og konsertinnspillinger med Joni og gitaren, her finner du også tidlige versjoner av låter som dukker opp først på album flere år etter. Kommer med 40-siders hefte/bok. Deler av innholdet blir også gitt ut separat på vinyl, for eksempel Live At Canterbury House 1967.Â
- 4 stjerner også til 50th Anniversary Edition av The Kinks sitt album Lola Versus Powerman And the Moneygoround, som kommer med diverse demoer, konsertopptak og enkelte nye mikser fordelt på 3xCDer og 2×7″ singler. I hvert fall en del av bonussporene her finnes også på 2xCD deluxe-utgivelsen fra 2014, men den 60-siders medfølgende boka frister jo. (Utgivelsen får også mye skryt i Ugly Things #57: «Exclusive to this set are Ray and Dave’s audio reminiscences of the individual tracks, featuring home demo snippets and other sound bites, all put together in radio documentary programme form.»
- 4 stjerner til Halcyon Days: 60s Mod, R&B, Brit Soul & Freakbeat Nuggets, en 3xCD samler fra Strawberry, som er en ny Cherry Red underlabel: «Shining new light on the evolution of British R&B into fullblown psych … immaculate.»
- 4 stjerner til den nye dokumentaren om Frank Zappa, simpelthen kalt Zappa: «While calling it definitive might be a stretch, Zappa is a definite must-see.» Inneholder tidligere uutgitte sekvenser fra Zappa-arkivet. Jeg har sett denne, og den kan selvfølgelig anbefales. Zappa var muligens et musikalsk geni, selv om ikke all musikken han produserte gjennom årene var like genial. Det kommer fram at Zappa behandlet av og til sine medmusikanter, om ikke kynisk, så i hvert fall krevende, i forhold til å få virkeliggjort sine musikalske visjoner. På den andre siden har han også mange åpenbare sympatiske sider, som for eksempel hans bidrag i kampen for kunstnerisk frihet og ytringsfrihet generelt. Ikke så mye nytt her for fans kanskje, men et fascinerende portrett er dette uansett. (Filmen får 5 stjerner i Shindig! # 114: «While this is by no means the first Zappa documentary to make it into the public domain, it’s the one that offers the most complete perspective on his life and incredible career.»)
- 4 stjerner til David Byrne‘s American Utopia, en film av Spike Lee som tar utgangspunkt i Byrne sin Broadway oppsetning med samme navn. Jeg har sett denne filmen også, og dette er vel-regissert fra A til Å, en fryd for både øyne og ører. Og det er artig å høre Talking Heads klassikere som «I Zimbra», «Once In A Lifetime» og «Burning Down The House» i nye tapninger, men jeg synes dette blir litt for veloverveid ned til minste detalj, og innimellom satt jeg også og tenkte at dette minner litt om et Eurovision-innslag, dog med kvalitetsmusikk.